Mathilde og mamma er på vei til morfar. Det er kjedelig å kjøre bil, så Mathilde spør mamma om hun kan få kjøre litt. Til Mathildes store overraskelse sier mamma ja. Det blir en tur

En røff fortelling i et nådeløst univers fylt av stolte rotter, feige fiender og mektige flygende hjelpere I den nådeløse kampen mellom svartrottene og brunrottene må Cody ta et valg. Codys far var en legendarisk kamprotte og sanndrømmer som døde da Cody var bare en liten svartrotteunge. Kan Cody ta opp arven etter faren sin, han som til nå har levd et liv som bedagelig overklasserotte? Han kjenner at han har de samme evnene til å drømme sant, men kan han bli en uredd rottekriger og forandre svartrottenes skjebne? Og er han i stand til å velge en kjærlighet som er forbudt og håpløs? Cody må ta et valg som er farlig, nådeløst og vil kreve rotteblod. Men har han egentlig et valg?

Hva betyr kjærlighet for menn? Gjennom samtaler med 14 menn om kjærlighet, drivkrefter og idealer, om livsmening, erfaringer og innsikter, om politisk korrekthet, identitet og woke, tar forfatteren opp disse aktuelle temaene. Ærlighet er en del av ordet kjærlighet. Uten oppriktighet, er det vanskelig å nå ærlighet og tillit, både til seg selv og til andre. Kan man leve kjærlighet i praksis uten tillit og oppriktighet? Hva er kjærlighet? Hvor mye ville du ofret for noen du elsker? Dette er blant spørsmålene som er drivkreftene bak boken. Forfatter Einar Andreas Lund har samtalt med Vetle Lid Larsen, Henry David Mendoza, John Christian Elden, Einar Gelius, Danby Choi, Javad Mushtaq, Tore Hogstvedt, Daniel Stisen, Vebjørn Sand, Prince Nyantian Joe, Jan Bøhler, David Nutter, Christian Sønstebø og Hans-Erik Dyvik Husby. EINAR ANDREAS LUND, født 24. juli 1965 i Oslo. Forfatteren har bakgrunn fra gestaltpsykologi og psykodrama og har utgitt fem barne- og ungdomsbøker, en voksenroman samt to dokumentarer tidligere.

Mathilde piller seg i nesen. Busene som havner på gulvet begynner å snakke med henne. Hva ville du ha gjort da?

Mathilde har ikke en pappa, noe alle de andre barna i barnehagen har. Mathilde undrer seg over hvor pappa kan være, og ikke minst, hva han er.

MIKAEL SKRENT er 33 år og etablert på Oslo Vest. Han tjener godt, ferdes i kretser som betyr noe og kvinnene faller for ham. Han er motvillig underveis for å delta i en kunstnervenns vernissasjefest og ruller opp en fortettet historie om et liv - i løpet av sju timer får vi gjennom tilbakeblikk nærgående bilder av tidligere hendelser, kvinnehistorier og dyp desillusjon som har sendt Skrent i en nedadgående spiral av motstridende handlinger, aggresjon og forvirring. Hvorfor virker tilværelsen rundt ham uvirkelig og meningsløs? Hvorfor antar menneskene rundt ham mer og mer form av ulike insekter? Hvorfor sliter han med en ti år gammel kjærlighetshistorie og får plutselig kvalmeanfall eller faller i søvn når han har sex? Han forsøker å finne veier ut, men alt virker fastlåst. Kneler er en undergangsroman om ødeleggende seksualitet, ensomhet, selvforakt og uvirkelighet. Det er også en sosial satire og en beskrivelse av et kunstnermiljø på Oslo Vest.

Prosjektet =kjærlighet omfatter en bok og 47 kunstverk av kjente samtidskunstnere. Boken har 39 av kunstverkene som helsides illustrasjoner. Blant disse kunstnerne er: Håkon Bleken, Matias Faldbakken, Inger Sitter, Bjarne Melgaard, Håkon Gullvåg, Jens Johannessen, Vebjørn Sand, Unni Askeland, Morten Viskum, Sverre Koren Bjertnæs, Vibeke Slyngstad, Fredrik Raddum, Elisabeth Werp, Vibeke Tandberg og Kjell Nupen. «Jeg ønsket å skrive om kjærlighet. Jeg ville utforske hva kjærlighet betyr, og hvor viktig den er i et liv. I grenseland blir det meste mer karikert og tydelig, og dette er en av grunnene til at jeg valgte å snakke med =selgere, fordi de er grensegjengere. Ærlighet er en del av ordet kjærlighet. Samtalene med selgerne satte en god standard for hvor ærlige mennesker kan være, og tittelen på boken kunne like godt vært =Ærlighet», sier forfatteren. Hele overskuddet av prosjektet går til =Oslo

Fantastisk fortsettelse om vestkantrotta Codys nye liv på fyllinga og kampen mot brunrottene Svartrotta Cody kryper sammen med de andre kamprottene og musa Frøya gjennom kloakktunnellene tilbake mot hovedkvarteret, etter kampen mot brunrottene på Bygdøy. Han vet at alt er endret. Han tenker tilbake på det fredelige livet på Vinderen, og på all redselen og grusomhetene som nå står foran ham. Vil han.greie å bli.en nådeløs kamprotte med skarpslipte tenner? Vil han ende opp i nærkamp med en brunrotte, med Vlads grusomme soldater? Og ikke minst: Vil han våge å velge kjærligheten til musa Frøya og da måtte forlate moren og alle som betyr noe for ham?. Codys valg er en.spennende fortsettelse på en annerledes rottehistorie om ære, svik, kjærlighet og håp. . . . .

Er helbredende evner noe kun få av oss er født med? Eller er dette evner alle har, som man kan gå på kurs for å lære å bruke? Dette er noen av spørsmålene vi har stilt tolv norske healere. Vi har også spurt om barndom og oppvekst, hverdagen deres, hvilke fordommer de har møtt, hvordan de healer og hvordan det føles når de gjør det, og uttalelser fra mennesker de har healet. I denne boken står svarene.

Syntax TerrOrkesters tredje album er boka "Vårsår". Boka består av bilder og tekst der ei av tekstlinjene er nedlastningskoden til musikken. "Vårsår" er eit vakkert, eigenarta, skjørt, storslagent og raust stykke musikk. Saman med dei 8 låtane kjem 8 songtekstar, 8 essays og 13 bilder. Bildekunstnaren Njål Lunde (www.njallunde.com) som står for det visuelle, medan tekstforfattar Knut Andreas Knutsen står for songtekstane. I tillegg bidrar åtte andre forfattarar med essays kor dei tar utgangspunkt i Knutsen sine songtitlar. Her er nye tekstar av Einar Økland, Hildegunn Dale, Silje Langvatn, Håvard Rem, Alf Saltveit, Olav Østensjø Øvrebø, Emma Johannessen Lian og Hans Marius Hansteen. Syntax TerrOrkester er kjent for sine energiske og mangesidige konsertar. Orkesteret leverer musikk frå mange tradisjonar og stilar. Ein konsert med Syntax er ei reise gjennom eit musikalsk landskap kor det er plass for pop, prog, post og punk sunge på kav karmøydialekt. Sjølvkallardeidetpopulærkunstrock.

både på bokmål og nynorsk butikkpris kr 498,- Sagt om Norge − Portrett av en nasjon – praktfullt verk – gir et representativt bilde av den norske identiteten – er komponert på en smakfull, kompleks måte der mange typer elementer virker sammen og skaper et autorativt helhetsinntrykk Thomas Hylland Eriksen, Aftenposten – Et stort stykke Norge – utsøkt utvalg fotografier – personlige stemmer det er verdt å lytte til – en svært vellykket bok Jørgen Haavardsholm, Dagsavisen Ambisjonen med storverket Norge har nettopp vært å bøte på dette – å tilby en omfattende presentasjon av landet til turister, næringslivsfolk og politikere som besøker oss, til de utstrakte kontaktnett som den norske offentlige og private sektor har i utlandet, og til de mange nordmenn som ønsker å utvide sin viten om sitt eget land. Fra Kongehuset og våre største konserner til de enkelte kommuner og småbedrifter har det lenge vært uttrykt et behov for en slik utfyllende presentasjon i bokform. Under ledelse av hovedredaktørene Tove Bull og Harald Norvik, og med aktiv deltakelse av H.K.H. Kronprins Haakon, har et stort redaksjonskollegium påtatt seg denne omfattende oppgaven. Flere av landets fremste eksperter og skribenter har gått sammen for å gi et allsidig portrett av nasjonen. Bidragene favner over et vidt spekter – fra politikk og næringsliv til matkultur og idrett, fra miljøvern og utdanning til historie, kunst og livssyn. Verket er først og fremst en skildring av Norge anno 2005, men trekker også de historiske linjer som er nødvendige for forståelsen av hvordan vi og vårt land er blitt som vi er. Et eget kapittel vil dessuten gi et statistisk bilde av Norge, portretter av en rekke kjente nordmenn er med, samt en presentasjon av norsk billedkunst og lyrikk. Rikt illustrert i en frisk, innbydende design er Norge et standardverk som vil ha lang levetid og tjene som innfallsport for alle som ønsker å bli bedre kjent med vårt land. Bidragsytere: H.K.H. Kronprins Haakon har skrevet bokens forord, og deltatt aktivt i redaksjonskollegiet. Hovedredaktør Harald Norvik har vært konsernsjef i Statoil, statssekretær i Olje- og energidepartementet og rådgiver for statsminister Nordli. Styreformann i TV2 og Oslo børs. Hovedredaktør Tove Bull, språkforsker ved Universitet i Tromsø, skriver om UTDANNING OG FORSKNING Erling Lægreid, programsekretær i NRK, skriver om NORGES HISTORIE FRAM TIL 1814 Marit Anne Hauan, førsteamanuensis i folkloristikk ved Universitetet i Tromsø, skriver om DET NORSKE FOLK Per Egil Hegge, journalist og redaktør i Aftenposten og forfatter av flere biografier, skriver om FORVALTNING OG INNENRIKSPOLITIKK Geir Lundestad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den Norske Nobelkomité, skriver om NOBELS FREDSPRIS Espen Barth Eide, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, skriver om UTENRIKSPOLITIKK Gro Harlem Brundtland, tidligere miljøvernminister, statsminister og generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, WHO, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Ole Mathismoen, politisk journalist i Aftenposten, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Gunnar Stålsett, biskop i Oslo, skriver om LIVSSYN OG TRO Håvard Rem, forfatter og gjendikter, har redigert NORSK LYRIKK I 2000 ÅR Hege Duckert, kulturredaktør i Dagbladet, skriver om KUNST OG KULTUR Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, har kurert NorgesKUNSTGALLERI Andreas Hompland, journalist og spaltist i Dagbladet, skriver om KOMMUNIKASJON OG SAMFERDSEL Kåre Valebrokk, sjefredaktør og administrerende direktør i TV2, skriver om ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Grete Waitz, løperdronning, skriver om IDRETT Kristian Damsgaard, pedagog og tidligere landslagssjef/landslagstrener i friidrett, skriver om IDRETT Torkjell Berulfsen, filolog og journalist i NRK, skriver om MAT OG DRIKKE Bent Stiansen, kokk og eier av restauranten Staatholdergaarden i Oslo, bidrar med jubileumsoppskrifter Astri Riddervold, etnolog og en av Norges fremste eksperter på matkultur, skriver om MAT OG DRIKKE Jan Erik Kristiansen, sosiolog, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, skriver kapitlet I STATISTIKKENS SPEIL Niels Chr. Geelmuyden, skribent, kåsør og forfatter, skriver Norges 15 PORTRETTER Geelmuyden portretterer: Harald Hårfagre, Eidsvollmennene, Sigrid Undset, Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Einar Gerhardsen, Thor Heyerdahl, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch, Edvard Grieg, Kirsten Flagstad, Niels Henrik Abel, Birkeland og Eyde, Sonja Henie. Årets 12 måneder illustreres med fotografier av: Fin Serck-Hansen (januar), Rolf M. Aagaard (februar), Herdis Maria Siegert (mars), Janne Solgaard (april), Jens Hauge (mai), Vibeke Tandberg (juni), Dag Alveng (juli), Rune Johansen (august), Knut Bry (september), Asle Svarverud (oktober), Ingvar Moi (november), Per Berntsen (desember). Antall sider 591 Høyde 307 mm Bredde 255 mm Lengde 50 mm Vekt 3200 g

Målet med denne boken er å være til inspirasjon for alle som forkynner til ungdom gjennom det å holde en andakt, appell, preken eller bibeltime. Ut fra teori og egen erfaring svarer fem unge forkynnere på følgende spørsmål: Hvorfor skal vi forkynne for ungdom . og hva forkynner vi for dem? Hvem er egentlig ungdomsforkynneren, og hvordan skal han/hun opptre i møte med de unge?

"Et kunstverk for barn i tekst og bilder" ("Arbeiderbladet") Einar Andreas Økland (født 17. januar 1940 i Valevåg i Sveio) er en norsk essayist, lyriker, dramatiker, forfatter og kritiker som skriver på nynorsk. Han debuterte som lyriker med diktsamlingen Ein gul dag i 1963, og har en omfattende litterær produksjon. Økland var sentral i kretsen rundt tidsskriftet Profil. Økland var litterær hovedkonsulent i Det Norske Samlaget i nær 20 år. Han har vært redaksjonsmedlem i Impuls 1961-1963, Profil 1964 og 1966-1968, Fossegrimen 1964-1967 og Basar 1976-1981. Han har vært styremedlem i Den norske Forfatterforening 1989-1994, formann i Det litterære råd og har vært medlem av juryen for Nordisk råds litteraturpris

Vi lever i en kultur som kjennetegnes av sterke endringsprosesser. Både unges og eldres selvbilder, levemåter og virkelighetsforståelser er i endring. Det preger også Den norske kirke, både i dens indre liv og i dens forhold til samfunnet og statsmakten. Endringsprosessene er virksomme i mange menigheter og i de frivillige kristne organisasjonene. Det er kirkens kall å verne evangeliet og forkynne det for stadig nye slekter. Samtidig lever den kristne kirke alltid i oppbrudd og forandring. Kirkens tro og bekjennelse gir innhold og retning til nødvendige oppbrudd og nyorientering. Dermed er det også sagt at forandring kan være krevende. Ikke all utvikling er i samsvar med det innhold og den retning som kirkens tro angir. Bokens målsetting er å belyse noen viktige trekk i de endringsprosessene vi opplever i vår tid. Bare slik kan vi gjøre holdbare vurderinger og konstruktive valg med tanke på veien videre. Dette skjer i hovedsak gjennom empiriske undersøkelser i rammen av en praktisk-teologisk tilnærming. Her fokuseres det på tema som ungdom og kirke, pilegrimsvandringer, passive kirkemedlemmers tro, menighetsplanting og kirkevekst. Sammen med dette empiriske materialet presenteres også bidrag av bibelvitenskapelig, kirkehistorisk og religionssosiologisk karakter som belyser bokens overgripende tema: Kirke i oppbrudd og forandring. Bidragsytere: Arne Landmark Bakken, Harald Hegstad, Vidar L. Haanes, Hans Kvalbein, Kristin Lorentzen, Kjell A. Skartseterhagen, Anfin Skaaheim, Helge Standal og Einar Andreas Weider. Boken er redigert av Leif Gunnar Engedal og Vidar L. Haanes Dette er bind 1 av forskningsprosjektet Kirke i forandring - hva vil det si å være kirke? ved Det teologiske Menighetsfakultet i Oslo. Prosjektet er et tverrfaglig samarbeid mellom 22 forskere og bidragsytere.

Det norske samfunnet står overfor trusler fra nye og uventede hold. Truslene gjør det nødvendig for aktører på ulike nivåer å planlegge og iverksette tiltak og økt beredskap. Perspektiver på samfunnssikkerhet gir et godt grunnlag for å forstå og reflektere over hendelser og handlinger som kan true infrastruktur og sentrale funksjoner i samfunnet. Boken dekker blant annet følgende temaer: Risiko og sikkerhet i samfunnsvitenskapelig teori Risiko og politiske beslutningsprosesser Sikkerhetsstyring og kontroll Sårbarhet, teknologi og organisasjon Beredskap, kriser og krisehåndtering Ledelsesverktøy i risikostyring Paradokser og dilemmaer i samfunnssikkerhet Perspektiver på samfunnssikkerhet er et læreverk for bachelor- og masterstudenter. Den retter seg også mot ledere og ansatte innen privat og offentlig sektor og andre som ønsker å bli oppdatert innenfor et spennende teori- og praksisfelt i hurtig utvikling.