Boka viser hvordan du kan hjelpe hunden din til å bli trygg og sikker. Den ser på hvordan en hund opplever det å være aleine hjemme, tar for seg hunder som er redde for mennesker, hunder som biter og som er skuddredde.

I denne boka presenterer forfatteren sine synspunkter rundt det å skape tillit mellom hund og eier. Han forklarer bl.a. hvordan du kan få hunden din til å komme etter innkalling i alle situasjoner, hvordan du kan sørge for at hunden din ikke løper etter vilt, og hvordan du lærer hunden din å føle seg trygg i alle typer situasjoner.

Boka forklarer hvordan problemer med aggresjon hos hunder kan oppstå, har tips til ferske hundeeiere, og beskriver øvelser som kan få hunden til å oppføre seg slik man ønsker.

Boka beskriver blant annet hvordan man behandler hunder i flokk og hvordan man kan bruke belønning for å få hunden til å oppføre seg som man ønsker.

Boka forklarer hvordan du gjennom tillit og kommunikasjon kan få en lydig og veloppdratt hund som ser på deg som sin leder. Den beskriver lederskaps- og sitteøvelser.

Boka ser på valpestadiet i en hunds liv, og tar bl.a. for seg mat, å gå i bånd, å gjøre valpen stuerein, trening og å være aleine hjemme.

14 forfattarar og skribentar fekk stikkordet «Sunnmøre» og vart utfordra til å skrive ein personleg tekst. Fleire gjekk laus på den sunnmørske folkesjela og mytane kring den typiske sunnmøringen, andre skreiv noveller, dikt eller mimrar om barndomen. Her er sjølvsagt ball, mør og svele. Ein dose fest og spetakkel, såre og vakre barndomsminne, bryllaup, julefeiring, dramatikk og død. Forfattarane er rotekte sunnmøringar, eksil-sunnmøringar, heimflytte sunnmøringar, tilflyttarar - og ein som har gjort det til yrke å vere ålesundar! Historiene vandrar frå sunnmørske fjordar og fjøresteinar til grøne lier og trugande fjell, går innom potetåkeren og til ein kafé eller to.

Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten

«Ugyldighet i forvaltningsretten»er en artikkelsamling der noen av Nordens fremste forskere viser hvordan ugyldighetskonseptet i norsk forvaltningsrett kan og bør forstås. Til tross for sin store praktiske betydning har ugyldighetskonseptet blitt behandlet relativt overfladisk i nyere teori. Den som ønsker en dypere forståelse av emnet, er selv henvist til å gjøre svært omfattende undersøkelser av det enorme rettskildematerialet. I denne boken tar forfatterne for seg ugyldighetskonseptets nærmere innhold og dets praktiske betydning på ulike grener av forvaltningsretten. Dessuten behandles rekkevidden av forvaltningens autonomi gjennom reglene for domstolskontroll. Artiklene i denne samlingen har stor nytteverdi for dem som anvender forvaltningsrettslig lovgivning, men også for dem som i kontrolløyemed fører tilsyn med forvaltningens virksomhet. Artikkelsamlingen har særlig interesse for ansatte i forvaltningen og domstolene, i tillegg til advokater, forskere og studenter. Bidragsytere: Ivar Alvik, Fredrik Holth og Nikolai K. Winge, Alf Petter Høgberg, Cathinka Haagensen, Marthe Lindberg, Anders Løvlie, Ingunn Elise Myklebust, Iselin Rogdaberg Næs, Anette Plassen, Sigrid Stokstad, Karin Maria Svånå, Karl Harald Søvig, Steen From Andersen og Ole Terkelsen, Henriette Nilsson Tøssebro, Jørgen Vangsnes, Gustaf Wall og Henrik Wenander.

Christian Herman Sparre (født 30. juli 1859 i Høland, død 30. november 1940 i Portland i USA) var en norsk viseadmiral, forfatter og politiker for partiet Venstre. Som forfatter skrev han vanligvis under pseudonymet Fredrik Viller. Sparre var venstremann, og fra 6. november 1900 var han medlem av Statsrådsavdelingen i Stockholm i Johannes Steens andre regjering. Han gikk ut av regjeringen 22. desember 1901, da han ble utnevnt til kommanderende admiral. Han ble innvalgt til Stortinget fra Horten krets i 1913 og 1916, der han var nestformann i Militærkomitéen. Fra 1907 til 1910 var han medlem av bystyret i Kristiania. Våren 1905 var Sparre og Jacob Børresen, sjef for marinens hovedstyrke Skagerrakeskadren, uenige om hvordan marinens fartøyer burde anvendes i tilfelle krig med Sverige. Sparre vurderte marinens situasjon nøkternt og foretok forsiktige disposisjoner av flåten i Kristianiafjorden. Børresen var derimot drevet av stort pågangsmot, og var mer enn villig til å angripe Sverige til sjøs. Den bitre «admiralstriden» ble ikke avgjort før i 1909, ved en voldgiftsrett opprettet for anledningen i Lagtingsalen i Stortinget. Voldgiftsrettens kjennelse førte til at Sparre måtte søke avskjed fra embetet som kommanderende admiral. Også Børresen fikk så mye kritikk for sin opptreden i 1905, at han måtte søke avskjed. Etter voldgiftsaken ble Sparre sjef for første sjømilitære distriktskommando, en stilling han holdt frem til 1918. I 1920 var han var formann for den norske delegasjon til den internasjonale sjørettskonferansen i Genève. Han har utgitt en rekke bøker, i første rekke sjøfartsromaner under pseudonymet Fredrik Viller.

Fredrik Fasting Torgersen fyller 80 år 1. oktober 2014. Denne boken handler om vår alles rettssikkerhet - og om Torgersens sak. Men ogsa. om det hans kamp har avdekket, om hans forfatterskap, om Torgersen som fotograf, som idrettsmann, og som medmenneske. I 1958 ble det framlagt en overveldende mengde bevis for at den 23 år gamle Torgersen var skyldig i drap i den såkalte Skippergate-saken. Han hadde et rulleblad: vold mot politiet, et innbruddsforsøk, et voldtektsforsøk. I rettssalen gikk han fysisk til angrep på aktoratets kronvitne som fortalte han hadde sett Torgersen på åstedet. Ingen som var til stede tvilte på at det var han som hadde drept den 16 år gamle Rigmor Johnsen. Så hvorfor mener noen saken bør prøves på nytt? Fordi de tre tekniske bevis, som forsiktig anslått utgjorde over 90% av bevisbyrden, I DAG har mistet all beviskraft. De siste 15-20 år har en rekke fremstående forskere konkludert slik etter å ha benyttet dagens vitenskapelige og rettsmedisinske metoder. Det har skjedd mye på den fronten siden 1958. De som jobber for Torgersens sak i dag er forskere, jurister og fagfolk. I over en fjerdedel av tiden som er gått siden 1814 har Torgersens sak preget norsk rettsvesen og offentlighet. Torgersen står fortsatt oppreist, selv fra sykesengen. Denne essaysamlingen, med nyskrevne og eldre bidrag samt fotografier, er en frodig markering av en 80-årrings dramatiske skjebne og lange kamp. Karsten Alnæs, Per Sandberg, Thorvald Steen, Nils Erik Lie, Peter Normann Waage og fotograf Petter Mejlænder er blant bidragsyterne. Boken gir også en historisk oversikt med artikler av Jens Bjørneboe, André Bjerke og Jan Erik Vold.

Lykke i Piemonte. En mat- og vinreise er oppfølgeren til Svarte Haner og ville griser - en mat- og vinreise i Chianti. Piemonte ligger nordvest i Italia, og som Toscana er Piemonte berømt for sin skjønnhet, sitt kjøkken og ikke minst sine fantastiske viner. Boken byr på Klaus Hagerups personlige og humoristiske reiseskildringer og Bibbi Børresens matoppskrifter og nyttige faktatekster om stedene, restaurantene, vingårdene og vinene. Fredrik Skavlans karakteristiske tegninger av personene og opplevelsene hører med, og Tom Karlsen har tatt flotte mat- og landskapsbilder. Dette er en praktbok for alle mat- og vininteresserte og Italia-elskere.

»Måske blev jeg stående hos Siri den aften, fordi hun så tydeligt viste, at hun ikke havde brug for mig. Hun stod som en kølig skulptur af lys og muskler midt i rummet, og hun var den eneste, den absolut eneste jeg lagde mærke til. - Jeg har hørt at der skal blive et par ud af os to, sagde jeg.«<br><br>Det er nu syv år siden. Han er alene i sommerhuset for at rydde op og gøre det klar - men til hvad? Sammen med hunden opsøger han steder i skoven, stranden hvor de plejede at bade, og den forladte hytte i nærheden, mens tankerne uophørligt vender tilbage til hændelserne sidste sommer. Men hvad var det, der skete?<br><br><i>Sidste sommer</i> er en intens kærlighedshistorie med indbildningskraften og besættelsen hos en forelsket mand som de drivende kræfter.

Her er tre bøker som gir et spennende bilde av disse tre byene - sett under en ny vinkel. Hvert bilde har en fascinerende detaljrikdom, og alle som bor på disse stedene, vil finne sitt hus og sin gate, og dessuten kunne lese interessante beskrivelser fra byen og sitt eget strøk. Et praktverk man vil ha glede av lenge. Hver bok har 120 fantastiske fargefotografier.