Menneskelig samhandling foregår i stor grad gjennom språket. Erling Kittelsen er en av Norges mest sentrale samtidslyrikere, og hans unike bidrag til norsk litteratur ligger blant annet i måten han går i dialog med eldre kunstformer og tenkemåter på, og hvordan han innlemmer dem i et nåtidig univers. Det handler om å dyrke det fordomsfrie møtet som kunstnerisk sjanger og etablere nye forståelsesformer for fellesskap. Dikt i samling inkluderer dikt fra tolv av Kittelsens bøker, og viser hans pionerarbeid som lyriker gjennom 50 år. Hver utgivelse er forsynt med en kort, nyskrevet innledning. «Et ruvende forfatterskap. Etter å ha tilbrakt flere dager med denne samlingen, er inntrykket mitt som leser rett og slett overveldende. Ikke bare er det kvantitet, det er også kvalitet - fra første side til slutt. Den som vil være oppdatert på moderne norsk lyrikk og på en av de største i faget, bør være obs på denne boka.» Emil Otto Syvertsen, Fædrelandsvennen (Terningkast 6) «Poesien hans aktiverer et vilt arsenal av kunnskap om alt fra norrøn mytologi til sumeriske skrifter og østlig tenkning, men er forankret i en norsk virkelighet og selvforståelse.» Katrine Heiberg, Morgenbladet «Nyutgivelsen Dikt i samling inkluderer dikt fra tolv av bøkene hans. Det er gledelig at det nå finnes et kronologisk, håndterbart og oversiktlig ettbindsvolum. Med dette volumet blir det mulig å se linjer i et sentralt forfatterskap som tjener på å leses samlet.» Gunnar Wærness, Vårt Land

UNDER GRØNN RING VANDRE er en tospråklig diktsamling av den samiske forfatteren og billedkunstneren Synnøve Persen. Den norske gjendiktningen er blitt til gjennom et samarbeid mellom Persen og Erling Kittelsen. Det foregår en reise i diktene, en reise til et mytisk landskap, fra og til et hellig fjell, gjennom ørkener, over vidder, og mot en havkant. Reisen er sjelelig, åndelig, men også personlig. Den dras mellom to poler, en mannlig og en kvinnelig.

Hva som helst kan skje når en forteller lager en fortelling, og særlig når en lurer på hvor fortellingen egentlig ender. I denne boken trekker forfatteren leseren/tilhøreren inn og ut av historien,han gjør oss til deltaker i en fortelling som stadig kan gi nye opplevelser. Med Tore Aarholts fine illustrasjoner er dette blitt en spennende og vakker bok.

Boka består av en samling dikt til en eventyrroman om historiens begynnelse Den handler om mennesker som er underveis, og forfatteren skildrer en rekke underlige skapninger:treskjæreren, klokkestøperen, linedanseren, breklatreren, tyttebærgubben og tyttebærkona, stifinneren, mesterklovnen, viteskapsmannen som tror mer på skilpadden enn på vitenskapens tall og kategorier. Vi får høre om naturens hemmelighetsfulle livsmylder, om motstand mot det etablerte, tanker som er for trange, om å bygge styrken innenfra og dele den med andre. Boka utkom første gang i 1973.

I Abiriels løve, et verk som på samme tid er poesi og drama,åpner Kittelsen for en dialog med Wergelands Skabelsen,Mennesket og Messias. Samtidig som Abiriels løve skaper sitt eget univers og videreutvikler temaer fra forfatterens tidligere bøker, er dette også en nylesning av Wergeland - fjernt fra all autorisert fortolkning møter han Wergelands menneske som levende realitet, der alt hører sammen: fra altomfattende visjoner til farseaktige intrigespill. I dette møtet frigjøres energier som kan snu opp ned på tilvante forestillinger.

Denne dikt-syklusen aktualiserer og gir en mengde innganger til nordens poetiske saga. Den er en begivenhet i internasjonal sammenheng. En oversettelse av Voluspå står som ingress til de 64 diktene.

Utesveveren er et drama i to monologer - den ene av en uteligger, den andre av en kvinne på et annet planetsystem år 3000. Uteliggerens monolog er humoristisk og kritisk burlesk. Mens han er opptatt av vår aktuelle verden, kommenterer den kvinnelige utesveveren planeten Tellus' vitenskaps- og filosofihistorie fra sin framtidige vekt- og tidløshet. Hun gjør det med kjærlighet og kritisk innsikt i et presist, poetisk språk.

Erling Kittelsens nye bok er et stykke makeløs poetisk litteratur. Dens originale historie oppstår på to motsatte sider av Nordkalotten, og dens figurer får gjennom å møte sin motsetning og den moderne sivilisasjons ytringer mulighet til å erkjenne sitt eget. Ved å forstå sin fortid skaper de sin framtid, får utsikt videre og tar i dramaet som utspiller seg nye veier.

I sitt forfatterskap har Kittelsen gjennomført store dialoger med Wergeland og Edda. Denne diktsamlingen handler om dansen/bevegelsen/noe vi ønsker å få for å gå inn i tabufeltet. Forfatteren debuterte med "Ville fugler" i 1970, og har siden da utgitt en rekke bøker.

Otrap er navnet på et sted, en elv og en cellulosefabrikk. Elva har bredder, kraft og retning; den deler stedet, universet og verden. Den sirkulerer, men ikke rundt sin egen fortreffelighet - akkurat som romanen Otrap heller ikke er bundet opp av en defensiv realisme eller en fordobling av det virkelige. Otrap blir eksempel på et nordisk industristed hvor nødvendighetens lov om nedleggelse og oppløsning har tak. Forfatterens ambisjon er å undersøke hva som tildekker vår nød og det erotiske som språk og stillinger.

De tre kvinnene Hilde, Nanna og Natalie i en eksistens på himmelen vil innhente sine døde eller døende menn. De møter Person i nedgangen til jorda, gjennom Person ser de sperrende i dag og konsekvensene av å følge kjærligheten helt ned. I skuespillet På himmelen kommer vi til verdens underside, et sted å se vår egen tid.

Erling Kittelsen debuterte med diktsamlingen Ville fugler i 1970. Siden den gang har han utgitt 30 bøker, deriblant to diktsamlinger sammen med Paal-Helge Haugen, samt flere gjendiktninger. Espen Stueland har valgt ut Erling Kittelsens dikt etter lystprinsippet - først og fremst dikt som angår ham, og også dikt som belyser temaer eller skrivemåter han finner sentrale i Kittelsens forfatterskap. Dette tar han for seg i sitt fyldige essay om Kittelsens diktning, og her omtaler han dessuten bøker som ikke er med i utvalget. Stueland har i tillegg skrevet poengterte og opplysende om hver bok han henter dikt fra.

Mottakeren er en diktsyklus som består av 55 dikt. Annethvert dikt har dedikasjon til en person eller hendelse. Erling Kittelsen nekter seg ingenting i denne samlingen når det gjelder å gå inn i samfunnsrommet for å forberede «ånden» - som kan være alt fra Fantomet til en samlende stillhet, det indre kollektiv, som også kan synge ut. Han gir en følelse av hvorfor både den enkelte og det offentlige unnlater å ta opp sperrer. Dette skjer gjennom diktfabler og direkte dikt, ekstatiske dikt og dikt som foreslår helt andre måter å gå inn i spørsmålet hvor realismen sitter.

Stående hukommelse er en bok fra Erling Kittelsens eget liv. Den tar til i dag og går bakover i tid. Tolkninger av mytologisk stoff utvikler seg til et eget spor og vikler seg sammen med forfatterens egne erfaringer. Dette er en livsroman fra en ulydig seende.

Dette skuespillet er plassert midt i verden i et slags her og nå, samtidig gjenkjennes aktuelle steder, blant annet Midtøsten. Selv om handlingen foregår på ulike tider og steder, er personene de samme og utvikler seg gjennom stykket. I stedet for sceneanvisninger får vi dramaturgens litterære anmerkninger som sier noe om nødvendigheten og premissene for denne type teater. Politiske og dramaturgiske begreper må støpes om og gripe inn der det kniper i dag. Slik må teaterteksten nettopp sprike med vedtatte dramaformer.

Erling Kittelsen has published poems, fables, a few novels, translations and plays. He has received many literary prizes and awards. Kittelsen has been called a resistance poet; he is said to offer a necessary counterweight to our economized culture. At the same time, he opens new pathways into mythology and ancient experience that carry and extend our humanity. Kittelsen's recognition as a poet reaches far beyond Norway's borders. We are proud to present this collection of his poems in English.

Forlagsplakat Gyldendal norsk forlag