Forfatteren tar leseren med på sine vandringer i de norske villmarkenes innerste avkroker, fra blanke tjern i barskogene på Østlandet til de øde grensetraktene i Finnmark. Leitinga etter og fluefisket på storørreten er den røde tråden i boka.

Erland Fjell legger sine spor der folk sjelden ferdes, beveger seg i sørnorske skogslandskap via Lierne nord i Trøndelag til de endeløse viddene i ØstFinnmarks grensetrakter, søker mot sugende ørretvak og forløsende fluekast. Fjell er den ensomme vandrer som deler sine opplevelser med den som ønsker et innblikk i selve drømmen om det frie livet i de storslagne norske ødemarkene.

Boka byr på møter med først og femst ørret. Forfatteren beskriver det å fiske med fluestang, og samtidig beskriver han natur og landskap og gir et innblikk i hva det er som driver ham, nemlig jakten på (den uoppnåelige) storfisken.

Boken inneholder 12 historier hvor forfatteren skildrer sine naturopplevelser fra utallige fisketurer i skog og fjell.

Mannen og kvinnen våkner etter å ha gjentatt den fornedrende foreningen. De kler på seg med ryggen til hverandre. Når øynene deres møtes igjen, vet de at fornedrelsen vil gjenta seg. Stumme, hånd i hånd, går de ut av byen, over sletten. Fjerde og siste bok i "Androselegien".

Kesä kuuskytkuus - Sirkka Annikki Berg Ruija - et nordlys bakom fjellene - Olav Beddari Til Sør-Varanger Historielag - Tormod Bekkeli Slik kan vi minnes Pasvik - Minerva Bordi Anneksreise til Grense Jakobselv til sjøs og til fots - Halvor Dolva Varanger - sentrum eller verdens ende - Hans Kr. Eriksen En plageånds bekjennelse - John Gustavsen Internat og skolegang - Nils Henry Johansen Forliset - Nils Henry Johansen Eneboeren Sinclar Havsten - Nils Henry Johansen Mors mål - Roald Wold Karlsen Vi kom med sola - Dubrila Metanovic Leve i felleskap - Solbjørg M. Mikkola Flokkstrukturen i Varanger-reindrifta på slutten av 1800-tallet og i dag - Øystein Nilsen Samisk koftebruk i Unjárga/Nesseby på 1900-tallet - Øystein Nilsen og Thorbjørn Bjørkli Kultur - Astri Rotnes Butikken på hjørnet - Sigrid Skarstein Det gamle Østervåg i Vardø - Roger Skotnes Finnmarksspråket - Oddvar Støme Russehytta i Skarbekken - Oddvar Støme Skråblikk på det etniske og flerkulturelle Varanger - Erland Vedø Kulturmangfoldets janusansikt - Tor Aarnes

Franske forfattere har hatt en dominerende stilling i europeisk litteratur helt siden middelalderen. Den franske romanen har et kvalitetsstempel i vår kollektive bevissthet, i likhet med fransk mat, vin, mote og film. Denne boken er skrevet for deg som ønsker mer kunnskap om fransk litteraturhistorie, enten du er student, lærer, journalist, jobber i kulturlivet, eller bare er nysgjerrig på hva som har gjort fransk litteratur til en så innflytelsesrik del av vår kultur. Forfatterne guider deg gjennom litterære salonger, klassiske fortellinger og avantgardistiske litterære eksperimenter. Du får ikke bare et levende forhold til Frankrikes litteraturhistorie, men også en solid oversikt over sentrale tendenser i vår tids franske litteratur. Her blir du kjent med forfattere som Montaigne, Pascal, Molière, Racine, Madame de La Fayette, Voltaire, Hugo, Sand, Balzac, Baudelaire, Flaubert, Proust, Camus, Duras, Sarraute, Despentes, Modiano, Houellebecq - og mange flere. «Klar for å bli klok på fransk litteratur? Les denne!» Erlend Loe, Aftenposten « ... levande og engasjert.» Eivind Myklebust, Klassekampen «Å skrive tusen års fransk litteraturhistorie på norsk er dristig. Men resultatet er bra, iblant glimrende.» Karin Gundersen, Morgenbladet « ... særdeles inspirerende og imponerende.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum En av anmeldernes fagbok-favoritter fra bokåret 2019: «Boka har et faglig overskudd, med modenhet, selvstendighet og kunnskap. Det er en nytelse å lese, der forfatterne leker seg språklig, slik at du ser bildene for deg. I tillegg er boka grafisk pen, med nydelige tidslinjer.» Lina Christensen, Forskerforum

En vestfolding behøver ikke reise langt for å finne flotte turområder. Perlene ligger der på rekke og rad: Rullesteinene på Mølen ligger der til fascinasjon og glede for store og små. Våre små innsjøer innbyr til padling og fiske. På åstoppene finner vi en slående utsikt. Om vinteren åpner snøen opp landskapet, og lar oss komme til steder og områder som er utilgjengelige om sommeren. Omkring 80 turforslag fra hele Vestfold er samlet i boken. De er fordelt på en sykkeltur og to fotturer fra hver kommune, i tillegg til seks turer med kano eller kajakk på noen av våre innsjøer. Nær sagt samtlige skiløyper som blir kjørt opp på en normalt god vinter er beskrevet med kart, ord og bilder. Gode kart og informative beskrivelser gjør turene trygge og enkle å gjennomføre. Det skal være lett å finne hvor turen begynner, og det skal være lett å følge veien.

Erstattet av ny utgave; ISBN 978-82-93090-29-8 Endelig foreligger den, en splitter ny utgave av den mest omfattende guideboken til toppturentusiaster. Tar for seg de mest klassiske, fineste og spektakulære toppene over hele landet.Å gå til topps for å lage sine egne spor ned fra fjellet er den nye folkesporten blant friluftinteresserte nordmenn. Boka Toppturer i Norge er skimagasinet Fri Flyts store guide til de beste turene i områder som Jotunheimen, Sunnmøre, Romsdalen og Lyngen.

Ullensvang er eit bokverk i fire band, og er ei vidareføring av bygdebøkene om Ullensvang og Kinsarvik av Olav Kolltveit, som kom ut 1971 1974. Dette fjerde bandet, Frå fjell til fjøre, tek for seg dei nedarva stadnamna i Ullensvang herad. I det gamle bondesamfunnet trong dei mykje fleire stadnamn enn det ein nyttar i dag. Denne boka er ein dokumentasjon av ein stor del av dei namna som har vore i bruk i Ullensvang i området frå fjellegga til fjørekanten. Boka inneheld kring 13 000 namn, og i tillegg til namna er det ført opp uttale og opplysningar om namnetype, plassering i lendet, og hendingar og aktivitetar som informantane har kjent til frå stadene der namna høyrer til. Erlend Trones, f. 1980, er sakshandsamar, og arbeider som regionalt namneansvarleg i Statens kartverk. I tillegg til å redigera dette bandet, har han vore sekretær for den kommunale bygdeboknemnda som har fylgt opp arbeidet med Ullensvang-bøkene.

Å gå til toppen av et fjell, for så å suse ned igjen på ski er en turopplevelse i særklasse, og det er ikke rart at toppturer på ski er blitt en norsk folkesport. Nå kommer endelig boka som tar for seg alle aspekter av denne herlige friluftsaktiviteten. Toppturboka inneholder det meste en toppturentusiast trenger å vite. Hva trenger du av utstyr og hvordan tar du vare på det? Hva kjennetegner de ulike typene topptur og hvordan finner du de turene som passer deg? Hvordan kan du få med hele familien på topptur og hvordan perfeksjonerer du teknikken i motbakker og nedoverbakker? Boka inneholder kapitler om snøskred, førstehjelp og orientering i vinterfjellet. Boka er skrevet av Fri Flyt-redaktør Erlend Sande med tips fra mange av landets fremste guider, skredeksperter og profesjonelle frikjørere. Boka er illustrert med bilder fra landets fremste skifotografer. Om forfatteren: Erlend Sande (f. 1971) har jobbet i skimagasinet Fri Flyt siden 1998, mesteparten av tida som ansvarlig redaktør. Han er medforfatter av bøkene Toppturer i Norge og Trygge Toppturer. Gjennom mer enn 25 år i Fri Flyt har han vært på alpine skiturer over hele Norge og i fire verdensdeler.

Rauland og Rjukan representerer et spennende tverrsnitt av Vest-Telemark. Rauland preges av et forholdsvis flatt og åpent landskap mens Rjukan har brattere og mer lukket terreng. Over det hele troner Gaustatoppen som et mektig landemerke. Til sammen har dette området et stort spenn i tilbud og aktiviteter. Det er kanskje slik at den som liker best å kjøre slalåm trekker til Gaustablikk mens den som foretrekker langrenn holder en knapp på Rauland. Begge stedene har gode vintertilbud, det vet vi jo, og de blir beskrevet i denne boka. Men hvor aktiv er du til å bruke turskoene i fjellheimen om sommeren? Har du i det hele tatt badet i et fjellvann? På en god sommer blir det varmt i vannet, selv for en som foretrekker 20 grader pluss. Denne boken har som mål å få deg til å prøve ut nye steder. Perlene i turområdet henger på rekke og rad, det er bare å komme seg ut å prøve dem. «Alle» har vært på Gaustatoppen, men Vehuskjerringi har andre kvaliteter som er vel så gode. En sykkeltur til Kalhovd er en opplevelse for livet, det samme er en kanotur på innsjøene ved Selstali. Flere steder kan vi gå i sporene etter hardtarbeidende sherpaer. De har steinlagt og drenert slik tradisjonen er i Nepal. Vi går også i sporene etter tungtvannsaksjonen. Om ikke dette er nok, kan du invitere venner til kvelds med mat og musikk på Dansarstein. Turmulighetene er mange, og vi er heldige som lever i et land som er så rikt på muligheter og opplevelser. Naturen ligger der og er tilgjengelig 365 dager i året. Bruk den! Hver dag gir en ny opplevelse, og det er helse i hver meter du går. Den første meteren er viktigst. God tur!

Myndighetene anbefalte folk å lagre nok mat til to ukers forbruk. Ble det krig, ville tilgangen til mat bli regulert. Befolkningen ville få rasjoneringskort som de var avhengige av for å få lov til å kjøpe mat. Rasjoneringskortene var ferdig trykt, og lå lagret ute hos kommunene. Bak i telefonkatalogene ble innbyggerne informert om sivilforsvarets utflyttingsplaner. Hadde det blitt krig, ville mange av pasientene blitt utskrevet fra sykehusene for å gi plass. Skip og fly ville blitt innredet til henholdsvis hospital og syketransport. Privatbiler og bolighus var forhåndsrekvirert til Forsvaret eller Sivilforsvaret. De færreste er klar over hvor omfattende forberedelsene var. Alle sider ved samfunnet hadde lagt planer for hvordan de skulle opptre om det ble krig. Boken begynner med å se på hvordan den internasjonale utviklingen fører til den kalde krigen. Den beskriver sivile og militære beredskapstiltak som ble utført i hele landet, for deretter å trekke det hele ned til Vestfold. Vestfold var et forsvarsfylke under den kalde krigen, og hadde en sentral plass i forsvaret av hovedstaden. Det var flere viktige militæranlegg i Vestfold, som Marinens hovedbase (til 1963) og Luftforsvarets anlegg, som var av strategisk betydning for NATO. Fem kystfort skulle sikre skipsleden og skjærgården, sammen med fartøyer fra Sjøforsvaret og Heimevernet. På land var det 2-3 000 heimevernssoldater og like mange infanterister. På Torp var det klargjort for å ta imot en skvadron med jagerfly. Til sammen var ca. 10 000 soldater øremerket forsvaret av Vestfold. Flere av fylkets bruer, tunneler og fjellsider er tilrettelagt for å bli sprengt. Kommunikasjonslinjer skulle ødelegges for å sinke sovjetiske invasjonsstyrker. «Den kalde krigen - og Vestfold» viser litt av den utrygge virkeligheten folk levde i på den tiden. Boken tar deg med inn i en epoke fra vår nære historie, som var preget av frykt og mistenksomhet, spionasje og overvåking, våpenkappløp og atomtrussel.

Ikke vekk meg. 20 år med Trænafestivalen. Dette er en anderledes jubileumsbok, fra en festival i havgapet langt nord. En rekke artister som Mari Boine, Ingrid Olava og Erlend Øye, samt andre medvirkende, skriver om sitt Træna, om euforiske musikkopplevelser, dans i midnattssol, prideparader mellom fjell, hvalkjøtt som nattmat og lave skuldre i møte med havfolket. Boka er blant annet illustrert med Martin Losviks kollasjer som fusjonerer gammelt og nytt, i eksperimentelle uttrykk - akkurat slik festivalen er. Denne boka er et must for alle som har vært på Træna, og for alle som prøver å skjønne hva hypen handler om. Boka er redigert av tidligere festivalsjef Anita Overelv, og Martin Losvik.

Billedkunstneren Tale reiser fra Italia til sommer i Nord-Norge. I en uke skal hun være hos Thomas. Mye har forandret seg siden hun og han levde sammen som kjærester, og aller mest gleder hun seg til å se sønnen hans Erlend. Thomas har åpnet familiegården for skoleklasser og ungdomsgrupper som skal få oppleve å ri og stelle hester og delta i dagliglivet på en gård. Tale oppsøker hestene i stallen, det er en egen ro der, og hun går turer i fjellet, i et landskap som treffer noe i henne. Hva vil det si å finne hjem? Handler det om å hente frem noe i seg selv, mer enn en tilknytning til et sted eller et menneske? Hente seg hjem er en roman om å vende tilbake uten å vite hva som venter og å bryte ut og søke sitt eget uten å vite om man er sikret.

Ullensvang er eit bokverk i fire band, og er ei vidareføring av bygdebøkene om Ullensvang og Kinsarvik av Olav Kolltveit, som kom ut 1971 1974. Dette tredje bandet, Noregs frukthage, inneheld den ålmenne soga til Ullensvang herad. Kring 1950 levde fleirtalet av innbyggjarane av allsidig jordbruk, med både husdyr og frukt, der heile familien arbeidde i lag. I dag er det berre eit fåtal som er bønder på heiltid. Likevel har Ullensvang utvikla seg til å verta den største fruktkommunen i landet. Forfattaren fortel om dei store endringane i både jordbruket og i samfunnet elles. Dei ulike generasjonane sine livslaup har fått brei plass. Marta Gjernes, f. 1973, er historikar med hovudfag frå Universitetet i Oslo i 2002. Før ho vart tilsett som bygdebokforfattar, var ho stipendiat i historie ved Universitetet i Oslo. Ho har undervist i og skrive artiklar om nyare norsk historie, og skreiv dei to fyrste banda av Ullensvang-bøkene, Heimar og folk.

First published in 1927. John Macdonald (1741-96) was born, and died, a Scottish Highlander. First published at the time of the French Revolution, these memoirs of his days in service provide a rich panorama of life in the company of blind fiddlers, maid-servants, the Scottish aristocracy, soldiers, historians, Oriental Princes, servants of the East India Company and men of great wealth, including James Coutts the banker. In 1768 - as the result of an errand - it fell to Macdonald to witness the death of Laurence Sterne. 'Simply packed with interest' Sunday Times '..a model of genuine writing' Evening Standard 'Deserves a high place among autobiographies.' Nation

Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet. Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys. Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen. «Fremragende om felleskapets møteplasser.» Kjetil Røed, Vårt Land «Glimrende om offentlighetens historie.» Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon «(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.» Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning

Individualterapi er den mest utbredte behandlingsformen innen psykisk helsevern. Den har et enkelt utgangspunkt: To personer, to stoler. En som søker hjelp, en som tilbyr hjelp. Deretter følger en samtale, fortrinnsvis om det som gjør vondt i livet, hvor partene gjerne blir enige om hvordan agendaen for timen skal være; hva man skal arbeide med, og på hvilken måte. Herfra går det i utallige ulike retninger – selv ikke i pakkeforløpet blir to forløp helt like. Det ligger i individualterapiens natur at behandlingen må tilpasses det enkelte individ. Psykoterapi handler om å frembringe ønskelige endringer i følelser, tanker, ideer, samspillsmønstre og relasjoner. Terapeutiske samtaler vil nødvendigvis også handle om verdivalg og eksistensielle valg i den enkeltes liv. Psykoterapi har derfor en dyptgripende etisk dimensjon som omfatter både terapeuten og de ulike terapimodellene eller -retningene som legges til grunn: Begge får stor betydning for forløpet og utfallet. Håndbok i individualterapi består av 27 kapitler fordelt på to deler. Del 1 gir en bred introduksjon og tar for seg temaer som historikk, utdanning og felles virkningsfaktorer, mens del 2 presenterer 17 ulike metoder og tilnærminger som kan sorteres under hovedmodellene kognitiv atferdsterapi, psykodynamisk terapi, humanistisk terapi, eksistensiell terapi og systemisk terapi. Per-Einar Binder, Lennart Lorås og Frode Thuen er bokens redaktører. Forfatterne er Erlend Aschehoug, Tom Barth, Paolo Bertrando, Alan Carr, Jeff Chang, Roger Sandvik Hansen, Asle Hoffart, Børge Holden, Sigmund Karterud, Peder Kjøs, Vikram Kolmannskog, Elfrida Hartveit Kvarstein, Øyvind Kvello, Stine Laberg, Sari Lindeman, Linn-Heidi Lunde, Katharina T.E. Morken, Filip Myhre, Hans M. Nordahl, Hanne Weie Oddli, Gunnar O.R. Rosén, Marit Råbu, Jan Skjerve, Finn Skårderud, Erik Stänicke, Line Indrevoll Stänicke, Jan Reidar Stiegler, Hanne Strømme, Anne Stærk, Kristine Dahl Sørensen, Terje Tilden, Siri Toven, Pål Gunnar Ulvenes, KariAnne Vrabel og Thilde Westmark.