Brock var i en mannsalder lektor. Som ung var han elsket av elevene. Men gløden avtok etter hvert. Mot slutten av karrieren ble han en beinhard ironiker. Som pensjonist og enkemann likte han best å skrive nekrologer og oppsøke statuer for å få til gode dialoger. Etter passerte åtti år blir Brock plaget av dårlig samvittighet. Velstand og trygghet har preget hele livet uten at han har lagt to pinner i kors for å dele av sin overflod med andre. Løsningen blir en soningsferd av de sjeldne. Inspirert av Henri Barbusses roman "Ilden" drar Brock til åstedet for de verste grusomhetene under første verdenskrig. Han ønsker å vandre, berøre, delta og be om unnskyldning for sitt fravær fra lidelsen. En oldings aktive solidaritet med den krigen som overgår alle andre i meningsløshet må da bety noe?

Hva var det Rolfsen skapte gjennom skolebøkene, som la grunnlaget for en hel nasjons kulturelle dannelse? Hvordan fant han så suverent fram til de unge leserne? Forfatteren gir svar på disse spørsmålene i denne biografien. Han forteller også om den tunge dikterveien frem til nøkkelen som åpnet porten. Og han viser hvorfor Nordahl Rolfsen oppnådde å få alle til å lese. Med kildehenvisninger, oversikt over Nordahl Rolfsens produksjon, oversikt over litteratur om ham og register.

Acta Humaniora er en serie doktoravhandlinger som er forsvart ved Det historisk-filosofiske fakultet, Universitetet i Oslo. Serien utgis av Universitetsforlaget i samarbeid med fakultetet. Bøkene lagres elektronisk og produseres på bestilling.

Forfatteren snakker om det nye språket i skolen, styringsspråket, administrasjonsspråket, matkspråket, det nye klassespråket. Dette språket inneholder ord som individtilpasset skole, differensiert, muntlig samhandling, dialog, spørreskjema, fleksibilitet osv. Han gir eksempler på sterk styringsvilje, koblet med uklar tenkning og språklig evneløshet. Mot dette setter han virkeligheten i skolen slik den faktisk er og sin egen visjon om hvordan skolen kunne drives og hvordan lærerne kunne arbeide.

Den franske skribenten Paul Berthelot levde i perioden mellom La Grande Guerre og første verdenskrig. I denne boken prøver Egil Børre Johnsen, med hold i noen få kilder, å forestille seg Paul Berthelots karriere. Han kjempet for et andrespråk som han ønsket å spre verden rundt: esperanto. For ham kunne et slikt språk bli veien til fred, frihet og fellesskap. Hans egne nøkkelord for disse tre idealene var pasifisme, anarkisme og sosialisme. Portrettet av Paul Berthelot er en fortelling om sammenhengen - eller mangelen på sammenheng - mellom ideologi og språk. Det er også historien om et sjeldent menneske.

Lærebøkene i skolen er gjennom tidene blitt grundig oversett i den litterære offentligheten. Kanskje er det derfor på høy tid at vår fremste lærebokekspert Egil Børre Johnsen gir oss en personlig gjennomgang av lærebøkenes historie. Boken tar for seg de mest sentrale titlene i gymnas og videregående skoler, men omfatter også hovedverkene i grunnskolen. «Skolemester Lærebok. En litteraturhistorie» synliggjør for første gang den norske læreboktradisjonen sett under ett. Johnsen deler boken i tre: Del I kaller han «Kunsten å finne rett metode», og her omtaler han sentrale verk i norsk fremmedspråk og skolekjøkken. Del II heter «Kunsten å forklare, og presenterer lærebøker i geografi, naturfag og regning og matematikk. Tredje del heter «Kunsten å fortelle», og her møter vi sentrale lærebøker i religion og historie.

Artikkelsamlingen "Kalvedans" handler om moderne alderdom. Forfatteren er 86 år gammel og viser oss 29 situasjoner - en for hver bokstav i alfabetet. "Er barnebarn livets dessert? Ja, jo. Trille vogn og le, klaske en skje på grøten og le, få vondt i ryggen og le, falle og knapt komme opp igjen og le. Se dem bli større enn lille seg selv og le, høre dem banne og le. Være med på en glad sidelinje. Som korrektivløse mesener, som overvunne vismenn."

Førstamanuensis Oddbjørn Johannesen, Universitetet i Agder: Det er blitt en meget lesverdig og humoristisk bok - som bør kunne nå et stort publikum. Ja, innledningsessayet, «Mellom skyer og nasaler», er den morsomste teksten jeg har lest på svært, svært lenge. Forfatteren og journalisten Gunvald Opstad: Må si det er en herlig bok! Selvbiografisk og selvironisk, vittig og alvorlig, velskrevet og tankevekkende - og som alltid sint på dagens misforståtte språkundervisning. Sakprosaprofessor Johan Tønnesson, Universitetet i Oslo: Egil Børre Johnsen, livslang lærer, sakprosaforskningspioner og far til den skandinaviske lærebokforskningen, er ute med sin foreløpig aller siste bok, God dag og adieu. En typisk historie om vår besværlige ferd mellom morsmål og fremmedspråk (Gaveca 2014). Selvironisk betegner han seg i boka som en olding. Men her har vi fått en spenstig bok hvor teksten flyter riktig friskt.

Den skjulte litteraturen er en debattbok som tar for seg lærebokas rolle i skole og samfunn, og behandler læreboka som kulturtradisjon, som pedagogisk instrument og som litterær sjanger.