KORSFESTELSEN handler om den største hemmeligheten i norsk litteraturhistorie, et justismord og en forfølgelse av et menneske som savner sidestykke i det moderne Norge. Mennesket var Ragnvald Skrede, en av våre største diktere. Forfølgelsen endte med at han som ung mann ble dømt til flere års fengsel for seksuelle overgrep mot flere ungjenter - hans egne skoleelever. I samtidens media ble han fremstilt som en folkeforfører og nærmest et monster. Dette skjedde i Vågå, en fjellbygd i Gudbrandsdalen, berømt for sin rike kultur. I boken avslører Egil Ulateig hvordan forfølgelsen skjedde. Skrede reiste seg og ble berømt lyriker. Boken er samtidig en krønike om en tragisk familie, hjemsøkt av ulykker og katastrofer.

Utfallet av den annen verdenskrig ble avgjort på Østfronten. Det var her det tyske krigsmaskineriet kjørte seg fast og led en rekke sviende nederlag mot Den røde armé. Millioner av unge menn ofret alt i en tilintetgjørelseskrig av ufattelige dimensjoner. Ført med en ufattelig råskap på begge sider. Midt i dødsdansen sto 6000 norske soldater iført den tyske SS-uniformen. Nesten tusen av dem kom aldri hjem igjen. De som overlevde Østfrontens inferno ble merket for livet, både fysisk og psykisk. Mange frontkjempere fikk strenge landssviksdommer etter krigen. Hvem var disse unge mennene? Og hva var deres motiver for å kjempe på tysk side? I denne boken forsøker forfatter Egil Ulateig for første gang å gi en samlet framstilling av krigsinnsatsen til de norske frontkjemperne, basert på et utall førstehåndskilder.

Frontsøstre ble de kalt, de 450 unge kvinnene som viet seg til humanitær innsats på østfronten. Problemet var at de meldte seg til tjeneste i et okkupert land og dermed ble medisinsk personell for den tyske krigsmaskinen. De unge kvinnene trodde de var beskyttet av Røde Kors-symbolet, men da de vendte hjem etter endt tjeneste, ble de dømt til harde straffer som landssvikere. Mange av dem mistet også livet under krigshandlingene. For første gang gir Egil Ulateig en samlet framstilling av frontsøstrenes harde skjebne under og etter annen verdenskrig. Ved hjelp av et unikt kildemateriale er forfatteren i stand til å avlive myter og misforståelser om disse kvinnene. Ikke minst beskriver han hvordan de ble latt i stikken av Norges Røde Kors.

HVOR ER DE UNGE MENNENE PÅ VEI? Det er norske frontkjempere som tar farvel med sine kjære på Oslo Ø en vårdag i 1941. De skal til Østfronten og kjempe for Hitler og Waffen-SS i en krig som skal forfølge dem resten av livet. Jakten på massemorderne tar et oppgjør med mange av mytene som omgir disse frontkjemperne, og gir svar på et spørsmål som har opptatt mange nordmenn i hele etterkrigstiden: Var de hederlige soldater eller krigsforbrytere? Deltok de, frivillig eller ufrivillig, i massemord og holocaust?

I 1996 utga forfatteren Egil Ulateig boken Med rett til å drepe. Den satte i gang en opphetet debatt blant så vel historikere som krigsveteraner. Voldsomme påstander om historieforfalskning og faktafeil gjorde at forlaget til slutt trakk boken fra markedet. Tre år senere utga forfatteren en revidert og utvidet versjon av boken på eget forlag under tittelen De gode mot de onde. Diskusjonen om hjemmefrontens likvidasjoner under krigen vekker stadig sterke følelser. De gode mot de onde er ikke et forsvar for nazistenes ugjerninger under krigen, men et forsøk på å kaste nytt lys over en lite kjent del av norsk motstandskamp.

Sverre Ryen frå Sel i Gudbransdalen var 21 år då han melde seg som frontkjempar i waffen - ss og 22 då han fall ein stad i Berlin 1945. Frå denne tida har han skrive dagbok - frå treningsleiren, frå kameraene, frå skyttergravene og bankran. Han var ein idealistisk bygdeutvikling, og slike som han melde seg til Hitlers arbetar i hopetall.kvifor? Kva var det ved det samfunnet som hadde fostre han som dreiv han til dette?

Som ny, stive fine sider.

Den 8. mai 1945 kom Freden. Gjennom hendelser og øyenvitner fra hele landet gir denne boken liv til selveste fredsdagen på nytt. I hver fortelling får vi et lite innblikk i hvordan disse timene var. På mesterlig vis formidler Ulateig fortellinger om mennesker som ikke nødvendigvis hadde noen stor påvirkning på historien, men som alle ble en del av begivenhetenes gang. Han følger også et utvalg nye og gamle makthavere gjennom dagen. Slik speiles forventningene og ekstasen, men også frykten som fantes i disse timene. 8. mai 1945 er den tynne halsen på et timeglass: Alle krigens sandkorn renner gjennom. For noen markerte ikke freden slutten på et mareritt, men begynnelsen på et nytt. Boken er basert på et omfattende forskningsarbeid. Mange historier fortelles for første gang. Egil Ulateig (født 1946) er en anerkjent sakprosaforfatter og journalist. Han arbeidet i mange år som frilansjournalist i konfliktområder rundt om i verden. Ulateig har skrevet en rekke reportasje- og dokumentarbøker om andre verdenskrig. Freden er hans tjuesjette utgivelse.

SBN: 9788299469500 Utgave: Forlag: [Dombås]: Skolen Publiseringsår: 1998 Format: paperback Språk: Norsk Bokmål Originaltittel: Heimevernets hjerte: Heimevernskolen Dombås 1948-1998

Forfatteren drøfter spørsmålet om nordmenn som kjempet i motstandsbevegelsen under krigen hadde rett til å drepe tyskere og nazister. Han stiller seg kritisk til metodene som ble brukt ved likvidasjonene og han hevder at de offisielle opplysningene om antallet drepte er feil. Har litteraturliste.

Boken viser en annen og ukjent side av kirkekampen under den annen verdenskrig, dens ledere og dens ofre. Forfatteren tar utgangspunkt i sogneprest Reidulf Wormdal i Holum som ble funnet død sankthansaften i 1945. Var det et selvmord eller ble han likvidert? Dette og flere spørsmål stiller forfatteren seg omkring krigens mange gåtefulle episoder. Har litteraturliste og register.

Den 24. februar 1943 gikk fire mennesker om bord i båten "Brenning" på Fure i ytre Sunnfjord. Det var den tyske soldaten Maximillian Leopold Kautz, hans norske kjæreste, firebarnsmoren Helene Skaar, og mannskapet, brødrene Arthur og Hjalmar Brendsdal. Båten forsvant, uten livstegn. Først lenge etter krigen, i 1964, ble det kjent at kjæresteparet levde i beste velgående i Sverige, med nye navn og ny identitet. I 1976 ble båten ved en tilfeldighet funnet i Gjøringebøvika i Førdefjorden. Det er aldri funnet spor etter brødrene. Da denne boka første gang kom ut i 1987, levde ennå Helene og Maximillian, alias Ruth og Karl Rewinger. Egil Ulateig møtte dem i leiligheten i Sverige, men hemmeligheten om hva som egentlig hadde skjedd og hvor det ble av brødrene Brendsdal ville de ikke snakke om. Forfatteren har studert skriftlige kilder og snakket med mange som møtte paret under flukten, og forteller her historien slik den sannsynligvis var. I denne nye utgaven av "To levende og to døde" er det med mange foto som ikke har blitt trykt før, bl.a. av hovedpersonene. I tillegg har Kjell-Ragnar Berge skrevet om krigsbildet i Sogn og Fjordane på den tida "Brenning" forsvant. Rune Timberlid har skrevet om hvordan "Brenning"-saka står idag.

Gjennom å motarbeide de norske nazistene reddet Roald Dysthe mange landsmenn under den annen verdenskrig. I 1946 ble han dømt for landssvik, og sonet 6 år i fengsel. I 1950 ble han frikjent, og tilkjent erstatning. Her stiller forfatteren deler av landssvikoppgjøret i et kritisk lys, og setter spørsmålstegn ved den rettspraksis jurister sto for i Norge etter den annen verdenskrig. Med kildehenvisninger og personregister.