Boken er en bred og systematisk innføring i Jürgen Habermas' teori om sosial og politisk handling, slik denne særlig har fått sin utforming i løpet av de siste tjue år. Av de mange mulige innfallsvinkler til Habermas' forfatterskap siktes det her primært mot å få frem den samfunnsvitenskapelige relevansen av teorien. Første del av boken tar for seg de sosiologiske grunnkomponentene i teorien, som var det sentrale temaet for Habermas på 80-tallet: rasjonalitetsforståelsen, handlingsbegrepet, moralteorien og det samfunnsteoretiske byggverket basert på skillet mellom system og livsverden. Andre del er viet retts- og demokratiteori, som er kommet i fokus for forfatterskapet på 90-tallet. Tema er her hvorfor vi må forstå demokrati som en form for offentlig samtale eller deliberasjon, og hvilken rolle retten spiller i et moderne samfunn. Det siste kapitlet handler om kommunikativ design, der teorien blir forsøkt anvendt til å utforme institusjoner for argumentativ problemløsning. Boken er beregnet for samfunnsvitere og vil særlig egne seg for universitets- og høgskolestudenter på innenfor studieretninger med sosiologiske, statsvitenskapelige og rettslige emner. "Denne boken gir en imponerende fremstilling av Jürgen Habermas sin teori om samfunn, rett og politikk. Forfatterne har et godt pedagogisk grep og viser et kjennskap til Habermas som er fullt på høyde med den internasjonale kommentarlitteraturen. Fremfor alt lykkes boken i å vise hvorfor Habermas er så aktuell som politisk tenker." Arne Johan Vetlesen, professor i filosofi ved Universitetet i Oslo Erik Oddvar Eriksen er dr.philos. og professor ved Arena (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State), Universitetet i Oslo, og professor II ved LOS-senteret, Universitetet i Bergen. Jarle Weigård er cand.polit. og førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Tromsø. Han har publisert flere artikler med tema fra demokratiteori og samfunnsvitenskapelige grunnlagsproblemer.

I denne boka identifiseres spenningen mellom velferdsstaten og demokrati i ulike typer profesjonell praksis. Det påvises at frontlinjebyråkratene tar stilling til politiske spørsmål på utenomfaglige og ikke-rettslige premisser. Dette reiser dilemma og skismaer som det ikke finnes enkle løsninger på., fordi de angår problemet med å forene frihet og likhet. Med litteraturliste og stikkordregister.

Bidragene i denne boken fokuserer på ledelse somet stadig viktigere styringsmiddel og diskusjonstema både i offentlige og private virksomheter. Tittelen henspiller på det faktum at politikere og ledere i stadig mindre grad gir uttrykk for ambisjoner om overordnet samfunnsstyring og økonomisk planlegging, og isteden vil bruke ledelse og målstyring i sine forsøk på å påvirke den økonomiske og sosiale utvikling. Hvilke endringer i forestillinger om ledelse er det som ligger til grunn for denne utviklingstendensen? Stemmer det at ledelseskonsepter utviklet i privat sektor ikke kan brukes i det offentlige? Brukes ledelse bevisst i kappestriden mellom profesjonene? Hvorfor fremhever organisasjonskonsulentene og siviløkonomene stadig den nye lederelitens fortreffelighet samtidig som befolkningens tillit til de samme lederne stadig er synkende? Etter at man i bokens første del går mer prinsipielt til verks og drøfter det ideologsike skiftet fra det sentralstyrte til det lederstyrte samfunn, går man i den andre delen mer inn på hva som skjer når de nye ledelseskonseptene forsøkes iverksatt i private bedrifter, i helsesektoren, skolesektoren og kommunene. Boken bidrar til å oppsummere forskningen omkring ledelse ved LOS-senteret i Bergen de siste ti årene. Blant bidragsyterne finner vi Harald Baldersheim, Erik Oddvar Eriksen, Gunnar Grendstad, Bjarte Grønner, Kjersti Halvorsen, Tor Halvorsen, Dag Lotsberg, Wenche Sommervold og Morten Øgård.

Skal velferdsstaten ordne opp i problemer, kriser og ulykker som rammer enkeltpersoner og grupper? I dag får staten ansvar for økologiske kriser, for finansskandaler og for omsorgssvikt i hjemmene. En bok om statens funksjonelle og prinsippielle grenser i en demokratisk rettsstat med utgangspunkt i nyere politisk teori.

I stadig større grad brukes markedsmodeller til å omstrukturere forvaltningen og for å effektivisere tjenesteytingen. Boka viser bakgrunnen for utviklingen og tydeliggjør grensene for denne styringsfilosofien. For studenter i statsvitenskap, offentlig administrasjon, sosiologi og filosofi, samt ansatte i offentlig sektor. Med litteraturliste og stikkordregister.

Välfärdsstaen utsätts idag för starka påfrestningar och är föremål för kritik från många håll. Många klagar på slöseri och felaktig resursanvändning. Det empiriska underlaget för detta slags kritik är ofta svag, men belyser ändå vissa krav på legitimitet. Kritiken utmanar själva grundvalen för den offentliga sektorn. Varför behövs egentligen en offentlig sektor? Vad har den att bidra med som inte marknaden kan tillhandahålla?Ställd inför den sortens kritik råkar de samhällsvetenskapliga förklaringsmodellerna i svårigheter.Det finns ett stort behov av en debatt om den offentliga sektorns normativa grundval och det behövs alternativa analysmetoder.Det är detta behov den norska statsvetaren Erik Oddvar Eriksen vill råda bot på med sin studie.

I kjølvannet av andre verdenskrig ble de europeiske landene knyttet sammen i et forpliktende samarbeid det nå er vanskelig å tre ut av. Den europeiske union (EU) er kommet for å bli. Hvordan ble dette mulig? Og hva er EU godt for? Boka rekonstruerer den europeiske integrasjonsprosessen, samtidig som de normative forpliktelsene EU er tuftet på identifiseres: menneskerettigheter, upartiskhet, demokrati og verdighet. Målet har hele tiden vært et fredelig og forent Europa - et Europa uten ydmykelse. Med finanskrise og statsgjeld er imidlertid ydmykelsene tilbake. Dette skyldes eurosonens strukturfeil, ifølge forfatteren, nemlig at fellesskapet ikke har kompetanse og myndighet til å bestemme i sosiale og økonomiske saker. Nye integrasjonssteg er derfor nødvendig for å løse krisa og for å realisere Europas uinnfridde forpliktelse om solidaritet. Hva er EU godt for? kaster nytt lys over EU som idé og konstruksjon og er uomgjengelig lesing for alle som er opptatt av den politiske utviklingen på det europeiske kontinentet.

De tradisjonelle ledelsesprinsippene i offentlig sektor er utfordret, og de møter kritikk fra mange hold. Særlig kritiseres sektoren for ikke å være effektiv og resultatorientert nok. Grunnlaget for denne kritikken er ofte unyansert og mangler belegg, men den utfordrer like fullt sektorens legitimitetsgrunnlag. Hvorfor trenger vi en offentlig sektor? Hva er dens normative grunnlag? I denne boken argumenteres det for at de særegne verdiene i offentlig virksomhet krever andre styrings- og ledelsesmodeller enn de som har privat sektor som forbilde. Det trengs en alternativ styringsfilosofi basert på innsikten om at de kvalitative hensyn som er involvert i offentlig sektor, bare kan ivaretas gjennom kommunikative organisasjonsprinsipper. Evnen til rasjonell kommunikasjon er den kritiske faktor. Ved hjelp av teorien om kommunikativ handling analyseres de spesielle hensyn som offentlig sektor er underlagt, og hvilke utfordringer public management-modeller representerer for politisk styring, statsborgerskap og identitet. Her lanseres blant annet en verkstedsmodell for ledelse i en sykehuskontekst og en flersentrert modell av kommunen. Boken henvender seg til studenter i statsvitenskap, i offentlig administrasjon og i sosiologi på universitets- og høgskolenivå. Erik Oddvar Eriksen er dr.philos. og professor ved Arena (Advanced Research on the Europeanisation of the Nation-State), Universitetet i Oslo, og professor II ved LOS-senteret, Universitetet i Bergen. Han har skrevet og redigert flere bøker.

<p>While the Lisbon treaty was meant to clarify the European Union's role and political identity, it remains a challenge for politicians and decision-makers to define. Rethinking Democracy and the European Union looks at both the concept of the EU as a political system, and analyses the meaning and status of democracy in Europe today.</p><p>This book draws upon leading scholars and practitioners from the RECON project (Reconstituting Democracy in Europe) to frame and analyse a range of institutional realms and policy fields, including constitutionalisation, representative developments, gender politics, civil society and public sphere, identity, and security and globalisation. Drawing together these strands, the book questions whether EU politics require a new theory of democracy, and evaluates the relationship between union and state, and the possible future of post-national democracy. Lucid and accessible, this book is at the forefront of the intellectual debate over the character of the EU, presenting research, theory and analysis on a critical political issue of our time.</p><p>Rethinking Democracy and the European Union will be of interest to students and scholars of democracy, European Union politics and international relations.</p>

The European Union is widely held to suffer from a democratic deficit, and this raises a wider question: can democracy at all be applied to decision-making bodies beyond the nation state? Today, the EU is a highly complex entity undergoing profound changes. This book asks how the type of cooperation that the EU is based on can be explained; what are the integrative forces in the EU and how can integration at a supra-national level come about?<br> The key thinkers represented in this volume stress that in order to understand integration beyond the nation state, we need new explanatory categories associated with deliberation because a supranational entity as the EU posesses far weaker and less well-developed means of coercion - bargaining resources - than do states. The most appropriate term to denote this is the notion of 'deliberative supranationalism'. This pioneering work, headed by major writers such as Habermas, Schlesinger and Bellamy, brings a new perspective to this key issue in contemporary politics and political theory.

Hvorfor er forskning undervurdert på den politiske dagsorden og hva bør regjeringens «totale makeover» av forskningssektoren innebære? Hvorfor bør vi omforme dagens forskningsråd og øke næringslivets forskningsinnsats? Kan lærdommer fra petroleumspolitikken gi veiledning i hvordan forskning kan bidra til at Norge blir en ledende klimanasjon? Erik Eriksen er statsviter og har arbeidet over 10 år i Olje- og energidepartementet og mer enn 25 år i oljenæringen.

Boka er publisert i samband med at Einar Økland fyller 70 år. Ho inneheld artiklar av Jan H. Landro, Paal-Helge Haugen, Nicholas H. Møllerhaug, Dag Solstad, Jon Østbø, Johan Fredrik Grøgaard, Guri Vesaas, Arvid Torgeir Lie, Oddvar Torsheim, Kjellbjørg Lunde, Jan Erik Vold, Helga G. Eriksen, Jorunn Veiteberg, Nina Goga, Aslaug Nyrnes, Rolf Warendorph, Agnes Ravatn, Ragnar Hovland, Eldrid Lunden, Trygve Åslund, Tor Bomann-Larsen, Ottar Grepstad og Sverre Tusvik.

Boka inneholder bidrag fra flere forskere, blant dem Erik Odvar Eriksen og Gunnar Skirbekk. De diskuterer hvorfor vi trenger velferdsstaten, hva som er dens normative grunnlag og hvordan vi kan bevare og utvikle den. Disse spørsmålene blir satt i sammenheng med temaer som miljøproblemer, arbeidsløshet, innvandring m.m. Har litteraturliste.