Visste du at de første pionerene som kom til landet vårt kom padlende på kne i små båter av tre eller skinn? Har du sett Venus fra Svinesund? Lurer du på hvem det er som ligger i Gokstadhaugen, og vil du høre en helt ny teori om hvem som drepte ham? Og vil du vite hva skarpretterøksa på Politimuseet kan fortelle om Norges siste sivile henrettelse? Bli med på en reise i arkeologenes fotspor, der vi blant annet jakter på reinjegerne fra bronsealderen og vikingtiden, møter Vistegutten fra steinalderen, Disa fra vikingbyen Birka, Osebergkvinnene, og Grauballemannen som ble ofret i ei myr på Jylland for 2300 år siden. Arkeologi har alltid hatt stor fascinasjonskraft. Men hvem er egentlig arkeologene? Er de eventyrere og skattejegere av typen Indiana Jones? Er de bleke skrivebordsmennesker eller nysgjerrige slitere med skitne hender og baken i været?

Innhold: Jakten på Askepott / Lindell; Et sirkustriks / Wiik; Seansen / Sele; Beviset / Granhus; På kloss hold / Sveen; Esken / Thime-Iversen; Engelen fra Stokke / Mehlum; Tilbake til deg / Brekke; Krusifiksene / Småge; Drømmekvinnen / Lindh; Femme Fatale / Dalen; Sinnataggen / Enger og Belle; Når jeg ser gjennom snø / Holterman; Blodig resept / Jæger; Skyggen / Staalesen; Søte bror, søte stebror / Ragde; Uro, 1860 / Sundstøl.

Alle krimfortellingene du trenger i påsken - i én bok! Påskekrimmen kommer som vanlig levert med Tom Egeland som redaktør. I år er det femten nye kriminalnoveller, skrevet av Eystein Hanssen, Myriam H. Bjerkli, Knut Nærum, Kurt Aust, Øistein Borge, Silje O. Ulstein, Ingebjørg Berg Holm, Marit Reiersgård, Frode Eie Gjørtz-Larsen, Helge Thime-Iversen, Maria Gerstad, Erik Meling Sele, Steffen Johanssen, Tore Aurstad & Carina Westberg, og Geir Tangen & Agnes L. Matre.

<i>Bipersoner</i> er en psykologisk, realistisk roman, der fortæller en fængslende historie om de roller mennesker spiller i hinandens liv.<br><br>Romanen er flettet sammen af flere forskellige historier som handler om mennesker som alle er bipersoner i hinandens liv. Handlingen udspiller sig omkring den fyrreårige musiker Thomas, der har fundet sig en kæreste som hans søn ikke kan lide. Sønnen løber hjemmefra, dør i en tragisk ulykke sker, og Thomas søger i fortvivlelse over det skete tilbage til den mor og den bror som han i mange år ikke har haft noget at gøre med. Men også her går det galt: personerne forstår ikkke hinanden og gamle konflikter bryder op. <br><br>Bipersoner handler om vilkårene for at vi kan leve os ind i og forstå andre mennesker. Ligesom i den foregående roman, Skrænten, skriver Tiller her en nærgående, næsten ´fysisk´ prosa, hvor alt det som romanens personer ikke kan formulere sprogligt, formidles til læseren via deres kropslige og fysiske sansninger og ubehag. <br><br>Romanen er oversat af Karsten Sand Iversen.

UNNTAKSTILSTAND: I Syn og Segn nummer 2-20 utforskar skribentane krise og korona frå ulike ståstader. Her er dikt av mellom andre Frode Grytten, Jon Fosse og Kristina Leganger Iversen, artiklar om pest, sjukdom og død av Aina Basso og Arnhild Skre, essays av Kristin Sørsdal og Jan Inge Sørbø. REISE: Forfattarane Kristin Fridtun, Arnhild Skre og Kristin Sørsdal har skrive om å reise, men med tre heilt ulike utgangspunkt. Medan Fridtun tek føre seg mangelen på utferdstrong og ser nærare på heimfødingen som fenomen, skriv Skre fram forteljinga om då Hulda Garborg måtte reise heim frå Europa med venninna Fernanda Nissen i ei urne. Sørsdal tek oss òg med nedover i Europa og skildrar kontrastane mellom å reise som flyktning og å reise som turist - og korleis koronakrisa kan opne for det uventa. KRISEPOESI: Tharaniga Rajah vart sjølv råka av sjukdommen. Då ho låg åleine heime i leilegheita si og ikkje fekk puste, skreiv ho eit dødsdikt. Frode Grytten skriv fram ein merkeleg dag i april, der store og skumle hendingar ute i verda møter det nære og vakre i eit sterkt langdikt. I tillegg kan du lese dikt av Jon Fosse, Kjersti Wøien Håland, Kristina Leganger Iversen - og ei vise signert Kjartan Fløgstad. NOVELLER: Alf Kjetil Walgermo har skrive ei var novelle frå kyrkjerommet frå eit presteperspektiv og Gaute Sortland har utforska fenomenet survivalism eller prepping og kva det vil seie å bli sjukeleg oppteken av å førebu seg på alle verdas katastrofar som aldri kjem til å skje - eller gjer dei? I tillegg kan du lese Morten Søberg om den siste riksrettssaka i Noreg med ei økonomisk krise som bakteppe, Unni Eikeseth om kva virus eigentleg er, Ingrid Senje sine observasjonar frå eit vindauge i Milano og eit essay om den makelause Fru Gustavsen, signert Jan Inge Sørbø. God sommarlesnad!

Åtte amerikanske samtidspoetar for første gong utgitt på norsk! Denne boka presenterer åtte unge, tonegivande samtidspoetar som har vakse opp i dagens USA etter 11. september 2001. Denne generasjonen lèt seg ikkje så lett setje i bås. Dei speglar alle tida dei lever i, men tek opp i seg element frå ulike tradisjonar og stilretningar, frå hiphop og slam til meir akademisk og essayistisk orientert poesi. Det handlar om både kjønn, rase og identitet, på måtar som tilfører dikta ein politisk brodd. Dikta i utvalet spenner frå 2011 til 2016, med ei klar hovudvekt på dei siste par åra. Dei som bidreg i antologien, er: Brandon Brown, gjendikta av Frode Grytten, Kate Colby, gjendikta av Rune F. Hjemås, Corina Copp, gjendikta av Hilde Susan Jægtnes og Joanna Rzadkowska, Paul Legault, gjendikta av Leif Høghaug, Monica McClure, gjendikta av Linn Strømsborg, Danez Smith, gjendikta av Kristin Fridtun, Ocean Vuong, gjendikta av Mathias R. Samuelsen og Sara Wintz, gjendikta av Kristina Leganger Iversen. Boka er ein del av Samlagets gjendiktingsserie av ny poesi.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

«Hvilket jævla år er dette egentlig?» tenkte mange da statsminister Erna Solberg høsten 2018 åpnet for å endre abortloven i regjeringsforhandlingene med KrF. I stedet for å feire 40 år med abortloven, gikk unge og gamle ut på gatene med det gamle slagordet «Vårt liv, vår kropp, fortsatt selvbestemt abort.» Det ble også publisert utallige avisinnlegg, personlige historier, brev, tegneseriestriper og appeller i forsvar for loven. Det var et utrolig mangfold i tekstene. Selv om historiene og argumentasjonen hadde en konkret foranledning, vil de være gyldig i lang tid framover. Kvinners erfaringer med abort er ikke bare personlig, men angår oss alle. Abortkamp - maktkamp er en samling av kunnskap til forsvar for abortloven. BIDRAGSYTERE Agnethe Lund | Anette Garpestad | Anne Natvig | Anne Silja Leer | Anonym | Arne Lein |Berge Solberg | Cathrine Borge | Ellen Arnstad | Emma Larikka | Fride Ørn | Ganesh Acharya | Guro Sibeko | Gyrid Gunnes | Hanne Sigbjørnsen | Hege Ulstein | Ida Jackson | Ingebjørn Bleidvin | Ingibjörg Meyer-Myklestad | Ingrid Fevang | Ingvild Kjerkol | John Ivar Johansson | Karethe Hoft Solstad | Kari Tove Elvbakken | Kristian B. Jacobsen | Kristin Myrås | Line Schou | Linn Junker Nygård |Marianne Marthinsen | Marlene Ytterland | Marte Nustad | Mette Løkeland |Mina Adampour | Nils-Halvdan Morken | Nils-Øivind Haagensen | Ole-Erik Iversen | Pål Øian | Sandra Bruflot | Sandy Goldbeck-Wood | Sigrid Bonde Tusvik | Siri Bruskeland | Siri Fransson | Solfrid Grøndahl | Solveig G. Sandelson | Stine Andreasen | Tilde Broch Østborg | Trine Eilertsen | Vips Wærn

Har moralske motiver noen plass i næringslivet? Tar bedrifter best ansvar for samfunnet ved å ta ansvar for seg selv og sine interessenter? Kan man sammenligne industrielt dyrehold med slaveri? Blir vi lykkelige av økonomisk vekst og mer penger? Og hvorfor er egentlig korrupsjon moralsk galt? "Etikk og samfunnsansvar" dekker grunnlagspensum for etikkundervisningen for økonomer, og kan brukes både på bachelor- og masternivå. Boken er utstyrt med til sammen 35 diskusjonsoppgaver, 105 ordforklaringer, en rikholdig litteraturliste og et fyldig stikkordregister.

Denne boken gir deg en rask, men samtidig innholdsrik presentasjon av de viktigste begrepene i forskningsmetode. Boken er tilpasset hele bredden av det samfunnsvitenskapelige fagområdet inklusive økonomi og de økonomisk-administrative utdanningene. Gjennom 25 korte kapitler forklares blant annet empiri og teori, induksjon og deduksjon, validitet og reliabilitet, samvariasjon og kausalitet, operasjonalisering, feilslutninger og eksperimenter – alt ut fra en praktisk tilnærming med mange eksempler. Et gjennomgangstema i boken er at vitenskapsteori er nødvendig for å forstå forskning. Den filosofiske grunnlagsdiskusjonen om sannhet og objektivitet trengs både når vi skal fortolke og produsere kunnskap. Å lete etter sannheten om menneskelige handlinger og den sosiale verden stiller oss dessuten overfor flere særegne utfordringer. Derfor har boken også egne kapitler om blant annet ontologi og epistemologi, verifikasjon og falsifikasjon, fenomenologi, hermeneutikk og faglige paradigmer. Boken kan brukes som en innføring, som oppfriskning for de som tar etter- og videreutdanning, som oppslagsbok og som støttelitteratur i metodekurs på alle nivåer på universiteter og høyskoler. Frode Nyeng er dosent i filosofi og økonomi ved NTNU Handelshøyskolen. Han har utgitt en rekke bøker, flere i skjæringsfeltet mellom filosofi og samfunnsvitenskap, blant annet: Etikk og økonomi (2002), Vitenskapsteori for økonomer (2004), Forbruk – Lyst, makt, iscenesettelse eller mening? (2004, medforfatter), Kan organisasjoner føle? (2005, red.), Følelser – I filosofi, vitenskap og dagligliv (2006), Tall, tolkning og tvil – Bak metodevalg i økonomi, ledelse og markedsføring (2007, red.), Etikk og samfunnsansvar – Historie, teori og ledelse (2011), Noen ganger skal man lyve (2014), Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi (2017) og Forbrukerforståelse (2019).

Boken er brukt ett termin og er helt uten slitasjer.

Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? «Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge. «Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag». Frode Kinserdal, Religion og livssyn «Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret». Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no

Små og mellomstore virksomheter må ivareta de samme kjernefunksjonene som de store. Utfordringen for de mindre er at de ikke har de samme ressursene tilgjengelig i form av stabsenheter og fagpersonell. Dette gjør ledelse av en mindre virksomhet til en stor utfordring. I Norge utgjør små og mellomstore virksomheter en overveiende majoritet av totalantallet. Lederen må i slike virksomheter ofte håndtere flere fagområder enn det vedkommende i utgangspunktet er utdannet til. Dette krever en helhetsforståelse av virksomheten. Denne boken gir deg et helhetlig perspektiv på ledelsesmessige og administrative oppgaver og utfordringer som skiller seg fra det som vanligvis blir behandlet i fagbøker. Boken belyser de ulike kjerneområdene ledere og styret i virksomheten må kunne ivareta, den gir en omfattende gjennomgang av problemområder og gir konkrete råd til deg som leder en mindre virksomhet. Ledelse i små og mellomstore virksomheter står på solid faglig og teoretisk grunn, men ivaretar den praktiske tilnærmingen til temaene den tar opp, også gjennom en omfattende verktøykasse på nett. I boken vektlegges et økende og kontinuerlig behov for utvikling og endring. Sentrale temaer er styring, strategi, innovasjon, entreprenørskap, bærekraftig utvikling, digitalisering, ledelse og lederutvikling. Boken henvender seg til deg som er leder i en mindre eller mellomstor virksomhet styreleder eller styremedlem i en mindre eller mellomstor virksomhet student som vil lære om ledelse og virksomhetsutvikling i små og mellomstore virksomheter konsulent som arbeider med rådgivning til små og mellomstore virksomheter Verktøykassen finner du på smv.fagbokforlaget.no

Hvite løgner er ofte ment å skåne andre, mens svarte løgner bare gagner oss selv. Slik i et språk om svart-hvitt er det vanlig å omtale løgn og moral. Den moralske virkeligheten er imidlertid full av gråtoner, og det er i en slik mer kompleks og vanskelig verden vår følsomme etiske klokskap må finne veien. En handling er sjelden helt rett eller helt gal. Samtidig handler ikke moral bare om subjektive følelser eller sosiale normer, men er forankret i allmenn refleksjon over hva det betyr å være menneske. Denne boken har derfor sine røtter i følgende grunnspørsmål: Hvordan kan vi leve et fritt og godt liv med fornuftens hjelp? Boken gir deg en grundig innføring i den systematiske etikken i perspektiver på og teorier om moralske spørsmål. Den er strukturert rundt fem etiske hovedtemaer: sannhet, frihet, rettferdighet, velferd og godhet. I denne tematiske gjennomgangen blir du presentert for en rekke eksempler og dilemmasituasjoner, samtidig som du får innsikt i de moralfilosofiske hovedtradisjonene til blant andre Aristoteles (dydsetikk), Immanuel Kant, (pliktetikk), Jeremy Bentham og John Stuart Mill (nytteetikk), og John Rawls (kontraktsetikk). Boken inneholder også et eget kapittel om etisk argumentasjon, samt et om etikkens eksistensielle sider og om religion og moral, og er derfor godt egnet som lærebok i etikk for høyskole- og universitetsstudier. Frode Nyeng er dosent i filosofi ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og har lang erfaring med undervisning i etikk. Han har utgitt en rekke bøker, blant annet Etiske teorier (1999), Det autentiske menneske (2000), Etikk og økonomi (2002), Eksistensens filosofi (2003), Følelser (2006), Nytelse (2010) og Etikk og samfunnsansvar (2011).