NB! Begrenset opplag. I første bind av Flatøybok kan man lese om Olav Tryggvasons barndom. Boken går også tilbake til en mytisk urtid og forteller Norges opphavsmytologi med Nor, Gor og Goe i sentrum. Færøyingesagaen og Orknøyingesagaen med dramatiske hendelser fra Vesterhavsøyene er også med. Ikke minst inneholder den historien om de legendariske Jomsvikingene, harde og fryktet selv i vikingtid - les om de harde opptakskravene og strenge reglene. I bind 1 står også hele historien om det store slaget ved Hjørungavåg hvor Norges uavhengighet stod på spill. .Historien om den unike sagaboken Flatøybok er rett og slett fantastisk." Terje Avner, Aftenposten .Flatøybok er en av de største perler i skatten av islandske håndskrifter." HM Dronning Margrethe av Danmark .Maktdemonstrasjon - Nyutgivelsen av Flatøybok viser hva vi mener med å skrive historie." Carline Tromp, Argument .Den norrøne dragen er sjøsett." Karsten Alnæs, Dag og Tid .De fortjener virkelig den beste Cognac paa Fladsken for arbeidet." Dag Skogheim i Klassekampen Boken har forord av H.M. Kong Harald V, HM Dronning Margrethe av Danmark og Islands president Ólafur Ragnar Grimsson.

Ambisiøse amatører er en bredt anlagt beretning om Sparbu teaterlags ambisjoner, repertoar og posisjon på Innherred gjennom 100 år. Beretningen er krydret med enkeltpersoners tanker og tenkbare opplevelser og er fargelagt med små samtidsbilder av sammenhenger Sparbu teaterlags aktivitet står i. For hver tidsepoke er det forsøkt belyst hva som kan ha inspirert Sparbu teaterlags virksomhet og hvilke utviklingstrekk i lokalsamfunnet og samfunnet for øvrig som påvirket den. Hvilken rolle har den rådende kulturpolitikken spilt, og hva ble spilt på kino, på Riksteatret, i Radioteatret, Fjernsynsteatret? Om forfatteren Roar Tromsdal er fra Verdal. Han er dosent i drama og teater, og har vært ansatt ved Høgskolen i Nord-Trøndelag / Nord universitet fra 1999. Han har lang arbeidserfaring fra kulturfeltet som teaterkonsulent og fylkeskultursjef i Nord-Trøndelag, redaksjonssjef i NRK Fjernsynsteatret, direktør ved Stiklestad Nasjonale Kultursenter og daglig leder for Norsk Revyfaglig Senter. Han har også markert seg som teaterregissør og som skribent innenfor både fiksjon og sakprosa. Han har tidligere skrevet bøkene «Eg skal hjelpe med mitt, så langt eg kan»: Profesjonell dugnad gjennom 60 år - Olsokspelet på Stiklestad / Olav Haraldsson. Kongens reise (sammen med Stenvik, Lars Fredrik; Askim, Jens Petter; Storsul, Stein) / «Kennedy er skutt!» og seksten andre oppvekstfortellinger.

God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vi erstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærende barnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som en lærende organisasjon». Høyoppløst bilde Bla i boken Sissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.

Hvorfor skal vi lese mediehistorie? Å forstå den tiden vi lever i, innebærer å forstå hvordan fortidens mennesker kommuniserte. Dagens medier, teknologi og symboler har konkurrert med og bygger på tidligere uttrykk - i stil, form og konkurranse. «Norsk mediehistorie» begynner med vikingtidens steinhogging før den kort tar oss gjennom boktrykkerkunsten og eneveldes sensur, inntil mediesamfunnet slår ut i full, politisk blomst i 1814. På Eidsvoll fikk vi valgfrihet for noen, trykkefrihet for nesten alle, og en fullverdig opposisjonell journalistikk. Norge ble et mediesamfunn med vekst i aviser og stadig nye lokale kanaler. Fotografiet kom, deretter grammofonen, så filmen, radioen og fjernsynet, og til sist internett med alle sine muligheter. Vi fikk romaner, tegneserier og show i radio og tv, blogger, byråer og delinger slik vi kjenner dem i dag. Vi fikk kort sagt hele den vidunderlige nye verden der alle snakker med alle, der de ansvarlige kommer med sine argumenter like fullt som nettrollene med sitt raseri. Henrik Bastiansen og Hans Fredrik Dahl tar oss med gjennom denne merkelige historien om landets vei fra fattig provins til yrende rikt mediesamfunn. 3. utgave av «Norsk mediehistorie» er revidert og ajourført, og rommer et nytt, fyldig kapittel om internett og digitale medier. Resultatet er en bok til glede for alle som vil forstå fortidens og nåtidens medier med deres aktører og stjerner - fra Marcus Thrane til skuespillerne i Skam. Dette er en bok for studenter, personer og familier landet rundt som med sitt vitebegjær og sin lattertrang har bestemt mye av utviklingen i medienes mentalitet.

Fokus i denne tredje utgaven er fortsatt lek, opplevelse og læring, med vekt på selvstendighet og medvirkning, og fellesskap og tilhørighet. Bokas siste del tar opp praktisk-metodiske utfordringer. I forhold til 2. utgave av boka er mange kapitler gjennomarbeidet, bearbeidet og ajourført, mens noen er nyskrevet og andre fjernet. Siste hoveddel om praktisk-metodiske utfordringer er sterkt revidert og noe utvidet. Boka har forankring i ulike tilnærminger til teori og forskning. Perspektivet barns beste (FNs barnekonvensjon) er tydeliggjort og relatert til nyere syn på barn og barndom, og til perspektivene medvirkning og sosial og kulturell tilhørighet. Et helhetlig perspektiv på omsorg og lek, og læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling er sterkt understreket i de nye formålene for barnehage og skole. Dette er sterkere innarbeidet i denne utgaven. Boka er ajourført i forhold til gjeldende rammeplan og læreplan, og relevante lovverk, og i forhold til nyere internasjonal forskning og litteratur. Det er viktig å se barnehage og skole i sammenheng, med barnehagen som første ledd i utdanningsløpet. Vekten på barnehage/skole som læringsarena og barns medvirkning bør ikke ses som motsetning til vekt på kvalitet i omsorg for barn, med muligheter til å utvikle trygghet, følelse av tilhørighet og inkludering. Boka er skrev et for studenter og lærere i førskole og grunnskole. Den er også egnet for studenter i videreutdanning og på masternivå og for andre som arbeider med barn.

Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten

Religion er omstridt. Færre tror på Gud, og oppslutningen om organisert religion går tilbake. Samtidig er religion godt synlig i mediebildet. Hva er sammenhengen mellom vår oppfatning av religion og medienes grep? Det nordmenn flest vet om religion ut over egen tro og tvil, preges av nyhetsmedier, underholdningsmedier og sosiale medier. Religion i medienes grep gir innsikt i hvordan religion inngår i historiske prosesser og samfunnsendringer, med vekt på medienes omformende rolle. Denne medialiseringen preger alle samfunnsområder, også religion. Boka belyser medialiseringen gjennom femti år, fra monopol i NRK med bare én kanal i radio og én i fjernsyn, til dagens digitale kamp om oppmerksomheten. Den akselererende medialiseringen har forandret forståelsen av religion i offentlighetens fellesrom. Boka viser dette gjennom en serie eksempler, fra strid om demonutdrivelse på 1970-tallet til kreativiteten på nettet i møte med koronakrisen i 2020. Religion i medienes grep retter seg mot fagfolk, studenter og andre som er opptatt av brytningen mellom religion og samfunn. «En nestor sammenfatter vår felles kulturhistorie på en fremragende måte ... Bokens store styrke er at Lundby er så kunnskapsrik og belest - mer enn seks hundre skriftlige kilder siteres - samtidig som han formidler denne informasjonen på en kortfattet og begripelig måte.» forskning.no, Tellef Raabe «Religion i mediene kan umiddelbart oppfattes som et tema for spesielt interesserte. Men med det perspektivet Knut Lundby har anlagt, framstår religion i mediene i en sammenheng som gir den en viktig rolle i samfunnsutviklingen.» Gudleiv Forr, Mediehistorisk tidsskrift «Denne boka handler egentlig om det største av alle spørsmål: Hvorfor har Norge i løpet av de siste generasjoner blitt det sekulært samfunn? [...] I rekken av betydelige mediebøker på norsk - vi har da noen - tar denne fra nå av en selvskreven plass». Hans Fredrik Dahl, St. Olav

God utholdenhet er av stor betydning for prestasjonsevnen i mange idretter. I denne boken kombineres teorigrunnlag for utholdenhetstrening med praktisk erfaring fra elitenivå i flere utholdenhetsidretter. En rekke tidligere og nåværende toppidrettsutøvere har gjort sin trening tilgjengelig, og i boken får vi innsikt i treningen til følgende suksessfulle utholdenhetsutøvere: Bente Skari, Anders Aukland, Tora Berger, Hanne Staff, Gunn Rita Dahle Flesjå, Thor Hushovd, Ingrid Kristiansen, Grete Waitz, Vebjørn Rodal, Henrik Ingebrigtsen, Susanne Wigene, Marius Bakken, Kirsten Marathon Melkevik, Karl Johan Rasmussen, Bjørnar Ustad Kristensen og Stine Larsen. De forskningsbaserte artiklene er skrevet av noen av Norges fremste idrettsforskere. Artiklene gir oppdatert kunnskap om treningsmetoder, mental trening, formtopping, høydetrening og fysiologiske tilpasninger av utholdenhetstrening. Topptrenere som Atle Kvålsvoll, Johan Kaggestad, Fredrik Aukland og Arild Jørgensen har bidratt med fagartikler om beste praksis. Artiklene gir innsikt i hvordan trening må planlegges og gjennomføres over tid for å sikre en optimal prestasjonsutvikling. Boken passer for alle som jobber med utholdenhetstrening innenfor idrett, i treningssenterbransjen og skoleverket. Rådene er godt egnet for idrettslærere, trenere og utøvere som ønsker mer kunnskap om talentutviklingsprosessen og trening på elitenivå.

I takt med at jussen blir stadig mer kompleks og omfangsrik, blir det stadig vanskeligere virkelig å forstå den. I denne boken redegjør Hans Fredrik Marthinussen for den dynamiske tingsrettens grunnleggende strukturer og hensyn. Etter at han først har bygget en innledende teoretisk forståelse av grunnleggende hensyn og verdier, viser han gjennom utvalgte problemstillinger hvordan disse hensynene kan brukes i praksis. Han har valgt ut spørsmål som ikke lett og naturlig finner sin løsning i lovteksten, forarbeidene eller høyesterettspraksis, og derfor er godt egnet til å vise de grunnleggende argumentasjonsmønstrene i faget. Til slutt knyttes alt sammen i et avsluttende kapittel der de metodiske aspektene ved formueretten drøftes særskilt. Boken inneholder altså ikke en fullstendig gjennomgang av rettsreglene i den dynamiske tingsretten. Den skaper derimot forståelse av hvordan fagets regler skal tolkes og anvendes, og hvordan ulovfestede prinsipper, hensyn og eventuelt uklar lovtekst kan harmoniseres på en måte som er forutberegnelig for rettssystemets aktører.

Barns lek er viktig og må tas på alvor. Boken presenterer et variert utvalg av lekteori som belyser lekens mangfoldige karakter. Forfatter legger spesielt vekt på lekens betydning for læring. Læring gjennom lek er forbundet med barns følelse av kompetanse, inspirasjon og engasjement, og ikke minst tilhørighetsfølelse til barnegruppen i leke- og læringsmiljøet. Barnehagen som læringsarena blir nærmere beskrevet i lys av et helhetlig perspektiv på lek, læring og danning, som samlet gir grunnlag for allsidig utvikling. Denne 4. utgaven er gjennomgående ajourført i tråd med relevant forskning og litteratur på området. I tillegg er perspektivet på lek videreutviklet og utvidet, i samsvar med det viktige og mangeårige grunnlagsarbeidet til Brian Sutton-Smith. Videre er lekens flertydighet og mangfold, samt den krevende sammenhengen mellom lek og læring som grunnlag for danning, grundigere drøftet i denne utgaven. Boken er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen. Den vil i tillegg være av interesse for andre pedagogikkstudenter og forskere innenfor fagfeltet, samt foreldre eller andre som er opptatt av barns lek, læring og danning.

Hva forstår vi med barns lek? Og hva slags vilkår har leken i dag? Det eksisterer svært ulike oppfatninger om lekens rolle og betydning. Mens noen fokuserer på lekens verdi for barns utvikling og læring, er andre mer opptatt av lekens egenverdi. I denne boka samles svenske, danske og norske forskere med det som mål å vise lekens mangfold. De skriver med utgangspunkt i ulike faglige ståsteder og tradisjoner. Forfatterne ønsker å inspirere aktører i det barnehagepedagogiske forsknings- og utdanningsfeltet til bedre å forstå lekens vesen og betydning for barn. Blant noen av temaene som belyses er lek og identitet, lek og etikk, leketøyets muligheter, lekens egenverdi, lekestemning, tilrettelegging for lek, bevegelseslek, kjønnsperspektiv på lek og lekens paradoks. Alle bidragene er forskningsbaserte og praksisnære. I boka bidrar noen av Skandinavias fremste lekforskere: Lars-Erik Berg, Eva Stai Brønstad, Merete Lund Fasting, Eva Johansson, Helle Skovbjerg Karoff, Ole Fredrik Lillemyr, Geir Olaf Pettersen, Torben Hangaard Rasmussen, Nina Rossholt, Einar Sundsdal, Monica Volden, Ditte Winther-Lindqvist, Elin Eriksen Ødegaard, Margareta Öhman og Maria Øksnes. Torben Hangaard Rasmussen er pedagog og forfatter av flere bøker, bl.a. Orden og kaos – Elementære grundkræfter i leg (1992) og Kroppens filosof – Maurice Merleau Ponty (1995). Han skriver for tiden på en bok med tittelen Melankoliens fænomenologi.