Denne grunnboka for universitets- og høgskolestudier gir en relativt detaljert oversikt over det zoologiske system. Her vises hvordan de forskjellige rekker og klasser står evolusjonsmessig i forhold til hverandre, hva som er karakteristisk for de forskjellige gruppene og hva som skiller dem. Det legges mest vekt på ytre bygning, biologi og eksempler fra vanlige norske arter. Boka har liste over zoologiske faguttrykk med forklaringer, stikkordregister og ordlister (norsk, svensk, latin). Boken er en revidert og utvidet utgave av to tidligere utgitte kompendier.

Det blir stadig oftere stilt krav til helsepersonell om å dokumentere praksis, og en legger mer og mer vekt på forskningsbasert kunnskap i helsesektoren. Bokens overordnede tema er vitenskapsteori og vitenskapsfilosofi såkalte metavitenskaper som beskjeftiger seg med analyser av forutsetningene for vitenskapelig virksomhet. Fordi det ikke er avgjort en gang for alle hva som regnes for vitenskapelighet, er det viktig å ha kunnskap om vitenskapshistoriske utviklingstrekk. Forfatteren gjør rede for sentrale vitenskapsfilosofiske tradisjoner (rasjonalisme, empirisme, positivisme, fenomenologi og hermeneutikk) og legger vekt på å forklare hvordan de dels representerer tankemessig kontinuitet, dels radikale brudd. Forfatteren viser at spørsmålet om valg av forskningsmetode ikke kan isoleres fra valg av vitenskapsteoretisk posisjon, og at metodiske tilnærminger må tilpasses det problemfelt som skal undersøkes. Gjennom hele boken presiseres relevansen til helsefag, og det blir gitt viktige holdepunkter for dokumentasjons- og forskningsvirksomhet. Boken er først og fremst skrevet for helsefagstudenter på forskjellige nivåer. Den retter seg også mot helsepersonell som vil utvikle sin evne til å forholde seg kritisk og undersøkende til forskning og teoriutvikling innenfor eget og andre fag, og mot dem som vil gå i gang med forskningsprosjekter. Eline Thornquist er fysioterapeut, dr.philos. og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har i mange år vært professor ved Universitetet i Tromsø og Høgskolen i Bergen, nå Høgskulen på Vestlandet. Hun har variert erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forskning. Interessefeltet er spesielt helsefagenes kunnskapsgrunnlag. Thornquist har skrevet en rekke artikler og fagbøker.

Sorg er kjærlighetens pris. Vi sørger når vi mister noen vi er glad i, eller når noen vi er glad i lider. Sorg kan romme store utfordringer og belastninger, så det er viktig å få god støtte over lengre tid ved sykdom, dødsfall og annet tap. Boken gir helse- og sosialpersonell faglig grunnlag for å møte sørgende på gode måter. Den har to hoveddeler: En teoretisk del som omhandler nyere kunnskap om sorg og sorgteori, forhold som påvirker sorg, og kulturelle forskjeller. Og en praktisk del om hvordan sorgstøttetiltak kan rettes mot oppfølging av barn, unge og voksne ved ulike typer tap. Eline Grelland Røkholt er pedagogisk-psykologisk rådgiver og arbeider med barn og unge i sorg. Kari E. Bugge er sykepleier, førstelektor og fagsjef i Norsk Sykepleierforbund. Oddbjørn Sandvik er psykolog og arbeider med mennesker som har opplevd mange typer tap. Hege Sandanger er spesialsykepleier og arbeider med etterlatte.

I denne boken finner du 20 nye strikkeprosjekter som er inspirert av fire norske klassikere: Setesdalskofta, Fanagenseren, Mariusgenseren og Vossgenseren. De tradisjonelle plaggene er store og tidkrevende å strikke, men de fine mønstrene er en nasjonal skatt som like gjerne kan brukes på helt andre plagg og produkter. Med inspirasjon fra våre norske strikketradisjoner har Eline Oftedal skapt sine egne design. I denne boken viser hun helt nye måter å verdsette og bruke de fire klassiske mønstrene på; produktene er varierte både i størrelse og bruksområde. Hva med et kult trekk til iPaden eller iPhonen, en elegant alpelue og lune pulsvanter? Eller en lekker, mønsterstrikket pute som gir stuen et nordisk preg? Selv kjøkkenet kan fornyes med et par grytekluter med tradisjonsrikt mønster. Målet med boken er å inspirere til å bruke gamle mønstre på helt nye, kreative måter. Slik kan vi være med på å videreføre og oppdatere vår tradisjonsarv.

Det er viktig for barn og ungdoms utvikling at de tas med i viktige livshendelser i familien: «Det du ikke vet og derfor ikke forstår, har du vondt av lenge.» Boken gir en forståelsesramme for barns individuelle sorgopplevelser. Faglig støtte kan redusere det sørgende barnets lidelse, og den kan bedre barn og ungdoms mestringsvilkår: Barna trenger en krise- eller tapshistorie å bygge fremtiden på. Her beskrives mange konkrete intervensjoner: familiesamtaler, lek- og samtaleterapi, nettverksarbeid og metoder utviklet for å skape trygghet, refleksjon og kroppskontroll, og alderstilpasset bruk av tegning, musikk, oppgaver og litteratur. Det gis eksempler på gode måter å arbeide tverrfaglig på, og på behandlingsmetoder når problemene skaper større funksjonsforstyrrelser. Kari Bugge er faglig leder for Seksjon for sorgstøtte, Senter for helsefremmende arbeid ved Akershus universitetssykehus. Eline Grelland Røkholt er spesialrådgiver samme sted.

Lukas og Eline er ute på tur i vakkert høstlandskap. De klatrer over gjerder og hopper fra stein til stein for å komme over en bekk, plukker epler fra et epletre og kikker på fiskene i dammen. Det er så mye å oppdage! Trær, skyer, fugler, ekorn, ender og kaniner ... Hvis dere vil, kan dere øve dere på å telle alt dere ser. På tur med Lukas og Eline er ren "feelgood". Ingen ulver, ingen fare. Det trengs også av og til.

Dagens sykdomsbilde domineres av kroniske og sammensatte lidelser. Hvorfor blir stadig flere av oss kronisk syke? Og hva betyr det at lidelsene er sammensatte? I denne boken bruker forfatterne autentiske pasienthistorier til å drøfte hvordan denne typen sykelighet utvikles over tid. De viser at helsevesenets tradisjonelle respons på pasientenes symptomer kan bidra til å opprettholde og tidvis forsterke helseproblemene. Ved å knytte an til ny forskning fra naturvitenskap, humaniora og samfunnsvitenskap gir forfatterne nye perspektiver på sammenhenger mellom livserfaringer og sykdomsforløp der den enkeltes funksjon ses i lys av barndom og oppvekst, samfunnsutvikling og kultur. Leserne presenteres for kunnskap som gir ansatser til å overskride skillet mellom den somatiske og psykiatriske medisinen. Forfatterne håper å inspirere fagfolk til å utvide sitt synsfelt og finne nye måter å hjelpe den enkelte til å hjelpe seg selv. Boken henvender seg i første rekke til studenter i helse- og sosialfag og i medisin. Den er velegnet i bachelorutdanninger og i masterstudier. Boken er også aktuell for personell som arbeider i helse- og sosialvesenet, og for fagfolk i alle etater knyttet til barn og unge. Eline Thornquist er fysioterapeut og spesialist i psykomotorisk fysioterapi. Hun er dr. philos. og professor emerita ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har i mange år vært professor ved Universitetet i Tromsø og Høgskulen på Vestlandet. Hun har variert erfaring fra klinisk virksomhet, undervisning og forskning. Thornquist har skrevet en rekke artikler og fagbøker, blant annet Vitenskapsfilosofi og vitenskapsteori. Anna Luise Kirkengen er lege, dr. med. og professor emerita ved Allmennmedisinsk forskningsenhet, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Hennes spesialitet er allmennmedisin, og hennes kunnskapsfelt omfatter helsefølger av tidlig krenkelseserfaring. Kirkengen har skrevet tallrike artikler og flere bøker om sammenhengene mellom krenkelser og sykdom.

Forbruk i september er historien om Espen og Emilie. Han er litteraturkritiker i en ukeavis, hun er en ung, lovende kulturjournalist samme sted. De ligger med hverandre etter en fest på jobben. Derfra følger vi de to hver for seg og får forholdet mellom Espen og Emilie fortalt fra to helt forskjellige ståsteder. I et intenst, stilsikkert språk og gjennom særegen bruk av vekslende perspektiver undersøker romanen det selvstuderende i det sosiale spillet. Forbruk i september er en rastløs og effektiv beretning om begjær, kjønn og kjærlighetslengsel, om grunnleggende ensomhet og den konstante, gnagende selvbevisstheten som truer vår evne til å møte hverandre som den vi virkelig er.

Kravet til mer og bedre informasjon og kommunikasjon øker i helsesektoren. Hva menes med informasjon, og hvem informerer hvem om hva? Hva betyr kommunikasjon, og hvordan skapes reelt samarbeid? I denne boka konkretiseres slike spørsmål gjennom beskrivelser av praksissituasjoner som igjen diskuteres ut fra ulike teoretiske perspektiver. Forfatteren viser hvordan informasjonsutveksling og kommunikasjon er vevd inn i fagutøvelse, og hvordan helsepersonell kan bruke sin kompetanse og posisjon på forskjellig vis.

This book suggests a serious reconsideration of movement and social interaction. It challenges the entrenched tendency to separate body and self, and thereby to define the body and movements as phenomena that are separate from communicative and social life. The book offers an account of a singular, practical approach to human movement called the "Sherborne Developmental Movement" (SDM) and it formulates principles and guidelines for how this approach and other movement-based activities can best be documented. In the first part of the book, the author spells out the characteristics and potentials of SDM and how this approach contrasts sharply with the current preoccupation with health, fitness and physical activity. The second part is devoted to research strategies and methods, with main emphasis on observation and the use of video recordings in systematic investigations of actual interaction. Throughout the book the author elucidates how movements, sociality and individual development are always interconnected. This book is written for health care providers and teachers working with movement and physical activity in education and health care settings. It is of special interest to students and practitioners in physiotherapy, psychology, pedagogy and occupational therapy, but also for social educators and others who are interested in the growth and development of children, adolescents and adults with or without special needs. Eline Thornquist trained as a physiotherapist and is now professor at the University College of Bergen, Norway. In addition she works as a clinician at a private institute. She has varied clinical experience and regularly teaches basic and advanced levels of physiotherapy at institutions of higher learning in Norway. She has published widely in international professional journals and is the author of several textbooks in the fields of physiotherapy, clinical communication, and theory of science.

"Hun rydder i tingene sine, de flyter utover trebenken, utover de andre jentenes ting. Jeg spør om hun vil komme hjem til meg i morgen. - Visste du at jeg fyller fjorten på tirsdag? - Gjør du? Nei, det visste jeg ikke." "Ung jente, voksen mann" er en åpen og hemmelighetsfull fortelling om to som møter hverandre og faller for hverandre. Hjemme hos ham er det bare de to. Men hver for seg lever de svært forskjellige liv. Og kjærlighetshistorien de deler er ulik for ham og for henne. NORLI DEBUTANTPRIS 2013 OSLOPRISEN 2013 - Årets litteratur

Hun er nitten år og har nettopp flyttet til Bergen, der hun skal bo i en ettromsleilighet. Hun søker på jobber hun håper hun ikke får, og møter ikke til forelesningene på universitetet. Hun har en venn i den nye byen, Julie. Det er alltid Julie som ringer, aldri omvendt. Og mannen hun pleide å treffe før, vil komme på besøk. Iblant er stedet hun kommer fra så tydelig for henne: den døde ormen hun syklet forbi hver dag en hel sommer, den glødende elgkroppen som hang fra taket etter jakten hun var med på, moren som mistet et barn. Men nå har hun valgt et voksenliv i byen på den andre siden av fjellet. Aller mest ønsker hun å være alene, selv om det betyr å være blakk, ensom, langsom. "Klokken og sengen" er et fininnstilt portrett av en ung kvinne som utsetter seg for blottleggelse og forvandling. NOMINERT TIL ÅRETS BOK 2015 AV NATT&DAG

Sara Eline Eide født 1966, er utdannet Tai Chi lærer, spesialpedagog og relasjonsterapeut. Hun har gjennom sin mangeårige terapeutiske praksis, sine Tai chi kurs og gjennom sitt arbeide med barn- og unge, kommet tett på mennesker. Hun holder kurs, foredrag og veiledning til foreldre, ansatte i barnehager og skoler, til utdanningsinstitusjoner, eller andre grupper som ønsker inspirasjon og økt kunnskap innen relasjonskompetanse. Med boken inviterer forfatteren oss til å gå på oppdagelsesferd sammen med barn- og unge på deres vei til å forstå seg selv, bli selvstendige, og til å bli en del av samfunnet. Med utgangspunkt i sine erfaringer fra skolen, beskriver hun på en levende måte elevenes egne opplevelser og hva de kan streve med. Visjonen til forfatteren er at vi evner å møte hverandre med respekt, verdighet, åpenhet og nysgjerrighet. På den måten vil vi gjenoppdage menneskeverdet i oss selv og andre. En sterk og rørendbok som må ut til andre foreldre og ungdom Kaja 18 år Boka har gitt meg inspirasjon til å forstå datteren min på en ny måte Mor til Kaja 18 år

Miljørettet helsevern omfatter i prinsippet alt fra fysiske til sosiale og samfunnsmessige forhold som er av betydning for folkehelsen. Mens dette området tradisjonelt har satt tekniske oppgaver i sentrum, har denne boken som mål å løfte frem et overordnet samfunnsperspektiv som viser sammenhengen mellom helse, sykdom og sosiale forhold. Forfatteren legger vekt på muligheten til å fremme god helse og forebygge sykdom gjennom organisert samfunnsarbeid. Hun beskriver kommunenes formelle ansvarsområde i dette arbeidet, nasjonale og internasjonale føringer, metoder for lokalt forebyggende arbeid og velferdsstatens fremvekst og ordninger. Boken egner seg for studenter som ønsker en økt forståelse av folkehelseperspektivet og av helsefremmende og forebyggende arbeid. Ragnfrid Kogstad er sosiolog og underviser i miljørettet helsevern ved Høgskolen i Telemark. .