Frits de Bourg, norsk krims best bevarte hemmelighet, leverer feinschmecker-spenning om livsfarlig dykking, kynisk profittjag og korrupsjon. Nicolay Wolff er i Holmestrand for å hjelpe Jenny Borgelin med å få broren ut av et skipsvrak på bunnen av Oslofjorden. Broren omkom i et dykkeroppdrag i vraket, som har en eksplosiv last. Det er få dager igjen til det hele skal dekkes med fyllmasse. Men hvorfor etterlot broren et notat med navnene på kommunens rike og mektige? Hva har det å gjøre med to døde tenåringsjenter og en populær ordførers avgang, og hvorfor begynner også Wolff å motta bibelsitater i posten? I Dykket må journalist Nicolay Wolff gå dypt, både i fjorden, i seg selv og i en kystbys mørke hemmeligheter. Frits de Bourg (f. 1946) har skrevet fem romaner om journalist Nicolay Wolff. Han debuterte med En kald død i 2013 og ble nominert til Rivertonprisen for Dødens elv i 2016. Boken ble også NRK radioteaterets påskekrim 2018. Med stor språk- og stilsans skildrer de Bourg det norske sosialdemokratiets storhetstid. «Nostalgisk sjarm … Språklig eleganse som kler personskildringene.» [Terningkast 5] Finn Stenstad, Tønsberg blad «Driv og spenning fra først til sist.» Audun Mosevoll, Dagen «Dykket er skrudd sammen med troverdige detaljer og spenningsoppbyggende framdrift.» Bjørn Tore Brøske, Jarlsberg «En skjult skatt. Forfatteren også» [Terningkast 5] Tarald Aano, Stavanger Aftenblad «Nostalgisk sjarm … Språklig eleganse som kler personskildringene.» [Terningkast 5] Finn Stenstad, Tønsberg blad

Drammen, 1950-tallet. Nicolay Wolff eier og skriver i KrimMagasinet. Som krigsseiler med kun folkeskole i bagasjen er det enklest å ha sin egen arbeidsplass. Det går rundt. Så vidt. Wolff kaller seg journalist, men i praksis er han privatetterforsker. Derfor er det til ham søsteren til den omkomne bokseren kommer for å be om hjelp. Han ser for seg en hyggelig artikkel om boksing, men snart endrer bildet seg fordi flere hevder at den unge bokseren ble tvunget til å ta sitt eget liv. Om forfatteren: Frits de Bourg (f. i Drammen i 1946), har blant annet jobbet som glassarbeider, ekspeditør, selger, postmann, dykker og kinomaskinist. Han har drevet med fallskjermhopping og med dykking der skipsvrak og marinearkeologi har stått sentralt i hans interessefelt. Han har i dag en fast spalte i bladet Dykking.

Et makabert selvmord, forsvunne jenter og en mørk hemmelighet Nicolay Wolff står foran sin vanskeligste sak. En maskert mann krabber ned i en tønne med dynamitt. Han har på forhånd sendt brev til femten personer og invitert dem til å overvære seansen, med den begrunnelsen at hver av dem bærer sin del av ansvaret for hans død. Brevet er ikke undertegnet og de inviterte vet ikke hvem han er, de kjenner ikke hverandre, og har tilsynelatende ikke noe som helst til felles. I jakten på sannheten møter journalist Nicolay Wolff grenseløs menneskeforakt, i en verden hvor Gud er forsaket til fordel for vitenskapen og penger, og hvor han står overfor valget om å ofre sjelen for å redde fem unge jenter. Frits de Bourg (f. 1946 i Drammen) bor i Sandefjord. Han debuterte med En kald død i 2013 og i 2014 utkom den andre boken om journalist Nicolay Wolff: Mordets enkle kunst. Forfatteren har hatt et mangslungent yrkesliv, og har tidligere drevet med fallskjermhopping, men i dag er det dykking og marinarkeologi som står i sentrum for hans interesse. Dødens elv er Frits de Bourgs tredje krimroman. «Spennende og klassisk krim fra 50-tallet» Svein Geruldsen, Tvedestrandposten

Drammen, 1950-tallet. Nicolay Wolff eier og skriver i KrimMagasinet. Som krigsseiler med kun folkeskole i bagasjen er det enklest å ha sin egen arbeidsplass. Det går rundt. Så vidt. Wolff kaller seg journalist, men i praksis er han privatetterforsker. Derfor er det til ham søsteren til den omkomne bokseren kommer for å be om hjelp. Han ser for seg en hyggelig artikkel om boksing, men snart endrer bildet seg fordi flere hevder at den unge bokseren ble tvunget til å ta sitt eget liv. Om forfatteren: Frits de Bourg (f. i Drammen i 1946), har blant annet jobbet som glassarbeider, ekspeditør, selger, postmann, dykker og kinomaskinist. Han har drevet med fallskjermhopping og med dykking der skipsvrak og marinearkeologi har stått sentralt i hans interessefelt. Han har i dag en fast spalte i bladet Dykking.

«Vet De noe om kunst, herr Wolff?» Nicolay Wolff og hans kompanjong Esther Knutsen utgir bladet KrimMagasinet. Da en gallerieier myrdes, blir Nicolay interessert i saken. Ikke minst fordi han nettopp har kjøpt et maleri med forbindelse til gallerieieren. Hans interesse for kunstmarkedet blir ikke mindre da en velstående enke som har en van Gogh hun mener er et falskneri, kontakter ham. Nicolay blir dratt inn i et farlig spill om forfalskede mesterverk, med forgreninger tilbake til mellomkrigsårene og gammelt hat og grov urett. Med Mordets enkle kunst følger Frits de Bourg opp sin kritikerroste debut, En kald død, og journalist Nicolay Wolff i 1950-tallets Norge. Om forfatteren: Frits de Bourg (f. 1946 i Drammen) bor i Sandefjord. Han har syslet med mye ulikt, jobbet som glassarbeider, selger, postmann, kinomaskinist og har importert finske badstuovner. Han har drevet med fallskjermhopping, og i dag er det dykking som er hans store lidenskap. Marinarkeologi står i sentrum for hans dykkerinteresse, og han har skrevet om dykking, skipsvrak, forlis og arkeologi i over 25 år. Anmeldere om Mordets enkle kunst: «Spennende og klassisk krim fra 50-tallet» - Svein Geruldsen, Tvedestrandposten Terningkast 6: «Mysteriet er spennende og intrikat og har en meget tilfredsstillende løsning. Men det som virkelig overbeviser er forfatterens grep om sjangeren. Her er skyggsidestemningene, de overraskende og treffende beskrivelsene og replikkene, de rette typene som virker levende og ekte. De historiske kunnskapene er rike og troverdige - dette må da være Drammen i 1955. Mordets enkle kunst er krimkunst slik jeg liker den, rett og slett en overbevisende og sjangertro leseglede.» - Rune Larstuvold, Drammens Tidende

Et makabert selvmord, forsvunne jenter og en mørk hemmelighet - Nicolay Wolff står foran sin vanskeligste sak. En maskert mann krabber ned i en tønne med dynamitt. Han har på forhånd sendt brev til femten personer og invitert dem til å overvære seansen, med den begrunnelsen at hver av dem bærer sin del av ansvaret for hans død. Brevet var ikke undertegnet og de inviterte vet ikke hvem han er, de kjenner ikke hverandre, og har tilsynelatende ikke noe som helst til felles. I jakten på sannheten møter journalist Nicolay Wolff grenseløs menneskeforakt, i en verden hvor Gud er forsaket til fordel for vitenskapen og penger, og hvor han står overfor valget om å ofre sjelen for å redde fem unge jenter. Frits de Bourg (f. 1946 i Drammen) bor i Sandefjord. Han debuterte med «En kald død» i 2013 og i 2014 utkom den andre boken om journalist Nicolay Wolff: «Mordets enkle kunst». Riverton-nominerte «Dødens elv» er Frits de Bourgs tredje krimroman. Terningkast 5: «Drivende, spennende krimroman» Siw Merethe Myhre, Drammens Tidende «En klassisk krim full av sjel, spenning og sjarm. Gled deg - les sakte» Liv Gade, bokinspirator

«Kanskje jeg bare er en drittsekk som prøver å gjøre noe riktig for en gangs skyld.» En gammel lastebåt forliser utenfor Sørlandskysten. Syv år senere innhentes mannskapet av brå død, én etter én. En tidligere kjæreste dukker opp etter mange år og ber Nicolay Wolff om en tjeneste. Han skal ta en prat med en tenåring. Med tjuefire kroner og en lunken pils å leve av i tre dager, kan han ikke unne seg luksusen å si nei til tusen kroner. Han gjør som han blir bedt om, og regner seg ferdig med det. Men Ulla Stevenson har en skjult agenda. Øyenvitnene er Frits de Bourgs sjette og mest komplekse fortelling om journalisten Nicolay Wolff: den sympatiske hovedpersonen i en hardkokt sjanger.

Kvinnen lå i grøftekanten. I det hvite, sterile karbidlyset virket blodet svart. Det fulgte en linje langs kjeven ned til halsen, hvor det spredte seg i vifteform til det ble suget opp av den tykke ullgenseren som blekk av trekkpapir. Regnvann og blod klistret håret hennes sammen til svarte hyssingstumper som lå floket over den hvite hodebunnen. Høsten 1957. Journalist Nicolay Wolff ramler over noe han først tror er en vanlig om enn tragisk trafikkulykke. Snart skjønner han at den etterforskes av Politiets overvåkingstjeneste, med agenter fra Forsvarets etterretningstjeneste luskende i bakgrunnen. Nicolay Wolff ønsker bare å finne ut hvem som kjørte ned og drepte den unge, troende kvinnen. Da må han forholde seg til en erkekristen sekt med gedigne inntekter og forsvunne våpenlagre som bortforklares av de ansvarlig. Og hvem står bak kodenavnet Rocambole? Snart befinner både Wolff og etterforsker Ulla Stevenson seg i en virvelstrøm av livsfarlige begivenheter. Og ute i den store verden har forholdet mellom øst og vest nådd det absolutte frysepunktet. Har den kalde krigen nådd Drammen? Frits de Bourg (f. 1946 i Drammen) bor i Sandefjord. Forfatteren har hatt et mangslungent yrkesliv, og debuterte med En kald død i 2013. Rød desemberer er Frits de Bourgs fjerde krimroman. «[De Bourg] turnerer både karakterene, handlingen og språket med ironisk eleganse som gir stor leseglede.» Tarald Aano, Stavanger Aftenblad

«Kanskje jeg bare er en drittsekk som prøver å gjøre noe riktig for en gangs skyld.» En gammel lastebåt forliser utenfor Sørlandskysten. Syv år senere innhentes mannskapet av brå død, én etter én. En tidligere kjæreste dukker opp etter mange år og ber Nicolay Wolff om en tjeneste. Han skal ta en prat med en tenåring. Med tjuefire kroner og en lunken pils å leve av i tre dager, kan han ikke unne seg luksusen å si nei til tusen kroner. Han gjør som han blir bedt om, og regner seg ferdig med det. Men Ulla Stevenson har en skjult agenda. «Øyenvitnene» er Frits de Bourgs sjette og mest komplekse fortelling om journalisten Nicolay Wolff: den sympatiske hovedpersonen i en hardkokt sjanger.

Del två i den hyllade kriminalserien om Rödakors-sjuksköterskan Nina Borg De oönskade är den danska deckarduon Kaaberbøl & Friis andra bok i serien om Röda kors-sjuksköterskan Nina Borg som inleddes med Pojken i resväskan . I ruinerna av ett nedlagt militärsjukhus i Ungern letar två unga män efter något att sälja på svarta marknaden. De finner något som visar sig vara betydligt mer värdefullt än de hade kunnat hoppas på. Något som kan förändra hela deras tillvaro. Livets största chans. Samtidigt kan det farliga fyndet få fasansfulla konsekvenser för oändligt många människor. När en av de unga männen försvinner dras hans äldre bror in i sökandet. Spåren leder till Köpenhamn, där polisen lider av bemanningsbrist och tekniska problem inför ett internationellt toppmöte. Samtidigt håller bygget av ett nytt islamiskt kulturcenter på att slutföras i en av stadens villaförorter. Till någras glädje och till andras förtret. Sjuksköterskan Nina Borg blir uppringd av en vän som ber henne att åka ut till en förfallen bilverkstad. På platsen bor ett antal romska familjer, vilkas barn tycks ha blivit hastigt och oväntat sjuka. Först misstänker Nina att sjukdomsfallen har med miljön att göra. Men när hon själv insjuknar, förstår hon att det måste röra sig om någonting annat. Frågan är bara vad. Hon måste hitta svaret på gåtan. Men tiden är knapp, både för de sjuka barnen och för henne själv. ”Den kulformade delen låg för sig, sprucken och repig och gulmålad på ett sätt som påminde honom lite om de sjöminor han hade sett på film. Försiktigt sträckte han fram handen och rörde vid den, helt lätt. Den kändes varm, tyckte han. Inte skållhet, bara hudvarm, som om den var levande. Varningsskylten var fortfarande läsbar, svart mot det gula, trots repor och betongdamm.”

Nasjonens antiborgere tar for seg hvordan de religiøse gruppene jøder, mormoner og jesuitter i forskjellige perioder ble ansett som fremmede, politisk farlige og uønskede i Norge. Sentrale spørsmål er hvem som gav uttrykk for at disse minoritetene var samfunnsfarlige, hva faren bestod av, og i hvilken grad tanker om samfunnsfare fikk gjennomslag i statlig religionspolitikk. Forfatteren diskuterer blant annet hvordan forestillingene om disse gruppene påvirket definisjonen av en nasjonal identitet, fra 1814 og til lenge etter andre verdenskrig. Han argumenterer for at jøder, mormoner og jesuitter alle i perioder fikk roller som «antiborgere», som eksempler på det motsatte av hva det innebar å være gode norske borgere. Slik kunne den vanskelige egendefinisjonen av norskhet - og hva som kvalifiserte til medborgerskap i nasjonen - forbli løs og uavklart. Forestillingene om de religiøse minoritetene hadde mange fellestrekk, og de sirkulerte fritt over landegrenser gjennom ulike kretsløp. Argumentasjonen som begrunnet behovet for et nasjonalt vern mot fremmede og uønskede grupper bar derfor preg av å være grenseoverskridende. Slik bidro transnasjonale stereotypier til å definere en nasjonal identitet.

Taushetens tyranni er en personlig dannelseshistorie, en rekke levende reportasjer og en skarp analyse av hva det vil si å være borger i et demokrati. Journalisten, forfatteren og avisredaktøren Flemming Rose følger utviklingen av den tolerante tanke fra reformasjonens kjettere og frem til i dag. Han forteller om sitt møte med systemkritikerne bak jernteppet under den kalde krigen, og viser hvordan kampen de sovjetiske dissidentene førte for universelle rettigheter, i prinsippet er den samme som de muslimske dissidentene kjemper i dag. Det var som kulturredaktør i Jyllands-Posten Flemming Rose i september 2005 satte en avisartikkel på trykk med karikaturer av profeten Muhammed som illustrasjoner. Så sto en verden i brann. Siden den gang har Rose besøkt universiteter og tenketanker over hele verden, og deltatt på konferanser og debattmøter for å diskutere innholdet i begrepene toleranse og frihet. Taushetens tyranni er et forsøk på å finne ut av hvordan vi kan leve sammen i en verden med folkevandringer og umiddelbar kommunikasjon på tvers av kulturene. Men mest av alt er den et lidenskapelig forsvar for retten til å tenke, tegne og uttale seg fritt.

Spørgsmålet om barnets dannelse til frit og selvstændigt menneske eller til ansvarlig og forpligtet samfundsborger er uomgængeligt i enhver pædagogisk praksis. Det viser Leo Komischke-Konnerup i Menneske eller borger, hvor han præsenterer det pædagogiske grundspørgsmål via tre centrale pædagogiske tænkere - Jean-Jacques Rousseau, Wilhelm von Humboldt og Dietrich Benner. Han trækker tråde mellem dem og viser, hvordan den politiske dannelse kan rumme begge aspekter, men at det ikke sker gennem den målrationelle og lineære ekspertise, teknik og synlighed, som i disse år efterspørges fra politisk side. Bogens didaktiske appendiks støtter med studie- og praksisrelaterede spørgsmål den studerende i læsningen og diskussionen af de tre tænkere og det pædagogiske grundproblem. Appendikset er udarbejdet af lektor ved læreruddannelsen Nicki Leding Olesen. Menneske eller borger er henvendt til læreruddannelsens fagområde 'Almen dannelse', men er i øvrigt oplagt på alle pædagogiske studier med fokus på dannelse, uddannelse og demokrati.

Norsk lovnøkkel er en serie hefter med kommentarer og veiledning til sentrale norske lover. Heftene tar primært sikte på å gi ikke-jurister en praktisk innføring i og oversikt over lovens regler, slik at de kan finne svar på egne spørsmål eller veiledning i hvor de kan undersøke videre. Men heftene inneholder også henvisninger til sentrale forskrifter, dommer, litteratur og andre rettskilder som gir muligheter for videre fordypning.

Offentlig virksomhet gjennomgår radikale reformer i en rekke land. Både for de rike landene, i Øst-Europa og i deler av den fattige verden er stikkordet effektivitet, konkurranse og markedsorientering. Dette skyldes både et ideologisk hamskifte i tenkningen om offentlig styring og er et resultat av fremveksten av en global økonomi. En effektiv offentlig sektor er en forutsetning for at næringslivet skal klare seg i en hard internasjonal konkurranse. Bokens mål er å presentere teori og forskning om effektivitetsproblemer i offentlig sektor. Sosialøkonomi, statsvitenskap, organisasjons- og ledelsesfag har utviklet kritiske vurderinger av tradisjonell organisering av offentlig sektor: Oppmerksomheten rettes først mot beslutningsprosesser i folkevalgte organer. Er det skjevheter i de folkevalgte organene som skaper effektivitetsproblemer? Hvordan bidrar lobbying og sterke interessegrupper til å skape beslutninger som avviker fra dem som er effektive? Deretter påpeker forfatterne at effektiviteten i offentlig sektor i hovedsak er fallende. Hva er årsakene, og hvordan kan effektiviteten i tjenesteproduksjonen opprettholdes og heves? Kan konkurranseutsetting gi økt effektivitet? Boken retter også oppmerksomheten på brukernes situasjon. Hvordan virker egenbetaling og fritt forbrukervalg av produsent? Vil det øke effektiviteten i offentlig sektor, eller vil det skape økt ulikhet? Til slutt drøftes organisasjonsutvikling og konkurranseutsetting i offentlig virksomhet. Hva er drivkreftene bak disse reformene? Effektivitet i offentlig tjenesteyting passer for studenter i statsvitenskap og økonomisk-administrative fag. Den bør også være av interesse for ledere i statlig og kommunal virksomhet. Rune J. Sørensen er professor ved Handelshøyskolen BI. Lars-Erik Borge er førsteamanuensis ved Institutt for sosialøkonomi, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet. Terje P. Hagen er førsteamanuensis ved Senter for helseadministrasjon, Universitetet i Oslo.

Ny spänningsroman av författarna till succén  Pojken i resväskan Natasha Dorosjenko från Ukraina misstänks för mordförsök på sin danske exkille Michael och ska förhöras av polisen i Köpenhamn, men på väg till förhöret lyckas hon fly. Kort därefter hittas Michael död i sin bil med händerna krossade. Tre år tidigare mördades Natashas ukrainske man på samma sätt i sin bil, så jakten på Natasha intensifieras. Röda Kors-sjuksköterskan Nina Borg känner väl till Natasha genom sitt arbete på en flyktingförläggning. Hon har svårt att tro att Natasha är en brutal mördare, men hon måste inse att det är mycket hon inte vet om den kvinna som hon har försökt hjälpa i flera år. Hon engagerar sig i fallet – och det är inte första gången hennes samvete har lett till att hon blivit indragen i dramatiska skeenden. Nu fortsätter dramatiken. Någon försöker föra bort Natashas åttaåriga dotter från förläggningen där hon befinner sig och Nina försöker ta reda på sanningen. Varför stack Natasha sin väg? Varför måste två män som hon levt med dö? Det visar sig att svaren på frågorna har rötter som går tillbaka till en svältdrabbad by i Stalintidens Ukraina. Näktergalens död är den tredje kriminalromanen om eldsjälen Nina Borg. Händelserna i de båda tidigare Pojken i resväskan (på svenska 2012) och De oönskade (2013) har också förgreningar i Östeuropa. Om "Pojken i resväskan": "Här är något du inte ofta ser i den nordiska deckargenren – en roman skriven av två kvinnor om kriminellt våld mot kvinnor och barn, sympatiskt berättad ur ett kvinnligt perspektiv och med trovärdiga kvinnliga gestalter …" New York Times Book Review

»... pragtværker, milepæle om fabelagtig folkekunst, der nagler øjnene til siderne med den rige kulturskat<b>.«</b><br>- Lars Ole Knippel, Jyllands-Posten<br><br><strong>»</strong>Hele Nordens folkekunst i close-up. I en mesterfotografs hånd. Det får man, hvis man investerer i Borgens vidunderlige serie, som Asger Jorn tog initiativ til, og som netop er afsluttet<b>.«<br>- </b>Carsten Bach-Nielsen, Kristeligt Dagblad<br><br>I det 4.-5. århundrede tog en selvstændig og dybt original kunstnerisk udvikling sin begyndelse i Norden. De dominerende motiver blev ornamenter og dyr, der sammenflettedes med masker og menneskefigurer i for os i dag næsten uaflæselige forbindelser, for efterhånden at overgå til rene planteagtige ornamenter.<br><br>Asger Jorn og den franske fotograf Gérard Franceschi fik tilladelse til frit at foretage optagelser i de nordiske museers rige samlinger.<br><br>Den norske arkæolog Bente Magnus skildrer i de to bind om kunsten i nordisk jernalder, som Asger Jorn nåede at tilrettelægge, de historiske og sociale forhold, der herskede i perioden, og prøver at indkredse myterne og indholdet af denne fjerne tids kunst, der gennem Jorns synsmåde kommer os så nær.<br><br>Bd. 1 Mennesker, guder og masker<br><br>I den store serie om 10000 års folkekunst i Norden er udkommet:<br><br>Skånes stenskulptur under 1100-talet<br><br>Nordens gyldne billeder fra ældre middelalder<br><br>Folkekunst i Grønland gennem 1000 år<br><br> Stavkirkene - og det norske middelaldersamfunnet<br><br>Samernes kunst

Den här boken ger förslag på vandringsturer i fjällen mellan Borgafjäll i söder och Hemavan i norr. Det här är fjällområden som är okända för de allra flesta men som rymmer fantastiska möjligheter för fjällvandraren. I boken hittar du allt från lätta dagsturer till mer krävande långturer med tält. Bokens vandringar är indelade i kapitlen: Hemavan och Tärnaby, Vojmådalen med omnejd, Kultsjödalen samt Borgafjäll och Borgabygden. Ett helt kapitel i boken handlar om den nya långleden Lapplandsleden. Ledens 190 km beskrivs ingående med förslag på etappindelning, information om stugor, lämpliga tältplatser och hur du tar dig till de olika utgångspunkterna längs leden. Författaren och fotografen Sam Hedman bor i Hemavan och har vandrat i södra Lapplandsfjällen sedan 1980-talet. När Sam vandrar följer han allra helst gamla stigar över fjället eller går helt fritt i lugnt tempo. Sam har tidigare bidragit med bild och text till böckerna Vandra i Vindelfjällen och Vandra längs Kungsleden.

Torden over Rio GrandeGrensestrøkene ble herjet av samvittighetsløse banditter. Ingen lovlydig borger kunne føle seg trygg. Selv inne på sheriffkontoret, der rangeren Walt Slade og sheriffen la planer for å ta knekken på banden, var det ikke trygt. En svak lyd i bakværelset ... og Slade reagerte lynraskt.Texas i flammerÉn ting visste Walt Slade: De menn som ikke kan eller vil snakke fritt og åpent om sin fortid, har sjelden gode hensikter. At de menn som har noe å skjule, også er mer desperate enn folk flest, visste han også. Mens bandelederen desperasjon vokste fra dag til dag, ventet rangeren mer og mer tålmodig, noe som ikke gjorde bandittens desperasjon mindre …