Eivind Aalen Øi debuterer som poet med diktsamlingen Sy oss inn i duken. Diktene handler om å være i en privilegert posisjon, men også om å være sårbar. Å være en del av klimaforandringene, men samtidig ikke helt ta det inn over seg. Boken er dessuten en undersøkelse av hvordan identitet blir til gjennom språk, og hvordan språket formes av identitet, familie, oppvekst. Det finnes i diktenes billedbruk en lengsel eller dragning mot opphøret, døden, i skildringen av oppvekst og barndom. Skam er dessuten et sentralt motiv, særlig knyttet til den privilegerte posisjonen jeget vet at hen innehar. Skammen er i Sy oss inn i duken knyttet til naturen, ødeleggelsene vi påfører den, menneskenes påvirkning på kloden. Diktene speiler på et vis den nummenheten som kan treffe oss alle i møte med store kriser, slik klimaforandringene er.

Boka fremhever mat og måltider som arena for barns fysiske, psykiske og sosiale helse, utvikling av mat- og smakskultur, dannelse, språkutvikling, lek og kreativitet. Både måltidet og veien fra mat til måltid gir rike pedagogiske muligheter til å arbeide tverrfaglig i barnehagen. Rammeplanen vektlegger at de ansatte skal ha en sammensatt kompetanse som dekker sunn mat og drikke, måltider, barns behov for omsorg, lek og læring. «Mat- og måltidsaktiviteter» viser hvordan de ansattes kompetanse kan omsettes i medvirkende mat- og måltidsaktiviteter som muliggjør barns danningsprosesser. Bidragsyterne belyser både de fysiologiske og de pedagogiske aspektene ved måltider i barnehagen. Bokens redaktør Britt Unni Wilhelmsen har med seg bidragsyterne Carolyn Ahmer, Inger Wallem Krempig, Sidsel Germeten, Vibeke Glaser, Torgeir Haugen, Sissel H. Helland, Eivind Karlsson, Mari Helene Kårstad, Eva Mila Lindhardt, Tove Aagnes Utsi, Gudbjørg Øen, Nina C. Øverby, Eli Kristin Aadland og Wenche Aasen.

Noko er i gjære. Den norske sideren vinn gullmedaljar i internasjonale kåringar og blir servert på verdas beste restaurantar. Det veks fram norske siderregionar i både Hardanger, Sogn og Telemark - kvar med sin særeigne stil. Siderprodusentane har mangedobla seg dei siste tiåra - og talet held fram med å auke. For berre 20 år sidan fanst ikkje norsk sider på Vinmonopolet, og det ville aldri falle ein vinkelner på ein respektabel restaurant inn å servere det til gjestar. Kva ligg bak den plutselege suksessen? Å lage fruktvin og sider er ein gamal tradisjon med djupe røter i Noreg. For første gang blir forteljinga om den kommersielle, norske siderproduksjonen samla i ei bok. Vi kjem tett på fruktbøndene, eldsjelene og gründerane som alle spelar ei viktig rolle i det norske sidereventyret. Lesarane får òg eit innblikk i dei forskjellige sidertypane, korleis siderproduksjon fungerer og tips til korleis ein serverer sider til mat. Dette er òg forteljinga om unge bønder som satsar, om fantastiske råvarer og om eit tradisjonsprodukt som vi nesten hadde gløymt at vi hadde.

Lærerveiledning til grunnkurs og VK1.

"Arkitektur i Norge" er en årlig utgivelse i samarbeid med Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design. Årboka inneholder en kavalkade over de viktigste bygningene i året som har gått, rekapitulerer hendelser fra arkitekturens verden og presenterer kapitler fra vår nyere arkitekturhistorie. I artikkeldelen i årets bok kan vi blant annet lese om Odd Brochmann, Terje Moes hus på Bygdøy, arkitektkontoret Jarmund og Vigsnæs og om Telenorbygget på Fornebu. Byggkavalkaden er tospråklig på norsk og engelsk, mens artiklene har engelske sammendrag. Boka er gjennomillustrert med flotte bilder, modeller og plantegninger av de omtalte bygningene.

Dei litterære sjangrane er ei grunnbok for bachelorstudentar i nordisk og litteraturvitskap og for dei som tek norsk som ein del av lærarutdanninga. Dei fem kapitla i boka tek føre seg dei tradisjonelle sjangrane epikk, drama og lyrikk, i tillegg til eit innleiingskapittel som drøftar sjangeromgepet, og eit kapittel om sakprosa. Kvart kapittel gir ei grunnleggjande innføring i sjangerens historie, kjenneteikn og analytiske omgrep.. Dei litterære omgrepa og det litterære fagspråket blir grundig handsama og er illustrerte med tekstdøme. Her er også modelltekstar som viser korleis ein kan analysere tekstar i dei ulike sjangrane. Denne boka tilbyr ei grundig innføring i epikk, lyrikk, drama og sakprosa i éi bok.

Å byggje ein stat og skape ein nasjon, revidert utgåve Dette er det tredje bandet i det nye historieverket til Samlaget og skildrar hundreåret då Noreg gjekk frå unionsstatus til å bli ein sjølvstendig nasjonalstat. I 2015 kjem ein revisjon av denne boka. Boka har to hovudforteljingar. Den eine viser korleis landet og innbyggjarane blei bundne tettare saman, i ein statsfellesskap og ein nasjonal fellesskap. Dette skjedde gjennom omfattande utbygging av kommunikasjonar og nasjonale institusjonar. Den andre forteljinga handlar om vegen inn i det moderne, i ein industriell kapitalisme som prega alle sider av økonomien og gjorde landet til eit av dei rikaste i verda. I denne prosessen utvikla landet seg frå eit standssamfunn til eit klassesamfunn. Begge forteljingane er nært knytte til utviklinga av demokratiske institusjonar, som det lokale sjølvstyret, folkerørsler og eit godt utbygd skulevesen.

Oppgaver og løsningsforslag

Antikkens globale verden forteller historien om verden fra de første menneskene til islams gjennombrudd med en globalhistorisk ramme. Vekten ligger på perioden fra ca. 700 før til 650 etter vår tidsregning. I dette tidsrommet ble grunnen lagt for økonomiske, kulturelle og politiske trekk som har formet ulike deler av verden helt fram til våre dager. Boka tar på den ene siden opp parallelle prosesser som utviklingen av landbruk, de første byene, statene og kollektive styresett. På den andre siden beskriver den etableringen av nettverk som gradvis knyttet den «gamle verden», Afrika, Asia og Europa, tettere sammen gjennom handel, krig, misjon, migrasjon og smittsomme sykdommer. Gjennom fortellingen om hva som hendte og hvorfor, belyses samspillet mellom mennesker og mellom mennesker og natur. Boka viser også hvordan denne delen av historien har formet senere perioder, og hvordan antikken har blitt forstått, brukt og misbrukt i ulike deler av verden og til ulike tider.

Grunnloven eller konstitusjonen er statens rettslige grunnlag. Den etablerer de sentrale statsorganene og utstyrer dem med redskaper for samfunnsstyring. Samtidig begrenser den statsmaktenes handlefrihet gjennom bestemmelser om rettigheter og om hvem som bestemmer hva. Samtidig som grunnloven muliggjør politisk styring, setter den grenser for statsmaktenes handlefrihet. På samme måte som Janus-hodets to ansikter (se omslaget) er konstitusjonens ansikter to sider av samme sak: «Konstitusjonelt demokrati» betyr nettopp demokrati innenfor konstitusjonens rammer. Grunnloven er et viktig nasjonalt symbol med en rik og interessant politisk historie. Men vårt eget styringssystem forstår vi best hvis vi også studerer det i lys av sentrale prinsipper for statsstyret og regler og erfaringer fra andre land. Behovet for å diskutere statsstyret og dets utfordringer i prinsipielt og komparativt perspektiv falt ikke bort etter 1814. Boken brukes som lærebok for studenter i retts- og samfunnsvitenskap, men retter seg til alle som vil forstå statsstyret i Norge. Femte utgave I denne utgaven er hele teksten inngående revidert. Den er ajourført i lys av nye grunnlovslovendringer, dommer mv., og EØS-avtalens plass i konstitusjonen er gjenstand for langt mer omfattende behandling. Eivind Smith er professor i offentlig rett ved Universitetet i Oslo. Han har publisert et stort antall bøker og artikler på flere språk om norsk og komparativ stats- og forvaltningsrett, og har bred erfaring fra internasjonalt arbeid, offentlige utredninger og debatt.

Hvem er personen bak diagnosen? Hva betyr symptomene? Hvordan skapes og utvikles en god postatmosfære? Hvilken betydning har det hvordan personalet omtaler pasienten? Hvordan kan studenter og nyansatte bidra til kunnskapsutvikling ved en sengepost? Hvordan kan lederen legge til rette for at posten er i stadig utvikling? Dette er sentrale spørsmål i Hvem er du? Miljøterapi i relasjoner. Boken gir et klinisk innblikk i hvordan et DPS, i samarbeid med et universitet, har jobbet systematisk med å utvikle en postatmosfære hvor alles synspunkter er viktige bidrag. Ved å invitere pasienten inn i behandlingen, tones ekspertenes makt ned, og pasientens livshistorie trer frem som betydelig ressurs. Boken viser hvordan bruken av Lars Thorgaard og Øyvind Hagas miljøterapeutiske verktøy har vært helt sentrale hjelpemidler i dette arbeidet. Den gir også en innføring i Rudolf Moos' Ward Atmosphere Scale (WAS). Forfatterne representerer ulike profesjoner og trekker gjennomgående inn egne kliniske erfaringer fra miljøterapi i post. Dermed får leseren et praktisk perspektiv på et tverrfaglig samarbeid som har pasienten i sentrum. «Denne boken er en betydningsfull og god oppfølger av Lars Thorgaard og Eivind Hagas tidligere utgivelser og arbeid om emnet.» JAN OLAV JOHANNESSEN Forskningssjef ved psykiatrisk divisjon Stavanger universitetssjukehus

Kunnskap om klimaendringer, miljøødeleggelser og mangel på bærekraftig utvikling av naturressurser har skapt en ny dagsorden for politikk. Denne boken gir et forskningsbasert bidrag til den norske debatten om grønn omstilling. «Grønn omstilling - norske veivalg» er en nyttig bok, som vil kunne prege den norske debatten om hvordan vi former et reelt, velfungerende grønt skifte. Svein Hammer, Ny Tid Omstillingen i Norge er ikke kun et resultat av teknologisk endring eller utenforliggende krefter - den formes av de veivalgene vi tar. Dette er hovedargumentet i boken, som samler kapitler fra forskere med ulike casestudier og perspektiver på grønn omstilling. Den belyser veivalgene vi står overfor i omstillingen til et grønnere og mer bærekraftig samfunn, som: - Hvilken rolle skal oljeindustrien spille i den grønne omstillingen? - Skal klimatiltak, klimatilpasning, og utbygging av fornybar energi gå på bekostning av miljø- og naturverninteresser? - Hvilke muligheter finnes for innovasjon, entreprenørskap og sirkulær økonomi i den grønne omstillingen? Hvordan skal disse mulighetene utnyttes i eksisterende og nye fremtidsrettede næringer? - Hvilken rolle skal kommunene og byene spille i omstillingsprosessene? Bidragsytere: Brigt Dale, Gisle Andersen, Markus Steen, Stina E. Oseland, Helge Lea Tvedt, Bjørnar Sæther, Eivind Merok, Helene Amundsen, Hege Westskog, Gidske L. Andersen, Asbjørn Karlsen, Elin Selboe, Elin Sæther, Tarje I. Wanvik, Fredrik L. Hasselberg, Håvard Haarstad, Grete Rusten