Tante Pose (1904) gir et bilde av en ekte norsk jul slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. I sentrum står den snerpete og fredsforstyrrende "Tante Pose".

Hylle 175. Den norske Bokklubben

Dette er fortellingen om fiskeren Markus og hans forhold til liv og død, mennesker og dyr, havet og himmelen. Det er en enkel, men samtidig en vesentlig bok om fromhetens nådegave. Gjennom den ydmyke, enfoldige sørlandsfiskeren Markus formidler Gabriel Scott det klare budskap om takknemlighet og nøysomhet, om åpenhet og trofasthet som en betingelse for likevekt, ro, indre lykke og sinnets rikdom.

Dette er fortellingen om fiskeren Markus og hans forhold til liv og død, mennesker og dyr, havet og himmelen. Det er en enkel, men samtidig en vesentlig bok om fromhetens nådegave. Gjennom den ydmyke, enfoldige sørlandsfiskeren Markus formidler Gabriel Scott det klare budskap om takknemlighet og nøysomhet, om åpenhet og trofasthet som en betingelse for likevekt, ro, indre lykke og sinnets rikdom. "Kilden" regnes som Gabriel Scotts mesterverk. Boken er en klassiker, og er en av de best kjente, mest leste og oftest siterte norske romaner.

DE VERGELØSE er et knytteneveslag mot mishandlingen av bortsatte barn, og tegner smertefulle og håpløse bilder av barn som sviktes av voksensamfunnet. Igjen tomler Scott med tankene om den allmektige Guds tilstedeværelse eller fravær i en ond og nådeløs verden. De vergeløse er fortellingen om Albert - og de andre barna på Flugum. Samtidig er det fortellingen om alle som lider overlast og som er maktesløse overfor mennesker og systemer hvor man lukker øynene for uretten og overgrepene man vet foregår, av frykt for konsekvensene. Boken vakte voldsom debatt, og Scott ble beskyldt for å overdrive. Kritikere hevdet at slikt ikke foregikk i Norge. I.etterskriftet imøtegikk Scott dette ved å referer saker fra media og fra brev han hadde mottatt fra personer som selv hadde vært «vergeløse». Som for å underbygge alvoret i saken, valgte han i 1946-utgaven (teksten i denne nyutgaven) å stryke den lykkelige slutten fra 1938-utgaven. Midt i dette mørke og håpløse evner Scott å slippe inn lys, godhet og varme gjennom flere av relasjonene barna imellom. Nok en gang er det de små og kuede som er heltene, som evner å vise den solidariteten, omsorgen, medfølelsen og opp.ofrelsen som de voksne omsorgspersonene skulle ha vist. De som har så lite er i stand til å dele og bære hverandre. De voksne ansvarlige levnes liten ære.

Tante Pose (1904) gir et bilde av en ekte norsk jul, slik den ble feiret på embetsgårdene utover landet i gamle dager. I sentrum står den snerpete og fredsforstyrrende "tante Pose". Fant I. Fændrik (1928)/Fant II. Josefa (1930) er historien om fantenes omstreiferliv langs Sørlandskysten. Folkelivsskildringene viser mangelen på moral, usseldommen og råskapen ombord i fantesjekta. Her er slagsmål og bannskap, og de fastboende ser på dem med mistenksomhet og hat.

Boken «Tante Pose» av Gabriel Scott. En klassiker, utgitt i 1922 på forlaget H. Aschehoug & Co (W. Nygaard).

Bilder og tekst

Kilden. Brevet om fiskeren Markus

Jagtjournalen er en novellesamling som mange regner for Scotts beste innen denne sjangeren. Samlingen er full av vakre småstykker om livet på havet, fisketurer og jaktturer langs kysten og oppe i fjellene. På disse toktene møter han mange slags mennesker. Som en liten Asbjørnsen streifer Scott omkring og forsøker å lokke noen særegenheter ut av dem han treffer.

Når vintermørket senker seg og julen står for døren, finnes det ikke noe bedre enn å sette seg godt til rette med hyggelig lesestoff og ta en velfortjent pause fra julestri og mas. I Julefryd finner du en samling av våre aller fineste julefortellinger, dikt og sanger - stemningsfulle, morsomme, melankolske og vakre historier som passer både for store og små. Du får blant annet bli med inn i Elsa Beskows nostalgiske verden, hvor vi feirer jul med Petter og Lotte. Agatha Christies mesterdetektiv Hercule Poirot løser julemysterier på den engelske landsbygda, mens Lars Saabye Christensen utforsker ønskelistens kompliserte logikk. I tillegg byr vi på et par «dejlige» danske juleklassikere du kanskje ikke kjente fra før, og du får dessuten bli med på julefeiring hos Tante Pose i Gabriel Scotts gode, gamle klassiker. Dette og mye mer finner du i årets vakreste julehefte. Enten du leser høyt for familien eller koser deg med Julefryd alene, er vi sikre på at den gode stemningen vil bli med deg videre gjennom hele den strålende juletiden. God lesning - og riktig god jul!

I denne boka møter leseren skikkelser fra eventyr, fortellinger og dikt av blant andre Astrid Lindgren, Gabriel Scott, Inger Hagerup. Med tittel-, forfatter- og illlustratørregister.

En praktbok der våre forfattere får gi sine litterære beskrivelser av hele kystlinjen vår . fra Østfold-kysten til Varanger. Inndelinger og redaksjon er utført av Yngvar Ustvedt. Kysten og dens beskrivelser er delt inn i åtte hovedkapitler; Oslofjorden og Skagerrakkysten, Sørlandet, Sørvestlandet, Bergen og Vestlandet, Nordvestlandet, Trøndelagskysten, Nordland, Troms og Finnmark. Og denne kysten blir beskrevet av ulike forfattere . som Snorre Sturlasson, Ludvig Holberg, Amalie Skram, Jonas Lie, Alexander Kielland, Sigrid Undset, Gabriel Scott, Johan Bojer, Olav Duun, Tor Obrestad og mange flere. Våre fremste kunstnere fra en rik norsk kunsthistorie bidrar med sine praktfulle illustrasjoner.

HELLIGE TRE KONGER er kanskje den av Gabriel Scotts tidlige bøker som har vært vanskeligst å få tak i. Desto morsommere er det å gi den ut på nytt. I denne lille boken finner vi historier som har mye til felles med de andre bøkene med historier fra småbylivet på Sørlandet, som i «Lillehavns mysterier». Det er den unge dikteren som prøver seg frem. Først i boken møter vi stjerneguttene. I de seinere år har man prøvd å blåse liv i denne gamle tradisjonen. Her er et par korte stykker i Wessel-stil, hvor vittighetene kommer tett. Det samme gjelder Himmeluret, som Scott seinere utviklet til en hel kommedie i egen bok (1905). Det en form som Scott beviselig mestret godt alt som ung forfatter. Først og fremst rammer han «emissærene og de farende profetene, dem han hadde minst til overs for av alle verdens mennesker», som Scott-biograf Arne Beisland uttrykker det. Endetidsprofetier har hatt det med å dukke opp i slutten av hvert århundre. På 1890-tallet kom det ut en bok av en engelskmann som het Dimleby. Profetiene i denne boken førte flere steder til hendelser som Scott har spunnet Himmeluret rundt. De inntraff også flere steder på Sørlandet, men Scott har henlagt dem til et ikke eksisterende sted som han kaller Rørland, et lett forkledd Sørland, som mange nok vil forbinde med Brekkestø eller Høvåg. Denne gjenkjenneligheten falt ofte ikke heldig ut for dikterens del.

SVEN MORGENDUG og HYRDEN. Gabriel Scott formulerte tidlig (i Det gyldne evangelium) budet: Du skal ikke bli teolog. Derfor hadde han trolig ikke så mye til overs for den følelsesladde debatten de to bøkene «Sven Morgendug» (1926) og oppfølgeren «Hyrden» (1927) satte igang blant prester, biskoper og forfattere. Selv skriver han i et brev til forlegger Harald Grieg om «Hyrden»: «Boken er et fredens og forsoningens skrift uten utfald mot nogen og noget». Scott-biograf Arne Beisland mener at Scott i «Hyrden» stadfester sitt religiøse livssyn, og at den tvil og uro som han har hatt tidligere, forsvinner i og med denne boken. Bøkene solgte rimelig bra da de kom, men har seinere fått et glemselsens slør trukket over seg, og ufortjent havnet i skyggen av andre bøker fra Scotts forfatterskap. Ikke mange har så ærlig og åpent gått i rette med de store og smertefulle livets «hvorfor». Scott viker ikke unna, men går rakt på, og skildrer smerten og kvalene hos den som møter det uforståelige vonde, også hos ham som skal være venn, trøster, sjelesørger og veileder når verden raser sammen. Scott ville ha svar som var til å leve med, uten å skyve problemene foran seg eller legge dem til side. I «Sven Morgendug» øser Egil ut sin smerte til prestevennen Julius. I «Hyrden» er det presten Julius som på dødsleiet skriver til sin plagede venn Egil om sin egen livsreise, som heller ikke har vært noen enkel vandring.

SVEN MORGENDUG og HYRDEN. Gabriel Scott formulerte tidlig (i Det gyldne evangelium) budet: Du skal ikke bli teolog. Derfor hadde han trolig ikke så mye til overs for den følelsesladde debatten de to bøkene «Sven Morgendug» (1926) og oppfølgeren «Hyrden» (1927) satte igang blant prester, biskoper og forfattere. Selv skriver han i et brev til forlegger Harald Grieg om «Hyrden»: «Boken er et fredens og forsoningens skrift uten utfald mot nogen og noget». Scott-biograf Arne Beisland mener at Scott i «Hyrden» stadfester sitt religiøse livssyn, og at den tvil og uro som han har hatt tidligere, forsvinner i og med denne boken. Bøkene solgte rimelig bra da de kom, men har seinere fått et glemselsens slør trukket over seg, og ufortjent havnet i skyggen av andre bøker fra Scotts forfatterskap. Knapt noen andre har så ærlig og åpent gått i rette med de store og smertefulle livets «hvorfor». Scott viker ikke unna, men går rakt på, og skildrer smerten og kvalene hos den som møter det uforståelige vonde, også hos ham som skal være venn, trøster, sjelesørger og veileder når verden raser sammen. Scott ville ha svar som var til å leve med, uten å skyve problemene foran seg eller legge dem til side. I «Sven Morgendug» øser Egil ut sin smerte til prestevennen Julius. I «Hyrden» er det presten Julius som på dødsleiet skriver til sin plagede venn Egil om sin egen livsreise, som heller ikke har vært noen enkel vandring.

Tittelen "Blaaskjæl" er høyst betegnende. Der findes baade pragtfuldere og mere imponerende væsener i sjøen end disse yderst stilfærdige skaldyr, som sitter der saa beskjedent paa sin sten og tar alt som det kommer. Men de er ogsaa nogen merklige guds skapninger naar en ser nøiere efter i deres futteraler, som er saa nydelig tapetsert med det skjæreste perlemor. Dertil kommer at de, rigtig tillavet, smaker særdeles delikat. Der er saamen fugls føde i dem og vel saa det. Det er der ogsaa i Scotts Sørlandsskildringer, enten han nu tegner smaa intime, ofte nydelige billeder fra fisket og dyrelivet, eller han spinder en ende om det eventyrlige tigerbesøk paa Langholmen, eller som Tordyvelen beretter med stille alvor og patos om hvordan et ensomt lite menneske ligger og dør. For øvrig er det visst ganske overflødig aa hverve læsere for Gabriel Scott, de kommer nok ganske av sig selv." Gunnar Reiss-Andersen, i Haugesunds Dagblad 22. desember 1923