I 2006 var det 350 år siden det første lyset ble tent på Lindesnes. Mer enn 200 fyr og tåkeklokker har vist veg langs norskekysten og til havn i denne perioden. Fyrene har alltid hatt en spesiell tiltrekning på mennesket, og i de siste tiårene har interessen økt. Denne håndboka gir et innblikk i den norske fyrhistorien. Den forklarer fyrnavnenes tilknytning til landskapet og kulturhistorien, og formidler et glimt av historien til hvert enkelt fyr. Boka er rikt illustrert med flotte bilder. Eli Johanne Ellingsve er navneforsker og Statens navnekonsulent for Midt-Norge. Knut Baar Kristoffersen, seniorrådgiver i Kystverket, har skrevet innledning. 350 years ago the first navigation light was lit at Lindesnes on the southern tip of Norway. Since then, more than 200 lighthouses and fog bells have helped ships find their way to harbours or navigate along the coast of Norway. The lighthouse has always had a mysterious attraction for people; more so in the past few decades. This reference book reveals part of the history of Norwegian lighthouses. It explains the etymology, setting and cultural history of these lighthouses. There is also a brief history for each of them. The book is richly illustrated. Eli Johanne Ellingsve is a placenames researcher and adviser to the Norwegian Language Council. Knut Baar Kristoffersen, senior adviser in Norwegian Coastal Administration, has written the introduction.

Ordboka 1000 ord i nord inneheld meir enn 1000 ord frå dialektane i Nord-Noreg. Orda er døme på det som særmerkjer talemålet i nord i høve til talemålet i sør, gjennom form eller innhald. Her finn ein opplysning om innhald, uttale, utbreiing og opphav. Orda er funne i lokale ordsamlingar, samla inn av heimelsfolk i Nord-Noreg, eller henta frå samlingane til Norsk Ordbok. Boka er illustrert med bilde og teikningar. Forfattar er Eli Johanne Ellingsve. Ho er ein av redaktørane i Norsk Ordbok, med oppvekst i Salten og arbeidsstad ved NTNU. I ti år har ho hatt spalta Ord i nord i Nordnorsk Magasin. Mange av orda har stått på trykk i magasinet, nokre artiklar er utvida, og andre er nyskrivne.

Naturen i Lofoten er skiftende, dramatisk og inspirerende. Stedsnavna forteller om hvordan folk har sett og skildret havet og øyene, tatt landskapet i bruk og utnyttet det til livberging gjennom århundrer. Visste du at vi kan takke erkebiskop Aslak Bolt i Nidaros (1428-1450) for at vi tror stedet Ballstad har navn etter en mann ved navn Baldrekr eller at spor i stedsnavna tyder på at den samiske bosetningen i Lofoten har vært større enn tidligere antatt? Visste du at budeia og gjeterjenta Andrine Andersen har fått et varig minnesmerke i Ramsvika gjennom navnet Andrineveien? I denne boka finnes nær 1000 navn på og rundt øyene. Navna forteller også sitt om dem som tok området i bruk - hva de så, hva de tenkte, hva de opplevde, hva de fikk til. Boka vender seg til folk med interesse for kultur og tradisjon, og med blikk for natur og landskapsformer. Den inneholder mer enn 400 artikler i alfabetisk rekkefølge, med et navneregister som gjør det enkelt å finne fram til de navna som er omtalt. Boka er også rikt illustrert med samtidsbilder og historiske motiver. Eli Johanne Ellingsve (f. 1952) har studert språk og historie (dr.art. 1999), og vært tilknyttet universitetene i Oslo, Bergen og Trondheim, og har jobbet i videregående skole og som redaktør i Norsk Ordbok. Hun har vært stedsnavnkonsulent i Midt-Norge for Språkrådet, norsk representant i Den Internasjonale Gassunionens ordbokskomité, og faglig leder for flere prosjekt for innsamling og digitalisering av stedsnavn i Midt-Norge og Nord-Norge.

Stedsnavnene på Svalbard gjenspeiler mange nasjoners tilstedeværelse og virke på øyene gjennom flere hundre år. Disse kulturminnene viser på en unik og kortfattet måte Svalbards plass i historien - næringsmessig så vel som politisk. Forfatteren Eli Johanne Ellingsve er navneforsker, Statens navnekonsulent og redaktør i Norsk Ordbok. I denne boka forklarer og kommenterer hun opphavet til ca. 460 stedsnavn på Svalbard. Navnene står i alfabetisk rekkefølge, og er merket med koordinater som henviser til et kart som følger vedlagt. Boka er skrevet for allmennmarkedet, og det er ikke nødvendig med spesielle kunnskaper om Svalbards særegne historie eller navn for å ha glede av å lese den. Boka har norsk og engelsk tekst, er illustrert med flotte fargebilder, og har et hendig format (14,8 x 21 cm).

Denne boka handler om fyrene i Troms og Finnmark - tolv fyrstasjoner langs kanten av Nordishavet. Eli Johanne Ellingsve gir et overblikk over fyrhistorien og skildrer hvordan livet artet seg for dem som bygde, bebodde og tok vare på fyrstasjonene, og trygget ferdselen langs ishavskysten. En flott gjennomillustrert bok til glede for alle som har et forhold til Norges kysthistorie.

Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter. Forfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap. Bokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim. Bidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard

Barnehagelærerprofesjonens yrkesutøvelse skjer i et komplekst pedagogisk felt hvor arbeid med barn, kollegaer og foreldre kan organiseres ulikt. Det er viktig å få frem denne kompleksiteten gjennom ny forskning, tett på praksis i barnehagen. Bokens mål er å gi aktører i barnehagefeltet innblikk i ulike sider av barnehagelærerrollen. I rollen som barnehagelærer har du mulighet til å påvirke barn og familiers hverdag. Barnehagelærerrollen utøves i spenningene som oppstår mellom ulike verdier, og i strukturer og prosesser. I boken drøftes noen av utfordringene gjennom ulike måter å arbeide på. Kapitlene presenterer flere fagdisipliner og belyser blant annet kulturelt mangfold, ledelse, foreldresamarbeid, grensesetting og arbeid med rammeplanens fagområder. Redaktørene Sigrid Bøyum og Hilde Hofslundsengen har med seg bidragsyterne Astrid Bakken, Ane Bergersen, Johanna Birkeland, Eli Bjørhusdal, Mari Engesæter, Kirsten Flaten, Hege Fimreite, Kristin Rostad Gangstad, Linn Stokke Guttormsen, Merete Nornes-Nymark, Kari-Anne Bottegaard Næss, Dag Skram, Lena Skjerdal, Lisbeth Ljosdal Skreland og Anne Grethe Sønsthagen.

Under andre verdenskrig ble oberst Johannes Schiøtz arrestert og sendt til fangenskap i det tyskokkuperte Polen. Boken er basert på hans dagboknotater fra denne tiden. Han er på Grini i 1942 og har opphold i fire fangeleirer i Tyskland før han kommer hjem i juni 1945. Boken presenterer fangelivet, og gir samtidig innblikk i hvordan familien har det hjemme i Norge. Har kilder.

Klok og sympatisk hjelpebok for familier som er skilt, skal skilles eller kjenner noen som er det Tidlig en morgen finner Bendik lappen. Lappen der mamma skriver til pappa at hun vil skilles. Er det min skyld? er det første Bendik tenker.Vi følger Bendik, storebror Johannes, mamma og pappa gjennom skilsmissen og hele det første året etter. Her er mye å kjenne seg igjen i. De voksne får hjelp til å se hva barna gjennomgår under en skilsmisse. Barna får støtte i en vanskelig tid. Familiene får hjelp til å sette ord på hvordan de har det, og kanskje også noen tips til gode og nye måter å løse tingene på.En varm og sympatisk fortelling og en nyttig og nyansert bruksbok. Forfatteren viser stor klokskap og innsikt, og gir en klar og tydelig støtte til barna i skilsmissesituasjonen.

Beskrivning saknas från förlaget. Kolla gärna upp förlagets (Saraswati Press) hemsida, där det kan finnas mer information.

Da Jens endelig tar mot til seg og forteller Johanna hva han føler, går ikke alt som han håper ... I det samme lød et voldsomt brak utenfra. Jens spratt opp og løp bort til vinduet. - Hva var det? Faren reiste seg forvirret. Anders var allerede ute av døren, og faren sprang etter. - Johanna? Eli? ropte han engstelig. Ragnhild blir livredd da den ene raneren retter pistolen mot Kolbjørns hode. Hva kan hun gjøre for å hjelpe kameraten?

While we all know that large-scale industrialization began in the eighteenth century, the Industrial Revolution truly began in Germany with Johannes Gutenberg and his printing press. His innovation made it possible to mass-produce books, which spread literacy and knowledge all across Europe. It was in the eighteenth century, however, that manual labor started being replaced by what we today know as machines. First in Europe came Thomas Newcomen and James Watt and the steam engine. Then came John Kay and his flying shuttle, which led to the development of the textile industry. Then, in the United States, there was Robert Fulton and his steamboat, and Eli Whitney and his cotton gin. Finally, it was Henry Ford whose mass-produced vehicles made cars affordable to all. The Industrial Revolution continues to this day as formerly less developed countries, especially in Asia, have taken to rapid industrialization to improve their economy.

Hausten 2021 er det over 81 år sidan krigen kom til Noreg og Sunnhordland. Tida frå 9. april 1940 til 8. mai 1945 sette spor i minnet til dei som opplevde krigsåra, og mange av hendingane har fått leve vidare som forteljingar frå den fem år lange okkupasjonen. I landskapet finn me òg spor etter dei tyske okkupantane - bunkersar, murar, vegar og hustufter fortel at nokon ein gong hadde andre planar for landet vårt. Vegard Toska har skrive om den første tida etter krigsutbrotet 9. april. Vigleik Mathisen har skrive om Atlanterhavsvollen, eit system av festningar, kystfort og forsvarsanlegg, og Oddbjørn Kvålsvold om korleis det var å ha kystfortet på Osterneset som næraste nabo. Han har òg samla augevitneskildringar frå flyangrepa mot Leirvik og senkinga av «Austri». Jon Arne Andreassen Bjelland skriv om dei frå Sunnhordland som melde seg til tysk teneste og vart frontkjemparar. Ole-Jacob Abraham har skrive om Englandsfarten, Sveinung Økland om flystyrten i Langenuen, om spionen og emissæren Peder Johan Størkesen og om jakta på Bjørgan. Flyangrepa mot Leirvik og «Austri» har Halvor Sperbund fortalt om. Desse tekstane er tidlegare publiserte i boka Brennpunkt "Westküste", og både forfattaren og forlaget har gitt løyve til å publisera dei på nytt her. Lars Jostein Rørvik har skrive om sabotøren og spesialsoldaten Johannes Rørvik, og Per Jan Ingebrigtsen har teke for seg krigsseglaren Peder Johan Ingebrigtsen. Eli Gundersen har formidla historia om mor si Sigvor Olsen, og Sveinung Skåtun har gitt oss lov til å publisera forteljinga til faren Øyvind Skåtun om då han var SOE-agent på hemmeleg oppdrag. Frå Lokalhistorisk arkiv i Tysnes kommune har me fått John Flygansvær si forteljing om kystfortet på Flygansvær.

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Høyoppløst bilde Bla i boken Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).