Relevanse
EØS-rett
4.4 av 5
Norsk Bokmål
Norsk Bokmål
EØS RETT
Strøken bok.
4.6 av 5
Norsk Bokmål
Norsk Bokmål
Norsk byråkrati - kan det bli bedre?: tekster om arbeidet i regjeringskontorene
"Boken gir oss en lang rekke svært innsiktsfulle og tankevekkende tekster [ ... ] Forskere, studenter og andre forvaltningsansatte vil ha stor nytte av å lese den." - Professor Jacob Aars, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift Denne boken gir et sjeldent innblikk i departementenes indre liv. Boken tar opp spørsmål som hittil har vært lite belyst i akademisk litteratur og kun delvis omtalt i det offentlige ordskiftet. Hvorfor er dyktige byråkrater med integritet så viktig for gode samfunn? Hvilke særlige utfordringer står departementsansatte overfor i vår tid, og med dagens mediebilde? Hvordan kan de forene tilsynelatende motstridende hensyn, som lojalitet og faglighet? Hvordan kan de ta ansvar for både egen profesjon, egen sektor og helheten i statlig politikk og forvaltning? Hvordan sikre reform, og unngå tilbakeslag? Hvilket selvstendig ansvar har den enkelte departementsansatte i alt dette? Forfatterne spenner fra fremtredende akademikere til personer med betydelig realkompetanse fra arbeid i eller rundt regjeringskontorene. Tekstene gir et unikt innsyn i arbeidet i det sentrale embetsverk i Norge og hvordan det kan forbedres. Alle som søker ny kunnskap om arbeidet i regjeringskontorene, vil ha glede av denne boken. Bokens redaktører: Fridthjof Søgaard, Kristine Offerdal og Kjell Inge Bjerga. Bidragsytere: Kjell Inge Bjerga, Eivind Dale, Fredrik Bøckman Finstad, Eva Hildrum, Frithjof Jacobsen, Kjersti Cristina Klæboe, Einar Lie, Kristine Offerdal, Jørn Rattsø, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Fredrik Sejersted, Hilde Singsaas, Eivind Smith, Fridthjof Søgaard, Rune Jørgen Sørensen, Rolf Tamnes og Carlo Thomsen.
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Haagreglene: konnossementskonvensjonen
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Innsyn og integrasjon: om offentlighetens adgang til EU- og EØS-dokumenter
Boka tar for seg tre hovedtemaer: Åpenheten hos EU-institusjoner, åpenheten om EU-saker i medlemsstatene, og hvordan offentlighetsprinsippet i Norge berøres av EØS-avtalen. Målgruppe: jurister, journalister og andre som ønsker å vite hvilke krav de har på informasjon i europapolitikken. Den praktiske bruken av offentlighetsreglene er illustrert med konkrete eksempler. Med litteraturliste og stikkordregister.
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Vedtaksprosessen i EFs konkurransenett: med særlig vekt på partens innsynsrett
Boka omhandler reglene for EF-kommisjonens saksbehandling i konkurransesaker. Forfatteren ønsker å gi en beskrivelse og analyse av et praktisk stadig viktigere rettsområde, også for norske bedrifter. Vedtaksprosessen i konkurransesaker beskrives i lys av alminnelige forvaltningsrettslige prinsipper i EF-retten. Dessuten er EF-reglene brukt til å illustrere saksbehandlingen i norsk, nasjonal konkurranserett. Et eget delkapittel om konkurransereglene under EØS-avtalen. Har litteraturliste og domsregister.
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Kontroll og konstitusjon: statsrettslige studier av Stortingets kontrollvirksomhet
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Schengen og Grunnloven
For å utrede de konstitusjonelle sidene ved Schengen-avtalen nedsatte regjeringen våren 1998 en referansegruppe bestående av fem uavhengige jurister. Gruppens råd har vært muntlige, og noen felles innstilling foreligger ikke. To av gruppens medlemmer har imidlertid begrunnet sine innstillinger i særskilte utredninger, og det er disse som gjengis her. Med utdrag av Grunnloven, Schengenavtalen 1996 og Schengenavtalen 1998.
0.0 av 5
Norsk Bokmål
Politikk i grenseland: festskrift til Øyvind Østerud
Politikk i grenseland setter norsk politikk under lupen. Kapittelforfatterne er sentrale forskere og fagformidlere fra både samfunnsvitenskap, historie og jus. Her er også bidrag fra forskere utenfor Norge, om «håpefullt lederskap», demokratiets selvforsvar og patriotisme. Bidragsytere: Grete Brochmann (ISS, Universitetet i Oslo) Ottar Brox (NIBR) Dag Harald Claes (ISV, Universitetet i Oslo) Fredrik Engelstad (ISS/ Universitetet i Oslo) Sverker Gustavson (Uppsala universitet) Bernt Hagtvet (ISV, Universitetet i Oslo) Knut Heidar (ISV, Universitetet i Oslo) Gudmund Hernes (FAFO) Cathrine Holst (ARENA, Universitetet i Oslo) Thomas Hylland Eriksen (SAI, Universitetet i Oslo) Geir Lundestad (Det norske Nobelinstituttet) Janne Haaland Matlary (ISV, Universitetet i Oslo) Helge Pharo (IAKH, Universitetet i Oslo) James H. Read (Saint John's University) Marit Reitan (ISS, NTNU) Fredrik Sejersted (Universitetet i Oslo) Ian Shapiro (Yale University) Astri Suhrke (Chr. Michelsens institutt) Rolf Tamnes (IFS) Uffe Østergård (Copenhagen Buisness School)
0.0 av 5
Norsk Bokmål
KULT - i kulturforskningens tegn: en antologi
Denne antologien er en samling tekster som alle kommenterer og forholder seg til det store kulturforskningsprogrammet Kultur- og tradisjonsformidlende forskning, bedre kjent som KULT, som løp fra 1986 til slutten av 1990-tallet. KULTs betydning for samfunnsvitenskapelig og humanistisk forskning viste seg raskt å bli betydelig, og det i en tid hvor disse sektorene innen akademia var under et betydelig press. KULT var en injeksjon for kulturforskningen og endret utvekslingsforholdet mellom samfunnet og forskningen. Innsiget av kulturforskning i det allmenne mediebildet og i den generelle samfunnsdebatten ble tydelig. Hensikten med boka er tosidig, det ene er å vise hvordan et større forskningsprosjekt som KULT ble drevet, hvilke problemer og utfordringer som man måtte håndtere, det andre siktemålet er vise frem en del av den innsikten KULT har kommet med gjennom årene. KULT var et av flere hovedinnsatsområder i norsk forskning som ble etablert med Stortingsmelding 60 (1984-85). Det ble lansert som et svar på utfordringer norske politikere mente at det norske samfunnet sto overfor i de kommende år. Globaliseringen, fremveksten av et flerkulturelt samfunn og en fornemmelse av at kulturarven og kunnskapsproduksjonen var truet, gjorde en slik satsning både aktuell og ønskelig. I alt ble det bevilget 150 millioner kroner til KULT, i tillegg kom de egenandeler som ble finansiert over de ulike universiteters og høgskolers budsjetter. Det feltet som kalles kulturforskning er preget av mange og ulike fagtradisjoner hva gjelder forskningstema så vel som oppfatning av hva kulturforskning "er". Denne boka har tre hovedtemaer: forskning og politikk, forskningsformidling og det vi kan kalle forskningen selv, eller "fagenes stemmer". Antologien inneholder bidrag fra mange av de viktigste norske kulturforskerne i vår tid, Siri Meyer, Hans Fredrik Dahl, Trond Berg Eriksen, Francis Sejersted, Svein Bjørkås, Arne Martin Klausen, Torunn Selberg med flere.
0.0 av 5
Norsk Nynorsk
EØS-rett
5.0 av 5
Norsk Bokmål
Tenk!: lærebok til ex.phil.
4.7 av 5
Norsk Bokmål
Ledelse av en lærende barnehage
God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Høyoppløst bilde Bla i boken Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.
4.7 av 5
Norsk Bokmål
Norsk Nynorsk
Norsk mediehistorie
Hvorfor skal vi lese mediehistorie? Å forstå den tiden vi lever i, innebærer å forstå hvordan fortidens mennesker kommuniserte. Dagens medier, teknologi og symboler har konkurrert med og bygger på tidligere uttrykk - i stil, form og konkurranse. «Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn. 3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.
5.0 av 5
Norsk Bokmål
Norsk Bokmål
Lek - opplevelse - læring: i barnehage og skole
Fokus i denne tredje utgaven er fortsatt lek, opplevelse og læring, med vekt på selvstendighet og medvirkning, og fellesskap og tilhørighet. Bokas siste del tar opp praktisk-metodiske utfordringer. I forhold til 2. utgave av boka er mange kapitler gjennomarbeidet, bearbeidet og ajourført, mens noen er nyskrevet og andre fjernet. Siste hoveddel om praktisk-metodiske utfordringer er sterkt revidert og noe utvidet. Boka har forankring i ulike tilnærminger til teori og forskning. Perspektivet barns beste (FNs barnekonvensjon) er tydeliggjort og relatert til nyere syn på barn og barndom, og til perspektivene medvirkning og sosial og kulturell tilhørighet. Et helhetlig perspektiv på omsorg og lek, og læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling er sterkt understreket i de nye formålene for barnehage og skole. Dette er sterkere innarbeidet i denne utgaven. Boka er ajourført i forhold til gjeldende rammeplan og læreplan, og relevante lovverk, og i forhold til nyere internasjonal forskning og litteratur. Det er viktig å se barnehage og skole i sammenheng, med barnehagen som første ledd i utdanningsløpet. Vekten på barnehage/skole som læringsarena og barns medvirkning bør ikke ses som motsetning til vekt på kvalitet i omsorg for barn, med muligheter til å utvikle trygghet, følelse av tilhørighet og inkludering. Boka er skrev et for studenter og lærere i førskole og grunnskole. Den er også egnet for studenter i videreutdanning og på masternivå og for andre som arbeider med barn.
4.5 av 5
Norsk Bokmål
Norsk Bokmål
Grønn omstilling: norske veivalg
Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten
4.6 av 5
Norsk Bokmål
Informerte borgere?: offentlig tilknytning, mediebruk og demokrati
5.0 av 5
Norsk Bokmål
Religion i medienes grep: medialisering i Norge
Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Hva er sammenhengen mellom vår oppfatning av religion og medienes grep? Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020. Religion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn. «En nestor sammenfatter vår felles kulturhistorie på en fremragende måte ... Bokens store styrke er at Lundby er så kunnskapsrik og belest - mer enn seks hundre skriftlige kilder siteres - samtidig som han formidler denne informasjonen på en kortfattet og begripelig måte.» forskning.no, Tellef Raabe «Religion i mediene kan umiddelbart oppfattes som et tema for spesielt interesserte. Men med det perspektivet Knut Lundby har anlagt, framstår religion i mediene i en sammenheng som gir den en viktig rolle i samfunnsutviklingen.» Gudleiv Forr, Mediehistorisk tidsskrift «Denne boka handler egentlig om det største av alle spørsmål: Hvorfor har Norge i løpet av de siste generasjoner blitt det sekulært samfunn? [...] I rekken av betydelige mediebøker på norsk - vi har da noen - tar denne fra nå av en selvskreven plass». Hans Fredrik Dahl, St. Olav
5.0 av 5
Norsk Bokmål
Tekstens autoritet: tekstanalyse og skriving i akademia
3.9 av 5
Norsk Bokmål
Plan- og bygningsrett: kort forklart
5.0 av 5
Norsk Bokmål
Rask levering med
Trygg betaling med
© 2024 Bookis AS
Norsk
Norge
Region er basert på IP-adresse