I denne nye utgaven av Pre- og postoperativ sykepleie beskrives de nye prinsippene som brukes for å gi operasjonspasienter best mulig behandling: – Informasjon – Reduksjon av kirurgisk stress – Smertebehandling – Mobilisering – Ernæring Ved å følge disse prinsippene pre- og postoperativt gjenvinner pasientene de normale funksjonene raskere, og rekonvalesenstiden blir vesentlig forkortet sammenlignet med vanlig postoperativ oppfølging. Det er tatt inn nye kapitler som utdyper noen av områdene. For at pasienten skal få et best mulig behandlingsopplegg, er det viktig at sykepleieren har god kunnskap om disse områdene og forstår grunnlaget for de nye prinsippene. Boken er skrevet for sykepleiere ved kirurgiske avdelinger og for sykepleiere som tar videreutdanning i klinisk sykepleie. Solrun G. Holm er sykepleier med embetseksamen i sykepleie fra Universitetet i Tromsø. Hun arbeider som førstelektor ved Høgskolen i Bodø. Ingrid Kummeneje er utdannet anestesisykepleier. Hun har bred erfaring som sykepleier og anestesisykepleier, blant annet fra Universitetssykehuset Nord-Norge. Nå arbeider hun som spesialsykepleier ved overvåkningsavdelingen ved Nordlandssykehuset Lofoten.

Folkehelsearbeid er samfunnets innsats for å bedre, opprettholde eller fremme folkehelsen. Det sentrale i arbeidet er å påvirke forutsetningene for levekår og helse. For å lykkes er det nødvendig med innsats på mange områder i samfunnet, og der folk bor og lever sine liv. Flertallet av norske barn i alderen 1 - 5 år tilbringer en stor del av hverdagen i barnehagen. Derfor er det viktig å inkludere barnehagene i folkehelsearbeidet. Å utvikle barnehagen til en arena for sunne måltider og variert fysisk aktivitet forutsetter et personale med faglig-pedagogisk kompetanse i å tilrettelegge og skape rammer for helseatferd blant små barn og samarbeid mellom personale, foreldre og andre i lokalmiljøet. Planlegging av folkehelsetiltak må se utfordringene på måltids- og aktivitetsområdene i et miljø- og individperspektiv og omforme offentlige signaler om måltider og fysisk aktivitet blant små barn til praktiske folkehelsetiltak. Små barn trenger fysiske rammer som legger til rette for at de kan ta sunne måltidsvalg og være i tilstrekkelig fysisk aktivitet den tiden de oppholder seg i barnehagen. De har også behov for å oppleve at det sosiale miljøet barna imellom og mellom personalet og barna støtter sunne valg. En god pedagogisk gjennomføring av folkehelsetiltak i barnehagen vil utvikle små barns motivasjon for å velge sunn mat og være fysisk aktive. Boka vil være av interesse for studenter i førskolelærerutdanningen, alle som arbeider i barnehagen og alle som samarbeider om barnehagens pedagogiske aktiviteter. Bidragsytere er: Carolyn Ahmer, Lene Frost Andersen, Ingunn Fjørtoft, Ellen Haug, Asle Holthe, Karin Kippe, Karen Lassen, Inger Marie Lindboe, Torbjørn Lundhaug, Marit Rødbotten, Oddrun Samdal, Ellen Beate Hansen Sandseter, Ella Marie Ursin Steen, Helene Torsteinson, Britt Unni Wilhelmsen og Eli Kristin Aadland.

Kunnskap om kundene, kommunikasjon, psykologi og selvinnsikt er stikkord for å yte god service. Servicekunnskap er mer enn å vite at det er nyttig å smile og være hyggelig. Dette kjernen i lærestoffet som gjennomgås i denne boka. Eleven lærer stoffet gjennom teori, kontrollspørsmål, eksempler, oppgaver og større problemstillinger underveis. Med stikkordregister.

Servicekvalitet er et resultat av holdninger og konkrete, faglige kunnskaper. Boka viser ulike aspekter ved salg, serviece og kundebehandling i reiselivsnæringen, og den forsøker å fange opp det stadig økende behovet for denne typen kunnskap i bransjen. Boka er bygd opp med lærestoff som ser emnet fra forskjellige sider.

Kunnskap om kundene, kommunikasjon, psykologi og selvinnsikt er stikkord for å yte god service. Servicekunnskap er mer enn å vite at det er nyttig å smile og være hyggelig. Også i denne reviderte utgaven av boka, er dette kjernen til lærestoffet. Boka er faglig oppdatert og eleven lærer stoffet gjennom teori, kontrollspørsmål, eksempler, oppgaver og større problemstillinger underveis. Med stikkordregister.

Kunnskap om kundene, kommunikasjon, psykologi og selvinnsikt er stikkord for å yte god service. Servicekunnskap er mer enn å vite at det er nyttig å smile og være hyggelig. Dette kjernen i lærestoffet som gjennomgås i denne boka. Eleven lærer stoffet gjennom teori, kontrollspørsmål, eksempler, oppgaver og større problemstillinger underveis. Med stikkordregister.

Denne boken handler om psykomotorisk fysioterapi. På en innsiktsfull måte formidler de sju forfatterne erfaringer fra praksis. Først blir vi tatt med inn i selve fagtradisjonen. Seks kapitler handler om pasientbehandlinger. Et avsluttende kapittel knytter sammen behandling og teoretisk refleksjon. Viktig bok for fysioterapeuter, men også for andre helse- og sosialarbeidere.

Dette er fjerde utgave, revidert og oppdatert med ny kunnskap om årsak, sykdomsutvikling, diagnostikk og behandling av de fleste lungesykdommer som er aktuelle i norsk praksis. Sjeldnere sykdommer er omtalt og markert med egen skrift. Boken gir også en basal innføring i klinisk respirasjonsfysiologi, lungefunksjonsundersøkelser, respirasjonssvikt og søvnrelaterte pusteproblemer. Bronkoskopiske intervensjoner som har fått økt anvendelse de senere år er omtalt i eget kapittel. Generelle kirurgiske og invasive prosedyrer omtales innen respektive kapitler, men beskrives ikke i detalj. Stoffet er lettfattelig og oversiktlig presentert. Medisinsk terminologi er forsøkt forklart med norske ord og uttrykk. Boken er rikt illustrert med fotografier, illustrasjoner og røntgen-/CT-bilder. «Lungesykdommer» er i første rekke skrevet for medisinerstudenter og fysioterapistudenter, men både allmennleger, spesialistkandidater og annet helsepersonell som behandler lungepasienter vil ha glede av boken. «Norsk lungemedisin har dermed et pedagogisk godt og oppdatert læreverk å anbefale til medisinstudenter og sykepleiere og fysioterapeuter med lungemedisin som spesialområde. De første 55 sidene vil jeg driste meg til å si at enhver medisinstudent bør lese før hun eller han tar på seg den hvite frakken og treffer pasienter som puster. Boka kan anbefales til LIS-leger i indremedisin og lungesykdommer, ja, til og med spesialister i lungemedisin vil ha glede av å lese den.» Marianne Aanerud, «Tidsskrift for Den norske legeforening» 02.2021 «Vi er [...] imponert over standarden og anbefaler den som førstevalg ved alle læresteder» Sverre Lehman og Øystein Fløtten, «Tidsskrift for Den norske legeforening» 2015 (om tredjeutgaven) «Men for et solid oppslagsverk vi har fått i hånden! Boken er skrevet i et flytende og lett språk, pedagogisk lagt til rette på en inspirerende måte, og med veltilpassede illustrasjoner, figurer og bilder som underbygger stoffet. Bokens layout bidrar til at det er enkelt å finne fram til den tematikken man måtte søke etter innenfor lungemedisinen.» Eli Berg, Utposten 1/2021

Boken tar for seg hvordan barne- og ungdomsarbeideren kan bidra til å fremme barn og unges helse ut fra et helhetlig menneskesyn. Eleven får blant annet innføring i hvordan barn og ungdom kan hjelpes til bedre selvfølelse, evne til å ta medansvar for eget liv og til å bruke sine ressurser og sosiale nettverk. Med test-deg-selv oppgaver underveis. Har stikkordregister.

Veldig lite brukt, uten tusjmerker.

This DVD presents excerpts from a five-hour Norwegian film: Gudrun Øvreberg - A life in movement - Documenting Psychomotor Physiotherapy Practice (Ottesen, A. et al. 2010). Hopefully it will arouse the wiever's interest in Norwegian Psychomotor Physiotherapy (NPMP) as approach and understanding of the interaction between the body in detail and the human being as a whole.

Bevegelse, liv og forandring handler om psykomotorisk fysioterapi og formidler erfaringer fra praksis. Gjennom seks kapitler beskrives ulike pasientforløp og i siste kapittel reflekterer Tom Andersen over elementer fra disse og setter dem inn i en teoretisk forståelsesramme. Boka kom ut første gang i 1997 og retter seg mot studenter på grunn-, etter- og videreutdanning av fysioterapeuter og kan leses av alle. Endring fra mester-svenn læring til utdanning på høgskole- og universitetsnivå har medført økt vekt på teori. Fysioterapifag og håndverk er edel vare. Det trenger et teoretisk fundament for å leve og utvikle seg videre. Men dersom det går på bekostning av å lære det praktiske håndverket og øve det kliniske blikket, kan det genuine i fysioterapi bli borte. Bokas praksisnære beskrivelser er ment som et bidrag til et felles skattekammer i fagfeltet psykomotorisk fysioterapi og vårt ønske er at den vil stimulere fysioterapeuter til å utvikle sin kliniske kompetanse.

En natt slaktet vi svaner. Vi fulgte William ned til en mørk innsjø. Der dro William svanene inn med fiskestang før Pontus brakk halsen på dem, slik at arbeidet med kniven falt på meg. Fortelleren i Pølsedrømmer deler hus med William og Pontus. Sammen legger de ut på strabasiøse tokt og absurde eventyr. De treffer ei jente med grisehode, en sjøkaptein og en utstoppet filosof. I bokollektivet tar de merkeligste prosjekter form, men bak alle påfunnene ligger drømmene, om skjønnhet, fugler - og om pølser. Pølsedrømmer kobler slapstick-aktige opptrinn med et underfundig alvor i et burlesk billedunivers hvor alt kan skje. Fjoråretes kritikerroste debutant Asbjørn Stenmark er nominert til Årets bok - UtWards 2006 for boken Pølsedrømmer. Boken er nominert sammen med: Gift med Carl av Eli Hagen 0-6 Pondus av Frode Øverli Juryen skriver om Pølsedrømmer: Fortellinger om livets absurditeter. Under det reneste pølsevev lurer tema som ensomhet og avmakt. Stjørdalsforfatterens kritikerbejublede debutsamling. Det er Adresseavisen og Studentersamfundet i Trondheim som deler ut prisen fredag 27.1

Den vitenskapelige antologien Mat og helse i grunnskolelærerutdanningene har et tydelig profesjonsrettet perspektiv og dreier seg om lærerutdanningsfagets hva, hvordan og hvorfor. Bidragene i antologien presenterer ny forskning med en tydelig fagdidaktisk innretning innenfor følgende tematiske områder: danning og didaktiske praksiser i skolens matlandskap, helsefremmende kosthold, bærekraftige matvaner og forbruk og mat og måltider som identitets- og kulturuttrykk. Boken henvender seg til lærerutdannere og masterstudenter i lærerutdanningene. Asle Holthe (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet. Han har undervist i kostholdsrelatert folkehelsearbeid og fagdidaktikk, og hans forskningsfelt er særlig rettet mot fagdidaktikk og mat og måltider i barnehage og skole. Han er i dag dekan ved Fakultet for lærarutdanning, kultur og idrett ved Høgskulen på Vestlandet. Eli Kristin Aadland (red.) er førsteamanuensis i mat og helse ved Høgskulen på Vestlandet, hvor hun underviser i faget mat og helse i grunnskolelærerutdanningen og veileder masterstudenter. Aadland har arbeidet mye med uteaktiviteter og utemat særlig i et kystmiljø. Nina Grieg Viig (red.) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet. Hun har bakgrunn som lærer i grunnskolen og har mastergrad og ph.d. i helsefremmende arbeid fra HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. Viig er knyttet til den nasjonale rektorutdanningen som veileder og foreleser. Hennes sentrale forskningsområder er innenfor utdanningsledelse, organisasjonslæring og helsefremmende arbeid i skolen.

I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning. Boka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka. Forventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre. Bokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. Bokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.

Kunnskapsløftet som utdanningsreform ble innført fra 2006. Den omfatter hele grunnopplæringen, det vil si grunnskole og videregående opplæring. Reformen tar med andre ord et helhetlig grep om grunnopplæringen og markerer en endelig sammensmelting mellom de ulike utdanningsnivåene. Reformen bar bud om omfattende fornyelse og endring: Krav til tilpasset opplæring og grunnleggende ferdigheter ble sterkere. Dessuten skulle tydelige kompetansemål og krav til skoleeier sikre økt læring og kvalitet i undervisningen. Boka er et viktig bidrag til å forstå reformens intensjoner og innvirkning på grunnopplæringen. Artiklene bygger på evalueringene av Kunnskapsløftet som er gjennomført på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. Funnene drøftes i lys av internasjonal reformforskning. Boka retter seg mot alle som er opptatt av hvordan nasjonal utdanningspolitikk utformes og gjennomføres lokalt. Berit Karseth er dr.polit. i pedagogikk og professor ved Pedagogisk Forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Jorunn Møller er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Petter Aasen er rektor og professor ved Høgskolen i Vestfold og Forsker 1 (bistilling) ved NIFU. Alle redaktørene har bidrag i antologien. Øvrige bidragsytere er Anders Bakken (NOVA), Jon Ivar Elstad (NOVA), Britt Ulstrup Engelsen (UiO), Mari Wigum Frøseth (NIFU), Rune S. Hausstätter (Høgskolen i Hedmark), Solveig Holen (NIFU), Elisabeth Hovdhaugen (NIFU), Håkon Høst (NIFU), Berit Lødding (NIFU), Thomas Nordahl (Høgskolen i Hedmark), Torgeir Nyen (Fafo), Vigdis Nygaard (Norut Alta), Eli Ottesen (UiO), Tine S. Prøitz (NIFU), Ellen Rye (Høgskolen i Vestfold), Wenche Rønning (Universitetet i Nordland/ Nordlandsforskning), Marit Solstad (Nordlandsforskning) Anna Hagen Tønder (Fafo) og Nils Vibe (NIFU).