Konflikter på arbeidsplassen - en veiviser i konflikthåndtering. Når konflikter i arbeidslivet ødelegger, må du som leder gripe inn. Denne boken gir ledere praktisk hjelp til saksbehandling av konflikter i arbeidslivet, steg for steg, og med lovverket som veiviser. Hvert kapittel innledes med et praktisk eksempel fra temaer som klage om mobbing, håndtering av seksuell trakassering, korrigering av den vanskelige medarbeideren og behandling av anonyme varsler. Bokens eksempler og praktiske veiledning gjør steg-for-steg-metoden forståelig også for andre enn lederen - som verneombud, tillitsvalgte, HR-ansatte og bedriftshelsetjenester. I tillegg inneholder boken sjekklister for saksbehandlingen, maler for rapporter og andre konkrete råd. Konflikter på arbeidsplassen er skrevet med utgangspunkt i forfatternes praksis fra arbeidslivet og konkrete erfaringer, og er derfor både lettlest og levende.

Denne boken handler om psykomotorisk fysioterapi. På en innsiktsfull måte formidler de sju forfatterne erfaringer fra praksis. Først blir vi tatt med inn i selve fagtradisjonen. Seks kapitler handler om pasientbehandlinger. Et avsluttende kapittel knytter sammen behandling og teoretisk refleksjon. Viktig bok for fysioterapeuter, men også for andre helse- og sosialarbeidere.

This DVD presents excerpts from a five-hour Norwegian film: Gudrun Øvreberg - A life in movement - Documenting Psychomotor Physiotherapy Practice (Ottesen, A. et al. 2010). Hopefully it will arouse the wiever's interest in Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) as approach and understanding of the interaction between the body in detail and the human being as a whole.

Bevegelse, liv og forandring handler om psykomotorisk fysioterapi og formidler erfaringer fra praksis. Gjennom seks kapitler beskrives ulike pasientforløp og i siste kapittel reflekterer Tom Andersen over elementer fra disse og setter dem inn i en teoretisk forståelsesramme. Boka kom ut første gang i 1997 og retter seg mot studenter på grunn-, etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og kan leses av alle. Endring fra mester-svenn læring til utdanning på høgskole- og universitetsnivå har medført økt vekt på teori. Fysioterapifag og håndverk er edel vare. Det trenger et teoretisk fundament for å leve og utvikle seg videre. Men dersom det går på bekostning av å lære det praktiske håndverket og øve det kliniske blikket, kan det genuine i fysioterapi bli borte. Bokas praksisnære beskrivelser er ment som et bidrag til et felles skattekammer i fagfeltet psykomotorisk fysioterapi og vårt ønske er at den vil stimulere fysioterapeuter til å utvikle sin kliniske kompetanse.

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).

Dette er fjerde utgave, revidert og oppdatert med ny kunnskap om årsak, sykdomsutvikling, diagnostikk og behandling av de fleste lungesykdommer som er aktuelle i norsk praksis. Sjeldnere sykdommer er omtalt og markert med egen skrift. Boken gir også en basal innføring i klinisk respirasjonsfysiologi, lungefunksjonsundersøkelser, respirasjonssvikt og søvnrelaterte pusteproblemer. Bronkoskopiske intervensjoner som har fått økt anvendelse de senere år er omtalt i eget kapittel. Generelle kirurgiske og invasive prosedyrer omtales innen respektive kapitler, men beskrives ikke i detalj. Stoffet er lettfattelig og oversiktlig presentert. Medisinsk terminologi er forsøkt forklart med norske ord og uttrykk. Boken er rikt illustrert med fotografier, illustrasjoner og røntgen-/CT-bilder. «Lungesykdommer» er i første rekke skrevet for medisinerstudenter og fysioterapistudenter, men både allmennleger, spesialistkandidater og annet helsepersonell som behandler lungepasienter vil ha glede av boken. «Norsk lungemedisin har dermed et pedagogisk godt og oppdatert læreverk å anbefale til medisinstudenter og sykepleiere og fysioterapeuter med lungemedisin som spesialområde. De første 55 sidene vil jeg driste meg til å si at enhver medisinstudent bør lese før hun eller han tar på seg den hvite frakken og treffer pasienter som puster. Boka kan anbefales til LIS-leger i indremedisin og lungesykdommer, ja, til og med spesialister i lungemedisin vil ha glede av å lese den.» Marianne Aanerud, «Tidsskrift for Den norske legeforening» 02.2021 «Vi er [...] imponert over standarden og anbefaler den som førstevalg ved alle læresteder» Sverre Lehman og Øystein Fløtten, «Tidsskrift for Den norske legeforening» 2015 (om tredjeutgaven) «Men for et solid oppslagsverk vi har fått i hånden! Boken er skrevet i et flytende og lett språk, pedagogisk lagt til rette på en inspirerende måte, og med veltilpassede illustrasjoner, figurer og bilder som underbygger stoffet. Bokens layout bidrar til at det er enkelt å finne fram til den tematikken man måtte søke etter innenfor lungemedisinen.» Eli Berg, Utposten 1/2021

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

Massemediene informerer, opplyser og underholder oss. De er en viktig faktor i vårt hverdagsliv. De spiller en sentral rolle i de sosiale og politiske prosessene, og i løpet av dette århundret har de utviklet seg til å bli en stor og innflytelsesrik økonomisk sektor. Massemedier finnes i alle moderne samfunn, og er alle steder institusjoner som har betydelig makt. Medier - institusjoner og historie handler om disse institusjonene og hvordan de har utviklet seg historisk sett, om deres organisatoriske oppbygging, om deres funksjoner for enkeltindividet og for samfunnet. Boken beskriver både de viktigste tendensene i den internasjonale mediehistorien og de norske medienes særlige utvikling og karakteristiske trekk. Det dreier seg om konsentrasjon og kommersialisering, om forholdet mellom offentlige og private medier, om gamle enveis-medier og nye interaktive medier, om mediemakt, mediepolitikk, medieøkonomi, og om det kompliserte samspillet mellom mediene og alle de øvrige samfunnsinstitusjonene. Martin Eide, professor ved Institutt for informasjon og medievitenskap, Universitetet i Bergen

Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard