Dei litterære sjangrane er ei grunnbok for bachelorstudentar i nordisk og litteraturvitskap og for dei som tek norsk som ein del av lærarutdanninga. Dei fem kapitla i boka tek føre seg dei tradisjonelle sjangrane epikk, drama og lyrikk, i tillegg til eit innleiingskapittel som drøftar sjangeromgepet, og eit kapittel om sakprosa. Kvart kapittel gir ei grunnleggjande innføring i sjangerens historie, kjenneteikn og analytiske omgrep.. Dei litterære omgrepa og det litterære fagspråket blir grundig handsama og er illustrerte med tekstdøme. Her er også modelltekstar som viser korleis ein kan analysere tekstar i dei ulike sjangrane. Denne boka tilbyr ei grundig innføring i epikk, lyrikk, drama og sakprosa i éi bok.

Denne boken presenterer og analyserer hundre og ett dikt fra norsk kanon, fra middelalderen til idag. ??Boken kan brukes på mange måter: Som utgangspunkt for mer dybdeborende analyser, som en innføring i norsk lyrikk, eller bare til allminnelig vederkvegelse. ??Det finnes ingen lignende verk på norsk.Her vil lyrikk-lesere få mange åpenbaringer og lærere, elever og studenter får en nyttig oppslagsbok.

Denne boken presenterer og analyserer hundre og ett dikt fra norsk kanon, fra middelalderen til idag. Utvalget er representative dikt fra Norges viktigste lyrikere. Boken formidler både kjente og viktige innfallsvinkler til de ulike diktene og en rekke nylesninger. Hovedsaken er å gi leseren stoff til å tenke videre selv. I tillegg til analyser inneholder boken: realopplysninger om diktene kommentarer til form: versifikasjon, rimmønster, strofeformer en ordliste som forklarer sentrale termer i diktanalyse en selektiv bibliografi over sekundærlitteratur for hvert enkelt dikt. Boken kan brukes på mange måter: Som utgangspunkt for mer dybdeborende analyser, som en innføring i norsk lyrikk, eller bare til allminnelig vederkvegelse. Det finnes ingen lignende verk på norsk. Her vil lyrikk-lesere få mange åpenbaringer og lærere, elever og studenter får en nyttig oppslagsbok.

Vakker gåvebok med kjende og kjære dikt om norsk natur «Inn i naturen» er ei samling med 101 vakre, rørande humoristiske og overraskande dikt frå norsk natur. Boka inneheld klassikarar frå Henrik Wergeland, Hans Børli og Halldis Moren Vesaas så vel som nyare dikt av poetar som Mona Høvring, Øyvind Rimbereid og Kjartan Hatløy. Vi følgjer naturen gjennom dei ulike årstidene, frå den grøne våren gjennom den varme sommaren og den raudgule hausten til den frosne vinteren. Julie Holdal Hansen og Eirik Vassenden har valt ut dikta. Vassenden skrive forord til boka.

Hva betyr Nordsjøen? Nordsjøens kulturelle betydning åpenbares i litteraturen. Nordsjøen er viktig for norske forfattere fra Holberg til Rimbereid og Eikemo, som mulighet, som trussel, som vakker eller ødelagt natur. Antologien presenterer utdrag fra skjønnlitteratur og sakprosa som utforsker Nordsjøen som litterært motiv og som geografisk og eksistensiell livsbetingelse. Den understreker at Nordsjøen ikke bare er fysisk gitt, men også kulturelt skapt. Boken henvender seg til enhver nordsjøelsker, og vil forhåpentlig inspirere til videre lesning. Den vil også være av interesse for litteraturstudenter og forskere med fokus på naturfremstilling. Jørgen Magnus Sejersted er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet vært medredaktør på antologiene Ludvig Holbergs naturrett (2012) og Historikeren Ludvig Holberg (2014) og gitt ut Lyrikkhåndboken med Eirik Vassenden i 2007 (ny utgave 2011). Eirik Vassenden er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Han har tidligere gitt ut Den store overflaten (2004) med tekster om samtidslitteratur, Skapelsens problem (2007) med lesninger i Olav Nygards lyrikk og Norsk vitalisme (2012). Christine Hamm er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Bergen. Hun har blant annet gitt ut bøkene Medlidenhet og melodrama (2006) om Amalie Skrams ekteskapsromaner og Foreldre i det moderne (2013) om morsrollen i Sigrid Undsets forfatterskap.

Like før Pedro Carmona-Alvarez fylte 50 år i februar 2022, bestemte vi oss for å lage et lite festskrift for å hylle jubilanten. Vi sendte dermed en invitasjon til en liten krets av forfattere, kritikere, akademikere og skribenter. Tanken var at de kunne belyse noen sider ved Pedro Carmona-Alvarez' virke, først og fremst som forfatter, men også som litterær person. Underveis har boka utviklet seg fra et nærmest faglig fundert kompendium til en løsere og mer vennskapelig antologi med bidrag fra forfattere og skribenter som har lest og latt seg inspirere av Pedro Carmona-Alvarez. Entusiasmen i bidragene kan ha sammenheng med den begeistring tanken på Pedro Carmona-Alvarez' litteratur vekker, og de vide muligheter som ligger i festskriftsjangeren. Festskriftet inneholder bidrag fra Amund Børdahl, Eirik Vassenden, Frode Grytten, Gabriel Gudding, Gro Dahle, Gunnar Wærness, Gunnhild Øyehaug, Julie Stokkendal, Kaja Schjerven Mollerin, Lars Saabye Christensen, Maria Navarro Skaranger, Sumaya Jirde Ali, Thomas Marco Blatt og Tone Selboe.

Kunnskapsutvikling er skrivearbeid. Mange forskere kjenner skriftspråket som sitt viktigste undersøkelsesverktøy. Det er gjennom utforming av teksten, i stort og smått, at de klargjør sine inntrykk, forlenger sine tankerekker, organiserer oppdagelsen av stoffet. Men denne siden av arbeidet er underbelyst. I metodelitteraturen står det ingen ting om hva som skjer når man skriver. Denne boken prøver å bøte på dette ved å invitere til erfaringsutveksling om forskningsarbeid og språkbehandling. Er skrivemåter også vitenskapelige metoder, kan litterære kvaliteter oppfattes som faglige ressurser? «Å skrive klart er én skrivemåte blant andre likeverdige, det gjelder for den som for de andre, at den som velger å skrive slik, vinner noe, men også mister noe. Men det er også slik at de som velger å ikke skrive først og fremst klart, ikke alltid velger slik for til gjengjeld å gjøre teksten dypere eller mer suggestiv. De gjør det for å tilsløre, tildekke eller for å unngå å tilkjennegi sin egen oppfatning, eller for å kjede dem som skal lese. Uten å kunne gi belegg for det . som representativt utvalg av intervjuobjekter og lignende . er det mitt inntrykk at mye som skrives er tilsiktet kjedelig, og har til hensikt å fremme avmakt hos leserne.» Dag Østerberg: Om å skrive klart. Bidragsytere: Anders Johansen, Aslaug Nyrnes, Terje Tvedt, Espen Stueland, Eirik Vassenden, Nina Goga, Espen Søbye, Sissel Lie, Håkon Fyhn, Frode Storaas, Dag Østerberg

Boka ser på begrepet vitalisme og gir et innsyn i hvilken rolle vitalismen spilte for norsk litteratur, spesielt i mellomkrigstida. Den ser bl.a. på hvordan forfattere som Arne Garborg, Knut Hamsun, Olav Duun, Tarjei Vesaas og Aslaug Vaa m. fl. kan knyttes til vitalismen. Har litteraturliste og register.

Hva trenger vi kritikere til i dag? Siden bokanmeldelsen så dagens lys på 1700-tallet, har kritikerens rolle vært i kontinuerlig endring. Kritikeren ble født inn i og var toneangivende i en gryende publiseringskultur der tidsskrifter og aviser var «nye medier». I det 21. århundrets nye og mindre hierarkiske publiseringskultur vokser skepsisen mot smaksdommerne: Hva skal vi med kritikere når vår digitale vennekrets, algoritmene og de kunstige intelligensene står klare med sine skreddersydde anbefalinger? Og hva skjer med kritikeren i våre fragmenterte offentligheter? Er hun allerede overflødig? Er kritikeren døende - eller allerede død? I Kritikerens spøkelse undersøker Eirik Vassenden hva som skjer med litteraturkritikken når kritikeren ikke lenger er noen selvsagt autoritet i spørsmål om smak og kulturell verdi, hvilken plass kritikken kan ha i de nye offentlighetene og hvordan den kan håndtere de nye teknologiene som truer med å ommøblere hele skriftkulturen. Kritikerens spøkelse er et forsøk på å beskrive hvordan kritikken kan gjenoppfinne - eller gjenopplive - seg selv. Eirik Vassenden er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har anmeldt bøker i blant annet Klassekampen, Morgenbladet, Bergens Tidende, Vinduet, Vagant og NRK, og er tidligere medredaktør av tidsskriftene Edda og Vagant. Han har redigert og utgitt en rekke bøker, blant annet Den store overflaten. Tekster om samtidslitteraturen (2004), Norsk vitalisme. Litteratur, ideologi og livsdyrking 1890-1940 og Norsk litteraturkritikks historie (2016, sammen med Sissel Furuseth og Jahn Thon).

Forfatteren viser hvordan dikteren Olav Nygard i sine tekster fokuserer på tematikken rundt hvordan diktet blir til og hva diktning egentlig er.

Boka inneholder fire artikler om Tor Jonssons diktning som har som formål å kaste nytt lys over de lyriske diktene hans. Alle som interesserer seg for Jonssons dikterskjebne og diktverk, vil ha glede av denne boka.

I denne boka undersøker Silje Solheim Karlsen, Ingrid Nielsen, Ole Karlsen, Eirik Vassenden, Silje Harr Svare, Torberg Foss, Stein Arnold Hevrøy og Fredrik Parelius kva for tenking og erfaring som kan finnast i dikt og diktlesing, og stiller spørsmål som: Kva verknadar kan omsetjingar til nynorsk ha for lesaren? Kva hender når diktet ikkje har eit lyrisk eg? Kva kjenneteiknar moderne læredikt? Og korleis kan diktinga seiast å opne seg for det ukjente? Lesingane kjem mellom anna inn på Homer-omsetjingar, Olav H. Hauge og nolevande lyrikarar som Linnea Axelsson, Jo Eggen, Kjartan Hatløy, Inger Elisabeth Hansen, Espen Stueland, Ida Borjel og Øyvind Rimbereid. "Om eit dikt i det heile lærer oss noko, er det at diktet er ei språkhending som gir oss ei kroppsleg erfaring, av noko som går til grunne og oppstår. Diktet er på same tid lærar og grønnskolling." (frå Sindre Ekrheims innleiing)

Korleis kan vi forstå sambandet mellom det som er menneskeleg og det dyriske, geologiske eller tinglege? I denne antologien granskar litteraturforskarane Margit Ims, Janike Kampevold Larsen, Eirik Vassenden, Ole Karlsen, Elin Stengrundet, Fredrik Parelius, Stein Arnold Hevrøy, Silje Karlsen, Ingrid Nielsen og Torgeir Skorgen relasjonane mellom det menneskelege og det ikkje-menneskelege i dikt. Boka kjem til dømes inn på evolusjonstanken i Wergeland si politiske dikting, Bjørnøya og Tor Ulvens poesi, den samiske joiketradisjonen, og tolkingar av illustrasjonar til Prøysenvisa «Lille måltrost». Boka diskuterer også poetar som Jo Eggen, Inger Elisabeth Hansen, Gunvor Hofmo, Rainer Maria Rilke, Walt Whitman, Nils-Aslak Valkeapää, og Kjartan Hatløy.

Denne artikkelsamlingen handler om Åsmund Sveens diktning. Den tar for seg dikterens forfatterskap, samtid og person, med særlig vekt på den lyriske produksjonen. Blant bidragsyterne er Eivind Tjønneland, Ole Karlsen, Henning Howlid Wærp, Eirik Vassenden og Dean Krouk. Med litteraturlister.

Norsk tidsskriftforening har invitert skribentar, redaktørar og forskarar til å diskutere tidsskriftas rolle i den nye boka Det skal vera tid, det skal vera skrift: Tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift. Forfattarane er Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Bjørn Egil Flø, Susanne Christensen, Birgitte Kjos Fonn, Eirik Vassenden, Lars Ole Kristiansen, Kjell Lars Berge, Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke. Audun Lindholm har intervjua Jonas Ekeberg og Sissel Furuseth. Redaktørar for boka er Audun Lindholm og Bente Riise. Nye idear og tankar kjem gjerne først til syne i tidsskrifta. Sidan 1700-talet har tidsskrifta vore arena for kritikk, debatt, underhaldning, feidar og folkeopplysning. I vår tid tar dei seg av stadig meir av journalistikken om kunst, kultur og avgjerande kunnskapsområde. Kva er det med tidsskrifta som gjer at dei framleis held stand? Og kva skal til for å sikre dei framover? Forfattarane viser korleis tidsskriftet utvidar ytringsrommet, og gjerne på uventa måtar. Tidsskrifta byggjer bruer mellom universitet, bibliotek, forlag, museum, aviser og litteraturhus. Dei fleste kan finne eit tidsskrift for sine interesser, og samfunnsdebatten kan vanskeleg tenkjast utan desse skodeplassane for kvalifisert ordskifte. Dei siste tjue åra har tidsskrifta organisert seg i kamp for betre levevilkår gjennom Norsk tidsskriftforening, og boka tar også for seg litt av arbeidet som er gjort her. Alle vinnarane av Årets tidsskrift er med, og boka er rikt illustrert med foto av norske tidsskrift opp gjennom historia.

«Jeg blir så rørt av de gamle ting,» bekjenner dikterjeget tidlig i "Trollsuiten", Erlend O. Nødtvedts tredje diktsamling, som i nødtvedtsk stil blander det gamle med det nye, det arkaiske med det nåtidige og umiddelbare. "Trollsuiten" trekker veksler på gamle tekster som "Haugtussa", middelalderballader og folkediktning, men det er Olav Nygards "Ved vebande" fra 1923 som sterkest klinger med gjennom denne eksperimentvillige samlingen som preges av et gnistrende språklig overskudd. Vestlandsnærheten er sterk i Nødtvedts tekster, det samme er tilknytningen til norsk natur og mytologi. I denne samlingen møter leseren et avgjort bergensk jeg som lengter etter å frigjøre seg fra sitt indre troll og krysse vebandet, gjerdet rundt det hellige, i tussmørke sommernetter der hulderen danser og fossegrimen venter på sin elev. Om "Trollsuiten": "Nødtvedt utmerkjer seg med den uredde måten han tøyer og omkalfatrar språket på - med nyord, omsnudd ordstilling, bokstavrim og ei sterk assosiativ evne (...) Dikta får dermed sterke musikalske kvalitetar og sjarmerande humor, dei er både vakre og ville. [De har] ein sanseleg dimensjon diktelskarar vil vite å setje pris på." Merete Røsvik Granlund, BT "Bergensdikteren Erlend O. Nødtvedt får det til å gå kaldt nedover ryggen på Diktafon med sin tredje bok 'Trollsuiten'." NRK P2 "Å ha den tredve år gamle allerede beryktet-berømte Bergenspoeten Erlend O. Nødtvedt i studio, med bok nummer tre som han har kalt 'Trollsuiten', vekker bare en higen etter opplesning, opplesning og mer opplesning." Annelita Meinich, Diktafon, NRK P2 "Han får ordene til å jobbe ganske hardt, hardere enn de vanligvis må, og det er kanskje det dikt skal gjøre (...) Det som er litt tøft og corny med denne boken er at han vekker til live det trolske. Det har en eksistensielt slående og gripende virking." Eirik Vassenden, Kritisk kvartett, Litteraturhuset i Bergen "Få norske poeter er i stand til å vekke en slik begeistring, også hos meg, som Erlend O. Nødvedt, når han leser egne dikt høyt. (...) Det som framfor noe skiller Nødtvedt fra andre yngre poeter, er et enormt trøkk, en overbevisende energi, både i tekst og framføring. (...) Nødtvedt re-poetisering av hulder og troll stimulerer kort sagt til et kontinuerlig arbeid med stivnede forestillinger om menneskets natur." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Han er en utrolig lærd og språklig talentfull poet som man venter seg mye av når det kommer en ny bok. (...) Han er en av våre mest spennende poeter, med et helt særegent talent og et virkelig spennende prosjekt." Marit Grøtta, NRK "Tradisjonsnysgjerrige og språkutforskende har Erlend O. Nødtvedt helt siden debuten i 2008 gått sine egne veier, og hans vitale vandrelyst synes langt fra ved veis ende i og med hans tredje samling. Dette er eventyrlig, trolsk og sprelsk poesi fra et egensidig og markant talent." Erik Lodén, Stavanger Aftenblad "Original røyst: Eit stort språktalent nektar seg litei diktsamlinga 'Trollsuiten'. (¿) her får vi demonstrert ein overmåte sprelsk ord-akrobat som leiker seg med rytmar og klangar, noko nylaga, noko «ready-made». Det er ei oppfinnings- og oppdagingsglede i og med språket som grip tak i lesaren." Knut Ødegård, Vårt Land

Den stridbare presten Brand er den mest omdiskuterte person i norsk litteratur. Forskere og kritikere har ortsatt problemer med å vite hva de skal mene om ham, om han har rett eller tar feil, om han er en helt som strekker seg til det ytterste, eller en idealist på virkelig ville veier. ??Denne boken diskuterer hvordan personen Brand og skuespillet Brand har vært tolket og fremført siden utgivelsen i 1866 og hvordan det er mest rimelig å lese dem i dag. I flere kapitler sees skuespillet i lys av den engelske og tyske romantikken, og det blir drøftet hvordan Brand bør plasseres i forhold til genrebegreper som komedie og tragedie. ??Samlet gir boken en innføring i ett av Ibsens viktigste verk og samtidig et innblikk i hvordan stor litteratur skaper stadig nye samtaler, konflikter og gåter. Bidragsytere:?Erik Bjerck Hagen, Keld Hyldig, Anne Marie Rekdal, Per Buvik, Frode Helmich Pedersen, Lisbeth Pettersen Wærp, Anders Kristian Strand, Eirik Lodén, Jørgen Magnus Sejersted og Eirik Vassenden

Hva vet vi om den norske litteraturen på 1990-tallet? Har det skjedd et litterært generasjonsskifte, og er for eksempel naivisme, kropp, familie og individualisme typisk for 1990-tallslitteraturen, slik enkelte påstår? Alt dette og mer til søkes det svar på i denne boken. Nye forklaringer presenterer lesninger av et variert utvalg norske litterære tekster fra perioden etter 1990. Boken er en oppfølger til Forklaringer (Fagbokforlaget 2002), som presenterte lesninger av tekster fra norrøn litteratur og fram til og med Rolf Jacobsen. Nye forklaringer innledes med to oversiktsartikler over samtidslitteraturen - en om epikken etter 1990 og en om lyrikken. Deretter følger tolv lesninger av samtidslitteratur. Her tolkes sentrale tekster av forfatterne Bjarte Breiteig, Lars Saabye Christensen, Gro Dahle, Jo Eggen, Jon Fosse, Nikolaj Frobenius, Frode Grytten, Inger Elisabeth Hansen, Jan Kjærstad, Erlend Loe, Trude Marstein og Hanne Ørstavik. Tekstene som omtales, er alle trykt i boken, enten i sin helhet eller som utdrag. Boken er en fagdidaktisk studiebok, ment som en inspirasjonskilde for lærere i den videregående skolen og ungdomsskolen, men retter seg like mye mot andre litteraturinteresserte. Per Arne Michelsen (red.) er lærebokforfatter og underviser i norsk ved Høgskolen i Bergen. Marianne Røskeland (red.) er tidligere redaktør for Norsklæreren og arbeider som lektor ved Arna gymnas. De øvrige bidragsyterne er Per Thomas Andersen, Morten Auklend, Gro Byrkjeland, Nina Goga, Christine Hamm, Trygve Kvithyld, Andreas Lombnæs, Bjarne Markussen, Øyvind Rimbereid, Øystein Rottem, Erik Skjeveland og Eirik Vassenden. Boken er utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Landslaget for Norskundervisning (LNU).