"Norsk byhistorie" er en samlet oversikt over byutviklingen og urbaniseringsprosessen i Norge. Hva har kjennetegnet den norske byen gjennom historien? Hvorfor utviklet noen tettsteder seg til byer og andre ikke? Og hvordan har vi definert byen - før og i dag? Markedsplasser, kirkesteder og tettsteder har vokst frem, noen har etter hvert utviklet seg til større byer og noen til små. Flere slike steder har forsvunnet eller helt mistet sin funksjon underveis. En av de tingene som har truet den norske byen mest er utallige bybranner - noen ble bygd opp igjen, opp til flere ganger, andre ble det ikke. For første gang analyseres den norske urbaniseringsprosessen i sin fulle bredde, av faglig dyktige forfattere som evner å forklare den voldsomme veksten i antall norske byer, fra 700-tallet og frem til i dag. Boken er gjennomillustrert med flotte kart og fargeillustrasjoner.

Forfatteren skriver om opphavet og framveksten av byene Drøbak, Son, Hølen, Moss, Holmestrand, Sandefjord, Stavern, Porsgrunn, Brevik, Langesund, Kragerø, Risør, Arendal, Grimstad, Mandal, Farsund, Flekkefjord, Egersund, Molde og Kristiansund. Han ser på hvem det var som eide grunn, forholdet mellom grunneiere og offentlige myndigheter og kaster lys over maktforholdene i de norske småbyene. Har litteraturliste, person- og stedsregister.

Peter A. Dahl var født i 1747 i Fjære utenfor Grimstad, og gikk til sjøs i ung alder. Før han hadde fylt 23 år, hadde han avansert fra skipsdreng til kaptein. I Ostindiafarten jobbet han seg opp til å bli reder, kjøpmann og investor. Etter hvert skapte han seg en av de største private formuene i København på slutten av 1700-tallet. Noe av pengene gikk med til dannelsesreiser i Europa. Han samlet på bøker og kunst, og lot seg male av tidens fremste danske portrettmaler, Jens Juel. Peter Dahl ble medlem av Det Kongelige Norske Videnskabers Selskab i Trondheim, og opprettet en legatskole i Grimstad. Hvordan kunne én person bevege seg i så mange miljøer i verden, og knytte seg til så mange ulike personer og aspekter i tiden han levde i? Biografien om Peter Dahl viser en på mange måter både tidstypisk og unik person, som levde i et historisk veikryss på siste halvdel av 1700-tallet: fra sjøfart og kolonihandel til opplysning og samlervirksomhet.

Mandal bys historie. Den førindustrielle byen ca. 1500-1850.

Boktittelen "Son under Son" har dobbel betydning: For det første viser den til det Son som bokstavelig talt ligger under bakken i og omkring det nåværende tettstedet og som arkeologer i mer enn ti år har arbeidet med å undersøke deler av. For det andre viser den til det som ligger "under" dagens sommeridyll, med kafeer, gallerier og båtliv. Ladestedet Son var i flere hundre år en viktig utskipningshavn for trelast og befolket av kjøpmenn, skippere, tollbetjenter, loser, sjauere, håndverkere og fiskere. Forfatterne har arbeidet med Sons historie i en årrekke. Denne boka forteller om funnene som arkeologene har gjort på gården Labo og i Son sentrum og om bosetting, handel og skipsfart fra middelalderen til 1700-tallet. Kombinasjonen av historiske og arkeologiske kilder kan fortelle mye om handelsstedet på Labo og om hvordan en strand og en bukt ble til Son sentrum og torg. Boka er rikt illustrert.

Inn i barnelitteraturen er ei samling artiklar om barne- og ungdomsbøker. Artiklane tek for seg mange ulike sjangrar, og vi blir presenterte for ei rekke forfattarskap, for det meste innanfor samtidslitteraturen, men også frå tidlegare tider. Desse forfattarane får særleg omtale: Ingvar Ambjørnsen, Rune Belsvik, Arne Berggren, Bente Clod, Harald Rosenløw Eeg, Håkon Evjenth, Tormod Haugen, Astrid Lindgren, Eirik Newth, Erna Osland, Joanne Rowling, Gabriel Scott, Einar Spang, Mats Wahl, Finn Øglænd og Einar Økland. Artiklane går inn på forskjellige tema i barnelitteraturen, slik som fantasi og leik, familieliv og oppseding, kjønn og identitet. Samtidig får dei fram karakteristiske trekk ved bøkene som kunstnarlege tekstar. Inn i barnelitteraturen rettar seg mot lærarar og studentar på universitet og høgskolar, og mot lærarar i grunnskolen og den vidaregåande skolen, bibliotekarar og andre som ønskjer meir kunnskap om barne- og ungdomsbøker.

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.

Dette er den første godnattboka med berre nynorske forteljingar. Boka samlar 22 nye godnatthistorier skrivne av forfattarar frå heile Vestlandet, både etablerte skribentar og debutantar. Forteljingane rettar seg mot barn frå 6 år og fungerer både til høgtlesing og sjølvlesing. I byrjinga av boka finn ein lettleste forteljingar som eignar seg for dei yngste i målgruppa. Utover boka vert forteljingane meir avanserte og rettar seg til eldre barn. Dei spreke illustrasjonar av illustratør Gunvor Rasmussen gir boka ei unik fargedrakt. Med Godnattboka debuterer den kjende BT-illustratøren innanfor barnebokgenren. Forfattarar i boka er: Brit Bildøen, Ingunn E. Wiken, Sylfest, Henning Riverdal, Heidi Marie Vestrheim, Anne Mette Hjelle, Frode Grytten, Katrine Sele, Ragnar Hovland, Odd Njøs, Helga Gunerius Eriksen, Tove Bakke, Turid Måseide, Bergljot Engeset, Terje Hellesen, Karl Seglem, Trond Morten Kristensen, Eirik Helleve, Sylfest Lomheim, Einar Økland, Finn Øglænd, Erna Osland, Atle Hansen.

«Dette er ein sjølvbiografi utan dei kjedelege delane.» Lothepus. Leif-Einar Lothe, betre kjend som Lothepus, sjarmerer og provoserer folk over heile landet. Hardhausen frå Odda i Hardanger, med cowboyhatt og røyk i kjeften, er eit fenomen ingen kan vere likegyldig til. Over ein million følgde med då Lothepus vann realityserien «Farmen kjendis» vinteren 2017. Men kven er han? Eit ekte mannfolk? Ein dinosaur med forkvakla kvinnesyn? Ein snill og hjelpsam mann? Ein som gir faen? Ein tulling? Eit geni? Journalist og forfattar Finn Tokvam har hatt mange samtalar med Lothepus for å finne svar på desse spørsmåla. Resultatet er ei bok med røvarhistorier og private foto frå ein sann eventyrar. Lothepus fortel om den gongen han flykta frå politiet med hest, om kunsten å ri i fylla, og om då han var på reinjakt på vidda og leigde sjøfly for å gå på pub i Bergen. Han fortel også om kva det gjorde med han at han mista veslebror sin, Stian, i ung alder.

Boken tar for seg Einar Gerhardsens menneskelige egenskaper, miljøet omkring ham av med- og motspillere, maktstrukturen rundt maktmennesket og hovedpersonens tanker, mål og visjoner for samfunnsutviklingen. Har litteraturliste og register.

Etter Einar Skjæraasens død i 1966 skrev journalisten og forfatteren Magne Skjæraasen for 34 år siden et nærbilde av faren i boken "En elsker i verden".I år 2000 er det hundreårsjubileum for Trysil-dikteren. Med FRA DRØM TIL DIKT har Magne Skjæraasen til dette jubilèet skrevet en revidert versjon av "En elsker i verden", som ikke har vært å få på mange år. Den nye utgaven har med en rekke av forfatterens mest kjente dikt i full tekst. Sammen med prosateksten tegner den et bilde av en livsgledens dikter, men også av én som fikk sorgens dimensjon inn i sitt liv. Et bilde av alt det som ga litteraturkritikeren Philip Houm i Dagbladet bakgrunn for å betegne han som "en av Norges alvorligste humorister".Han kjent seg forpliktet til å bruke sine ord som lys i en samtid som hadde så mye mørke at det overskygget inntil utviskelse godhetens imperativer mellom menneskene. Som han selv sa: Ord om godhet og kjærlighet må ikke få ligge og ruste bort i verden.FRA DRØM TIL DIKT er historien om en gutt fra grenseskogene, som bar frem barndommens skrivedrøm til den status redaktør Finn Jor ga ham i sluttsum i Forfatternes Litteraturhistorie: En moderne folkedikter.Han var en dikter som skrev til hjertene, en som tross all ondskap som rammet hans generasjon fant det verd å peke på motkrefter å sette inn i verdikampen - og i ren livsglede kunne utbryte: "Ennå har jorden springende kilder".