Innenfor moderne pedagogisk filosofi har det stort sett vært enighet om hvem som er de toneangivende figurene og de viktigste bidragsyterne til den pedagogiske teori. I den grad Friedrich Nietzsche har blitt nevnt, er det fordi han har kommet med noen bitende betraktninger om pedagogikk og dannelse, og at han tidlig i sin karriere holdt en serie kontroversielle forelesninger om de tyske dannelsesinstitusjonenes fremtid. Den manglende interessen for Nietzsches pedagogikk er merkelig, fordi store deler av hans forfatterskap er orientert rundt forholdet mellom liv og verdier. Som utidsmessig pedagog forsøker han gjennom sviende kritikk og slående eksempler å fortelle hvordan det er mulig å leve som et ekte menneske; kreativt, lekent, improviserende og ikke minst overskridende. Hans store ønske var nettopp å kunne være en storslått pedagog for menneskeheten.

Slik talte Zarathustra er Nietzsches mest kjente bok. Og det er den han selv mente var den viktigste. Gjennom karakteren og profeten Zarathustra gir Nietzsche leseren et fascinerende filosofisk manifest, han taler til sine disipler i en stil som på mange måter minner om Bibelen og Platons dialoger. Dette er en bok med myriader av ideer, et voldsomt tankegods og Nietzsches stadig gjentatte tema: den evige gjenkomst og viljen til makt. Alt nedskrevet i poetisk prosa. Slik talte Zarathustra er den boken hvor Nietzsche introduserer begrepet «overmennesket» - et uttrykk for Nietzsches tro på menneskets iboende metafysiske kraft, et menneske som er forpliktet til å skape seg sin egen mening, sin egen sannhet, sin egen verden.

Nietzsches filosofi er et av de første forsøk på å fange inn typiske trekk ved vår kultur: oppløsning av alle faste verdisystemer, motsetningen mellom det intellektuelle og det fritt skapende menneske, følelsen av total frihet i en meningsløs verden. Boka viser hvordan den greske tragedien skapte en syntese av det plastiske og det ekstatiske i kunsten, og hvordan dens senere utvikling tørket ut denne kilden.

I denne boken kritiserer forfatteren den vestlige metafysikken, og den tradisjonelle kristne moraliteten. Han beveger seg hinsides de tradisjonelle begrepene om godt og ondt i søken etter "den frie ånd", og hyller kreativiteten og evnen til å gå på tvers av den blinde dogmatikken. Har noter.

Hovedspørsmålet i "Moralens genealogi" er hvordan og hvorfor vi danner oss en bestemt moraloppfatning. Er Gud opprinnelsen til alt godt og ondt? Nei, Nietzsche avviser et slikt metafysisk syn på moral. Det interessante for ham er hvordan vi mennesker har fått den moraloppfatningen vi har og hvordan den har hindret eller hjulpet oss i å leve våre liv. I "Moralens genealogi" introduserer Nietzsche det berømte skillet mellom slavemoral og herremoral. Vår moraloppfatning er i all hovedsak farget av den sosiale klassen og den mennesketypen vi tilhører, sier han. Slavemoral er knyttet til oppfatningen om at alt kan deles inn i godt og ondt, og er de svakes misunnelse overfor de sterke, mens herremoralen er preget av høy selvfølelse, kreativitet og vilje til triumf. Når Nietzsche kommer fram til at det er umulig for oss å hevde noen moral overhodet, tar han et krasst oppgjør med den gjengse europeiske moraltenkningen. Første gang utgitt i 1887.

Nietzsche retter kritikk mot kristendommen og en hver annen idealisme som anser sannheten for å være noe absolutt og avhengig av det enkelte mennesket.

Scenen er Wien i 1880-årene. En hemmelig pakt inngåes mellom en ung, forførende kvinne og en anerkjent lege. En enestående tenker bringes inn i en terapi han tror handler om å bli kvitt en hodepine. men raskt vendes rollene om, legen blir pasient og pasienten terapeut. I denne romanen møter vi kjente personer som filosofen Friedrich Nietzsche, legen Josef Breuer, psykoanalytikererne Sigmund Freud og Lou Salome, og Berta, senere kjent i litteraturen som Anna O.

Friedrich Nietzsche's most accessible and influential philosophical work, misquoted, misrepresented, brilliantly original and enormously influential, Thus Spoke Zarathustra is translated from the German by R.J. Hollingdale in Penguin Classics. Nietzsche was one of the most revolutionary and subversive thinkers in Western philosophy, and Thus Spoke Zarathustra remains his most famous and influential work. It describes how the ancient Persian prophet Zarathustra descends from his solitude in the mountains to tell the world that God is dead and that the Superman, the human embodiment of divinity, is his successor. Nietzsche's utterance 'God is dead', his insistence that the meaning of life is to be found in purely human terms, and his doctrine of the Superman and the will to power were all later seized upon and unrecognisably twisted by, among others, Nazi intellectuals. With blazing intensity and poetic brilliance, Nietzsche argues that the meaning of existence is not to be found in religious pieties or meek submission to authority, but in an all-powerful life force: passionate, chaotic and free.Frederich Nietzsche (1844-1900) became the chair of classical philology at Basel University at the age of 24 until his bad health forced him to retire in 1879. He divorced himself from society until his final collapse in 1899 when he became insane. A powerfully original thinker, Nietzsche's influence on subsequent writers, such as George Bernard Shaw, D.H. Lawrence, Thomas Mann and Jean-Paul Sartre, was considerable. If you enjoyed Thus Spoke Zarathustra you might like Nietzsche's Beyond Good and Evil, also available in Penguin Classics. 'Enigmatic, vatic, emphatic, passionate, often breathtakingly insightful, his works together make a unique statement in the literature of European ideas' A. C. Grayling

Friedrich Nietzsche (1844.1900) er kanskje den største av de store, radikalt nytenkende tyske filosofene. Hans verker er blitt sterkt kritisert, glødende omfavnet, misforstått og misbrukt, men aldri neglisjert. Slik talte Zarathustra (1883.85) er kanskje den viktigste nøkkelen til Nietzsches tankeverden. Hovedtemaet er at mennesket er en skapning i stadig utvikling, som for å realisere seg selv må ha vilje til makt. Bare slik kan mennesket av i dag «overvinnes» og «overmennesket» oppstå .; et menneske som har innsett at Gud er død, men som ikke fortviler over dette og i stedet helt og holdent setter sin vilje inn på selv å fylle verden med mening. Nietzsche kan på mange måter sies å ha betydd like mye for litteraturen som for filosofien, ikke minst på grunn av sin mesterlige språkføring. Slik talte Zarathustra er kanskje det ypperste eksempelet på dette. Verket utkom første gang på norsk i 1962 og har siden blitt trykket i flere opplag og utgaver.

Vinteren 1872 holder den 26 år gamle Friedrich Nietzsche fem foredrag i det "Frivillige akademiske samfunn" i Basel, om de tyske dannelsesinstitusjonenes fremtid. Men den vitenskapelige utlegningen uteblir, i stedet tilbyr Nietzsche sitt publikum en fortelling som mest minner om en roman eller et drama, hvor han advarer om tidens dannelsesnød og besverger en kommende revolusjon av dannelsesvesenet. Det som begynner som en dannelseskritikk, først av gymnaset, så av universitetet, går snart over i en bredt anlagt kultur- og ideologikritikk. Samtidens lærere, journalister, forfattere og kunstnere får unngjelde for sitt forræderi mot den "sanne" dannelsen. Bak dette dannelsesfernisset lar den unge Nietzsche staten komme til syne - det samlede Tyskland, gjenfødt til storhet i 1871 og nå i jernkanslerens klør - som har lenket dannelsen og kulturen til sine politiske stormaktsdrømmer.

Dette er en fremstilling av Friedrich Nietzsche og hans sentrale plass i filosofiens historie og en introduksjon til viktige kontinentale filosofiretninger. Den viser hvordan sentrale åndsstrømninger i det tyvende århundre har måttet forholde seg til Nietzsche fordi de er kommet til å stille de samme grunnspørsmål om hva det moderne består i. Har personregister.

Er Gud død? Er den tradisjonelle moralen bare "en nyttig feiltakelse"? Hvilke grenser er det for vitenskapelig kunnskap? Er utviklingen av mennesket fullført eller er den bare i sin begynnelse? Alle disse spørsmålene reises i Friedrich Nietzsches filosofi. Det er vanskelig å overvurdere Nietzsches betydning for vår egen tid. Hans enestående innsikt i menneskets psykologi, moral, religion og maktbruk virker helt synsk i dag: eksistensialisme, psykoanalyse, semiologi og postmodernisme er klart foregrepet i hans skrifter. Boken gjenspeiler mangfoldet og dybden hos denne store tenkeren. Freud sa om denne filosofen at han "hadde større selvinnsikt enn noen annen jeg har lest".

Dette er en lesebok om det å lese. Hermeneutikk er den gamle læren om kunsten å lese og forstå tekster. I nyere tid har ordet også blitt en betegnelse på en filosofisk posisjon. Begge disse sidene er med i denne boken, og gjør den aktuell i enhver diskusjon om tekst, handling og kultur. Her finnes de viktigste forfatterskap fra tre århundrers hermeneutikk samlet for første gang på norsk. Utvalget spenner fra klassisk teksthermeneutikk til samfunnsvitenskapelig hermeneutikk, fra eksistenshermeneutikk til dekonstruksjon. Leseren kan se hvordan Heidegger utvikler den hermeneutiske sirkel og hvordan Gadamer ser våre fordommer som produktive. Men boken viser også ukjente sider ved kjente forfatterskap, og har bidrag som kaster et skråblikk over det hermeneutiske landskap. Utvalget introduseres i et grundig forord ved redaktørene. *Walter Benjamin *Rudolf Bultmann *Johann Chladenius *Paul de Man *Wilhelm Dilthey *Sigmund Freud *Hans-Georg Gadamer *Clifford Geertz *Jürgen Habermas *Johann G. Herder *Martin Heidegger *Friedrich Nietzsche *Paul Ricoeur *Friedrich Schlegel *Friedrich Schleiermacher *Peter Szondi *Charles Taylor

Friedrich Nietzsche (1844.1900) er en av Europas mest markante og omstridte filosofer. Hans tanker er blitt tatt til inntekt for nasjonalisme, darwinisme og rasisme, og særlig den politiske utnyttelsen av ham til fordel for tysk nasjonalisme har stilt ham i uheldig lys . en tolkning han nettopp advarer mot og avviser kraftig i Ecce Homo. Hva mente Nietzsche om Nietzsche? I Ecce Homo (1888) ser Nietzsche tilbake på sitt liv og verk, og resultatet er en merkelig, men ytterst fascinerende bok. Ecce Homo skulle bli filosofens siste verk. I januar 1889 fikk Nietzsche sammenbrudd og forble sinnsyk frem til sin død i 1900. I denne utgaven av boken er det tatt med noen brev som kaster lys over denne utviklingen. Ecce Homo utkom første gang på norsk i 1970 og utgis nå for tredje gang i Fakkel-serien. Verket er oversatt og innledet av Trond Berg Eriksen.

<i>Moralens oprindelse</i> er oversat fra tysk efter <i>Zur Genealogie der Moral</i>" (1887), som er den tyske filosof <b>Friedrich Nietzsches</b> (1844-1900) mest sammenhængende og konsekvente analyse af yndlingstemaet: værdiernes oprindelse, udvikling og forfald. Selv skrev han i <i>Ecce Homo</i> (dansk udgave 1994): "De tre afhandlinger, som denne genealogi består af, er i henseende til udtryk, hensigt og overraskelseskunst måske det uhyggeligste, der hidtil er blevet skrevet." Det er historien om "slaveoprøret i moralen", der fremstiller kristendommen som et resultat af ressentimentet (følelsen af nag og hævnagtigt mindreværd) og svage instinkter: kan man ikke magte at sige JA til livet, vælger man at sige NEJ og at påtrykke alle andre livsfornægtelsens evangelium. Derfor er det også historien om skyldfølelsen og den dårlige samvittigheds oprindelse, for først hermed internaliseres den selvjustits, der kan få én til at hylde asketiske og livstrætte værdier fremfor ekspressivt og dionysisk at vælge livet. Og derfor leverer Nietzsche også historien om de livsfjendske idealer og deres bedrøvelige magt over det moderne menneske. Niels Henningsen har sørget for indledning og noter - og desuden oversat følgende Nietzsche-titler: <i>Den muntre videnskab</i>, <i>Således talte Zarathustra</i> og <i>Ecce Homo</i>.

I "Morgenrøde" ligger ansatsen til det som skulle bli et av Nietzsches brennpunkter, nemlig kritikken av moralen. Det er her hans idé om viljen til makt får sitt første uttrykk, og det er denne boken som markerer Nietzsches brudd med den tradisjonelle vestlige moraltenkningen. I "Morgenrøde" skimter vi både den unge og den modne Nietzsche, her er både vitenskapelig resonnement og kimen til en egen litterær form. For første gang på norsk foreligger en av Nietzsches mindre kjente, men mest spennende tekster. Utgitt første gang i 1881.

Represents a selection from Nietzche's notebooks to find out what he wrote on nihilism, art, morality, religion, and the theory of knowledge, among others.