De færreste områder i norsk rett er uberørt av internasjonale rettsregler. Den som skal ta stilling til innholdet av norsk rett, må derfor være i stand til å identifisere de internasjonale normer som har betydning for norsk rett, forstå dem, og avgjøre hvilken betydning de har for rettstilstanden i Norge. Denne boken tar sikte på å gi veiledning i dette. I denne utgaven er opplegget beholdt, og fremstillingen er søkt tilpasset utviklingen i rettspraksis. Boken er aktuell både for studenter, juristprofesjonen i sin alminnelighet og andre som er opptatt av internasjonaliseringens betydning for rettstilstanden i Norge.

Strøken bok.

En innføring i fellesskapsrettslig metode og rettspraksis. Boka er i utgangspunktet beregnet på studenter som leser Europa-rett som spesialfag på Universitetet i Oslo. Den vil imidlertid også være av nytte for praktikere. Nytt i den 3. utgaven er et eget avsnitt om konsekvensene for norsk rettskildelære av EØS / EU og en omtale av de rettskildemessige sidene ved EFTA-domstolens avgjørelse om det finske alkoholmonopolet. Har litteraturliste og domsregister.

Boka gir en bred fremstilling av indianernes historie fra deres forfedre vandret over Behringsstredet for flere tuen år siden og frem til i dag. Urinnvånerne kjemper fremdeles mot diskriminering og vanskelige kår. Rikt illustrert, og med malerier av begivenheter i denne spennende tiden.

Boka gir en utførlig skildring av norsk folkelesning: av populære magasiner, ukeblad og bokserier, av forfattere og tegnere, av deres helter som Knut Gribb, Morgan Kane, Isfolket, Raja og Haukepatruljen, kjente og kjære navn i hundretusener av norske hjem. ...

Temaet for denne fremstillingen er EØS-rettens betydning for statlig styring av næringsvirksomhet. De problemstillinger som behandles ligger dermed i spenningsfeltet mellom statens styringskompetanse etter norsk rett og EØS-rettens skranker for hvordan denne kompetansen benyttes. De grunnleggende elementene i EØS-rettens regulering av næringsvirksomhet er sektoravhengige. Forfatteren har imidlertid valgt å knytte fremstillingen til norsk petroleumsvirksomhet. Boken retter seg mot jurister, domstoler m.m. Har lov-, doms- og sakregister, litteraturliste og oversikt over forkortelser.

Første del av boken omhandler: institusjonene i EF, de institusjoner som opprettes gjennom EØS-avtalen, forholdet mellom dem og forholdet til EFs styringsorganer, de rettslige problemer som forhandlingene om EØS-avtalen reiste i forhold til fellesskapsretten og til norsk rett, de institusjonelle problemer EF står overfor i fremtiden, og Maastrichtavtalens løsning av disse. Annen del er viet rettskildelæren i EF og de rettskildemessige spørsmål som EØS-avtalen reiser.

Fra 1915 har Bladkompaniet vært et av de ledende forlagene innen underholdningslitteratur i Norge, og det første som virkelig satset på norske serieforfattere. i 1990 skrev Finn Arnesen boka Fra Rudolf Muus til Margit Sandemo, som omhandlet de første 75 år. Siden den gang er Bladkompaniet blitt oppkjøpt av Schibsted og blitt til Schibsted forlag, som igjen ble oppkjøpt av Vigmostad & Bjørke - og deretter gjenoppsto som Bladkompaniet på 100-årsdagen i 2015. Dette er historien om de siste 25 år, fra 1990 til 2015; om forfatterne og tegnerne og alle som har bidratt til å gjøre navnet Bladkompaniet synonymt med folkelesning.

Nordisk institutt for sjørett ble etablert i 1963 ? tilknyttet Universitetet i Oslo. Boken gir en fremstilling av stiftelsen av instituttet og utviklingen av virksomheten gjennom 50 år. Undervisnings- og forskningsvirksomheten på instituttet har vært omfattende og med deltagelse fra både de nordiske land, og fra mange andre land. Arbeidsområdet er etter hvert blitt utvidet fra sjørett og annen transportrett til også å omfatte offshore-næringen og energirett. Instituttet tok også i sin tid initiativet til opprettelsen av Senter for europarett, som ligger under instituttet. Vedleggene i boken viser at det innenfor instituttets arbeidsområde er kommet et betydelig antall publikasjoner. Boken er skrevet av Trine-Lise Wilhelmsen (f. 1954) med bistand fra en del av instituttets medarbeidere. De øvrige bidragsyterne fra instituttet er: Professorer emeriti Hans Jacob Bull, Thor Falkanger, Ulf Hammer og Erling Selvig, professorene Knut Kaasen, Erik Røsæg og Finn Arnesen, samt bibliotekarene Inger Hamre og Kirsten Al Araki.

Luftkrigen i Norge 1940