Tall og tanke 2 viser hvordan god matematikkundervisning på 5., 6. og 7. trinn kan gjennomføres, basert på internasjonal forskning og praktiske erfaringer fra norske klasserom.

I de betydningsfulle første skoleårene legges et viktig grunnlag for barns videre læring og personlige utvikling. En stor og viktig oppgave for barnetrinnslæreren er å legge til rette for en god start for alle de ulike seksåringene i en klasse. Læreren skal tilpasse opplæringen og bidra til engasjement og lærelyst hos elevene. Forskningen på begynneropplæring har vært begrenset i Norge, og det er behov for oppdatert kunnskap om ulike sider ved barns utvikling og læring i alle fag de første årene i grunnskolen. I Den viktige begynneropplæringen presenteres ny, klasseromsnær empiri fra norsk grunnskole i lys av internasjonal forskning. Forfatterne gir også oversikt over sentrale teorier, begreper og problemstillinger innenfor dette omfattende og viktige feltet. Kapitlene inneholder stoff om flere sider ved barns utvikling og læring i skoleårene, blant annet: * begynneropplæring i flerspråklige klasserom, både i norsk og engelsk * læreres tilbakemeldingspraksis * dynamisk kartlegging og oppfølging av leseutvikling * bruk av nettbrett i den første skriftspråkopplæringen * begrepslæring i naturfag * tverrfaglighet i matematikk og norsk * elevers algebraiske tenkning * kreativitet, kropp og læring * hvordan det fysiske miljøet i klasserommet er tilpasset de minste elevene Bokas redaktører er Kirsten Palm og Eva Michaelsen, begge førstelektorer ved OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Charlotte Aksland, Emilia Andersson-Bakken, Aslaug Andreassen Becher, Elisabeta Eriksen, Mona Flognfeldt, Marte S. Gulliksen, Olav Gravir Imenes, Inger Kristine Jensen, Brynjar Olafsson, Aase Marit Ramton, Margareth Sandvik, Ida Heiberg Solem, Ingvill Krokstad Svanes, Inger Ulleberg og Inger Marie Vingdal.

Både barn og voksne har en tendens til å se verden på deterministisk vis, der alt som skjer, er årsaksbestemt. Sannsynlighet beskriver mindre forutsigbare hendelser som det er umulig å forklare deterministisk, og som ofte er i konflikt med intuisjonen vår. Selv eksperter kan falle tilbake på samme type argumentasjon brukt av ikke-eksperter uten opplæring i sannsynlighet. Dermed oppfattes spenningen mellom den primære intuisjonen (før opplæring) og den sekundære intuisjonen (etter opplæring) som en evig kamp. Læreren kan ikke ha som mål å «utrydde» den intuisjonen elevene tok med seg til skolen. Så hva skal målet være? Boken «Hva er sjansen for det?» tar utgangspunkt i tilgjengelig forskning og presenterer, drøfter og problematiserer viktige momenter i forbindelse med undervisning i sannsynlighet. Boken er skrevet for alle som arbeider med undervisning i sannsynlighet, som lærere, forskere, lærerutdannere og lærerstudenter. Annette H. Bjerke og Elisabeta I. Eriksen jobber begge som førsteamanuensis ved OsloMet.

Matematikkundervisning 5. til 7.trinn

Boken «Hva er sjansen for det?» tar utgangspunkt i tilgjengelig forskning og presenterer, drøfter og problematiserer viktige momenter i forbindelse med undervisning i sannsynlighet. Boken er skrevet for alle som arbeider med undervisning i sannsynlighet, som lærere, forskere, lærerutdannere og lærerstudenter.

Meget pent brukt, ingen markeringer

De fleste mener at framtiden er ubestemt og åpen, og at fortiden er fastlagt og bestemt. Slik trenger det ikke nødvendigvis å være. Et av hovedpoengene i Neolittisk renessanse er at oldsakene som arkeologene finner ikke forteller en endelig historie om hvordan ting var i fortiden. I stedet får oldsakene en renessanse i vår tid, der deres mening gis ved nåtidige, samfunnsmessige forhold. Slagordet om at man må kjenne sin fortid for å forstå sin samtid, kan derfor omskrives til at man må kjenne sin samtid for å forstå sin fortid. Håkon Glørstad tar for seg forskningen om yngre steinalder (4000-1800 f.Kr.) i Sør-Norge. Formålet er å beskrive de viktigste rammebetingelsene for denne forskningen. Det er fokusert på perioden 1960-1990. Forskningen om perioden er beskrevet som et sosialt og intellektuelt felt innenfor arkeologien. Forskningsfeltet og forskningsresultatene beskrives som en helhetlig struktur, som forutsetter hverandre. Utviklingen av masseuniversitetene på 1960-1970-tallet, demokratiserte tilgangen til arkeologien. Denne generasjonens arkeologer satser på å utvikle et vitenskapelig program som vektla hardvitenskap. Steinalderarkeologien ble flaggskipet i denne satsningen. Programmet styrket den selvstendige logikken i forskningsfeltet, noe som førte til at samfunnslivet i steinalderen delvis ble et speilbilde av universitetets samfunnsliv. Nyliberalistiske strømninger har i liten grad gjort seg gjeldende på forskningsfeltet. På 1990-tallet kan det imidlertid spores en viss interesse blant rekruttene til forskningsfeltet, for verdensanskuelser som vektlegger eliten. Dette sammenfaller med en situasjon der konkurransen er mer merkbar, og der arkeologi styrt av samfunnslivet utenfor forskningsfeltet, i større grad dominerer virksomheten til arkeologene.

Skal du forske på noe av det som foregår i et klasserom, læreres undervisning eller elevers læring? Da står du overfor mange viktige valg. Metodemangfoldet er stort. I denne boken gis forskningsbaserte presentasjoner av forskningsdesign, datainnsamlings- og analysemåter. En rekke erfarne klasseromsforskere har skrevet om sampling, mixed methods, gjenbruk av kvalitative data, intervju, videostimulert intervju, observasjon, bruk av video i klasseromsforskning, spørreundersøkelser, intervensjon og skjermopptak som forskningsmetode i og utenfor klasserommet. Kapitlene omfatter også analyse av videodata, kategorisering og koding i intervju- og observasjonsforskning, innholdsanalyse og elevtekster som empirisk materiale i kvalitative studier. Bokens redaktører er Emilia Andersson-Bakken og Cecilie Dalland, begge førsteamanuenser ved Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning, OsloMet. Øvrige bidragsytere er erfarne forskere: Jonas Bakken, Ingrid Rodrick Beiler, Tuva Bjørkvold, Elisabeth Bjørnstad, Marte Blikstad-Balas, Lisbeth M. Brevik, Torgeir Christiansen, Harald Eriksen, Tove Stjern Frønes, Silje Hølland, Kirsti Klette, Nora Elise Hesby Mathé, Andreas Pettersen, Ingvill Krogstad Svanes, Sigrun Svenkerud og Anne Kristin Øgreid.

Spesialpedagogikk i barnehagen presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode forhold for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivået. Den første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk. Den andre delen beskriver utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Målgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning. Redaktøren er Bente I. Borthne Hvidsten, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. De andre bidragsyterne er Nina Carson, Clas Jostein Claussen, Elisabeth Daae, Margaret Klepstad Færevaag, Elinor Hasli, Rune Sarromaa Hausstätter, Ellinor Hjelmervik, Elisabeth Holme, Bente Lilljan Lind Kassah, Alexander Kwesi Kassah, Kari Engan Laberg, Solveig-Alma Halaas Lyster, Gro CC Løhaugen, Inge Nordhaug, Bodil Nordøen, Sonja Helgesen Ofte, Margareth Sandvik, Kjerstin Sjursen, Jon Skranes, Knut Slåtta, Helene Torsteinson, Ingrid Wiig, Gunvor B. Wilhelmsen, Elin Eriksen Ødegaard og Margun Øverland. Redaktør Bente I. Borthne Hvidsten er høgskolelektor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet ved høgskolen fra 2008 og er fagansvarlig for videreutdanningskursene «Tilpasset opplæring» og «Spesialpedagogikk for barn og unge», som hun kombinerer med en doktorutdanning i profesjonspraksis ved Universitetet i Nordland.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

"Vi står på terskelen til en tid som vil preges av de som våger åpenheten, og som tør å løfte frem andre. Omtanken er den nye effektiviteten." Kathrine Aspaas Etter 20 år som finansjournalist ble Kathrine Aspaas lei av kritikk og kontroll. Hun la ut på en lang reise for å utforske rausheten. Reisen gikk gjennom forskning, næringsliv og privatliv - ute og hjemme - og nå er hun ikke i tvil: Omtanken er den nye effektiviteten. Vi er på vei mot en fredeligere og rausere tid. I denne boken møter du forskere og forretningsfolk - unge og voksne - bedrifter og gründerne som gjør det mulig for oss å lære tilliten og åpenhetens kunst. Og for deg som er opptatt av bunnlinje: Det lønner seg. Velkommen inn i raushetens tid. Om "Raushetens tid": "Kathrine Aspaas åpner for en ny, feiltastisk verdensorden og hjelper oss til å være det vi er skapt for å være: Mennesker." Sokneprest Elisabeth Thorsen, Oslo Domkirke "Anbefales raust!" Redaktør Pål Johan Karlsen, Tidsskrift for Norsk Psykologforening "Med selvironi og en durkdreven penn gjør Aspaas seg elegant retorisk uangripelig." Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet "Hun er virkelig en skarp penn." Professor Trond Berg Eriksen, Aftenposten "En av Norges klokeste, mest nytenkende, modigste og varmeste offentlige stemmer. Følg med!" CEO Annicken R. Day, Corporate Spring "Denne boken er helt essensiell for fremtidens lederskap. Noe av det beste jeg har lest!" CEO Anita Krohn-Traaseth, HP, Norge "Prosjektet til Kathrine Aspaas er antagelig tiårets viktigste!" Professor Linda Lai, Handelshøyskolen BI

Klinisk Arbeidspsykologi handler om hvordan det kan legges til rette for at personer med psykiske helseutfordringer skal få mulighet for deltakelse i arbeidslivet. Temaer som forfatterne fokuserer på er arbeidsevne, helsekompetanse på arbeidsplassen, stress og subjektive helseplager, arbeidsdeltagelse og sykefravær, mobbing på arbeidsplassen, kognitive utfordringer ved psykiske helseplager, arbeidsrehabilitering med Individuell jobbstøtte, jobbfokusert terapi ved angst og depresjon, samt råd til ledelsen. Hvert kapittel vektlegger forskning, teorier og intervensjonsmetoder for det kliniske arbeidet. Boken henvender seg til psykologer i spesialisthelsetjenesten, privat praksis, NAV og bedriftshelsetjenesten, samt andre som arbeider med behandling og arbeidsrelatert tilrettelegging ved psykiske vansker. Den henvender seg også til psykologistudenter på profesjonsstudiet og masterstudium i arbeidspsykologi. Bokens øvrige bidragsytere er Anette Høy Dye, Jon Fiske, Marit Hannisdal, Hege R. Eriksen, Ingrid Blø Olsen, Ståle Einarsen, Tone Langjordet Johnsen, Ingar Heum, Arnstein Mykletun, Beate Brinchmann, Simon Engelien, Danielle Wright, Elisabeth Baumann Heier og Jan Stubberud. «Honnør for en velskrevet og faglig meget sterk bok, som jeg anbefaler på det sterkeste for alle psykologer. Jobbfokus ved psykiske lidelser er en viktig del av samfunnets forventning til psykologrollen i dag, og i denne boken blir du helt oppdatert på hva slike tilnærminger handler om. Den er også et must for alle andre som jobber med å få til mestring i arbeidslivet knyttet til psykiske lidelser, som ansatte i NAV, arbeidsinkluderingsbedrifter og så videre. I tillegg er den jo et opplagt valg som pensumbok ved alle studier som berører emnet.» «Tidsskrift for norsk psykologforening»

Det finnes noen skjebnessvangre øyeblikk, et plutselig glimt av innsikt, en uventet hendelse, og livet er ikke lenger det samme. 12 mennesker forteller sin historie, Vi kommer tett på spenningene mellom lengselen etter å fullbyrde seg selv som menneske og det sosiale og politiske presset utenfra. Suzanne Brøgger, Peter Gembäck, Finn Skårderud, Thomas Hylland Eriksen, Wencke Mühleisen, Sumaya Jirde Ali, Elisabeth Thorsen, Marianne Pierron, Karin Haugane, Tarald Stein, Andreas Ribe-Nyhus, Siri Meyer (red.) En bok om å gripe øyeblikket. En bok om å ta livet tilbake. En bok om å finne sin egen stemme. En bok om å akutte erfaringer i samtiden. En bok som hvordan vendepunkter kan springe ut av mer allmenne og sosiale prosesser.