Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli. Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka. Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur? Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes. Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk. Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983-85) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985-93). «En viktig og god bok om sårbehandling i språket.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen Bokmagasinet

Norges fremste forfattere bidrar med nyskrevne julefortellinger. Vi spurte 24 forfattere om å levere tekster inspirert av juleevangeliet. De har skrevet sine egne versjoner, refleksjoner, tanker og assosiasjoner. Resultatet er 24 nydelige tekster - med varme, omsorg, humor og overraskelser. Blant bidragsyterne finner vi kritikerroste og prisvinnende forfattere; Jon Fosse, Gro Dahle, Lars Petter Sveen, Kari Bremnes, Eivind Hofstad Evjemo, Gaute Heivoll, Levi Henriksen, Ruth Lillegraven, Simon Stranger, Maria Navarro Skaranger, Kristine Næss, Ingrid Storholmen, Britt Karin Larsen, Ragnar Hovland, Jørgen Norheim, Aasne Linnestå m. fl.

Omars siste dager er en fortettet roman om tid og minner, skildret i et lyrisk språk. 3. juli 1953 ble Andreas H. intervjuet i Fædrelandsvennen i forbindelse med en observasjon av en UFO over Soltjønn i Finsland. Femti år senere er sønnen hans Adrian i hjembygda for å besøke ham. Faren er døende og ligger på et sykehjem. Ved sengen hans og i bilen etterpå på vei til barndomshjemmet driver minnene igjennom Adrian, om karnevalet i herredshuset da han var barn, om kalven som faren drepte, om Maria og elven, og om Omar som også så UFOene oppe ved Soltjønn. Like etterpå forsvant han. Hva var det Andreas og Omar så? I dagboken han etterlot seg står det: "Dette er ikkje menneske." I Omars siste dager lever de døde videre blant de levende. Romanen beskriver et dødsrike, en underverden, der fortid og samtid glir over i hverandre, og alle ting skjer samtidig. I et lyrisk språk beskriver Gaute Heivoll Adrians reise, i tid og rom, blant mennesker og de som ikke er det.Gaute Heivoll (f. 1978) debuterte i 2002. Omars siste dager er hans første roman. For den ble han tildelt Tiden-prisen. _________Om Omars siste dager (2003): .Her kan vi vente oss det helt store..Knut Ødegård, Aftenposten.Det er en fryd å lese Omars siste dager med dens mange elegante metaforer og beskrivelser av mennesker, av landskap, av minner . Dette er en roman som er oppsiktsvekkende i sitt sikre og tidvis virtuose språk..Turid Larsen, Dagsavisen. .Heivoll er ung (født i 1978), og det er all grunn til å stille store forhåpninger til hans framtid som forfatter. At vi kan vente oss mye av ham, er hevet over tvil. En så magisk roman som «Omars siste dager» er det sjelden at folk i den alderen makter å meisle ut på en så litterært tilfredsstillende måte..Øystein Rottem, Dagbladet.For Heivoll utmerker seg gjennom hele romanen med en fantasirik oppdagertrang som driver lesningen fremad og gjør den spennende . Skildringene er utført i et originalt språk, spekket med djerve og presise metaforer..Frode Helmich Peders

Det har gått ett år siden Bendik mistet faren sin, Ole Klokker. Det er sommeren da den synkende kirken skal rives og spres for alle vinder. Det er sommeren da den gale Nils Skolemester kjøper prekestolen og setter den opp hjemme i høyløa.Bendik savner kirken og svalene i tårnet, men mest av alt savner han faren som fikk klokka til å synge. Utpå høsten går han til Nils Skolemesters løe og ser prekestolen gjennom en revne i veggen, og en dag før jul inviterer han Nils til å feire jul med ham og moren. Men på veien hjem går Bendik gjennom isen og kommer til ei grend mellom himmel og jord som ikke vil gi slipp på ham.Børge Bredenbekk (f. 1975) jobbet som illustratør og grafisk designer i Sveits og New York før han etablerte seg i Oslo. Han har vunnet flere prestisjetunge priser for designvirksomheten sin og har fått internasjonal anerkjennelse for kunsttrykkene sine. Bredenbeck er fra Stavanger og bor nå i Ås.

- Det er en betydelig roman, dette. Jeg vet ikke hvem det skulle være av de eldre og aldrende norske prosaforfatterne som skriver bedre enn Heivoll nå. (Knut Ødegård, Aftenposten) En roman som strekker seg mellom de levende til de døde, og som med sin stil og sitt billedspråk gir et gløtt inn i en verden like bak vår egen.Kaisa Ljungström sitter på toget, på vei for å intervjue sangeren og vitenskapsmannen Friedrich Jürgensson for Aftonbladet. Året er 197_. Jürgensson har skapt oppstandelse i Sverige etter et radioprogram der han påsto at han hadde kontakt med de døde. Han har blant annet gjort flere båndopptak hvor han hevder man kan høre stemmene deres, i et merkelig blandingsspråk, et sted mellom skrik og sang. På toget treffer Kaisa tilfeldigvis sin bror, Jonas. De har ikke sett hverandre på lenge. Møtet er kort, men danner likevel utgangspunkt for fortellingen om deres oppvekst, med faren, Allan, som er besatt av en revolusjonerende oppfinnelse. Møtet markerer også punktet for to reiser. Jonas er på vei til Sovjet for å selge landbruksmaskiner, men i like stor grad inn i sin egen barndom og sin egen skam. Mens Kaisa er på vei til Friedrich Jürgensson og de døde.Med Ungdomssangen har Gaute Heivoll (f. 1978) skrevet en stor og usedvanlig roman. En roman som strekker seg mellom de levende til de døde, og som med sin stil og sitt billedspråk gir et gløtt inn i en verden like bak vår egen.Gaute Heivoll vant Tiden-prisen i 2003. Han debuterte året før.

Hver søndag etter gudstjenesten sniker Siful seg ned i den hemmelige gangen fra bak orgelet og ned under kirkegården, der vennen Estragon bor i en kiste. Estragon er løgnaktig og grisk og nesten blind - men historiene han forteller, er ulikt noe annet. Kan en rotte jobbe som rottefanger? Estragon hevder så. Med Siful som lydhørt publikum forteller han om hvordan det gikk da han tok tjeneste hos begravelsesagenten Glambek, en mann like pengeglad og nedrig som Estragon selv. Rottefangeren fra Sorø er første bok i allalderserien Estragons historier fra en av våre mest profilerte samtidsforfattere. Boken illustreres av den prisvinnende danske illustratøren John Kenn Mortensen. «Mesterlig! Den første boka i Gaute Heivolls nye serie om dødssyndene varsler en ny æra i norsk barnelitteratur. [ ] Fortellingen om Glambek er så helstøpt og fantastisk, at man får lyst til å gjenfortelle den til alle man møter.» TERNINGKAST 6 av Kristine Isaksen i VG «Frekk og fin fabel om grådighet [ ] Den prisbelønnede danske illustratørens tegninger er sma eggende fortellinger i seg selv, mørke, gotiske, som finurlige filigransmykker, fulle av humor og fulle av gåter. [Historien] forløses ikke i en tydelig etikk eller formaning, den far lov til a være rar og frekk og full av spørsmal. Og det er riktig fint.» TERNINGKAST 6 av Torborg Igland i Fadrelandsvennen «Jeg aner spor av gamle mestere som H.C Andersen, Samuel Beckett og Roald Dahl, mens bildene gir assosiasjoner til Chris Riddells illustrasjoner i «Kirkegårdsboken» av Neil Gaiman.» TERNINGKAST 5 av Guri Fjeldberg i Bergens Tidende

Et mesterlig drama gjennomlyst av den sterkeste følelsen av dem alle: Kjærligheten til et barn. «Heivoll har klart det igjen.» Cathrine Krøger, Dagbladet «Tett, dystert og vakkert.» Leif Ekle, NRK P2 En far og en datter blir brakt om bord på et seilskip. Jenta har feber og bærer sår over hele kroppen. Med dem er også en rekke andre syke. De skal til København, til Kong Frederiks hospital, for å bli helbredet for epidemien som har tatt så mange liv. Men overfarten er ikke uten farer, og jo lenger reisen drøyer, desto mer tiltar galskapen blant passasjerene. Samtidig er faren vitne til at datteren, sakte, men sikkert, spises opp av sykdommen innenfra. Fra før har han mistet både sin kone og et annet barn. Han har bare henne igjen. Kommer hun til å overleve?Kongens hjerte er et tett og intenst menneskelig drama. Fram fra sidene stiger en bekmørk verden - en helvetesberetning blant de levende - der døden truer overalt. Men samtidig er romanen også gjennomlyst av den sterkeste følelsen av dem alle: kjærligheten til et barn. Det er mesterlig gjort, og beskrevet i et nær hypnotisk språk, som viser både døden og kjærlighetens nærvær i ett og det samme.

Bedehusa har alt ein fotograf kan drøyma om. Strietapet og røyrstolar, falma jesusbilete og norskproduserte industrilamper, hekla dukar og bulka kaffikjelar, døden på Golgata og vona om evig liv. Ingen andre gudshus i verda ser ut som norske bedehus. Fotograf Erlend Berge har vitja alle landets fylker og dokumentert ein kulturskatt som er i ferd med å bli borte. Vinnar av «Åpen klasse» i Årets bilde. Frå juryens grunngjeving: «Historien fortelles gjennom rom og ikke gjennom mennesker. Samtidig er det spor etter menneskers liv, sporene på veien, maten til noen som nettopp har vært der, eller snart skal komme.» Tekster av Gaute Heivoll, Alf Kjetil Walgermo og Erlend Berge i et vedlagt hefte bak i boka.

Kan man lære å skrive litteratur? Hva vil det si å undervise i skrivekunst? Poetikk - Tekster til Eldrid Lunden består av dikt, montasjer, brev, læresetninger, essays, fortellinger, intervjuer, artikler og forelesninger - forskjellige tekster som alle kretser omkring spørsmål om skrift og skriving. Hver og en av de 31 bidragsyterne har tilknytning til ett eller flere skrivekurs: Forfatterstudiet i Bø i Telemark, Skrivekunstakademiet i Hordaland, Forfatterstudiet i Tromsø, Skrivekunstlinjen på Nansenskolen, Biskops Arnö i Sverige og Forfatterskolen i København. Bidragsytere: Bjørn Esben Almaas, Merete Morken Andersen, Stian Bromark, Anne Bøe, Susanne Christensen, Gro Dahle, Terje Dragseth, Reidar Ekner, Geir Gulliksen, Jesper Halle, Gaute Heivoll, Tone Hødnebø, Eva Jensen, Rebecca Kjelland, Arve Kleiva, Ingmar Lemhagen, Aasne Linnestå, Agnar Lirhus, Pablo Llambías, Liv Lundberg, Kristine Næss, Helge Rykkja, Eivind røssaak, Mathias R. Samuelsen, Annlaug Selstø, Kjersti Bronken Senderud, Bår Stenvik, Ole Robert Sunde, Stig Sæterbakken, Gunnar Wærness, Monica Aasprong.

De beste nye novellene skrevet av unge, norske forfattare. Inneholder:Annette Mattsson: Borte Rolf Enger: Tibor Boleas parfyme Frode Grytten: Eg blir her, eg drar ikkje He Dong: Ni Øivind Hånes: En litt lubben tysker på vei opp av et badekar Jo Nesbø: Gloria Live Surlien: En påbegynt bevegelse Line Baugstø: Kvinnen i den lille gondolen Odd. W. Surén: Snøen Brit Bildøen: Luft rundt. Manchester 17.06.96 Gro Dahle: Ønskesneglen Jonny Halberg: Like nord for kirka Tormod Haugland: Den som ikkje et Christian Refsum: Sommer Håvard Syversten: Stillas Soudabeh Alishahi: Min vakre Eksistens Terje Holtet Larsen: Øvelse i taushet Merethe Lindstrøm: Stillhetens hav Beate Grimsrud: Den lange turen Levi Henriksen: Søstrene Bergkvist Kristine Næss: Vekst Robin Lindemuelder: St. Hans (To kranser på holmen) Øyvind Rimbereid: Opp ned Sigmund Jensen: Antikvarens datter Per Andreas Persson: Mamma Aage Borchgrevink: KHT Harald Rosenløw Eeg: Willy Olsen er her Vidar Kvalshaug: Sprit juger ikke John Erik Riley: Survivor guilt Kyrre Andreassen: Det er her du har venna dine Jens M. Johansson: Rett ned. Åpne øyne Øystein Jørgensen: Dere var så like dere to Alexander Melli: Parallellitet Mattis Øybø: SK0544 Amsterdam.Oslo 10.08.2003, kl. 16.05 Ari Behn: Slutt Tore Renberg: Film Tonje Røed: Karneval Heidi Linde: Cinderella Hammeren Trude Marstein: Noen harry mennesker . Christer Mjåset: Firfislen Bjarte Breiteig: Stockholm Lars Ramslie: Passe-partoutene fordelt utover soveromsveggene .Bjørn Esben Almaas: Otto Ingeborg Arvola: Livet i et skilpaddeskall Synne Sun Løes: My forsvinner Peder Skou: Søndag, ettermiddag og kveld Steffen R. M. Sørum: Ambisjoner 2003 Øystein Vidnes: Byrkjelo Endre Lund Eriksen: Eg har mista pappa Gaute Heivoll: Fotografisk Johan Harstad: vietnam. torsdag

Før hver forestilling blir sjimpansen Pontus kledd i dress og slips og sendt ut i manesjen som den skrivende og spillende sjimpansen. Etter hvert skjønner Magda hvordan ting henger sammen, og en kveld avslører hun for publikum at alt er løgn og bedrag. Da hun må forlate sirkuset, smugler hun Pontus med seg hjem til huset sitt. Der oppdager hun at sjimpansens skrivenummer kanskje ikke var et sirkustriks likevel. Hjem til deg er en forunderlig og fargerik fortelling fra en av våre aller mest kritikerroste forfattere. «Mesterlig! Den første boka i Gaute Heivolls nye serie om dødssyndene varsler en ny æra i norsk barnelitteratur.» [Terningkast 6] VG om Rottefangeren fra Sorø «Det er de fargerike illustrasjonene som virkelig gjør dette til en vakker bok. Store, magiske og gåtefulle fyller de boken fra begynnelse til slutt.» Moss Avis om Innsjøen som gråt