I gleden bakom sorgen Lyder latter bakom gråt Med ordene i diktet "Våre barn" favner Erna Johannesen over hele spekteret av følelser i kjølvannet av sønnens brå død. De som har opplevd å miste et barn, men også andre som sørger over en nær avdød, vil kjenne seg igjen i hennes beretning. Sterkt og ærlig skildrer hun hva sorgen gjør med deg som menneske, men også hvordan verden litt etter litt blir "normal" igjen. Med en sjelden åpenhet gir boken et innblikk i tabuområdet samliv og seksualitet i forbindelse med en sorgprosess. I et eget kapittel forteller ektemannen Ole hvordan han på sin side opplevde den vonde tiden, og hvordan de klarte å finne tilbake til kjærligheten. "Erna Johannesen har brakt mening til sin sønns meningsløse død ved å gi oss andre en unik innsikt i det smertefulle og varierte sorglandskapet foreldre må manøvrere seg i etter et barns død," skriver psykolog Atle Dyregrov i etterordet. Les også: "- For meg har det vært en mening i det meningsløse at jeg fikk gitt ut "Gleden bakom sorgen"." Erna Johannsen, Romerikets Blad

Norge sliter med å utnytte energien i olje og gass nasjonalt. Boka tar for seg termodynamikken rundt varmekraftverk basert på kjeler, damp- og gassturbiner. Forbedringspotensialet for de ulike energiprosessene er grundig diskutert. Grunnleggende kuldeteknikk og den kjøletekniske prosessen for produksjon av LNG på Melkøya er tatt med. Denne boka i teknisk fluid- og termodynamikk er skrevet spesielt for studenter ved høgskoler og universiteter som møter faget for første gang. Studentene blir kjent med norsk terminologi i de ulike grenene av termodynamiske prosesser. Noen av emnene er utvidet for å passe til et bredere studium i faget. Det tas utgangspunkt i grunnleggende prinsipper for å unngå snarveier ved utledningen av ligninger. Boka vil således også være godt egnet for dem som søker å friske opp kunnskapene i faget. Forfatteren har søkt å finne eksempler som er typiske for emnet, men som samtidig er oversiktlige og beskrivende slik at tekst og eksempler går hand i hand. Kapitlene avsluttes med øvingsoppgaver. Kjell N. Johannessen er sivilingeniør i maskinteknikk med eksamen fra Universitetet i Newcastle. Han har allsidig erfaring som konstruktør fra produksjonsverksteder og prosessindustri. I de senere år har han undervist i maskinrelaterte fag ved Universitetet i Tromsø. Han er forfatter av boka Konstruksjonsteknikk som kom ut på Fagbokforlaget høsten 2001.

Denne boka i konstruksjonsteknikk er skriven spesielt for den nye læreplanen for teknisk fagskole, men ho vil også passe for dei tekniske høgskolane. Til dømes vil den generelle innføringa i dimensjonering av maskindelar høve godt som støttelitteratur for 2- og 3-vekttalskurs. Boka tek i detalj for seg dei ulike sidene ein konstruktør må vurdere for å kunne dimensjonere maskinelement. Dette er "praktisk mekanikk". I boka tek vi i bruk dei likningane og metodane som er innøvde i faget mekanikk, for å finne storleiken på reaksjonskrefter og moment som ytre krefter set opp. Kreftene og momenta bruker vi til å finne kor store dimensjonar maskindelane må ha for å gi den tryggleiken vi ønskjer mot deformasjon eller brot. Forfattaren har prøvt å finne fram til døme som er typiske for emnet, men som samstundes er oversiktlege og forklarande, slik at tekst og døme går hand i hand. Etter kvart kapittel står det ein del øvingsoppgåver. Kjell N. Johannessen er sivilingeniør i maskinteknikk med eksamen frå Universitetet i Newcastle. Han har allsidig erfaring som konstruktør frå produksjonsverkstader og prosessindustri. Dei siste åra har han undervist i maskinkonstruksjonsfag ved teknisk fagskole. Kjell N. Johannessen er no tilsett som høgskolelektor ved Høgskolen i Tromsø.

Ein ung, sjukleg prins blir sett på ein herdingskur: bondekost og ein leikekamerat frå folket, Johannes. Prinsen og Johannes blir uskiljelege, det hevdar iallfall grisegjetaren Jacob når han fortel om den einsame prinsen, den sinnssjuke kongen og maktkampen på slottet. Jacobs forteljing krinsar mest om vennskap, om kor naudsynt den er. Så viktig er vennskapen at om du ikkje har ein venn, må du dikte deg ein. Og straks er du med i det merkelege spelet mellom makt og avmakt, det verkelege og fantasien.

En lyrisk dialog mellom mor og datter, med betraktninger og beskrivelser av livets mange hendelser. "To stemmer" blander to generasjoners synspunkter på mellommenneskelige relasjoner og menneskelige reaksjoner i egne versjoner av hendelser de fleste av oss møter en eller flere ganger i livet. Astri Gill (f. 1936, d. 2009) var født og oppvokst på Tromøya utenfor Arendal, og flyttet som nygift i 1956 til Kristiansand. I tjue år var hun hjemmeværende mor til fire, med pianoelever og dagbarn, før hun gikk tilbake til sitt yrke som sekretær sent på 1970-tallet. Hele livet var Astri Gill en flittig skribent, og "To stemmer" inneholder 25 av hennes flotte dikt. Ellen Gill Johannessen (f. 1970) er datter av Astri Gill. Hun debuterte i 2012 med diktsamlingen "3898 ord om livet" og er nå den andre stemmen i denne diktsamlingen.

På 1700-tallet var det et umettelig behov for porselen til bruk i hverdagslivet, og store mengder te- og kaffeserviser, middagsserviser, punsjeboller og annet spesialprodusert porselen for Europa ble importert fra Kina til Danmark og Norge gjennom Asiatisk kompani. I denne boka gir Randi Johannessen et bredt bilde av dansk-norsk porselenshandel med Kina på 1700-tallet, og viser hva som karakteriserer kinesisk eksportporselen i norske samlinger. Hun følger porselenet fra produksjonsbyen Jingdezhen til handelsdistriktet i Kanton, og videre inn på det europeiske og deretter det norske markedet. Denne boka består hovedsakelig av Randi Johannessens upubliserte magistergradsavhandling i kunsthistorie. Manuskriptet, som er skrevet i 1950-årene, kom først fram i lyset etter hennes død - og er nå gjennomgått av redaktørene Kari Telste og Marie Fongaard Seim. I tillegg har redaktørene skrevet en innledende og avsluttende del som trekker linjer fra hennes undersøkelse til spørsmål som fortsatt er aktuelle.

Menneskerettar og Kristus, hytter og akseksualitet. Stor samtale om funksjonshemmingar og menneskerettar med Berit Vegheim, temaartiklar om hyttekultur og hyttefolk ved ekspertane Carlo Aall, Anita Nordeide, Olav Norheim, Arne Lie Christensen og Håvard Teigen. Ida Habbestad har snakka med presten Merete Thomassen om katolisisme, protestantisme og kva dei kan lære av kvarandre. Doktorgradsstipendiat Åsmund Mikalsen Kvifte skriv om jorda og kva som skjer når ho blir utarma. Og Randi Gressgård lærer deg meir om akseksualitet. Per Søreide Senstad er oppteken av den liberal-demokratiske samfunnsordenen, og kva som skal til for å støtte opp om den, medan Leif Høghaug presenterer James Joyce på hadelandsmål. Marit Julien skriv klokt om språk og kva som til kvar tid blir sett på som rett og gale. Johannes A. Nymark tek deg med til sjølvstendekampen i Catalonia, og som om det ikkje er nok: Kunstnar Vanessa Baird avsluttar det heile med ei kraftig salve til statsminister Erna Solberg med vener.

Hvordan blir kunst til? Ingvill Henmo og Ika Kaminka har intervjuet et utvalg av våre fremste samtidskunstnere om arbeidet og livet som kunstner. Vi får innblikk i hvordan en vanlig dag på jobben forløper, og hva som kjennetegner fremgangsmåten med ulike materialer og innenfor forskjellige sjangrer. Eksemplene spenner fra maleri til performance og konseptkunst. Hvordan vet man om en idé er god? Hva gjør man når man står fast? Kunstnerne forteller om hva kunsten er for dem, hvilken tilfredsstillelse det gir å skape noe nytt, og hva man må forsake for å kunne gjøre det. Utenfra kan kunstarbeid se ut til å handle om frihet, mot og risikovilje. Sett innenfra handler det også om en form for nødvendighet. INGVILL HENMO er utdannet billedkunstner og litteraturviter. Hun var redaktør i Billedkunst i perioden 2001 til 2012, og var i flere år kunstkritiker i Klassekampen og Morgenbladet. Henmo er nå frilansskribent. IKA KAMINKA er utdannet kunsthistoriker. Hun er tidligere kunstkritiker og jobber i dag som oversetter av japansk litteratur og engelske kunsttekster. Kaminka er for tiden leder av Norsk Oversetterforening. Vanessa Baird Book & Hedén Hanne Borchgrevink Matias Faldbakken Per Formo Jan Groth Else Marie Hagen Marianne Heier Annette Kierulf Caroline Kierulf Kurt Johannessen Beate Petersen Leonard Rickhard Kari Steihaug Snorre Ytterstad

«Dette er tiden i G. Den renner. Den suger alt til seg så det forsvinner. Store hendelser og mindre store hendelser, et barn som lærer å gå, en kjele med kjøtt som settes til avkjøling på en trapp, en hund som kommer forbi og vipper lokket av. Alt dette fanger tiden opp i seg. Innimellom blir den for full av det. Innimellom må den slippe noe fra seg. Det er dette som er det rareste. At det noen ganger kommer en tynn stråle som ikke hører sammen med noe, rennende gjennom det hele og inn i det som er nå. Sa jeg at dette er en historie om å synke. Jeg sa det. Og om vann» G er en dal som liksom flater ut på hver side. Nederst i G er en stor brun bygning hvor fyllikene pleide å bo, midt i og utover mot kantene ligger enkle eneboliger ment for arbeidere og funksjonærer, øverst er skogen med dammen. Det var fars far som bygde huset denne fortellingen dreier rundt. Her vokste hovedpersonens far opp, her vokste hun opp selv. Huset har to etasjer. Oppe har det en gang bodd en predikant, men vekkelsen som i sin tid skylte over G, er for lengst glemt. Faren forsvant for mange år siden. Nå er moren også borte, og hovedpersonen vurderer å dele av tomta og selge unna. Hun oppsøker kommunen og en arkitekt, de tegner streker på et kart og måler opp tomtegrenser. Det ser ikke bra ut. «Dette er G» er en roman om den kraften som trekker i alle ting. Det handler om å synke, men like mye om å flyte opp igjen og komme til syne i nye former. Med stor følsomhet og en særegen, lavmælt humor legger Inghill Johansen frem en eksistensiell kjernesak: den svimlende følelsen av at ingenting kan holdes fast.

Johs. Andenæs' bøker «Straffeprosess I og II» har lenge vært et standardverk innen norsk straffeprosess. Bøkene er nå slått sammen til én bok, og har blitt revidert og oppdatert av Tor-Geir Myhrer. I 2016 blir det det utgitt et tilleggshefte til boken, der forfatteren omtaler lovendringer og ny rettspraksis som har kommet til siden boken ble utgitt i 2009.Straffeprosessen omfatter reglene for hvordan straffbare handlinger skal etterforskes og hvordan saker om straff skal behandles. Boken gir en oversikt over de hovedtankene som norsk straffeprosess bygger på, og beskriver hvordan systemet fungerer i praksis. Sentralt i fremstillingen står blant annet reglene om bevis, tiltalespørsmålene, anvendelsen av rettsmidler og reglene om anke. Fjerde utgave av «Straffeprosess» er oppdatert med de betydelige endringene som har skjedd på straffeprosessens område de siste årene. Boken blir regnet som et standardverk i straffeprosess. Boken har vært i bruk som lærebok for juridiske studenter siden den første gang utkom i 1984. Den er også et viktig verktøy for alle praktiserende jurister som arbeider med straffeprosess. Denne utgivelsen er også tilgjengelig i digital versjon på juridika.no.

Victoria er en av de vakreste kjærlighetsskildringer i norsk litteratur. Møllerens sønn Johannes og herregårdsdatteren Victoria elsker hverandre, men standsforskjellen skiller dem og gjør deres forhold umulig. Romanen utkom første gang i 1898. Denne vakre utgaven med dekorasjoner tegnet og skåret i tre av Haakon Stenstadvold skriver seg fra 1935.

Johannes: Kjempeplassen er blitt odelsgård, og et nytt avsnitt i AnMagritts liv begynner. Hun er nå en førerskikkelse for sliterne ved smeltehytta. Men først fra den dagen hun vies til Johannes, er lykken fullkommen. Kjærlighetens veier avslutter beretningen om An-Magritt og Johannes. Særlig sterkt kommer An-Magritts dype kjærlighet fram, den som har formet henne fra en primitiv jentunge til en moden kvinne. Dette er de to siste romanene i verket Nattens brød.

Da Fredrik Larsen plutselig dør er det flere skjeletter fra fortiden som forsiktig begynner å røre på seg. Og spørsmål blir stilt; Var det egentlig selvmord? I søken etter svar blir man ledet tilbake til høstkvelden for tyve år siden. Tilbake til Hemmeligheten. Drøye året etter snus rollene rundt. De som en gang ble jaget er nå blitt jegere. Og Eddi Stubb trenger ikke skjule at han aldri helt har lagt den gamle saken bak seg. Da han nå begynner å nøste opp trådene igjen for å finne sannheten, viser den seg å være noe helt annet enn han først hadde trodd.

Da Odd Børresen vokste opp var både hekser og helter en viktig del av hverdagen. For eksempel var nabokona heks, mens både Fritjolf Nansen, Hjalmar Johansen og flyveren Willy i Allers var helter. Men ikke så store helter som Odds bror. Han visste alt og kunne klare alt. Da boken "Min barndoms verden" utkom første gang i 1997, erobret den straks lesernes hjerter og ble en av årets bestselgere. Boken er nå filmet under tittelen "Da jeg traff Jesus. med sprettert!".

«Dette er tiden i G. Den renner. Den suger alt til seg så det forsvinner. Store hendelser og mindre store hendelser, et barn som lærer å gå, en kjele med kjøtt som settes til avkjøling på en trapp, en hund som kommer forbi og vipper lokket av. Alt dette fanger tiden opp i seg. Innimellom blir den for full av det. Innimellom må den slippe noe fra seg. Det er dette som er det rareste. At det noen ganger kommer en tynn stråle som ikke hører sammen med noe, rennende gjennom det hele og inn i det som er nå. Sa jeg at dette er en historie om å synke. Jeg sa det. Og om vann» G er en dal som liksom flater ut på hver side. Nederst i G er en stor brun bygning hvor fyllikene pleide å bo, midt i og utover mot kantene ligger enkle eneboliger ment for arbeidere og funksjonærer, øverst er skogen med dammen. Det var fars far som bygde huset denne fortellingen dreier rundt. Her vokste hovedpersonens far opp, her vokste hun opp selv. Huset har to etasjer. Oppe har det en gang bodd en predikant, men vekkelsen som i sin tid skylte over G, er for lengst glemt. Faren forsvant for mange år siden. Nå er moren også borte, og hovedpersonen vurderer å dele av tomta og selge unna. Hun oppsøker kommunen og en arkitekt, de tegner streker på et kart og måler opp tomtegrenser. Det ser ikke bra ut. «Dette er G» er en roman om den kraften som trekker i alle ting. Det handler om å synke, men like mye om å flyte opp igjen og komme til syne i nye former. Med stor følsomhet og en særegen, lavmælt humor legger Inghill Johansen frem en eksistensiell kjernesak: den svimlende følelsen av at ingenting kan holdes fast.

Forfatteren er utdannet førskolelærer fra Høgskolen i Østfold, avdeling for førskolelærer-utdanning, og spesialpedagog ved Statens Spesial-lærerhøgskole, Hosle i Bærum. Denne skolen er et tilbud til ungdommer med store psykososiale lidelser, atferdsvansker, emosjonelle og sosiale vansker. ?Høsten 1980 startet forfatteren arbeidet ved skolen, først som miljøarbeider, deretter som lærer og er nå undervisningsinspektør. ?Det er hans erfaringer fra disse årene han deler med deg som leser denne boken. Denne boken er en beskrivelse av metodiske og pedagogiske metoder belyst fra «grasrotnivå».

Boken er en praktisk rettet fremstilling av utvalgte barnerettslige emner. Den tar for seg prosessen og de rettslige problemstillingene som er knyttet til barnefordelingstvister. Videre behandles begrepene foreldreansvar, fast bosted (daglig omsorg) og samvær. Boken omtaler også lovgivers vurderinger av spørsmålet om delt bosted (omsorg). Med lovendringen fra 1. april 2004 ble saksbehandlingsreglene i barnefordelingssaker gjenstand for omfattende revisjon. Denne boken inneholder en gjennomgang av reglene og nyere rettspraksis på området. Boken passer for praktiserende jurister, advokater, dommere og andre som til daglig arbeider med disse spørsmålene, for eksempel ansatte ved familievernkontorene. Boken omfatter også sentrale deler av det som er læringskrav i valgfag barnerett blant annet ved Universitetet i Oslo. Gunn-Mari Kjølberg er advokat og jobber i Kindem & Co i Oslo. Barnefordelingssaker utgjør en stor del av hennes portefølje. Sigrid Redse Johansen er advokat og har tidligere jobbet som advokat i Kindem & Co. i Oslo. Hun er nå tilsatt ved Forsvarets stabsskole i Oslo.

Hvilken lykke! Som ved et under viser det seg at Embrek likevel hadde overlevd forliset utenfor Irland. Nesten alle Ingrids barn er nå samlet hos henne på Alvestad, men hun forstår at lykken ikke vil vare lenge. Alle har, av ulike årsaker, planer om igjen å reise ut av landet, men heldigvis har hun fremdeles lille Stine å ta seg av. – Dette har vært en gledens dag. Det må vi skåle for, sa Edvard. Han reiste seg. Det var ikke vanlig at han tok ordet slik, og det understreket det utrolige i det som hadde hendt. Edvard holdt vinglasset opp foran seg. – I dag skal vi skåle for at min sønn, Embrek Alvestad, er oppstanden fra de døde.

En junikveld i 1978 sitter 27 år gamle Arne Bjerkeland i en hotellobby i Palma de Mallorca. Han er ferdig med ferien og venter på bussen som skal bringe ham til flyplassen. Mens han venter blir han kjent med 30 år gamle Anita Olsen som også skal reise hjem. Han fatter straks interesse for henne, og etter å ha sittet ved siden av henne under flyreisen blir han ikke mindre interessert. De møtes og prøver å holde kontakt, men hun er gift og har barn. Det blir derfor ikke så enkelt som Arne skulle ønske. Handlingen i romanen er lagt til Oslo, Bærum og den spanske ferieøya Mallorca. Dette er på en måte en nostalgiroman hvis det finnes noe som kan kalles sånt, men først og fremst er det en burlesk roman der forelskelse, erotikk og humor er en viktig del av det som skjer mellom permene. Agnar K. Johansen (f 1949) er bosatt på øya Dønna på Helgelandskysten. Han har arbeidet i flere norske banker og vært mellomleder i et mindre kraftselskap. Han er nå pensjonist, og fyller tiden blant annet med å skrive. Han som elsket monarkisten er hans fjerde skjønnlitterære utgivelse.