Grunnloven eller konstitusjonen er statens rettslige grunnlag. Den etablerer de sentrale statsorganene og utstyrer dem med redskaper for samfunnsstyring. Samtidig begrenser den statsmaktenes handlefrihet gjennom bestemmelser om rettigheter og om hvem som bestemmer hva. Samtidig som grunnloven muliggjør politisk styring, setter den grenser for statsmaktenes handlefrihet. På samme måte som Janus-hodets to ansikter (se omslaget) er konstitusjonens ansikter to sider av samme sak: «Konstitusjonelt demokrati» betyr nettopp demokrati innenfor konstitusjonens rammer. Grunnloven er et viktig nasjonalt symbol med en rik og interessant politisk historie. Men vårt eget styringssystem forstår vi best hvis vi også studerer det i lys av sentrale prinsipper for statsstyret og regler og erfaringer fra andre land. Behovet for å diskutere statsstyret og dets utfordringer i prinsipielt og komparativt perspektiv falt ikke bort etter 1814. Boken brukes som lærebok for studenter i retts- og samfunnsvitenskap, men retter seg til alle som vil forstå statsstyret i Norge. Femte utgave I denne utgaven er hele teksten inngående revidert. Den er ajourført i lys av nye grunnlovslovendringer, dommer mv., og EØS-avtalens plass i konstitusjonen er gjenstand for langt mer omfattende behandling. Eivind Smith er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han har publisert et stort antall bøker og artikler på flere språk om norsk og komparativ stats- og forvaltningsrett, og har bred erfaring fra internasjonalt arbeid, offentlige utredninger og debatt.

Grunnloven eller konstitusjonen er statsmaktens rettslige grunnlag og muliggjør dermed politisk handling. Samtidig begrenser den statens handlefrihet så lenge grunnloven ikke selv blir endret. På samme måte som Janus-hodets to ansikter henger konstitusjonens to ansikter nøye sammen. Norges politiske historie siden 1814 er rik og interessant. Men historien gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å forstå grunnloven som ramme for det politiske liv i vår egen tid. I denne boken studerer vi konstitusjonen i prinsipielt og komparativt lys. Begge deler gir et nødvendig grunnlag for å forstå vårt eget styringssystem. Begge deler er også viktig som grunnlag for diskusjon om statsstyret og dets utfordringer i årene som kommer. Boken skal tjene som lærebok for studenter i retts- og samfunnsvitenskap, men henvender seg til alle med interesse for politikkens rettslige rammer. I fjerde utgave er hele teksten gjennomskrevet med sikte på økt tilgjengelighet og klarhet. Boken reflekterer de omfattende grunnlovsendringene siden 2007, og er oppdatert med sikte på rettspraksis, lovendringer mv. frem til våren 2017. Eivind Smith er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han har et stort antall publikasjoner i norsk og komparativ stats- og forvaltningsrett, og har bred erfaring fra internasjonalt arbeid, offentlige utredninger og debatt.

Boken inneholder oversikt over forvaltningsorganene og deres gjøremål. Den behandler kompetansespørsmålene, blant annet legalitetsprinsippet, bevilgningsmyndighet og delegasjon av myndighet. Forfatterne tar opp spørsmål som angår saksbehandlingen og overprøving av forvaltningsavgjørelser, menneskerettigheter, EØS-rett og kommunalrett av betydning for den alminnelige forvaltningsrett. Boken er ajourført i forhold til utviklingen som har skjedd i lovgivning og rettspraksis i perioden 1997-2003. Ved siden av å tjene som lærebok vil Forvaltningsrett være sentral i forvaltningen og for advokater og dommere, politikere, samfunnsvitere og andre som trenger innsikt i de juridiske sider av virksomheten i stat og kommuner. Har lov- og domsregister, liste over traktater og ombudsmannens meldinger, samt stikkordregister.

De senere års mediedebatter i Norge viser at religionens offentlige rolle er både omstridt og omdiskutert. Aktuelle spørsmål er skolens religionsundervisning, statskirkeordningen, hijabbruk i offentlige institusjoner, synet på islam generelt, forholdet mellom religiøs tilhørighet og sosial integrering, religion og kjønnslikestiling og trossamfunnenes autonomi i ansettelsessaker. I mange av disse debattene vises det til "sekularisme" som et argument for bestemte løsninger uten at begrepet eller de beslektede uttrykkene "sekularisering" eller "sekularitet" forklares. Her reflekterer noen av Norges fremste fagfolk over hva sekularisme kan bety i praksis, og hvordan brytningen mellom sekularitet og religion kommer til uttrykk i en norsk kontekst. Begrepet drøftes i lys av ulike faglige perspektiver hentet fra kjønnsstudier, menneskerettighetsstudier, sosialantropologi, juss, religionsvitenskap og teologi. Samlet sett sikter boken mot å gi et bilde av hvordan den internasjonale debatten om sekularisering, sekularisme og sekularitet får form og farge i den norske virkeligheten. Bidragsytere: Sindre Bangstad, Tordis Borchgrevink, Cora Alexa Døving, Thomas Hylland Eriksen, Jan Olav Henriksen, Olav Hovdelien, Oddbjørn Leirvik, Ingvill Thorson Plesner, Anne Sofie Roald og Eivind Smith.

Forvaltningsrett

“Boken gir oss en lang rekke svært innsiktsfulle og tankevekkende tekster [ … ] Forskere, studenter og andre forvaltningsansatte vil ha stor nytte av å lese den.” - Professor Jacob Aars, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift Denne boken gir et sjeldent innblikk i departementenes indre liv. Boken tar opp spørsmål som hittil har vært lite belyst i akademisk litteratur og kun delvis omtalt i det offentlige ordskiftet. Hvorfor er dyktige byråkrater med integritet så viktig for gode samfunn? Hvilke særlige utfordringer står departementsansatte overfor i vår tid, og med dagens mediebilde? Hvordan kan de forene tilsynelatende motstridende hensyn, som lojalitet og faglighet? Hvordan kan de ta ansvar for både egen profesjon, egen sektor og helheten i statlig politikk og forvaltning? Hvordan sikre reform, og unngå tilbakeslag? Hvilket selvstendig ansvar har den enkelte departementsansatte i alt dette? Forfatterne spenner fra fremtredende akademikere til personer med betydelig realkompetanse fra arbeid i eller rundt regjeringskontorene. Tekstene gir et unikt innsyn i arbeidet i det sentrale embetsverk i Norge og hvordan det kan forbedres. Alle som søker ny kunnskap om arbeidet i regjeringskontorene, vil ha glede av denne boken. Bokens redaktører: Fridthjof Søgaard, Kristine Offerdal og Kjell Inge Bjerga. Bidragsytere: Kjell Inge Bjerga, Eivind Dale, Fredrik Bøckman Finstad, Eva Hildrum, Frithjof Jacobsen, Kjersti Cristina Klæboe, Einar Lie, Kristine Offerdal, Jørn Rattsø, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, Fredrik Sejersted, Hilde Singsaas, Eivind Smith, Fridthjof Søgaard, Rune Jørgen Sørensen, Rolf Tamnes og Carlo Thomsen.

Er Grunnloven for gammel? en del av de grunnleggende spørsmål i statsstyret som Grunnloven regulerer eller har nær tilknytniing til.

Boken gjengir et utvalg artikler skrevet av forfatteren i årene 1980 - 2001. Artiklene kretser rundt noen sentrale temaer med nær innbyrdes sammenheng, så som konstitusjonelt demokrati, domstolene og deres kontroll med lover, ytringsfrihet, vernet for den legitime forventning, Norge og Europa, politisk ansvar, styring og kontroll samt etikk og habilitet og forholdet mellom forvaltning og borger.

Er Stortinget suverent eller er det rettslige grenser for dets handlefrihet? Avgjør Stortinget selv om grunnlov og menneskerettigheter er overtrådt, eller kan Høyesterett trekke grensene i omstridte spørsmål? Denne boka er den første omfattende studie av prøvingsretten i Norge. Den gir en inngående diskusjon av prøvingsrettens legitimitet i et styringssystem der "flertallsstyret" er en viktig, men ikke den eneste verdi. Eivind Smith er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo.