Denne boken forteller historien om de enkelte gårdene i Åsane fra forhistorisk tid og frem til i dag. Vi får blant annet høre om arkeologiske funn, eiendomsforhold, åkerbruk og husdyrhold, folketall, byferder og rettssaker på bygdetinget. Fra rundt 1860 begynte en modernisering av Åsane. Salhus og Eidsvåg ble de to viktigste industrisamfunnene, men også på flere andre gårder kom industrianlegg knyttet til lokale vassdrag. En del gårder langs sjøen fikk dampskipskai, og etter hvert skjøt veibyggingen fart. Bedring av samferdselen skapte tettere bånd mellom gårdene i Åsane og bybefolkningen i Bergen. Utover 1900-tallet skjedde store omveltninger. Mange gårdsbruk ble nedlagt, og jordbruket er nå nesten avviklet. Den tidlige industrien, særlig knyttet til tekstilproduksjon, forsvant. I stedet fremsto en moderne bydel med et allsidig næringsliv, store boligfelt og en rekke tilbud til innbyggerne. Boken er rikt illustrert og inneholder en rekke foto som aldri tidligere er trykt.

Tida fra 1900 til 1950 var preget av store samfunnsendringer og mye dramatikk. Århundrets to første tiår stod i framtidsoptimismens tegn. En rekke nye teknologiske landevinninger kom i bruk, som bilen, telefonen og elektrisiteten. Fiskeflåten ble motorisert, og karmøybuene introduserte snurpenota i sildefisket ved Island. Mange gründere startet virksomheter. Oppgangstidene nådde klimaks under første verdenskrig, da pengene fløt som aldri før. Så kom nedturen fra høsten 1920. Karmøys syv kommuner slet med stor lånegjeld etter kraftutbygging. Høyesterett dømte i 1927 Stangaland herred, som den første kommune i norsk historie, til konkursbehandling. Arbeidsledighet og sosial nød preget åra fra 1920 til 1935. Å be om hjelp hos fattigvesenet satt langt inne hos mange. Men samtidig blomstret organisasjonsarbeid og kulturaktiviteter. Det fantes et imponerende antall foreninger av ulikt slag. Innenfor helse- og skolevesen var det også framskritt. Fra midten av 1930-åra begynte økonomien å bedre seg. Karmøy-utstillingen i 1936 viste hva næringslivet kunne by på. I de følgende åra økte krigsfrykten. Kort tid etter 9. april 1940 hadde tyskerne et tungt nærvær i Karmøy. Boka inneholder kapitler om invasjonen, tyskernes forsvarsanlegg og fangeleirer, kommunene under NS-styret, krigshendelser, hverdagsliv i krigsåra, uteseilerne, sivil og militær motstand og fredsfeiringa sommeren 1945. I de fem første etterkrigsåra vendte samfunnet gradvis tilbake til normalen. Nå stod mange viktige saker i kø, først og fremst regulering av kommunegrenser og bro over Karmsundet.

Namnet Øygarden viser til at ei rekkje med øyar ligg som eit gjerde mellom havet og landet innanfor. Her var båten framkomstmiddelet. Menneska levde i stor grad av det sjøen hadde å by på. Jordbruket ein dreiv mellom dei karrige bergknausane utgjorde helst eit bidrag til eigen matauk. Medan mennene hadde hovudansvaret for sjøbruket, utførte kvinnene mykje av gardsarbeidet og det som skulle gjerast innomhus. Dette første bandet i bygdebokverket fortel historia om Øygarden frå slutten av den siste istida og fram til 1870. Ein kan lesa om korleis folk levde i steinalderen, om gards samfunnet i jernalderen og følgjene av svartedauden midt på 1300-talet. I Bergen kom havstrilane i kontakt med pengeøkonomien. Det rike skriftlege kjeldematerialet frå 1600- og 1700-talet skaffar innsyn både i kvardag og fest. Sal av fisk gav eit godt utkome, noko alt sølvet i arveskifta vitnar om. Me møter øygardingane som skattytarar, soldatar, matrosar i flåten, losar, sjømenn og fangstfolk i Ishavet. På skipreidetinget vart mange tiltala for ulike brotsverk. Straffene kunne vera harde, til dømes for kvinner som fødde born utanfor ekteskap. Vårsildfisket prega perioden frå 1814 til 1870. Styresmaktene bygde ut helsestellet, og kampen mot smittsame sjukdomar kom i fokus. Etter innføringa av det lokale sjølvstyret i 1837 vart Øygarden ein utkant i storkommunen Manger. Skulestellet og fattigvesenet var viktige saksområde for dei folkevalde.

Sund på søre Sotra – slik er kommunen Sund plassert, på den sørlege delen av øya Sotra vest for Bergen. Boktittelen er henta frå ein song av Johannes Kleppevik. Sund var tidlegare eit øy- og kyst samfunn der sjøen spelte ei viktig rolle, ved sida av det gards-bruket kunne gje. Det er eit heilt anna samfunn me møter i våre dagar. Bruer og vegar er bygde, og det har kome varierte arbeidsplassar og sørvis- og kulturtilbod. Band 1–5 i dette bokverket, utgjevne i åra 2012–16, er gards- og slektssoger for alle matrikkelgardane i kommunen. Det sjette bandet, som du no har i handa, er kultursoga. Ho fortel historia om Sund heilt frå slutten av den siste istida og fram til kommunesamanslåinga i 2020. Her kan ein lesa om korleis menneska levde i steinalderen, og om gards-samfunnet som vart til i jernalderen. Ved overgangen frå vikingtida til mellomalderen vann ein ny religion, kristendomen, fotfeste, og dei første riks-kongane begynte å byggja opp statsmakta med rettsstell og forsvar. Svartedauden midt på 1300-talet var ein katastrofe, med stort folketap og mange øydegardar. På 1600-talet får me for første gong kjelder som fører oss tett inn på sundsokningane. Me møter dei i kvardag og fest, i fiskebåten, på byferd, i arbeid på garden, i tingstova og på kyrkje-veg. Ved midten av 1700-talet vart skulestellet og fattigvesenet organisert.

Dette bandet av Fjell bygdebok handlar om gardar og folk i den nordlege delen av dagens Fjell kommune. Gardane er: Eide, Kårtveit, Pollen, Angeltveit, Landro, Solsvika, Misje, Turøyna, Vindnes, Ågotnes, Spjeld og Fjæreide. I tekst og bilete lèt gards- og slektshistoria oss møta strilar i Fjell som synlege einskildpersonar i ein heil historisk samanheng og over lang tid. Vi får lesa om menneske i kamp for utkomet, det vera seg på jakt med stuttorven etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, eller på jakt etter fisk og sild med garn og snøre, ridande i færingen på kvite bølgjer mellom båar og skjer. Vi møter også menneske i finstas og festhumør. Mang ein lesar vil finna slektningar i dei omfattande slektssogene for kvar av dei 12 gardane. Her kjem ein smakebit frå historia til Misje, fortalt av Olai Kristoffersen (f. 1902): «Mor var av husmannsslekt. Me hadde ikkje meir jord enn det som var på tunet, men me fekk lov til å bruka ein haug med nakne berg sør på øya. Me rodde ut på øyane og samla mold som me bar opp og fylte på berget. Seinare skar me tang. Så sette me poteter, dekte til med tang og la ei tynt lag med mold oppå».

Dette bandet av Fjell bygdebok handlar om gardar og folk frå Trengereid i sør til Dyrøyna i nord. I tekst og bilete lèt gards- og slektshistoria oss møta strilar i Fjell som synlege einskildpersonar i ein heil historisk samanheng og over lang tid. Vi får lesa om menneske i kamp for utkomet, det vera seg på jakt med stuttorven etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane eller på jakt etter fisk og sild med garn og snøre, ridande i færingen på kvite bølgjer mellom båar og skjer. Vi møter også menneske i finstas og festhumør. Mang ein lesar vil finna slektningar i dei omfattande slektssogene for kvar av dei 20 gardane. Her er ein smakebit frå historia til Løno, lengst vest i havet: «For ein del år sidan vart det funne ei steinøks [...] sør for steingarden som er lagt opp over eidet mellom Lønevågen og Sandkeilo. [...] I steinalderen sto sjøen fleire meter over eidet, som den gongen var eit sund. Det er rimeleg å tru at folk som heldt til lenger inne i landet, ofte fann vegen hit ut på fiske- og veideturar. Kan henda skriv steinøksa seg frå ei slik ferd. Steinaldermannen låg i sundet og bala med eitkvart og brått mista han øksa over ripa. Så ein dag nokre tusen år seinare vart øksa gjenfunnen og levert inn til Bergen Museum, og her ligg ho no.»

Boka framstiller historia til Fjell kommune. Ho gjer eit inntrykk av korleis natur- og samfunnstilhøva i kommunen har utvikla seg frå eldre tider fram til rundt 1700. Boka omhandlar planteliv og vegetasjonshistorie, kommunens historie frå eldre steinalder til 1700, stadnamn i Fjell og gir hovudtrekk av den geologiske utviklinga. Har person- og stadnamnregister.

Band II-V av serien Fjell bygdebok utgjer til saman gards- og slektshistoria for heile Fjell kommune til ca. 1970. Kvar av dei fire bøkene tek for seg eit geografisk område: Band II dekkjer vestsida av Sotra og øyane ut mot havet. Gardane nord i kommunen er omtalt i band III. Band IV omfattar dei austlege områda, mellom anna det meste av Litlesotra. I band V finn ein gardane i søraust, medrekna Bjorøyna og dei tre Fjell-gardane. Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilane i Fjell i tekst og bilete. Vi les om menneske i kamp for utkomet. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei seksti gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

I november 1907 må det ha kokt i fjorden då nær 400 springarar vart jaga inn i Bildøysundet «ved udkastning af sten og sand, pladsken i vandet med aarene, huien og skrigen». Slaget vart skildra i Norsk Fiskeritidende same året. Springarane vart avstengde porsjonsvis, harpunerte og trekte på land etter kvart som salet skreid fram. Kvalfangsten har gjennom hundreåra vore viktig for folket på fleire av gardane på Sotra. Dette kan vi lesa meir om i kapittelet om Bildøyna i denne boka. Band IV av Fjell bygdebok handlar om tolv gardar i den austlege delen av Fjell kommune og folket som har budd der: Knappskog, Geitanger, Morland (medrekna Morlandsstøa), Kolltveit, Bildøyna, Straume, Foldnes, Anglavika, Vågo, Rennedalen, Knarrvika og Arefjord (medrekna Valen). Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilar i Fjell i tekst og bilete, som synlege einskildpersonar i ein historisk samanheng og over lang tid. Vi les om menneske i kamp for utkomet - med stuttorven på utkikk etter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, i færingen på leit etter fisk og sild, på torget i Bergen med varer til sals og i arbeid ved maskinane i fabrikksalane. Vi møter også folk i finstas og festhumør. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei tolv gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

Band V av Fjell bygdebok handlar om sytten gardar i den sør-austlege delen av Fjell kommune, og folket som har budd der: Brattholmen, Snekkevika, Gavlen, Ebbesvika, Nordre og Søre Ekrhovda, Li, Liaskjeret, Nordre og Søre Bjorøyna, Haganes, Tellnes, Dala, Dalseidet og Søre, Midtre og Nordre Fjell. Gards- og slektshistoria lèt oss møta strilane i Fjell i tekst og bilete, som synlege einskildpersonar i ein historisksamanheng og over lang tid. Vi les om menneske i kamp for utkomet - med stuttorven på utkikketter dei minste grasstrå mellom bergnabbane, i færingen på leit etter fisk og sild, og på torget i Bergenmed varer til sals. Vi møter også folk i finstas og festhumør. I dei omfattande slektssogene for kvar av dei sytten gardane vil mang ein lesar finna slektningar i fleire generasjonar tilbake.

Har moralske motiver noen plass i næringslivet? Tar bedrifter best ansvar for samfunnet ved å ta ansvar for seg selv og sine interessenter? Kan man sammenligne industrielt dyrehold med slaveri? Blir vi lykkelige av økonomisk vekst og mer penger? Og hvorfor er egentlig korrupsjon moralsk galt? "Etikk og samfunnsansvar" dekker grunnlagspensum for etikkundervisningen for økonomer, og kan brukes både på bachelor- og masternivå. Boken er utstyrt med til sammen 35 diskusjonsoppgaver, 105 ordforklaringer, en rikholdig litteraturliste og et fyldig stikkordregister.

Denne boken gir deg en rask, men samtidig innholdsrik presentasjon av de viktigste begrepene i forskningsmetode. Boken er tilpasset hele bredden av det samfunnsvitenskapelige fagområdet inklusive økonomi og de økonomisk-administrative utdanningene. Gjennom 25 korte kapitler forklares blant annet empiri og teori, induksjon og deduksjon, validitet og reliabilitet, samvariasjon og kausalitet, operasjonalisering, feilslutninger og eksperimenter – alt ut fra en praktisk tilnærming med mange eksempler. Et gjennomgangstema i boken er at vitenskapsteori er nødvendig for å forstå forskning. Den filosofiske grunnlagsdiskusjonen om sannhet og objektivitet trengs både når vi skal fortolke og produsere kunnskap. Å lete etter sannheten om menneskelige handlinger og den sosiale verden stiller oss dessuten overfor flere særegne utfordringer. Derfor har boken også egne kapitler om blant annet ontologi og epistemologi, verifikasjon og falsifikasjon, fenomenologi, hermeneutikk og faglige paradigmer. Boken kan brukes som en innføring, som oppfriskning for de som tar etter- og videreutdanning, som oppslagsbok og som støttelitteratur i metodekurs på alle nivåer på universiteter og høyskoler. Frode Nyeng er dosent i filosofi og økonomi ved NTNU Handelshøyskolen. Han har utgitt en rekke bøker, flere i skjæringsfeltet mellom filosofi og samfunnsvitenskap, blant annet: Etikk og økonomi (2002), Vitenskapsteori for økonomer (2004), Forbruk – Lyst, makt, iscenesettelse eller mening? (2004, medforfatter), Kan organisasjoner føle? (2005, red.), Følelser – I filosofi, vitenskap og dagligliv (2006), Tall, tolkning og tvil – Bak metodevalg i økonomi, ledelse og markedsføring (2007, red.), Etikk og samfunnsansvar – Historie, teori og ledelse (2011), Noen ganger skal man lyve (2014), Hva annet er også sant? En innføring i vitenskapsfilosofi (2017) og Forbrukerforståelse (2019).

Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? «Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge. «Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag». Frode Kinserdal, Religion og livssyn «Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret». Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no