Kan fantasy være høyverdig skjønnlitteratur? Når du har lest "Blodets galskap", vil du si et rungende ja. Boken er så velskrevet, så annerledes og så spennende at det er vanskelig å legge den fra seg før siste ord er lest. Historien tar oss 1000 år tilbake i tid, men ligner ikke på andre fantasy-romaner fra denne tidsepoken. Kamptrellen Eskil vinner uventet sin frihet på én betingelse. Han må dra til den avsidesliggende øya Gaptul slik at han ikke får anledning til å hevne seg på storjarlen som har holdt ham fanget og som har tjent store penger på Eskils ferdigheter med sverdet. Etter en dramatisk overfart fra fastlandet bestemmer Eskil seg for å ta snarveien over fjellet for å komme raskere til sitt endelige bestemelsessted. Her treffer han Nattjegerne fra et isolert samfunn hvor innbyggerne har utviklet seg helt annerledes enn vanlige mennesker. Fra å være kanskje Nordens mest fryktede kamptrell innser han at hans enorme krefter kommer til kort.

Med "Blodets forbannelse" blir triologien om nattjegerne nå avsluttet, og hvilken avslutning dette har blitt. De to foregående bøkene, "Blodets galskap" og "Blodets hevnere", har fått flotte anmeldelser og mange entusiastiske lesere, men "Blodets forbannelse" er om mulig enda mer besettende. Den tidligere kamptrellen, Eskil, er på vei for å hevne sin fortid i fangenskap hos storjarlen, og med seg i følge har han to rødøyede ledsagere med helt overnaturlige krefter. Selv hvor mange krigere storjarlen mobliserer for å drepe Eskil, virker det som om Eskils følge er ustoppelig. Men det skjuler seg en forræder i følget hans. En viktig sak til slutt. Boken om nattjegerne leses av folk fra 12 til i alle fall 60 år. Den aldersgrupperingen finnes ikke på Mentor.

Nok en gang har Elisabeth Øvreberg skrevet en fantasyroman det nesten er umulig å legge fra seg før siste side er lest. "Blodets hevnere" er andre bok i serien om NATTJEGERNE, men den kan leses uavhengig av "Blodets galskap" som var første bok i serien. Vi er i Nord-Norge i sen vikingtid, og kamptrellen Eskil befinner seg blant de brutale nattjegerne på den avsidesliggende øya Gaptul. Hans status som halvgud er forsterket etter at han på ufattelige vis klarte å ta livet av lederen deres, Heivar. Nattjegerne er overbevist om at at Eskil må besitte magiske krefter. Krefter de vil benytte seg av når de nå skal kjempe om hvem som skal ta over makten på Gaptul. Nattjegerne deler seg i to rivaliserende grupper, og en blodig jakt på Eskil begynner. Men hvordan kan han holde de rødøyde jegerne unna når han ikke har noe sted å flykte til?

Arbeidsmiljøloven med kommentarer ble anmeldt i Juristkontakt, 2 utg. ( ) én av de viktigste kommentarutgavene til arbeidsmiljøloven i bokform. Ole André Oftebro Advokat, partner i Advokatfirma Ræder DA Arbeidsmiljøloven med kommentarer gir fyldige og detaljerte kommentarer til alle bestemmelsene i arbeidsmiljøloven av 17. juni 2005 nr. 62 med senere endringer i lov- og forskriftsverket og rettspraksis. Boken omtaler og gir referanser til rettsutviklingen internasjonalt innen EU/EØS-systemet, EMK mv. Boken er oppdatert per august 2016. Du finner utførlige kommentarer til de nye bestemmelsene om utvidet adgang til midlertidige ansettelse, viktige endringer i lovens arbeidstidsregler, de nye regler om aldersgrenser, og bestemmelsene i nytt kapittel 14 A om konkurranseklausler mv, som innebærer vesentlig endring av tidligere rettstilstand. Tillitsvalgtbegrepet, og sentrale begreper som arbeidsgiver, arbeidstaker og virksomhet, herunder konsernproblematikken, er gitt bred omtale. Boken retter seg mot praktiserende advokater, dommere og jurister. Boken er aktuell for alle som står overfor arbeidsrettslige spørsmål, så som tillitsvalgte, bedriftsledere, personalansvarlige og studenter. Det er lagt vekt på at boken skal være grei å bruke i praksis, samtidig som den er utfyllende, balansert og presis. Boken er skrevet av over 35 advokater og andre praktiserende jurister. Forfatterne er: Aase C. Løne Aili Kristin Stenseth Alex Borch Anita Hegg Anne Amanda Norendal Anniken Astrup Cathrine Prahl Reusch Claude A. Lenth Elizabeth Ege Else Leona McClimans Gunn Kristin Olimstad Harald Pedersen Helga Aune Henning Jakhelln John Aage Hvardal Kari Gimmingsrud Katrine Rygh Monsen Kristine Fremstad Moen Lill Christin Egeland Lise Johansen Liv Torill Evenrud Marita Lien Marit B. Frogner Monica Haugedal Nina Kroken Ole Kristen Øverberg Per Benonisen Preben H. Mo Rannveig Arthur Rune Bård Hansen Stian Hasli-Hansen Stig Åkenes Johnsen Tina Storsletten Nordstrøm Torbjørn Stokke Tor Kielland Trond Erik Kvalsnes

Arbeidstvistloven er den grunnleggende loven for tariffavtalesystemet. Den regulerer tariffavtalenes rettsvirkninger, og det forhandlings-, meklings- og konfliktløsningssystemet som knytter seg til tariffavtalene, med Riksmekleren og Arbeidsretten som sentrale institusjoner. De fleste av Arbeidsrettens saker gjelder tolkning av tariffavtaler og påståtte brudd på tariffavtaler. Arbeidstvistloven bygger på og viderefører grunnsynet om at arbeidslivets parter gjennom organisering er jevnbyrdige, med frihet til å regulere lønns- og arbeidsvilkår gjennom forhandlinger og tariffavtaler, og at stabilitet og arbeidsfred i arbeidslivet kan sikres på denne måten. Arbeidstvistloven gir regler om inngåelse, varighet og oppsigelse av tariffavtaler, og om forholdet mellom tariffavtalene og de individuelle arbeidsavtalene (ufravikelighetsprinsippet). Fører forhandlinger mellom partene ikke til enighet om hvilke lønns- og arbeidsvilkår som skal gjelde i tiden fremover (interessetvist), vil arbeidskamp kunne iverksettes. Det ville likevel være samfunnsmessig uheldig om streik, lockout eller annen arbeidskamp kunne finne sted bare fordi partene ikke ble enige. Derfor har Riksmekleren adgang til å påby mekling, og skal derfor underrettes. Midlertidig forbud mot arbeidskamp kan nedlegges inntil en av partene ber om at meklingen avsluttes (tvungen mekling). I tariffperioden kan streik, lockout eller annen arbeidskamp ikke anvendes om spørsmål som er regulert ved tariffavtale (fredsplikt). Tvister om tariffavtalers gyldighet, forståelse eller eksistens (rettstvister) skal løses rettslig, og ikke ved bruk av arbeidskamp. Ulovlig eller tariffstridig arbeidskamp medfører erstatningsansvar. Slike rettstvister behandles også av Arbeidsretten, om ikke voldgift er avtalt. Kommentarene til de enkelte bestemmelsene gir en detaljert oversikt over lovforarbeider og rettspraksis mv., herunder forarbeidene til de to tidligere arbeidstvistlovene av 1915 og 1927 og rettspraksisen som knytter seg til disse, som fortsatt er av vesentlig betydning. arbeidsrett.no - kommentarer til arbeidstvistloven er et praktisk, oversiktlig og anvendelig oppslagsverk for advokater, arbeidsgivere, fagforeninger og tillitsvalgte, personalledere og studenter. Den er tilgjengelig både i bokform og som en del av nettjenesten på www.arbeidsrett.no.

Mellom mennesker og samfunn er en innføringsbok i sosiologi og sosialantropologi for profesjonsutdanninger innenfor helse- og sosialfag.

«Affekt og kognisjon» handler om å forstå hvordan mennesker dras mellom ulike hensyn og noen ganger ender opp med å ta beslutninger som kan virke uforståelige. Det handler om å belyse menneskets irrasjonelle sider. Hvordan vi noen ganger kan la oss styre av følelser snarere enn fornuft. Hvordan vi kan ta beslutninger som virker kloke der og da, men som virker ubegripelige for andre, og senere kanskje også for oss selv. Forfatteren viser hvordan affekt kan hjelpe oss til å huske mer, løse problemer mer effektivt og ta bedre beslutninger. Vi får innblikk i hvilken rolle tankene spiller i emosjonelle reaksjoner, og hvordan kognitive mekanismer kan brukes for å regulere affekt. Forfatteren drøfter også temaene bevissthet og intuisjon. Boken er skrevet for psykologistudenter og studenter som tar emner i psykologi, og er relevant for, psykologer, leger, lærere og økonomer. Boken er av verdi for alle som vil lære om samspillet mellom tanker og følelser. Elisabeth Norman (f. 1972) er professor i generell psykologi ved Universitetet i Bergen og UiT Norges Arktiske Universitet, med doktorgrad i kognitiv psykologi. Hun forsker primært på ytterkantbevissthet, intuisjon, metakognitive følelser og andre fenomen som utspiller seg i grenselandet mellom affekt og kognisjon. Norman har siden 2012 undervist i affekt og kognisjon.

Prosjektbasert arbeid brukes ofte som arbeidsform både i profesjonsutdanningene og i yrkespraksis, og det krever ulike former for kunnskap. Denne boka gir en kort innføring i to kunnskapsområder som prosjektbasert arbeid består av. Det ene er det vi gjør for å arbeide fram og ferdigstille et produkt eller et resultat. Det andre er de mellommenneskelige prosessene som aktiviseres i dette arbeidet. Boka svarer på spørsmål som: Hvordan velge tema til et prosjektarbeid? Hvordan konkretisere temaet til en tydelig problemstilling? Hvordan planlegge et samarbeid om et stort prosjekt? Hvilke etiske overveielser må gjøres? Boka retter særlig søkelyset mot hvordan gruppemedlemmenes egne førforståelser påvirker prosjektarbeidet, både i kunnskapsproduksjonen og i de mellommenneskelige relasjonene. Eksemplene i boka er hentet fra bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern, men de er også nyttige og gjenkjennbare for studenter innenfor de andre omsorgsfagene. Målgruppen for boka er bachelorstudenter i sosial- og helsefagene. Marianne Rugkåsa, Cecilie B. Neumann, Pernille Skotte og Berit Bergheim har alle bred erfaring med prosjektbasert arbeid, og de har i mange år undervist i prosjektarbeid ved Institutt for sosialfag på OsloMet storbyuniversitetet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Sosialpedagogisk arbeid med barn og unge preger barnevernspedagogenes profesjonsutøvelse. Målet med denne boka er å vise at sosialpedagogikk utgjør et kunnskapsgrunnlag som byr på mange tanke- og handlingsmuligheter og er sammensatt av ulike retninger og tradisjoner. Som teoretisk fagområde tar sosialpedagogikken for seg temaer innenfor oppdragelse og undervisning. Som praktisk arbeidsområde er faget opptatt av å finne løsninger på miljørelaterte utfordringer. God omsorg og oppdragelse bidrar til livskompetanse som gir barn og unge de kunnskapene, de erfaringene og den mestringskompetansen de trenger for å kunne fungere i samfunnet. Sosialpedagogikkens mangfold viser at kunnskapsgrunnlaget på den ene siden kan beskrives som en paraply for en kunnskapskonstruksjon for profesjonsutdanninger som inkluderer pedagogikk, psykologi og sosiologi. På den andre siden har sosialpedagogikken i over ett hundre år skapt sin egen både teoretiske og praktiske kunnskap om barn og unge i utsatte situasjoner. Forfatterne skriver ut fra personlige erfaringer. De ønsker alle å bidra til kritiske refleksjoner knyttet til ulike forståelser av barn og unges utvikling og sosialisering i et flerkulturelt samfunn, og til hvilke vurderinger av kvalitet som legges til grunn for ulike oppvekstsvilkår. Alle forfatterne arbeider ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Boken er skrevet for både framtidige og nåværende sosialpedagoger på utdannings- og profesjonsfeltet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

I denne boken poengterer forfatteren at barnehagens hverdagsaktiviteter er en vesentlig danningsarena. Danning forutsetter at barn kan medvirke og ha påvirkning på hverdagsaktiviteter og rutiner, som måltid, lek og situasjoner i garderobe og på bad. Å praktisere og realisere barns medvirkning i slike aktiviteter er utfordrende fordi hverdagsaktivitetene befinner seg i ulike spenningsfelt rammet inn av faktorer som fysisk miljø, struktur og organisering, regler og motstand, relasjoner og kommunikasjon. Forfatteren presenterer og drøfter barns medvirkningsmuligheter i praksisfortellinger og eksempler. Hensikten er å inspirere og utfordre barnehagefolks refleksjon og praksis. Boken er primært rettet mot barnehagelærerutdanningen, men er også relevant for barnehagepersonaler. Kirsten Elisabeth Jansen har vært førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Agder og undervist ved barnehagelærerutdanningen i tjue år. Hun har deltatt i flere forskningsprosjekter relatert til barns rett til medvirkning, og har skrevet flere fagbøker og artikler innen pedagogiske fagområder og temaer. Selv om hun nå er pensjonist, deltar hun i prosjekter og arbeider fremdeles med kompetanseutvikling innen barnehagesektoren.

Å undervise om religionshistorie og religiøs praksis er behandlet ut fra et bredt religionsvitenskapelig perspektiv. Ny forskning og nye digitale muligheter er med i denne nye utgaven. «Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som utdanner seg for å arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Forfatteren diskuterer spørsmål som dukker opp i møtet med nye læreplaner. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser han hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet, og forfatteren går konkret inn på hvordan det er mulig å få til et godt samarbeid hjem-skole. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og læremidler, og diskuterer hvordan ulike former for læringsteknologi og dataspill kan brukes i undervisningen. «Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Det betyr blant annet at et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner. «Andreassens faglig-didaktiske helhetsframstilling med sentrale tematiseringer og fordypninger er imponerende. Den ønskes velkommen.» Elisabeth Haakedal i «Religion og livssyn».

Dette er en innføringsbok i praksis for studenter i barnehagelærerutdanningen. Som student er det mange temaer å sette seg inn i den første praksisperioden. Med sin praksisnære tverrfaglighet og teoretiske forankring representerer boka en oversikt over sentrale temaer som det er særlig viktig å ha kunnskap om både før man går ut i praksis og mens man er i praksis. Den er skrevet for barnehagelærerstudenter og undervisere, men er også relevant for de som allerede arbeider i barnehagen. I boka får studenten innblikk i praksisnære og profesjonsrelevante temaer. Disse er knyttet til rammeplan for barnehagen og de nasjonale læringsutbyttebeskrivelsene for praksis. Hensikten med boka er blant annet å vise hvordan utdanningsinstitusjon og praksis kan utfylle hverandre. Forfatterne utdyper sentrale pedagogiske begreper som omsorg, lek, samspill, observasjon, danning, didaktisk planlegging, arbeid med barnehagens verdier, foreldresamarbeid, inkludering, samspill med de minste barna, veiledning, barns undring, estetiske opplevelser og bevegelsesglede. Redaktørene av boka er høgskolelektor Mona Halsaunet Frønes og førsteamanuensis Vibeke Glaser. De øvrige bidragsyterne er Kathrine Bjørgen, Eva Stai Brønstad, Hanne Bæverfjord, Camilla Kalvatn Egset, Sølvi Ann Fætten, Marit Heldal, Marit Kanstad, Trude Kristiansen, Elisabeth Walsøe Lehn, Ranveig Lorentzen, Silje Neraas, Kjersti Nissen og Jan Ketil Torgersen. Alle bidragsyterne er ansatt ved Dronning Mauds Minne Høgskole. «Denne boka gir studenten en opplevelse av sammenheng, og er i mine øyne en helhetlig, praksisnær fagbok som må stå høyt på pensumlista.» Ingeborg Tveter Thoresen i Første steg.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.