Fra marinedykkingens historie i norge

Boka tar for seg marinedykkingens historie fra 1860-årene og frem til i dag. Den behandler blant annet sentrale hendelser, og bransjens betydning for det sivile samfunn, deriblant dens rolle i utviklingen av norsk oljeog gassindustri. For dykkerinteresserte. Med kilderegister. Illustrert.

"Noe av det mest irriterende ved dagens politiske tilstand er at alle partiene opererer med de samme mål - de krangler bare om midlene til å nå dit. Under partilederdebattene på TV må vi derfor ta stilling til hvilke av deltakerne vi opplever som mest troverdige, eventuelt hvem magefølelsen sier er best egnet til å 'gjøre jobben'. Politikerne snakker reklamespråk, mens vi andre først og fremst er enige om at Jens Stoltenberg er pen. Vi aner ikke hvilken politikk han står for, ei heller hva som skiller ham fra se andre mainstream-partiene. Og enda verre; vi driter i det." Slik åpner de tre Morgenblad-journalistene denne pamfletten der vesentlige politiske saker settes på dagsordenen. De foreslår bl.a. at det er på tide å avslutte den kalde krigen, at forsvarsindustrien må nedlegges og at den politiske makten må desentraliseres. De vil innføre direktedemokrati, styre bypolitikken, omorganisere norsk bistand, glemme Gud og innføre fri arbeidsinnvandring. Her er det markerte meninger og store utfordringer til dagens norske politikere.

Sjette bok om Pulverheksa. Tyven har stjålet en flaske fra Drømmeprinsen, men angrer. Drømmeprinsen på sin side nekter å ta flaska tilbake. Det bor nemlig en plageånd i den. Når plageånden slipper ut, tar den krona fra Drømmeprinsen og trekker Hokus i halen. Som om ikke det var nok, skumper den borti Pulverheksa som akkurat putter pulver i gryta for å lage boller. Dermed blir det helt feil, og i stedet for boller kommer det en Ertekrok ut av gryta. Dermed blir det erting og plaging i det vanligvis så fredelige pulverhuset. Og selv om det ordner seg etter en stund, sitter liksom kranglingen litt igjen i veggene. Helt til småtrollene kommer og det blir fest ... Fra 3 år.

Markedskommunikasjon er i en lang rekke internasjonale fagbøker den første norske siden Helgesen utkom med sin siste utgave i 2004. Markedskommunikasjon som fagfelt og som profesjon er i en endringstid. Digital teknologi og nye mediekanaler åpner for spennende, kreative budskap i nye mediekanaler og i nye situasjoner, men gjør det også mer krevende å holde oversikten. Til tross for mange endringer er det imidlertid veldig mye som ikke er endret. Målet med markedskommunikasjon er å oppnå effekter. Alle disse effektene, enten det er kjennskap, kunnskap, holdninger eller atferd, kan kun oppnås gjennom å påvirke mennesker, eller deres hjerner. Og disse hjernene har ikke endret seg på grunn av vår tids digitale transformasjon. De er et produkt av millioner av år med evolusjon, og de siste 10 15 årene er i det perspektivet bare en liten «dråpe i havet». Markedskommunikasjon balanserer disse to, tilsynelatende motstridende, trekkene ved markedskommunikasjon. Forfatterne gir i denne boken et oppdatert bilde av markedskommunikasjon, samtidig som de lengre linjene trekkes: - Om hvordan og hvorfor markedskommunikasjon virker. - Ved å gi deg teoretisk og analytisk innsikt til å tolke muligheter i markedskommunikasjon, både i dag og i de nærmeste årene. - Gjennom avveiingen mellom hva som er teoretisk etablert, testet og anerkjent i akademisk forskning, og hva som er teknologisk mulig i praksisfeltet. Mange lærebøker i markedskommunikasjon handler like mye om markedsføring og forbrukeratferd og/eller om merkevareledelse, som om markedskommunikasjon. Denne boken handler kun om markedskommunikasjon, med unntak av noe forbrukeratferd og generell markedsføring for pedagogisk å kunne klargjøre poenger. Denne boken henvender seg til alle som studerer, jobber med eller er interessert i markedskommunikasjon. Lars Erling Olsen er professor i markedsføring og instituttleder ved Høyskolen Kristiania. Adrian Peretz er førsteamanuensis og faglig studieleder for bachelorstudiet i markedsføring og merkevareledelse ved Høyskolen Kristiania.

Dette er en håndbok for studenter som har prosjektarbeid og prosjektorganisert læring som et ledd i et studium ved en fagskole eller ved en profesjonsutdanning ved høyskole eller universitet. Boka tar sikte på å bidra til at studentprosjektet blir mer utbytterikt og meningsfullt for studentene, også gjennom sammenlikning med næringslivsprosjekter. Den gir en innføring i arbeidet med å utarbeide problemstillingen og fastlegge målene for prosjektet, samt å planlegge og organisere arbeidet. Den legger vekt på å stimulere til refleksjon og læring, både individuelt og i fellesskap, i alle faser i prosjektarbeidet. Boka viser hvordan man bør søke informasjon fra forskjellige kilder og gjøre egne undersøkelser. Den tar for seg arbeidet med å skrive prosjektrapporten, refleksjonsnotatet og forberedelsene til en muntlig presentasjon av prosjektet. I denne utgaven er det utdypet hvordan den teknologiske utviklingen endrer arbeidet i et studentprosjekt og hvordan elektroniske hjelpemidler kan brukes. Dessuten er det lagt større vekt på utviklingsmodeller og endringsprosjekter med spiralprosesser, kreativitet og nytenkning i arbeidet. Hvert kapittel gir råd om hvordan undervisningen bør tilrettelegges og studentgruppene veiledes. Erling S. Andersen er professor emeritus ved Handelshøyskolen BI. Eva Schwencke er tidligere førsteamanuensis ved OsloMet - Storbyuniversitetet.

"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner." Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene. "Humaniora. En innføring" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel. Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie. I 2. utgave er feil rettet. "En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden." Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Forbrytelser i utvalg behandler nærmere en rekke sentrale forbrytelser i straffeloven. Volds-, seksual- og formuesforbrytelsene krenker viktige sider ved individets frihet. Narkotikaforbrytelser spiller også en viktig rolle i dagens strafferettspleie. I mange straffesaker inngår en kombinasjon av disse forbrytelsestypene. Boken setter søkelys på hva som etter loven kjennetegner de utvalgte forbrytelsene. Forfatterne har lagt vekt på å forklare sammenhenger både mellom ulike straffebud og mellom ulike vilkår i det enkelte straffebud. Målgruppen er alle som studerer, arbeider med eller på annen måte interesserer seg for strafferett. Boken supplerer fremstillingen av norsk strafferett i Frihet, forbrytelse og straff (2019). Forfatterne er professorer ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen.

FNs bærekraftsmål har satt bærekraftig utvikling på dagsorden. Men hva er ideen som målene hviler på? Hvilke verktøy har vi for å omsette målene til handling? Ideen om bærekraftig utvikling er eldre enn bærekraftsmålene og er tett vevd sammen med ideen om rettferdighet: rettferdighet mellom oss som lever i dag og framtidige generasjoner, mellom oss som bor i den rike delen av verden og de fattige, og mellom mennesker og naturen rundt oss. I denne boka gir forfatterne et innblikk i ideens historie og teoriene som fyller ideen med innhold. De presenterer fortellinger som viser hvordan bærekraft kan realiseres, og de gir en oversikt over hvilke verktøy som står til rådighet når politikere, bedrifter og individer vil gi sine bidrag til en bærekraftig utvikling. Skal vi nå bærekraftsmålene, må vi gjennomføre grunnleggende omstillinger av hvordan vi organiserer samfunnene våre og hvordan vi tenker om bærekraft. Her må alle bidra med sine verktøy. Til slutt minner forfatterne om at bærekraft er noe vi bør strekke oss etter. Det er ingen som tvinger oss - vi kan velge en annen vei, en annen idé. Eller kan vi det? Erling Holden er professor ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Kristin Linnerud er professor ved Høgskulen på Vestlandet, og forsker ved CICERO, senter for klimaforskning.