I 2012 gjeninntok Vladimir Putin presidentembetet i Russland etter fire år i statsministerstolen. Samtidig utpekte han sin forgjenger Dmitrij Medvedev til statsminister. Den åpenbare mangelen på demokratisk grunnlag for dette rollebyttet samt dokumentert valgfusk i statsdumavalget rundt samme tid førte til de første massive gatedemonstrasjonene i Russland på lenge. Denne boken er en innføring i Russlands politiske system. Forfatterne diskuterer hva de siste års politiske utvikling har hatt å si for rollen til de viktigste statsmaktene i landet og for kontaktflaten mellom stat og borgere. Er presidenten enehersker eller symbolfigur? Driver regjeringen politikkutforming eller administrativ iverksetting? Har parlamentet noen innflytelse i russisk politikk? Sentrale temaer er også miljøvern, ressursforvaltning, medier og sivilsamfunn. Jørgen Holten Jørgensen er assosiert forsker ved Fridtjof Nansens Institutt. Til daglig jobber han som seniorrådgiver hos Riksantikvaren. Geir Hønneland er forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt og professor II ved UiT. OMTALT: «Russisk politikk er en god innføringsbok for den som vil forstå de mest sentrale politiske institusjonene i vårt største naboland.» Martin Paulsen i Prosa «(...) en mycket initierad och läsvänlig översikt av rysk politik under 1990- och 2000-talen. Som introduktionsbok kring formella politiska instutioner och reella politiska skeenden i det post-sovjetiska Ryssland är boken alldeles utmärkt.» Thomas Sedelius i Nordisk Østforum

Geir Honneland discusses some of the big questions in social science: What is identity? What is the role of identity and narrative in the study of international relations? The location is the Kola Peninsula, the most heavily militarized area of the world during the Cold War, now set to become Europe's next big oil playground.

«Hvordan skal Putin ta Barentshavet tilbake?» lyste det fra russiske avissider våren 2013. I artikkelen fikk presidenten presentert et tipunkts veikart for hvordan tapt territorium i nordområdene skulle gjenerobres etter delelinjeavtalen fra 2010. Avtalen ble i Norge hyllet som et utsøkt stykke kompromisskunst mellom to gode naboer i Russland passerte den så vidt ratifisering og ble karakterisert som forræderi begått av tidligere president Medvedev. I denne boken hevder forfatteren at spørsmålet ikke så mye er hvordan, men hvorfor Putin skal ta Barentshavet tilbake. Hva er det som driver kritikerne av avtalen? Vi blir med på en rundreise i Barentshavet og de norsk-russiske samarbeidsflatene i nord, med havrett, utenrikspolitikk og russisk identitet som stoppesteder. Forfatteren trekker på hele sin erfaring som tolk, forsker og nordboer når han argumenterer for at de russiske norgesbildene er dynamiske og situasjonsbestemte, men med tung historisk forankring. Historien om delelinjen i Barentshavet er spunnet i et nett av luftige, motstridende fortellinger om Russlands plass i verden, om sannhet og løgn, virkelighet og fiksjon. Boken er et forskningsbidrag, et essay og en personlig beretning. Geir Hønneland er statsviter og forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt.

The world is currently witnessing an 'Arctic Scramble'-as the major powers compete to demarcate and occupy Arctic territory. The region is known to be home to large gas and oil reserves, and its position at the top of the globe holds significant trading and military advantages. Yet the territorial boundaries of the region remain ill-defined and Russia, under the increasingly bold foreign policy of Vladimir Putin, has emerged as a forceful power in the region. Geir Honneland investigates the political contexts and international tensions surrounding Russia's actions, focusing especially on the disputes which have emerged in the Barents Sea-where European and Russian interests compete directly. Skillfully delineating Russian policy in the region, and analyzing the mineral and environmental consequences of the recent treaty agreements, Russia and the Arctic is a crucial addition to our understanding of contemporary International Relations concerning the Polar North"

Sommeren 2020 ble den russiske grunnloven endret slik at Vladimir Putins presidentperiode kunne forlenges fram til 2036. Han hadde da allerede vært Russlands hersker i to tiår og brakt landet stadig lenger bort fra president Boris Jeltsins liberale styre på 1990-tallet. Det hele kulminerte med det russiske angrepet på Ukraina i 2022. Denne boken gir en innføring i Russlands politiske og administrative system, med utgangpunkt i grunnloven fra 1993 og revisjonene fra 2020. Ansvarsområdet til de viktigste statsinstitusjonene og forholdet mellom dem blir presentert, med hovedvekt på presidentembetet, regjeringen og parlamentet, samt forholdet mellom sentrum og regionene. Forfatterne går i dybden på felt som er av særlig betydning for Norge som naboland: petroleumspolitikk, fiskeriforvaltning og miljøvern. Boken diskuterer også den stadig vanskeligere situasjonen for den systemkritiske opposisjonen og sivilsamfunnet i Russland. Geir Hønneland er seniorforsker og tidligere direktør ved Fridtjof Nansens Institutt. Han har tidligere vært generalsekretær i Den norske Helsingforskomité og leder av Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening. Jørgen Holten Jørgensen er rådmann i Berlevåg kommune og har tidligere vært forsker ved Fridtjof Nansens Institutt, konsul ved Norges generalkonsulat i Murmansk og seniorrådgiver hos Riksantikvaren.

Siden midten av 1970-tallet har Norge og Sovjetunionen/Russland forvaltet de viktigste fiskebestandene i Barentshavet i fellesskap. Det sentrale forum for samarbeidet har vært Den blandede norsk-sovjetiske/russiske fiskerikommisjonen, som kom sammen for første gang i 1976. De første årene konsentrerte kommisjonen seg om kvoter, maskevidde og minstemål på fisk. Etter den kalde krigens slutt ble kontroll inkludert, og i de seneste årene har fokus dreid mot langsiktige og føre var-baserte forvaltningsstrategier. Kommisjonsmøtene har utviklet seg fra intime tostatsforhandlinger til de reneste fagkonferanser, og de er blitt ett av de viktigste institusjonelle knutepunktene i forholdet mellom Norge og Russland. Boken gir et omriss av kommisjonens virke gjennom tretti år. I tillegg til en kronologisk framstilling av hvilke tema som har dominert i de ulike tidsepokene, inneholder den kapitler om kvotefastsettelse og kvotebytte, og forholdet til havretten og fiskeriforvaltning i lys av det overordnede politiske bildet i nord. Geir Hønneland er statsviter (dr.polit.) og forskningsleder ved Fridtjof Nansens Institutt.

Arktis har blitt stadig hetere, på flere måter. Isen smelter, og forskerne er usikre på hvordan dette vil påvirke økosystemet i området. Samtidig har Arktis blitt sentrum for opphetede politiske diskusjoner: Hvem skal utvinne oljen når isen forsvinner? Hvem skal kontrollere de nye sjørutene som er i ferd med åpne seg opp? Ja, hvem eier egentlig Arktis? Arktiske utfordringer gir en balansert innføring i de mest sentrale utfordringene og uavklarte spørsmålene i nordområdene, og retter et særskilt fokus på miljø, ressurser og energi. Samtidig presenteres de politiske prosessene som er satt i gang for å finne gode løsninger i regionen, med folkeretten som rettesnor. Forfatteren går også nærmere inn på norske interesser og ulike politiske initiativer i nordområdene, der særlig Norges forhold til Russland står sentralt.

Handler om russisk utenrikspolitikk med et særlig blikk på Arktis og Barentshavet. Skrevet av Geir Hønneland, anerkjent Russland-kjenner.

Nordområdene er ett av de nye fyndordene i norsk politikk etter årtusenskiftet. Globalt snakkes det om kappløpet om Arktis, regionalt om Norge i geopolitisk krysspress mellom stormaktene i nord, og lokalt om forventningene til storsatsing i Nord-Norge. Alt dette er nordområdepolitikk. Denne boken kommenterer kontaktflatene med Russland i nord samt havrettslige og geopolitiske utfordringer i området. Forfatterne stiller noen kritiske spørsmål, blant annet om det er riktig at Norge opprettholder betydelig økonomisk støtte til Russland nå når den russiske økonomien har kommet på fote, og landet igjen ruster opp i nord. De diskuterer grensene for hva som bør defineres som nordområdepolitikk på det innenrikspolitiske plan, og setter spørsmålstegn ved framstillingen av nordområdene som rettsløst åsted for stormaktenes politiske spill. Boken egner seg godt som pensumbok i ulike samfunnsfag og som en introduksjon til temaet for alle som er interessert i nordområdespørsmål.

Boken gir en oversikt over Russlands politiske system og byråkratiske apparat og er særlig rettet inn mot å gi norske lesere forståelse for likheter og forskjeller mellom Norge og Russland: Har regjeringen i Russland den samme politiske innflytelse som vår regjering? Er en russisk guvernør det samme som en norsk fylkesordfører? Forfatterne beskriver grunntrekkene i den russiske statsforfatningen, de viktigste politiske institusjonene på føderalt plan og forholdet mellom føderale og regionale myndigheter. Deretter følger kapitler om sektorer som er av særlig betydning for samarbeidet med Norge, som fiskeriforvaltning, petroleumspolitikk og miljøvern. Mediene, de frivillige organisasjoner og det sivile samfunn blir også diskutert. Boken kan brukes til undervisningsformål, og er særlig egnet for studenter i russisk, statsvitenskap, nordområdestudier og journalistikk. Den vil også være uvurdelig for nordmenn som har kontakt med russisk politikk og byråkrati, og som trenger en dypere forståelse av sitt russiske samarbeidsorgans stilling. Geir Hønneland er dr.polit. og leder av Russlands- og nordområdeprogrammet ved Fridtjof Nansens Institutt. Jørgen Holten Jørgensen er cand.polit. og forsker ved Fridtjof Nansens Institutt.