De gamle egyptere ønskede at åndeliggøre Jorden ved at “bringe” himlen ned på Jorden. Egypten skulle være en nøjagtig kopi af det kosmiske eller guddommelige forbillede, og denne tanke er muligvis nøglen til at finde pyramidernes rigtige alder. Pyramidens enkelte elementer og pyramiden i sin helhed rummer dyb symbolik. Studiet af de mange geometriske symboler, den rummer, vil afsløre, at når der tales om pyramidesymbolik, tales der om åndelige forhold og principper - om en åndelig opbygning af bevidstheden.I tusinder af år blev der udført mystiske indvielsesceremonier mellem Sfinksens poter. Neofyttens pilgrimsrejse fortsatte i et underjordisk tempel, som fører ind til et skjult gangsystem, der igen fører til de store pyramider, hvor resten af indvielsen fandt sted i pyramidens forskellige kamre. De hemmelige indvielser studeres på grundlag af de gamle egypteres egne beskrivelser i de såkaldte Pyramidetekster. Unas-pyramiden fortæller i symbolske og klare detaljer om et indvielsesritual, som egypterne kaldte Heb Sed-ceremonien. Egyptens mysterier var dybt hemmelige, men åndsvidenskabens forskere har løftet sløret og givet informationer om indvielsesritualernes midler og mål. En lukket grav er til fysisk døde mennesker. Den åbne grav er til levende mennesker, som i indvielsesprocessen får en ud-af-kroppen-oplevelse. De oplever døden og livet i den usynlige verden, men til sidst vender de tilbage til det fysiske legeme.

Hvad skete der i Egyptens mysterieskoler? Hvad underviste man i? Hvilken udvikling medførte det? Og hvorfor var mysterierne hemmelige? Mysterierne var ganske vist skjulte og hemmelige, men i indvielsesprocesserne lærte man at løfte sløret, som bestod af myter, legender, allegorier og symbolik − for de skjulte den viden, der førte til åndelig oplysning. Bogen afslører mysteriernes skjulte viden uden at gøre krav på, at sandheden om livet afsløres. Sandheden er ikke noget et menneske finder − det er noget, det bliver. Guder, Gudinder & Gudemennesker gennemgår de gamle egypteres dybe kosmologiske, religiøse, psykologiske og moralske viden, som stammer fra højt indviede, og deres forståelse blev integreret i civilisationen. På denne måde blev mange legender bevaret og vitaliseret, idet de blev gennemsyret med religiøse og filosofiske betydninger. Gudekredsen danner den egyptiske kabbala med ti guder og gudinder. Gudekredsen repræsenterer ikke alene universelle kræfter, kvaliteter og processer, men også den guddommelige hensigt med skabelsen og menneskeheden. De gamle egyptere mente, at mennesket kan forbinde sig med et højere princip og blive en del af en guddommelig oplevelse. Den samme idé møder man i nutidens åndsvidenskab. Egypterne forsøgte at bringe Himlen ned på Jorden. Gudernes kvaliteter skulle udtrykkes i menneskets liv. Landet blev derfor ledet af et visdomshierarki, der bestod af ypperstepræster og -præstinder. Og landets og templernes ledelse var en nøjagtig kopi af det egyptiske gudehierarki.

Hvad skete der i Egyptens mysterieskoler? Hvad underviste man i? Hvilken udvikling medførte det? Og hvorfor var mysterierne hemmelige? Den egyptiske opfattelse af livet er vanskelig at forstå med et rationelt vesterlandsk tankesind. De gamle egyptere oplevede ikke en verden af stof og form, men en verden af energi og bevidsthed. Nutidens materialistiske og rationelle menneske ser sig selv som en fysisk skabning, der kan opnå åndelige oplevelser. En egypter oplevede sig selv som en åndelig skabning, der i øjeblikket har en fysisk oplevelse.

Kva styrer vêr- og klimamekanismane på kloden, og kva konsekvensar har klimaendringar for natur og samfunn? Korleis blir ressursane på kloden brukt og forvalta, og kvifor ligg grenser der dei ligg? Kvifor er det slik her, nett no? Verda og vi. Innføring i geografi er den første norskspråklege læreboka i geografi som er tilpassa lærarutdanninga. «Kvifor slik, nett her?» er spørsmålet som går igjen i heile boka, som ein inngang til både naturgeografi og samfunnsgeografi. Det andre gjennomgangstemaet i boka er berekraft. I den nye læreplanen, Fagfornyinga, er berekraft eit kjerneelement, og geografifaget er ein nøkkel til å kople berekraft i samfunn og skule på konkrete måtar. Boka gir ein gjennomgang av dei sentrale temaa i geografi, og inneheld tips til undervisning og ressursar til bruk i skulen. Den første delen omhandlar naturgeografi og tek for seg vêr, klima og dei ulike prosessane som endrar landformene på jorda. Den samfunnsgeografiske delen omhandlar mellom anna ressursar, globalisering, migrasjon og urbanisering. Boka er gjennomillustrert.

Formålet med denne boka er å gi leseren en grundig innføring i hva en forsyningskjede er og hvordan vi kan effektivisere denne gjennom gode logistikkløsninger. Boka beskriver ulike forsyningskjeder, hvordan de er bygd opp og hvordan den fysiske flyten foregår. Forsyningskjedene er blitt mer komplekse på grunn av økt grad av globalisering og at konkurransen i de ulike markeder gjør at kundene stiller stadig høyere krav til kundeservice. Produkter selges også i dag gjennom flere kanaler enn tidligere, eksempelvis netthandel, noe som gir nye logistikkutfordringer. Logistikk dreier seg om å ha en riktig balanse mellom kundeservice og logistikkostnader, og dette oppnås i stor grad gjennom å utnytte stordriftsfordeler og samtidig håndtere usikkerhet i forsyningskjeden. I boka diskuterer forfatterne viktigheten av kundeservice i en forsyningskjede og går grundig gjennom teknikker for å regne på logistikkostnader. Beregning av prognoser, modeller for lager og produksjonsstyring samt modeller og teknikker for transportoptimalisering blir også gjennomgått. Boka egner seg som innføringsbok på bachelornivå. Eirill Bø er førstelektor ved Handelshøyskolen BI med lang erfaring innenfor logistikk fra stillinger i Narvesen Engros og Tine, og arbeider i dag med undervisning, forskning og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Stein Erik Grønland er professor II ved Handelshøyskolen BI og har tidligere hatt tilsvarende stillinger ved Høgskolen i Molde og NHH. Han har lang erfaring fra logistikk fra undervisning, forskning og lederstillinger og oppdrag for næringsliv og offentlig sektor. Marianne Jahre er professor i logistikk ved Handelshøyskolen BI og Lund universitet. Hun har jobbet med forskning og undervisning i logistikk i en årrekke, og siden 2007 arbeidet spesielt med nødhjelps- og kriselogistikk. Jahre har vært medredaktør og forfatter av flere bøker og har publisert artikler i internasjonale tidsskrifter.

Matematikk for fagskolen er et matematikkverk skrevet for de tekniske linjene på fagskolen. Læreverket er skrevet etter læreplanen i matematikk vedtatt av Nasjonalt utvalg for teknisk fagskoleutdanning 27. april 2005. Verket består av en lærebok og løsningsforslag. Løsningsforslaget utgitt ved samme forlag og forfattere (Matematikk for fagskolen – Løsningsforslag, Fagbokforlaget 2016) inneholder løsningsforslag til de aller fleste oppgavene i den tredje oppdaterte utgave av læreboka. Fremst i hvert kapittel av læreboken står målene i læreplanen som kapitlet dekker. Hvert kapittel inneholder teoristoff, eksempler, oppgaver og sammendrag. I de kapitlene der det er naturlig å bruke digitalt verktøy, er det detaljerte beskrivelser av fremgangsmåtene. Kapitlene avsluttes med repetisjonsoppgaver. Klikk på lenka nedenfor og last ned en PDF fil med nettsupplement til læreboken.

Strategi er på mange måter blitt et moteord som brukes i alle mulige sammenhenger. Markedsføring blir f.eks. til strategisk markedsføring og økonomistyring til strategisk økonomistyring. Derfor er det behov for å rydde i begreper og lage en systematikk som både er enkel og inspirerende å jobbe etter. Strategi i praksis ble skrevet dels pga. en frustrasjon over at det finnes lite oppdatert strategimateriale på markedet i Norge, og dels på grunnlag av mange samtaler om strategibegreper og -modeller med studenter og ledere. Boken er ment å skulle inspirere og stimulere til diskusjon. Strategi i praksis har først og fremst som målsetting å gi ledere og andre en innføring i strategi og strategisk tenkning og en innsikt i hva strategi er, og hva det kan brukes til. Boken passer også veldig godt som kurs- og studiemateriale ved (bedrifts)interne kurs og etterutdanning av kortere varighet. Sist, men ikke minst, egner den seg svært godt som pensum, enten obligatorisk ved siden av en innføringsbok eller som tilleggslitteratur, for studenter som tar kurs på bachelornivå i strategi. Erik Wilberg har mastergrad (MBA) fra Henley Business School i England og en doktorgrad (DBA) fra samme sted. Han har arbeidet i medie- og avisbransjen siden 1977 og som konsulent i strategi og endringsledelse i Norge og i Sverige i en årrekke. Han forsker i medieøkonomi og brukes ofte som kommentator i pressen og riksmedia på medieøkonomiske spørsmål. Siden 2005 har han arbeidet som førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI, og siden 2015 ved BIs campus i Bergen med strategi som fag.

NORSK POLITIKK tilbyr en grunnleggende innsikt i hvordan det norske politiske systemet er bygget opp og hvordan det fungerer. Boken setter dagens system inn i et historisk perspektiv samtidig som den sammenlikner det norske demokratiet med hvordan demokratier organiseres i andre land. Den retter seg spesielt mot studenter i statsvitenskap og andre samfunnsfag, men er en ressurs for alle som ønsker å forstå norsk politikk. TEMATISK er boken tredelt. Del I omhandler den historiske utviklingen av det norske demokratiet. Del II tar for seg de politiske og rettsstatlige institusjonene og den parlamentariske styringskjeden. Del III er konsentrert om politiske aktører og prosesser, med spesiell vekt på stridsspørsmål i norsk politikk, de politiske partiene og valg og velgere. FORFATTERNE SPØR: Hvordan bringes folkemeningen inn i politikken og de politiske beslutningsprosessene? Hvordan balanseres politisk likhet med politisk kompetanse? I hvilken grad bidrar valgordningen til representative forsamlinger sosialt og politisk? Legger politiske institusjoner begrensinger på politikernes makt? Hvordan er forholdet mellom demokrati og rettsstat ivaretatt i det norske politiske systemet?

Nye Terra mater legger vekt på kombinert dybde- og overflatelæring som viser hvordan de geofaglige temaene henger sammen og utgjør en helhet. Boka består av korte kapitler som gjør denne vektleggingen enklere, og som dekker de viktigste geologiske områdene og de vanligste norske landformene. Læreren kan velge hvilke temaer elevene skal fordype seg i, og selv bestemme rekkefølgen av kapitlene - uten at den faglige sammenhengen mellom emneområdene blir borte.

Denne boka er en vitenskapelig monografi som handler om didaktikkens verden; om å analysere og forstå læreplaner generelt, og den nye norske læreplanen spesielt. Lærere og skoleledere i grunnskolen og den videregående skolen har igjen fått en ny plan for læringsarbeid; LK20. Hvilken plass har elevenes læring fått i den nye læreplanen, og legger den til rette for at den gode læring kan skje; den magiske læring? Forfatterne svarer ja. Boka viser også til myndighetsskapte selvmotsigelser, skjulte dilemmaer og paradokser i den nye læreplanen. Er læreplanteksten forståelig, eller har dens kompleksitet potensiale for didaktiske misforståelser som kan gå ut over elevenes læring? Boka er relevant for både emnet «Pedagogikk og elevkunnskap», og for skolefagene i lærerutdanningene. Diskusjonstemaene i boka er relevante for alle fag i grunnskolen, og for fellesfagene i videregående skole. Dermed er boka aktuell ikke bare for studenter på grunnskolelærerutdanningene, men også for PPU og lektorutdanningen. Boka har også aktualitet for studier i utdanningsledelse.

Gjennom en rekke faglige portretter tar boken for seg endringer i måter å forstå og tenke utdanning og danning på fra 1700-tallet og fram til i dag. Fra Ludvig Holbergs dannelseskomedier og Erik Pontoppidans pietisme til Gudmund Hernes' reformtenkning, retter boken søkelyset mot norsk utdanningstenkning med særlig blikk på grunnskolens historie og utvikling, slik den har endret karakter i forhold til oppgaver, innhold og organisasjon gjennom ulike epoker. Vi møter toneangivende profiler som Frederik Moltke Bugge, Hartvig Nissen og Ole Vig under overgangen fra en kirkeskole til en statsskole på1800-tallet. Med Anna Sethne, Helga Eng, Erling Kristvik og Bernhof Ribsskog, som representerer ulike varianter av den reformpedagogiske bevegelse, utformes ideen om en skole i demokratiets og pedagogikkens tegn. Med Nordahl Rolfsen etableres nasjonens lesebok og med Per Fokstad innlemmes samefolkets liv og kultur i utdanningstenkningen. Etter andre verdenskrig inntok menn som Helge Sivertsen, Tønnes Sirevåg og Johannes Sandven skolens arena, nå i streben mot den kommende grunnskolereform. Det skulle ikke gå upåaktet hen blant kritikere som Reidar Myhre, Hans Skjervheim og Eva Nordland, de reiste kamp for nye forståelsesformer og alternative læringsmodeller . inntil Gudmund Hernes i 1990-årene inntok skolens reformfelt. Artikkelsamlingen presenterer perspektiver fra nyere utdanningshistorisk forskning. Bidragene er skrevet av forfattere fra universitets- og høyskolesektoren med bakgrunn i fag som pedagogikk, historie, norsk, sosiologi og filosofi. Bokens "pedagogiske profiler" kan leses enkeltvis eller i sammenheng. Ved å tegne et levende, personifisert bilde av faglige og politiske spenninger i norsk utdanningshistorie, gir boken nyttig bakgrunnsinnsikt for alle med interesse for utdanningstenkningens historie og dens betydning for skolens tradisjon og videre utvikling. Boken er relevant for studenter innenfor lærerutdanning, pedagogikk, samfunnsvitenskapelige og humanist

Brukt 1. året på fysioterapistudiet på OsloMet. Kan sendes

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge preger barnevernspedagogenes profesjonsutøvelse. Målet med denne boka er å vise at sosialpedagogikk utgjør et kunnskapsgrunnlag som byr på mange tanke- og handlingsmuligheter og er sammensatt av ulike retninger og tradisjoner. Som teoretisk fagområde tar sosialpedagogikken for seg temaer innenfor oppdragelse og undervisning. Som praktisk arbeidsområde er faget opptatt av å finne løsninger på miljørelaterte utfordringer. God omsorg og oppdragelse bidrar til livskompetanse som gir barn og unge de kunnskapene, de erfaringene og den mestringskompetansen de trenger for å kunne fungere i samfunnet. Sosialpedagogikkens mangfold viser at kunnskapsgrunnlaget på den ene siden kan beskrives som en paraply for en kunnskapskonstruksjon for profesjonsutdanninger som inkluderer pedagogikk, psykologi og sosiologi. På den andre siden har sosialpedagogikken i over ett hundre år skapt sin egen både teoretiske og praktiske kunnskap om barn og unge i utsatte situasjoner. Forfatterne skriver ut fra personlige erfaringer. De ønsker alle å bidra til kritiske refleksjoner knyttet til ulike forståelser av barn og unges utvikling og sosialisering i et flerkulturelt samfunn, og til hvilke vurderinger av kvalitet som legges til grunn for ulike oppvekstsvilkår. Alle forfatterne arbeider ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Boken er skrevet for både framtidige og nåværende sosialpedagoger på utdannings- og profesjonsfeltet.