Vi lengter alle etter kjærlighet, etter å bli en del av noe større enn oss selv. I "Kjærlighet i hastighetens tid" skriver Sissel Gran om det moderne paret, om forelskelse og kjærlighet, konflikter, utroskap, brudd og om forhold som varer. For varighet er kjærlighetens varemerke, og når vi har funnet vår elskede, ønsker vi at forholdet skal tåle livets påkjenninger. Men et par skapes ikke av harmoni alene. Konflikt, forhandling ogsannhetsprøver er en forutsetning for å etablere et par. I vår rastløse tid utfordres parforholdets stabilitet og lykke. Det er så mye som krever partenes oppmerksomhet og tar blikket deres bort fra hverandre og relasjonen. Ønsker vi kjærlighet som varer, trengs mer enn følelser, flaks og vilje! "Lærerikt om kjærlighetsklemma." Knut Faldbakken, VG "Hensikten med boka er å redde par som ikek bør gå fra hverandre, det er grunn til å tro at boka vil ha den virkningen." Espen Søbye, Dagbladet

Samvittighetsfullt har 15-årige Kathe Lasnik, elev ved Fagerborg skole, svart på «Spørreskjema for jøder i Norge». Under rubrikken «Når kom De til Norge?» har hun skrevet: «Alltid vært i Norge». Skjemaet er datert 16. november 1942. Ti dager etter føres hun, faren, moren og en søster om bord på troppetransportskipet Donau sammen med 528 andre jøder. Den 1. desember er Kathe Lasnik drept i konsentrasjonsleiren Auschwitz-Birkenau. To av søstrene hennes klarte å komme seg til Sverige i tide. Søbye bruker biografimetoden til å beskrive et helt vanlig menneske som vokste opp i Norge i mellomkrigstiden. Hans kildebaserte framstilling følger Kathe Lasniks familie fra foreldrene kommer fra Vilnius i Tsar-Russland som flyktninger til Kristiania i 1908, og til forfølgelsen, deportasjonen og drapet på denne norske familien. Boken er illustrert.

Den 10. april 1940 brøt tyske soldater seg inn i Aschehoug forlag og beslagla Hermann Rauschnings nazikritiske bok Hitler har sagt det. Samme dag gikk tyske patruljer gjennom Oslos bokhandler og inndro Rauschnings bok, samt to andre svartelistede titler. Det var begynnelsen på den nazistiske litteraturpolitikken i Norge under andre verdenskrig. I årene som fulgte sto tyskerne og det norske NS-regimet bak sensur, fengsling av forfattere, nazifisering av forlag - og storstilte utgivelseskampanjer av ideologisk «godkjente» bøker. Mange norske forfattere gjorde motstand. Andre sluttet seg til nasjonalsosialismen, eller bisto kulturpolitikken deres. Hvordan skulle man håndtere denne virkeligheten etter krigen? I mai 1945 ba Hjemmefronten Forfatterforeningen og de andre kulturorganisasjonene om å gjennomføre et oppgjør blant medlemmene. I desember 1945 forelå dommen fra Den norske Forfatterforenings Æresrett: 18 medlemmer ble varig ekskludert fra foreningen på grunn av NS-medlemskap - mens 17 medlemmer fikk eksklusjoner, karantener, bøter eller reprimander av andre årsaker. Blant disse siste var viktige navn i norsk litteraturhistorie som André Bjerke, Alf Larsen og Herman Wildenvey. I denne boka har Tore Rem, Espen Søbye og Kjartan Fløgstad undersøkt bakgrunnen for Æresrettens dom: Hvilken rolle spilte litteraturen i Norge under krigen? Hvordan preget den nazistiske kulturpolitikken det litterære feltet? Fantes det en nøytral litteratur? Og hvordan framstår prosessen i Æresretten i lys av etterkrigsoppgjøret ellers? På æren løs er en viktig kartlegging av en avgjørende, men lite kjent del av norsk litteraturhistorie - og en utforsking av litteraturens politiske rolle, både under diktaturet og i det demokratiske samfunnet.

Her portretteres personen Rolf Stenersen, og gjennom hans vennskap med Hoel, Øverland og Krog, gir boka innblikk i det litterære miljø. Samtidig er boka en slektskrønike om Stenersen-dynastiet, og skildrer akskjemekklingsvirksomhet i Norge fra 1916 til slutten av 70-åra. Med kilde- og personregister.

Deportasjonen av jødene fra Norge høsten 1942 har i flere år vært et kontroversielt tema i norsk offentlighet. Debatten blusset opp igjen høsten 2020, da historikerne Else B. Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen rettet krass kritikk mot Marte Michelets bok "Hva visste hjemmefronten?" I "Hva vet historikerne?" spør Espen Søbye: Hva er det faglige grunnlaget for historikernes kritikk? Går det fortsatt an å forsvare Michelets teser? Og er vi nå blitt klokere på hvorfor ikke flere av jødene i Norge unnslapp arrestasjon, deportasjon og utryddelse? Med Søbyes bok legges premissene for en norsk historikerstrid.

Johan Scharffenberg er i dag mest kjent som initiativtaker til loven om sterilisering fra 1934, som han mente burde brukes på åndssvake, tatere og omstreifere. Scharffenberg var en sentral person i den norske avholdsbevegelsen og den fremste talsmannen for et statlig brennevinsforbud. Han var en ivrig bidragsyter i aviser fra 1893 - 1964, involverte seg i et bredt spekter av samfunnsområder, politiske stridsspørsmål og var selv en deltaker i historiske begivenheter som 1905 og 1940. Det er blitt hevdet at han var et problem både for sine motstandere og tilhengere. Scharffenberg arbeidet fra 1897 til 1941 i psykiatriske institusjoner, for den rettsmedisinske kommisjonen og i Botsfengselet. Studier av dokumenter fra disse lukkede institusjonene som har vært sperret for offentligheten, utgjør kjernen i denne biografien. Scharffenberg var i sin ungdom opptatt av medisinalhistorie, og hele livet arbeidet han med en biografi om Herman Major som skrev Norges første sinnssykelov i 1848 og planla opprettelsen av Gaustad sinnssykehus. Ifølge Scharffenbergs etterlatte papirer, som befinner seg på Nasjonalbiblioteket i Oslo, begynte han dette arbeidet i 1895 og holdt på i nesten 70 år. Denne boken om Scharffenbergs liv og virke er også en dobbeltbiografi, om en mann som skriver en biografi han aldri ble ferdig med. Boken er rikt illustrert.

Biografi om Arthur Omre, en av mellomkrigstidens forfattere som levde et liv som overgår mang en roman. Han var anleggsarbeider på Rjukan-anleggene, i USA og Panama, og tapte alt under den norske jobbetidens spekulasjonskarusell. Omre startet et nytt liv som smugler i forbudstiden, og endte i fengsel - gang på gang. Boken har person- og tittelregister samt kildehenvisninger.

Aschehoug forlag sendte forfatterne til Balkan for å skrive om krigen som startet i Serbia 23. mars 1999. Hva slags krig var det Norge deltok i? Hva førte bombingen til? Forfatterne trålte i noen uker det geografiske området der Østerrike-Ungarn møtte sin skjebne og Titos Jugoslavia revnet. Jo Nesbø kaller sine nærgående intervjuet Stemmer fra Balkan, Espen Søbye har i Atten dager i mai valgt dagbokformen. Har litteraturliste.

Friske innspill fra en av Europas skarpeste ideologikritikere. Slavoj Zizek er en av Europas skarpeste ideologikritikere. Virkelighetens ørken. Artikler i en post-ideologisk tid inneholder artikler om filosofi, globalisering, NATO, krigene på Balkan og 11. september. Boken er et oppgjør med venstresiden i Vesten og USA som etter Zizeks oppfatning har sviktet fordi den ikke har evnet å gi de beste analysene av de politiske utfordringene fra den verdensomspennende kapitalismen. Zizek har ambisjoner om å bøte på dette. Blant kapitlene i boken kan nevnes "Når partiet begår selvmord", "NATO som Guds venstre hånd?", "Velkommen til virkelighetens ørken!" og "The Matrix, eller perversjonens to sider". Tekstene er oversatt av Espen Søbye, og etterordet er ved Kjartan Fløgstad. Slavoj Zizek (f. 1949) er Ph.D. i både filosofi og psykoanalyse. Han er Senior Researcher ved Institutt for samfunnsstudier i Ljubljana. Zizek har utgitt en rekke debattbøker innen området internasjonal politikk, filosofi og samfunnsforhold og er oversatt til de fleste europeiske språk.

Denne boka omhandler det tredje rikets siste dager, fra Den røde armés siste og avgjørende offensiv mot Berlin i begynnelsen av april, til Hitlers selvmord den 30. april. Her skildres de desperate slagene i Berlins ruiner, utkjempet av eldre menn og unge gutter, og Hitlers økende paranoia i Førerbunkeren. Fest viser hvordan Hotler ville at hele det tyske folket skulle følge ham inn i undergangen - de fortjente ikke bedre for sinudugelighet og troløshet. Forfatteren kombinerer grundig forskning med stort fortellertalent og kaster nytt lys på en begivenhet som for de overlevende fortonet seg som slutten på verden. Boka bak storfilmen "Der Untergang". "Seriøs og grundig analyse" Espen Søbye, Dagbladet "Imponerende grundig bok om Det tredje rikets siste dager" Terningkast 5, Per Haugaas, Bergensavisen "Både fokusert og veldokumentert - i det hele tatt overbevisende" Terningkast 5, Stein Inge Jørgensen, VG "Tyskland fremste Hitlerbiograf gir et like uhyggelig som fascinerende blikk inn i Førerens siste, destruktive dager (...) mesterlig" Aasmund Willersrud, Aftenposten "I stedet for en påskethriller anbefales Joachim Fest. Husk bare at dette dødens skuespill, det var virkelighet." Guri Hjeltnes, VG "Fests bok om den underjordiske undergang er konsis, nøktern og uhyggelig. Det er grunn til å takke Damm for at forlaget sørger for at viktige bøker kommer på norsk, denne er ikke den eneste." Vårt Land "En klassiker som griper leseren fra første side." Demokraten "Dramaet er hinsides fantasi og fornuft. Det gjør lesningen besnærende, i all sin klaustrofobiske oppbygning." Terningkast 5, Arnstein Olaisen, Haugesunds Avis "Et uunngåelig helvete for alle lesere av krigshistorie. Han kombinerer grundig forskning med dyktig evne til å fortelle." Bjørn Stendebakken, Valdres "Ei uhyggeleg bok (...) levande og godt skriven, medrivande og spennande." Vidar Bergset, Fjordingen "Fest overrasker med en rekke urapporterte og oversette detaljer (...) En levende rekonstruksjon av Hitlers regimes siste uker." Kirkus Reviews "En medrivende bok." Henry A. Kissinger

Helt fra Kystartilleriet ble opprettet i 1899 har det vært strid om hvor det best hører hjemme, i Hæren eller Marinen. Denne striden er, som tittelen antyder, også det sentrale temaet i denne fremstillingen. Den følger Generalinspektoratets utvikling gjennom 100 år med skiftende sikkerhetspolitiske vinder og forsvarsdoktriner. På kort tid bygde Kystartilleriet seg opp til å bli hovedvåpenet i invasjonsforsvaret både på sjø- og landfronten. Men denne posisjonen måtte Generalinspektoratet kjempe for å beholde, først mot Hæren og senere mot Marinen. Striden om strandsonen endte med at Kystartilleriet ble slått sammen med Marinen i 1934. Samlivet i Sjøforsvaret skrantet fra første dag. Konfl ikten fortsatte etter krigen, og i et forsøk på å løse problemene ble Kystartilleriet tilbakeført til Hæren i 1953. Men tilværelsen i grønt ble kortvarig, for allerede i 1957 ble det ført tilbake til Marinen. I den nye organisasjonen ble inspektoratet ribbet for ansvar. Den sovjetiske styrkeoppbyggingen på Kola på 70-tallet ga imidlertid støtet til en revitalisering av Kystartilleriet som resulterte i en omfattende moderniseringsplan. Men med Murens fall i 1989 klappet mye sammen igjen. I utmeislingen av en ny forsvarspolitikk på 90-tallet, med vekt på fl eksibilitet og lavere budsjettrammer, var det Marinen som trakk det lengste strået. Stilltiende måtte inspektoratet se at bit for bit av de elementene som hadde tilhørt dets ansvarsområde, ble overført til andre staber. Da de siste stasjonære kystartillerianleggene ble lagt i møllpose i 2001, var Generalinspektoratets tid forbi. ROY ANDERSEN: 1905 . SPILLET BAK KULISSENE (2005) Hovedbok i Bokklubben Kunnskap og kultur. Man fryser på ryggen og får en sterk følelse av hvor nær krigen mellom broderfolkene var. Bedre og mer spennende kan historie neppe skrives. Det blir rene thrilleren. YNGVAR USTVEDT, VG En ypperlig introduksjon til unionsoppløsningen. ESPEN SØBYE, DAGBLADET Andersen mestrer den vanskelige balansekunst å skrive som en journalist og tenke som en historiker. Han er en glimrende popularisator. JØRGEN HAAVARDSHOLM, AFTENPOSTEN Beretningen har driv og nerve, er journalistisk og ledig, samtidig som den eier autoritet og vitner om en forfatter som behersker sitt stoff ut og inn. KARSTEN ALNES, DEN NORSKE BOKKLUBBEN

Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Mange forskere kjenner skriftspråket som sitt viktigste undersøkelsesverktøy. Det er gjennom utforming av teksten, i stort og smått, at de klargjør sine inntrykk, forlenger sine tankerekker, organiserer oppdagelsen av stoffet. Men denne siden av arbeidet er underbelyst. I metodelitteraturen står det ingen ting om hva som skjer når man skriver. Denne boken prøver å bøte på dette ved å invitere til erfaringsutveksling om forskningsarbeid og språkbehandling. Er skrivemåter også vitenskapelige metoder, kan litterære kvaliteter oppfattes som faglige ressurser? «Å skrive klart er én skrivemåte blant andre likeverdige, det gjelder for den som for de andre, at den som velger å skrive slik, vinner noe, men også mister noe. Men det er også slik at de som velger å ikke skrive først og fremst klart, ikke alltid velger slik for til gjengjeld å gjøre teksten dypere eller mer suggestiv. De gjør det for å tilsløre, tildekke eller for å unngå å tilkjennegi sin egen oppfatning, eller for å kjede dem som skal lese. Uten å kunne gi belegg for det . som representativt utvalg av intervjuobjekter og lignende . er det mitt inntrykk at mye som skrives er tilsiktet kjedelig, og har til hensikt å fremme avmakt hos leserne.» Dag Østerberg: Om å skrive klart. Bidragsytere: Anders Johansen, Aslaug Nyrnes, Terje Tvedt, Espen Stueland, Eirik Vassenden, Nina Goga, Espen Søbye, Sissel Lie, Håkon Fyhn, Frode Storaas, Dag Østerberg

Dette brede utvalget inneholder blant annet Espen Søbyes artikler om ukebladet Se og Hør ("Familie-albumets redigeringsprinsipp er også Se og Hørs redigeringsprinsipp. Derfor fins det ikke kritikk i Se og Hør, det fins ikke bilder av noen som gjør noe galt") og tv-programmet "Først og sist" ("Den gode samtalen i .Først og sist. er iscenesatt, et kunstig produkt. Men det skal skapes et bilde av at her fins den gode samtalen, det aller viktigste er at det skapes et bilde av den gode samtalen som er uoppnåelig"), og kronikkserien fra Morgenbladet om Statoils korrupsjonssak. To artikler knytter an til Søbyes kritikerroste biografi "Kathe, alltid vært i Norge": "Et mørkt kapittel i statistikkens historie?" og "Redegjørelse for utarbeidelsen", et foredrag om arbeidet med å finne en poetikk for biografien om Kathe Lasnik. Bokens lengste artikkel "Denne skrekkelige tidsånd" er en virtuos, kildebasert fortelling som kretser omkring hvorfor Tryggve Andersen ble utvist fra universitetet for ett år i 1892, og gir et mangefasettert tidsbilde fra slutten av 1800-tallet. Søbye plukker vekk en del vedtatte sannheter om Tryggve Andersen.

In 2017, this book was named the second-best Norwegian biography published after 1945 by the members of The Norwegian Non-fiction Writers And Translators Association. In 2018, it was selected to be one of the 10 best Scandinavian non-fiction books published after year 2000. This book is also translated into German. Conscientious to a degree and in her best handwriting, fifteen-year-old Kathe Lasnik completed the "Questionnaire for Jews in Norway". To the question "When did you come to Norway?" she answered "Always lived in Norway". The questionnaire is dated 16th of November 1942. Ten days later, together with 532 other Jews, Kathe, her mother, father and a sister are herded on board the troopship Donau. December 1st Kathe Lasnik was murdered in the Auschwitz-Birkenau death camp. Two of her sisters managed to reach the safety of neutral Sweden in time. Søbye employs a biographical technique to tell the story of a perfectly ordinary girl who grew up in the Norway of the interwar years. His source-based account charts the course of Kathe Lasnik's family from the day her parents arrive in Kristiania in 1908 as refugees from Vilnius, to settle in an eastern part of the inner city, through to their persecution, deportation and eventual murder the murder of a Norwegian family. The author encounters considerable difficulties with the micro historical method he has chosen to adopt, because a determined attempt was made to wipe the family off the face of the earth, to which end all its belongings, papers and photographs were destroyed. This heartbreaking biography is a sober and well-documented account of one of the bleakest parts of European history. Espen Søbye (b. 1954) is a Norwegian author and literary critic. He is educated as a philosopher at the University of Oslo and employed at Statistics Norway. His authorship consists of biographies and works on historical statistics. He was named literary critic of the year in 2006.

Statistisk sentralbyrå feirer grunnlovsjubileet med en bok om Norges befolkning fra 1735 til 2014. Nesten 300 års befolkningsutvikling blir skildret gjennom historien til en helt bestemt tabell, publisert for første gang i 1914. Den 100 år gamle tabellen ble oppdatert noen ganske få ganger i løpet av det 20. århundret. Her blir den publisert for sjuende gang, ajourført til dags dato. Tabellen heter «Folkemengdens bevegelse» og inneholder årlige oppgaver over fødte, døde, innvandring, utvandring og folkemengden. For fødte og døde har tabellen tall helt fra 1735. Det er bare de nordiske landene som har befolkningsstatistikk som går så langt tilbake, og blant disse er det Norge som har publisert denne enestående tallserien hyppigst. «Folkemengdens bevegelse» er en av de viktigste tabellene Statistisk sentralbyrå og institusjonens forgjengere har laget. En slik tabell er en kulturarv av stor verdi og må behandles med ærefrykt og forsiktighet. Det er ikke bare stabbur og vikingskip som tæres av tidens tann en tabell kan også gå i stykker hvis den ikke blir passet på. Folkemengdens bevegelse 1735-2014 følger de årlige variasjonene i antall fødte og døde, inn- og utvandrere. Boken redegjør for hvordan tallene er samlet inn, og hvordan de er blitt fortolket og forsøkt forklart. Dermed blir dette også en annerledes norgeshistorie. Befolkningsutviklingen i Norge sammenliknes med de andre nordiske landene og med utviklingen i hele verden. I et eget kapittel redegjøres det for hvordan minoriteter ble behandlet i folketellingene opp til 1960. Boken er rikt illustrert, hovedsakelig med faksimiler og figurer hentet fra Norges offisielle statistikk og fra den rikholdige samlingen av småtrykk i Statistisk sentralbyrås bibliotek og arkiv. Denne boken utgis i samarbeid med Statistisk sentralbyrå.

Rolf Stenersen (1899-1978) var aksjemekler, sprinter, finansanalytiker, forfatter, språkreformator og kunstsamler. Han donerte store deler av sin malerisamling til Oslo og Bergen. Stenersen skrev avisartikler og bøker om aksjer og økonomi og om kunst og kunstnere - blant annet om vennen Edvard Munch - og debuterte som skjønnlitterær forfatter i 1931, med den ekspresjonistiske novellesamlingen `Godnatt da du`. Søbye portretterer personen Rolf Stenersen, en mann som eide en framdrift og stahet som avfødte både motstand og framganger. Stenersens brede arbeidsområde og interessefelt gjør boka interessant som et tverrsnitt av norgeshistorien i vårt århundre; den gir innblikk i det litterære miljø gjennom Stenersens vennskap med Hoel, Øverland og Sandemose, den er en slektskrønike om Stenersen-dynastiet, og skildrer aksjemeklingsvirksomhet i Norge fra 1916 fram til midten av 70-årene. «bekrefter også et bilde av Espen Søbye som en av våre mest markante og originale biografer, den nøyaktige cicerone som med lavmælt stemme makter å lete opp det forfriskende nye og gjøre det levende for leseren» KARSTEN ALNÆS, DAGBLADET «Leseverdig og informativt» NILS JOHAN RINGDAL, AFTENPOSTEN «biografien er fengslende lesning og gir et frydefullt bilde av en ufattelig driftig, men også underlig mann» MARTIN A. FOSS, FINANSAVISEN «det (er) bare å ta hatten av» HOLGER KOEFOED, KLASSEKAMPEN «en av de fem-seks beste biografiene skrevet på norsk noensinne» PROSA, 2002