En inspirerende bok for deg som drømmer om et enklere og rikere liv! En bok som bør bli fast inventar i alle norske hjem. Gjennom snart 20 år har Gaute Grøtta Grav hatt som jobb å sende vanlige folk tilbake i tid, for å leve slik våre forfedre gjorde. I løpet av denne tiden har han lært mange teknikker, håndverk og oppskrifter som tidligere var helt naturlig for en ekte nordmann å kunne. Spoler vi frem til vår tidsalder, går det meste raskt og trådløst - men basiskunnskapen fra våre forfedre er i ferd med å gå tapt. Det er synd. For det er både givende, gøy og samlende for hele familien å gjøre ting fra bunnen av. Ikke trenger det å ta så mye lengre tid heller. I denne boka gir han en innføring i hvordan du kan gjøre alt fra å kinne smør, garve skinn og sette poteter i hagen, til å lage såpe og stearinlys, tenne bål uten fyrstikker, tove, holde dyr og bier, jakte og partere vilt, og ikke minst foredle råvarene til deilige måltider.

Boken gir råd og tips for et godt hundehold, og tar for seg alt du trenger å vite for å føle deg trygg som hundeeier. Den inneholder løsninger på ulike problemstillinger, samt viser hvordan barna i familien kan lære seg å håndtere og oppdra hunden. Med litteraturliste.

Dette er "hakkespettboken" for gutta! Boken inneholder alt fra morsomt triviakunnskap, tips om hvordan man overlever i villmarken og oppskrift på hvordan man imponerer jentene med romantisk piknik og egenkomponerte dikt. En morsom og praktisk bok for gutter i alle aldre.

Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling? Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten. Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge. Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer. Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage. Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning. - Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -

Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule. Boka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid. Kjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.

Tre soldater kommer hjem fra Afghanistan svøpt i det norske flagget. Bilder av en mann i flammer. 22. juli. Traume. Sår. Det onde. Å si noe om det kan synes umulig, men likevel må det skje: «Å skape tekst blir et utilstrekkelig svar på ambivalensen mellom viten og glemsel, mellom begjær og tap, og mellom forståelse og fortvilelse,» skriver Unni Langås i denne boka. Traumets betydning i norsk samtidslitteratur handler om litterære fortolkninger av traumatiske reaksjoner, enten basert på reelle kriser og katastrofer eller på oppdiktede hendelser. Hvordan blir traumets betydning som individuell eller kollektiv erfaring formulert og skapt av litteratur? Langås behandler et utvalg som gjenspeiler noe av bredden og kompleksiteten i norsk samtidslitteratur. Her er verk i ulike sjangre av Brit Bildøen, Eivind Hofstad Evjemo, Jon Fosse, Helga Flatland, Nikolaj Frobenius, Johan Harstad, Paal-Helge Haugen, Gaute Heivoll, Eirik Ingebrigtsen, Karl Ove Knausgård, Øyvind Rimbereid og Øyvind Vågnes. Et viktig anliggende med boka er å gi leseren teoretiske perspektiver og analytiske grep for å lese denne litteraturen, som har både store formvariasjoner og fascinerende fellestrekk. Traume er et sentralt tema i internasjonal litteraturvitenskap, og boka er et også et bidrag til forskningen på feltet. Unni Langås er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Agder. Hun har tidligere vært norsk lektor ved Universitetet i Hamburg (1983-85) og redaktør og redaksjonssjef i Aschehoug forlag (1985-93). «En viktig og god bok om sårbehandling i språket.» - Tom Egil Hverven, Klassekampen Bokmagasinet

I 2008 er det 100 år sidan bilruter kom i gang på varig basis i Norge. Fram til personbilen sitt gjennombrot på 1960-talet var rutebilen det bindande leddet mellom nord og sør, aust og vest. Forfattar og historikar Gaute Losnegård har samla heile den norske rutebilhistoria i denne boka, noko som aldri er gjort før. Han tek for seg den tekniske, samfunnsmessige, økonomiske og organisatoriske utviklinga for rutebilnæringa, og korleis rutebilen har konkurrert med andre transportmidlar som båt og bane. Boka er rikt illustrert med eldre og nyare foto.

I 1907 vart Mikal og Ole Hetle, far og son, frå Viksdalen i Sunnfjord dømde for å ha drepe naboen Henrik Hetle, trass i stor uvisse om den eigentlege dødsårsaka, og trass i at to statsadvokatar først hadde gått inn for å leggje bort saka. Men bygda kokte av mistankar og rykte, og to dokterar og ein professor konkluderte med at det måtte ha skjedd eit drap. Mikal og Ole laut sone i sju år. Kampen for frikjenning tok til straks dei vart dømde, men skulle verte årelang. Forfattarar, dokterar, juristar, journalistar mange andre engasjerte seg. Først under andre verdskrigen kom saka opp att, og Mikal og Ole vart frikjende. Mikal hadde då vore død i 12 år. Hetlesaka inneheld alle ingrediensane i ei kriminalhistorie, utan den viktigaste: sjølve mordet. Men Hetlesaka er forteljinga om eit anna mord - justismordet, eit av dei verste i Norgeshistoria.

Dei tre framståande stormennene Erlend Filippusson, Eindride Erlendsson og Erlend Eindridesson var mellom dei mektigaste og rikaste i landeti tidda 1350-1450. Adelstittelen hadde dei frå den vesle øya Losna i ytre Sogn, men sine høge, kongelege embete hadde dei i Bergen, Oslo og Tønsberg. Riddar Eindride var dronning Margretes fremste mann, og var mellom dei som signerte Kalmarunionen i 1397, medan sonen Erlend var nær ved å bli drottsete ("statsminister") i 1439. Kven var dei eigentleg, korleis levde dei, og korleis nådde dei så langt, i ei tid då landet var herja av pestepidemiar.

Norges fremste forfattere bidrar med nyskrevne julefortellinger. Vi spurte 24 forfattere om å levere tekster inspirert av juleevangeliet. De har skrevet sine egne versjoner, refleksjoner, tanker og assosiasjoner. Resultatet er 24 nydelige tekster - med varme, omsorg, humor og overraskelser. Blant bidragsyterne finner vi kritikerroste og prisvinnende forfattere; Jon Fosse, Gro Dahle, Lars Petter Sveen, Kari Bremnes, Eivind Hofstad Evjemo, Gaute Heivoll, Levi Henriksen, Ruth Lillegraven, Simon Stranger, Maria Navarro Skaranger, Kristine Næss, Ingrid Storholmen, Britt Karin Larsen, Ragnar Hovland, Jørgen Norheim, Aasne Linnestå m. fl.

Gaute M. Sortlands nye kortprosasamling kretsar om kvardagen i alle fasettar, frå små, daglegdagse glimt til meir dramatiske hendingar av livsendrande karakter. Det handlar om einsemd og kjærleik, og familie, barn og om nye møte. Tekstane spenner frå små dikt via lengre anekdotar og forteljingar og til kartlegging av heile livsløp. Felles for alle tekstane er den gjenkjennelege vekslinga mellom melankoli og humor som pregar forfattarskapen hans. Fotturar i Norge er sniglegift og draumar, beatlitteratur og avbestilte feriar. Fotturar i Norge er sjølve livet, på godt og vondt, full av humor, melankoli, trass og pågangsmot.

Omars siste dager er en fortettet roman om tid og minner, skildret i et lyrisk språk. 3. juli 1953 ble Andreas H. intervjuet i Fædrelandsvennen i forbindelse med en observasjon av en UFO over Soltjønn i Finsland. Femti år senere er sønnen hans Adrian i hjembygda for å besøke ham. Faren er døende og ligger på et sykehjem. Ved sengen hans og i bilen etterpå på vei til barndomshjemmet driver minnene igjennom Adrian, om karnevalet i herredshuset da han var barn, om kalven som faren drepte, om Maria og elven, og om Omar som også så UFOene oppe ved Soltjønn. Like etterpå forsvant han. Hva var det Andreas og Omar så? I dagboken han etterlot seg står det: "Dette er ikkje menneske." I Omars siste dager lever de døde videre blant de levende. Romanen beskriver et dødsrike, en underverden, der fortid og samtid glir over i hverandre, og alle ting skjer samtidig. I et lyrisk språk beskriver Gaute Heivoll Adrians reise, i tid og rom, blant mennesker og de som ikke er det.Gaute Heivoll (f. 1978) debuterte i 2002. Omars siste dager er hans første roman. For den ble han tildelt Tiden-prisen. _________Om Omars siste dager (2003): .Her kan vi vente oss det helt store..Knut Ødegård, Aftenposten.Det er en fryd å lese Omars siste dager med dens mange elegante metaforer og beskrivelser av mennesker, av landskap, av minner . Dette er en roman som er oppsiktsvekkende i sitt sikre og tidvis virtuose språk..Turid Larsen, Dagsavisen. .Heivoll er ung (født i 1978), og det er all grunn til å stille store forhåpninger til hans framtid som forfatter. At vi kan vente oss mye av ham, er hevet over tvil. En så magisk roman som «Omars siste dager» er det sjelden at folk i den alderen makter å meisle ut på en så litterært tilfredsstillende måte..Øystein Rottem, Dagbladet.For Heivoll utmerker seg gjennom hele romanen med en fantasirik oppdagertrang som driver lesningen fremad og gjør den spennende . Skildringene er utført i et originalt språk, spekket med djerve og presise metaforer..Frode Helmich Peders