Boka er en gjennomillustrert kunsthistorie, preget av en forfatters helhetssyn og skrivekunst. Praktisk talt alle hovedverker i verdenskunsten er avbildet i denne boka. Har register.

Boka er en gjennomillustrert kunsthistorie, preget av en forfatters helhetssyn og skrivekunst. Praktisk talt alle hovedverker i verdenskunsten er avbildet i denne boka. Har register.

E. H. Gombrich's bestselling history of the world for young readers tells the story of mankind from the Stone Age to the atomic bomb, focusing not on small detail but on the sweep of human experience, the extent of human achievement, and the depth of its frailty. The product of a generous and humane sensibility, this timeless account makes intelligible the full span of human history. In forty concise chapters, Gombrich tells the story of man from the stone age to the atomic bomb. In between emerges a colorful picture of wars and conquests, grand works of art, and the spread and limitations of science. This is a text dominated not by dates and facts, but by the sweep of mankind's experience across the centuries, a guide to humanity's achievements and an acute witness to its frailties.

Samlingen inneholder flere av Kincks mest kjente noveller, bl.a. "Hvitsymre i utslåtten", "Den nye kapellanen" og "Denne krakkjen". Gunnar Bustøs etterord gir forfatterskapet en litteraturhistorisk plassering.

Fra hav til hei inneholder noen av Kincks mest kjente fortellinger, bl.a. "Den nye kapellanen" og "Tjua-Brigt".

Det fjerde bindet av Hans E. Kincks essayistikk inneholder: Rormanden overbord (1920) - "opbyggelser og artikler fra krigsårene", Steder og folk (1924) - en samling kultur- og folkepsykologiske studier og Kunst og kunstnere (1928) - en samling kunsthistoriske essays. De sentrale problemstillinger i Rormanden overbord er like påtrengende i 1980-årenes Norge, i supermaktpolitikkens, medierevolusjonens og oljespekulasjonenes tid. I Steder og folk forteller han om minner fra de stedene som har betydd mest for ham, og i Kunst og kunstnere om bl.a. litteratur og billedkunst.

Beskrivning saknas från förlaget. Kolla gärna upp förlagets (Vs Verlag Fur Sozialwissenschaften) hemsida, där det kan finnas mer information.

Kinck (1865-1926) utgav romaner, noveller, historiske skuespill, essays, reisebrev og tidsbetraktninger. Diktningen hans konsentrerer seg særlig om to emneområder: sosial brytninger i bygdesamfunnet og kulturpsykologiske spørsmål. Denne novellesamlingen var Kincks gjennombruddsbok og står som et av de sentrale verkene i norsk nyromantikk. Handlingen er lagt til norsk landsbygd, men den ytre miljøbeskrivelsen trer i bakgrunn til fordel for skildring av naturen og folkelivet som uttrykk for sjelelige tilstander: kjærlighet,lengsel,galskap og angst.Språket i denne utgaven er modernisert.

Denne romanen samler mange av hovedtemaene i Kincks romandiktning. Boken skildrer den sosiale striden i Norge. Sentralt står konflikten mellom embetsstanden og bøndene. Embetsmennene framstilles som en klasse i kulturell oppløsning, de kan ikke holde tradisjonene i hevd og skjuler sin maktesløshet bak maktbegjær. Bøndene representerer det vitale og livskraftige som truer den gamle orden. Kampen mellom klassene er uungåelig og forsoning er umulig. Første gang utgitt i 1918-1919.

Hovedpersonen Herman Ek er en sammensatt skikkelse, og splittelsen i hans sinn og konfliktene i hans liv er uttrykk for dyptgripende motsetninger i datidens norske samfunn. Boken følger Ek gjennom oppveksten i Setesdal og gjennom studietiden i Kristiania, i 1890-årenes brytningstid. Han vender tilbake til sin hjembygd, og i blir brukseier - nærmest et symbol på striden mellom industrialismen og de gamle kulturformer. Første gang utgitt som "Sus" (1896) og "Huggormen" (1898), samlet og omarbeidet med tittelen "Herman Ek" i 1923.