Med 222 polser fra Rørostraktene. Noter.

Ønsker du å lære mer om logistikkfaget? Boka henvender seg til deg som jobber eller skal jobbe med transport og håndtering av varer og gods på lager og terminaler. Boka er relevant for elever i videregående skole som skal fordype seg i logistikkfaget. Teksten dekker pensumet til fagbrev i logistikkfaget for personer som jobber med godshåndtering. Hovedredaktør/forfatter cand. polit. Einar Spurkeland har bakgrunn fra transport, logistikk og journalistikk. Charles F. Galaasen har bakgrunn fra transport og logistikkbransjen, og jobber til daglig i Opplæringskontoret for service og samferdsel. Han har lang erfaring med tilrettelegging av lærlingeordningen innen faget.

Lek og skole er sentralt i barns liv og oppvekst, men hvilken plass skal barns lek ha i skolen? Kan leken være et nyttig verktøy i lærerens verktøykasse? Eller er det en misforståelse at barn i skolen skal lære gjennom lek? Skal ikke barnas lek være fri? At barn leker, er det liten tvil om. Av den grunn kan det være lett å ta tematikken for gitt og tenke at dette gir seg selv. Men lek i skolen er ingen opplagt sak. Denne boken tar utgangspunkt i at barns lek er et sentralt kunnskapsområde for alle som arbeider med barn – også for lærere i skolen. I boken gir forfatterne en omfattende fremstilling av hva lek i skolen kan være. Gjennom en bred oversikt viser forfatterne til ulike faglige og vitenskapelige perspektiver på lek og diskuterer hvilke læringssyn og hvilket elevsyn som springer ut av disse perspektivene. Resultatet er en meget spennende bok som både lærere, lærerstudenter, rektorer og andre fagfolk bør lese. | Einar Sundsdal, p.hd., er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sundsdal har i sin forskning vært særlig opptatt av danningsteori og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Han har publisert en rekke artikler som tar opp danning, læring og lek i ulike sammenhenger. Maria Øksnes, ph.d., er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom

Som vernepleiar må ein balansere mange omsyn, og handtere krysspress frå fleire aktørar. Brukarar skal behandlast med respekt og omsorg, ein skal samarbeide godt og effektivt med andre profesjonar og sikre høg kvalitet i eigen profesjonell praksis. I slike situasjonar kan ulike krav og forventningar ofte komme i konflikt med kvarandre. Dette er utgangspunktet for denne innføringsboka i profesjonsetikk i vernepleie. I første delen av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre delen ser ein på vernepleiarrolla, kva normer og verdiar som ligg til grunn, og kva utfordringar og problemstillingar som pregar arbeidskvardagen. Her står sjølvbestemming og avgjerdsstøtte sentralt, men også problemstillingar rundt krysskommunikasjon, konflikthandtering og det å tale saka til den svake parten blir grundig behandla. Avslutningsvis blir forskingsetikk behandla i eit eige kapittel. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Karl Elling Ellingsen (f. 1955) er professor ved Avdeling for Institutt for psykisk helse (IPH), NTNU og leiar av Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming (NAKU). Lars Rune Halvorsen (f. 1979) er førstelektor ved Avdeling for helse- og velferdsfag ved Høgskolen i Østfold der han er studieleiar for vernepleiarutdanninga og masterstudium i psykososialt arbeid - helse- og sosialfagleg yrkespraksis. Halvorsen har særleg arbeidd med profesjonsutøving og profesjonsetikk, forholdet mellom sjølvbestemming og ivaretaking og systematisk miljøarbeid. I tillegg til brei undervisnings- og rettleiingserfaring, har han publisert ei rekkje vitskaplege publikasjonar, lesarinnlegg og kronikkar.

Teori og praksis

Radiografar og bioingeniørar møter mange utfordringar i arbeidet sitt. I korte møte skal sårbare pasientar behandlast med respekt og omsorg, ein skal samarbeide godt og effektivt med andre profesjonar og sikre høg kvalitet i eigen profesjonell praksis. I slike situasjonar kan ulike krav og forventningar ofte komme i konflikt med kvarandre. Dette er utgangspunktet for denne innføringsboka i profesjonsetikk for bioingeniørar og radiografar.. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre del av boka ser ein på bioingeniørane og radiografane si rolle i helsetenesta, og kva etiske tema, utfordringar og problemstillingar som pregar desse profesjonane. Her står det kroppslege møtet og bruken av teknologi sentralt, men også problemstillingar rundt teieplikt, tvang og varsling blir grundig behandla. Profesjonsetiske retningslinjer og lover blir gjennomgått, og avslutningsvis blir forskingetikk behandla i eit eige kapittel. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing. Turid Aarhus Braseth er høgskulektor ved bioingeniørutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen, der ho har ansvar for etikkundervisninga på bachelornivå. Braseth sat i utvalet som vart nedsett i 1990 for starte opp etikkarbeidet i Norsk Bioingeniørforbund (NOBI). Ho har òg vore medlem av Yrkesetisk råd. Anne Synnøve Røsvik er førsteamanuensis ved bioingeniørutdanninga ved NTNU Ålesund, der ho har ansvaret for etikkundervisinga. Røsvik har vore medlem i Yrkesetiske råd og vore med å utarbeide yrkesetiske retningslinjer og læremateriell i etikkfaget for bioingeniørar. Milka Satinovic er førsteamanuensis ved radiografiutdanninga ved Høgskulen på Vestlandet, Bergen, der ho har ansvar for undervisning i etikk og helse- og sosialpolitikk. Ho har særleg forska på pasienterfaringar og har vore medredaktør og forfattar på fleire metodebøker i grounded theory.

Norge er et av verdens beste land å bo i. Likevel skaper sosiale ulikheter store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. Norge har også i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn, særlig etter at innvandring fra land utenfor Europa begynte i 1970-årene. Dette skaper utfordringer for arbeidet med folkehelse. Folkehelse dreier seg om helsetilstanden i befolkningsgrupper. Fagfeltet er omfattende, og begrepsmangfoldet er stort. Begreper som kultur, etnisitet og migrasjon tolkes og brukes på forskjellige måter. Folkehelse i et migrasjonsperspektiv belyser dette fagfeltet fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. I del én presenteres basiskunnskap og grunnleggende teorier om folkehelse blant ulike etniske grupper. Del to inneholder kapitler som tar for seg fysiske og psykiske helseaspekter. Del tre omhandler folkehelsearbeid i et livsløpsperspektiv. Boken gir ikke oppskrifter eller ferdige løsninger. Den presenterer derimot redskaper, erfaringer og forskning som kan brukes av helsepersonell i arbeidet med ulike etniske grupper. Denne boken er først og fremst rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, men andre yrkesgrupper kan også ha nytte av den. Det legges vekt på å få fram forebyggende perspektiver, helhetstenkning og muligheter for samhandling. Bernadette N. Kumar er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Hun har doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo og har vært post.doc. der. Kumar er også utdannet lege fra St. John s Medical College i India. Hun arbeider spesielt med innvandrerhelse. Berit Viken er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, Fakultet for helsevitenskap. Hun er utdannet sykepleier, helsesøster og sosialantropolog. Viken har mange års erfaring fra helsetjeneste for flyktninger og innen undervisning med særlig fokus på kulturforståelse i sykepleierutdanningen og helsefremmende arbeid. Øvrige forfattere i denne boken: Berit Austveg Shaista Ayub Reidun Brunvatne Odd Steffen Dalgard Twinkle Dawes Einar Heldal Anne Karen Jenum Birgit Lie Lars Lien Ragnhild Magelssen Ruth Nesje Manuela Ramin-Osmundsen Madhu Sharma Harald Siem Nora Sveaass Bente Thyli

Det finst mange kryssande krav og forventningar til korleis sjukepleieyrket skal utøvast. Denne boka om profesjonsetikk handlar nettopp om det, om korleis ein kan finne fram til best moglege handlingsval når situasjonar blir vanskelege og tvilen melder seg. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt, for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. Her blir også etiske refleksjonsmodellar gjennomgått, og forfattarane viser korleis systematisk refleksjon kan hjelpe oss i vanskelege situasjonar. Andre del av boka går inn på vanlege etiske utfordringar ein kan møte som sjukepleiar. Etter ein gjennomgang av lovverk og profesjonsetiske retningslinjer blir utfordringar knytte til teieplikt, autonomi og tvang og andre sentrale tema grundig behandla. Her blir også tema som prioritering, lojalitet og varsling tekne opp, og gjennom heile framstillinga bruker forfattarane attkjennelege eksempel frå praksis, der studentane blir inviterte til etisk refleksjon. I eit eige kapittel til slutt i boka blir forskingsetikk behandla. Herdis Alvsvåg (f. 1952) er professor ved VID vitenskapelige høgskole i Bergen. Ho er utdanna sjukepleiar og sosiolog og har særleg arbeidd med ulike kunnskapsformer, omsorg, læring og danning. Alvsvåg har publisert fleire bøker og artiklar baserte på forsking på desse felta og har også vore redaktør for fleire utgivingar. Einar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytt mastergradprogrammet i «Verdibasert ledelse» og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.