Tildelt Nynorsk litteraturpris 2014. Nominert til Kritikerprisen for beste voksenbok, til P2-lytternes romanpris, til Ungdommens kritikerpris og til Natt og Dags Osloprisen. "Romanen tek oss tilbake til Jesu tid. Men hovudpersonen i evangelia kjem lite til orde her. I staden møter vi romerske soldatar og religiøse ekstremistar, landevegsrøvarar og kvinner; døde som levande. Mange av desse får fortelje sine eigne historier og desse historiene er sjølve romanen. Eit djupt originalt verk i det norske bokåret 2014." Fagjuryen, P2-lytternes romanpris "Guds barn" begynner i Betlehem da Jesus ble født og følgjer tida fram til etter hans død. Romanen fortel om kjærleik og vennskap, om tru og håp. Vi møter soldatar og røvarbandar, profetar og disiplar, små barn og spedalske, som alle blir dratt mellom gode og vonde krefter. Dei mange historiene blir til ein vev, der det fantastiske og skremmande, det vesle og det store, går hand i hand. Offiseren Cato tviler på om han gjer rett når han følgjer kong Herodes' ordre. Far til Jakob fryktar at sonen er merkt av det vonde fordi han stammar. Anna leitar etter Andreas, men finn Jesu følgje. Røvaren Nadab prøver å verne om det vesle lyset han ber på. Og Peter får ikkje sove i frykt for kva som ventar dei alle. Mektige krefter kjempar om makta i "Guds barn". Lars Petter Sveen har skrive ein roman utanom det vanlege. Dette er historier ingen har lese før, frå ei verd alle kjenner til. "Sterke historier fra en annen tid, under en annen himmel - med tidløs relevans. Den flotte debuten, novellesamlingen Køyre frå Fræna i 2008, ga gode grunner til store forventninger til Lars Petter Sveen. (...) Så kommer denne, som løfter Sveen opp blant landets ledende forfattere, og i mer enn én forstand viser hans internasjonale snitt." Ole Jacob Hoel, Adresseavisen "Guds barn må være årets beste roman. (...) Hovedgrunnen til at dette er en uvanlig rik roman, er at den er tuftet på mye mer enn forfatterens egne tanker, språk og følelser. Den er bygd på tradisjonen i møte med et uvanlig forfattertalent. Ved å gjennomtenke og gjennomsanse Bibelens tekster og tenkemåte, blir Sveens eget språk utfordret og beriket, og han kommer fra det med en nyskapende roman som knapt inneholder en dårlig setning. Romanen er sinnrikt satt sammen, godt tenkt og uvanlig godt skrevet. Nennsomt og stillferdig - som om han var en gammel mann, en gammel ringrev i forfatteriets kunst - får Sveen vår tid, 22/7, 2014, til å bli en del av Jesu tid, og mot slutten er man usikker på om det er profeten og døperen Johannes som har gjenoppstått i Sveens penn og serverer romanens avsluttende og nærmest profetiske preken." Atle Christiansen, Aftenposten "Mesterlig. Lars Petter Sveens tredje bok er kunst av sjelden kvalitet." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Lars Petter Sveens egenart og ambisjonsnivå er upåklagelig. Guds barn krever at leseren tenker, reflekterer, ser om igjen og fra flere sider. Den utfordrer både sine karakterer og sine lesere med spørsmålet om Det gode og Det ondes eksistens og fremtreden, og med betydningen av hvert enkelt menneskes moralske og etiske valg. Slik blir Guds barn en betydelig roman." Lasse Midttun, Morgenbladet "En stor litterær prestasjon: Lars Petter Sveen gjør de bibelske fortellingene levende med sin nye roman. (...) Lars Petter Sveens litterære talent er opplest og vedtatt, og denne høsten har det i tillegg fått bibelsk dimensjon. Med sin tredje bok og andre roman, 'Guds barn', viser forfatteren at ikke engang Bibelen er for stor for en sveensk revitalisering. Det er blitt en litterært overbevisende og emosjonelt sterk fortelling fordi den så klart peker på sin egen samtid." Turid Larsen, Dagsavisen "Strålande bibelhistorier. (...) Den unge forfattaren Lars Petter Sveen har med romanen Guds barn skrive seg inn blant den absolutte eliten i norsk samtidsprosa. (...) etter mitt syn stiller han som forfattar med Guds barn i ein heilt annan divisjon enn tidlegare. Her er det mykje å glede seg over og nyte som lesar, men òg bli skremt og opprørt av, mykje å bli begeistra og imponert over, mykje å undre seg og reflektere over. (...) På alle vis eit rikt og sjeldsynt verk." Jostein Sæbøe, Romsdals Budstikke "Se opp for Lars Petter Sveen i framtida. Romanen Guds barn er en helt sjelden bok i samtidslitteraturen. (...) Revitalisering av bibelfortellingene, usedvanlig godt tenkt og nydelig utført. (...) Det er så godt tenkt, så vakkert utført, så snedig gjort." Cathrine Krøger, Dagbladet "Uredd og vakkert er to ord som beskriver Guds barn. Romanen vekker noe hos leseren i bildene Sveen skaper - gjennom en språkføring som til tider er helt fantastisk. Hva dette noe er, må den som leser finne ut selv. Det slipper i hvert fall ikke." Karen Frøsland Nystøyl, Vårt Land "Lars Petter Sveen har skrevet nye bibelfortellinger. Resultatet er fantastisk. (...) Lars Petter Sveen, som ble tildelt Tarjei Vesaas-debutantpris i 2008, kan stå foran sitt litterære gjennombrudd. I Guds barn dikter og fyll...

Forholdet mellom Den norske kirke og staten er et tema som opptar mange. Offentlig høring og debatt viser at mange også har vanskelig for å forestille seg en selvstyrt kirke. Denne debattboken tegner en modell av hvordan en selvstendig norsk folkekirke kan utformes. Forfatterne skisserer en kirke med eget rettsgrunnlag, som likevel ivaretar alminnelige menneskers ønske om fortsatt tilhørighet og bruksrett til kirken og dens tjenester. Forfatterne drøfter det rettslige grunnlaget for en ny kirkelov og en selvstendig kirkeordning i både et prinsipielt og et historisk lys. Konklusjonene deres samsvarer i hovedsak med de forslagene som et stort flertall i den offentlige stat-kirkekommisjonen har fremmet.

Sinus 1P-Y Basis HO er en engangsbok for elever på helse- og oppvekstfag. Boka følger kapittelinndelingen i læreboka Sinus 1P-Y. Sinus Basis er yrkesrettet og inneholder kortfattet teori og utfyllingsoppgaver. Elevene møter enkle forklaringer og effektive teknikker som gjør at de raskt opplever mestring. Teorien er kortfattet og lett forståelig. Etter eksemplene følger enkle oppgaver slik at elevene kan øve på det de har lært. Elevene løser disse oppgaven direkte i boka. De får mye hjelp med løsningene i starten, og blir så gradvis lært opp til å jobbe mer selvstendig. Etter hvert kapittel er det en egen oppgavedel med enkle oppgaver til hvert delkapittel. Disse oppgavene løser elevene i en egen kladdebok. Sinus Basis 1P-Y HO kan brukes på RM. På elevnettstedet Sinus Pluss finner elevene enkle omvendte undervisningsvideoer. Sinus Basis 1P-Y har som målsetting å bidra til at elever med lav måloppnåelse skal kunne klare å bestå kurset. sinus.cdu.no

Samtidsspeil eller fyrtårn? inneholder artikler og foredrag fra Andreas Aarflots mer enn førti års deltakelse i debatten om kirkens stilling i fortid og nåtid: Om forståelsen av kirken og om kirkens rolle som trosformidler og deltaker i samfunnsdebatten. Hvordan skal en evangelisk kirke være et fyrlys for menneskene i vår tid, utfordret av et samfunn i stadig forandring? Boken retter seg mot alle som har et engasjement for Den norske kirke - i aktivt menighetsarbeid, som passiv sympatisør og bruker av kirkens tjenester, eller som interessert og kritisk deltaker i den offentlige debatt. Boken gir kunnskap om mange sider ved kirkens rolle i verden, i historie og samtid, og utfordrer til ettertanke, studium og debatt. Andreas Aarflot har vært i Den norske kirkes tjeneste som prest, prestelærer og biskop i mer enn femti år. Han har vært Bispemøtets preses og aktiv i det kirkelige reformarbeidet og i økumeniske relasjoner med andre kirker. Aarflot tok sin doktorgrad i 1970 på et arbeid om Hans Nielsen Hauge og har skrevet flere bøker om norsk kirkeliv, senest Mot en selvstendig folkekirke sammen med John Egil Bergem.

Hva har Bispemøtet betydd for Den norske kirke? Denne boken gir et innblikk i Bispemøtets arbeid for å prege utviklingen i kirken og samfunnet gjennom de 60 årene fra 1917 til 1977. Forfatteren diskuterer forholdet mellom det statlige kirkestyret og Bispemøtet, og i hvilken grad kirkestyret har lagt premissene for Bispemøtets arbeid. Han diskuterer også forholdet mellom Bispemøtet og samfunnslivet, og peker på hvordan biskopene har engasjert seg i en rekke spørsmål som har vært sentrale i samtiden. Andreas Aarflot har vært i Den norske kirkes tjeneste som prest, prestelærer og biskop i mer enn femti år. Han har vært Bispemøtets preses og har vært aktiv i det kirkelige reformarbeidet og i økumeniske relasjoner med andre kirker. Aarflot tok sin doktorgrad i 1970 på et arbeid om Hans Nielsen Hauge og han har skrevet flere bøker om norsk kirkeliv, senest Mot en selvstendig folkekirke (2007) sammen med John Egil Bergem, og artikkelsamlingen Samtidsspeil eller fyrtårn (2008). «Andreas Aarflot har skrevet en innsiktsfull bok som gir viktig kirkehistorisk innsyn.» Per Eriksen i Vårt Land «Aarflot har nedagt et omfattende arbeid med denne fremstillingen. Den er grunnleggende når det gjelder å forstå ikke bare Bispmøtet som sådan, men også styringsstrukturen i den norske kirke under 1900-tallet, dens konfliktlinjer og som rom for kirkelig initiativ.» Bernt Torvild Oftestad i Luthersk kirketidende «Bispemøtets 100-årsjubileum vil falle sammen med 500-årsjubileet for reformasjonen i 2017, fem år etter de påtenkte grunnlovsendringene hvor bispeembetet avvikles som statlig embete forankret i grunnloven. Det gir perspektiver til en historie hvor biskopene og etableringen av Bispemøtet har bidratt til at Den norske kirke har fått en organisatorisk struktur som gradvis er blitt moden for selvstendiggjøring i forhold til statsapparatet. Aarflot forteller begynnelsen av denne historien, medvirket aktivt i fortsettelsen og er egnasjert observatør av det som kan komme til å fullføre denne utviklingen de nærmeste årene. (...) Boken er et verdifullt tilskudd til Den norske kirkeorganisasjonens historie i nyere tid.» Per Kristian Aschim i Halvårsskrift for praktisk teologi «Bisperåd og kirkestyre er en viktig bok – ikke bare for den som er historisk interessert, men i høy grad også for ledelsen av kirken i dag. Biskopene kan her få innsikt i hvor vesentlig det er at de som kollegium drøfter saker av prinsipiell og aktuell betydning for kirken. Det er ikke slik at hver biskop har sin kirke, og det forplikter biskopene til å tenke og tro sammen.» Torleiv Austad i Teologisk tidsskrift

DET FINNES IKKE EVIGE VERDIER. Verdier skapes og endres. Dette er ett av perspektivene når ni forskere undersøker verdibegrepet historisk. Hva er en verdi under ulike samfunnsforhold? Det vi kaller forfall i dag, blir ofte til framskritt i ettertid. Demokratiet kan under andre forhold bli betraktet som manglende respekt for øvrigheten. Om hundre år vil kanskje motstanden mot at homofile får adoptere barn, framstå som like bakstreversk som kampen mot kvinnelig stemmerett gjorde for hundre år siden. Bidragsytere: TOR EGIL FØRLAND, ANDREAS FØLLESDAL, ØYSTEIN RIAN, ERLING SANDMO, KNUT KJELDSTADLI, GRO HAGEMANN, ØYSTEIN SØRENSEN, BERIT THORBJØRNSRUD OG ELDRID MAGELI.

både på bokmål og nynorsk butikkpris kr 498,- Sagt om Norge − Portrett av en nasjon – praktfullt verk – gir et representativt bilde av den norske identiteten – er komponert på en smakfull, kompleks måte der mange typer elementer virker sammen og skaper et autorativt helhetsinntrykk Thomas Hylland Eriksen, Aftenposten – Et stort stykke Norge – utsøkt utvalg fotografier – personlige stemmer det er verdt å lytte til – en svært vellykket bok Jørgen Haavardsholm, Dagsavisen Ambisjonen med storverket Norge har nettopp vært å bøte på dette – å tilby en omfattende presentasjon av landet til turister, næringslivsfolk og politikere som besøker oss, til de utstrakte kontaktnett som den norske offentlige og private sektor har i utlandet, og til de mange nordmenn som ønsker å utvide sin viten om sitt eget land. Fra Kongehuset og våre største konserner til de enkelte kommuner og småbedrifter har det lenge vært uttrykt et behov for en slik utfyllende presentasjon i bokform. Under ledelse av hovedredaktørene Tove Bull og Harald Norvik, og med aktiv deltakelse av H.K.H. Kronprins Haakon, har et stort redaksjonskollegium påtatt seg denne omfattende oppgaven. Flere av landets fremste eksperter og skribenter har gått sammen for å gi et allsidig portrett av nasjonen. Bidragene favner over et vidt spekter – fra politikk og næringsliv til matkultur og idrett, fra miljøvern og utdanning til historie, kunst og livssyn. Verket er først og fremst en skildring av Norge anno 2005, men trekker også de historiske linjer som er nødvendige for forståelsen av hvordan vi og vårt land er blitt som vi er. Et eget kapittel vil dessuten gi et statistisk bilde av Norge, portretter av en rekke kjente nordmenn er med, samt en presentasjon av norsk billedkunst og lyrikk. Rikt illustrert i en frisk, innbydende design er Norge et standardverk som vil ha lang levetid og tjene som innfallsport for alle som ønsker å bli bedre kjent med vårt land. Bidragsytere: H.K.H. Kronprins Haakon har skrevet bokens forord, og deltatt aktivt i redaksjonskollegiet. Hovedredaktør Harald Norvik har vært konsernsjef i Statoil, statssekretær i Olje- og energidepartementet og rådgiver for statsminister Nordli. Styreformann i TV2 og Oslo børs. Hovedredaktør Tove Bull, språkforsker ved Universitet i Tromsø, skriver om UTDANNING OG FORSKNING Erling Lægreid, programsekretær i NRK, skriver om NORGES HISTORIE FRAM TIL 1814 Marit Anne Hauan, førsteamanuensis i folkloristikk ved Universitetet i Tromsø, skriver om DET NORSKE FOLK Per Egil Hegge, journalist og redaktør i Aftenposten og forfatter av flere biografier, skriver om FORVALTNING OG INNENRIKSPOLITIKK Geir Lundestad, direktør ved Det Norske Nobelinstitutt og sekretær for Den Norske Nobelkomité, skriver om NOBELS FREDSPRIS Espen Barth Eide, seniorforsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt, NUPI, skriver om UTENRIKSPOLITIKK Gro Harlem Brundtland, tidligere miljøvernminister, statsminister og generaldirektør i Verdens Helseorganisasjon, WHO, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Ole Mathismoen, politisk journalist i Aftenposten, skriver om NATUR, RESSURSER OG MILJØVERN Gunnar Stålsett, biskop i Oslo, skriver om LIVSSYN OG TRO Håvard Rem, forfatter og gjendikter, har redigert NORSK LYRIKK I 2000 ÅR Hege Duckert, kulturredaktør i Dagbladet, skriver om KUNST OG KULTUR Gunnar Danbolt, professor i europeisk kunsthistorie ved Universitetet i Bergen, har kurert NorgesKUNSTGALLERI Andreas Hompland, journalist og spaltist i Dagbladet, skriver om KOMMUNIKASJON OG SAMFERDSEL Kåre Valebrokk, sjefredaktør og administrerende direktør i TV2, skriver om ØKONOMI OG NÆRINGSLIV Grete Waitz, løperdronning, skriver om IDRETT Kristian Damsgaard, pedagog og tidligere landslagssjef/landslagstrener i friidrett, skriver om IDRETT Torkjell Berulfsen, filolog og journalist i NRK, skriver om MAT OG DRIKKE Bent Stiansen, kokk og eier av restauranten Staatholdergaarden i Oslo, bidrar med jubileumsoppskrifter Astri Riddervold, etnolog og en av Norges fremste eksperter på matkultur, skriver om MAT OG DRIKKE Jan Erik Kristiansen, sosiolog, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå, skriver kapitlet I STATISTIKKENS SPEIL Niels Chr. Geelmuyden, skribent, kåsør og forfatter, skriver Norges 15 PORTRETTER Geelmuyden portretterer: Harald Hårfagre, Eidsvollmennene, Sigrid Undset, Christian Michelsen, Fridtjof Nansen, Einar Gerhardsen, Thor Heyerdahl, Henrik Ibsen, Knut Hamsun, Edvard Munch, Edvard Grieg, Kirsten Flagstad, Niels Henrik Abel, Birkeland og Eyde, Sonja Henie. Årets 12 måneder illustreres med fotografier av: Fin Serck-Hansen (januar), Rolf M. Aagaard (februar), Herdis Maria Siegert (mars), Janne Solgaard (april), Jens Hauge (mai), Vibeke Tandberg (juni), Dag Alveng (juli), Rune Johansen (august), Knut Bry (september), Asle Svarverud (oktober), Ingvar Moi (november), Per Berntsen (desember). Antall sider 591 Høyde 307 mm Bredde 255 mm Lengde 50 mm Vekt 3200 g

Annerledestenkerne en fascinerende reise i kreativitetens historie. Boken handler om mennesker som hadde mot til å utfordre etablerte oppfatninger - og som derfor kom til å stå bak mange av vitenskapens viktigste vitenskaplige fremskritt. Leseren får innblikk i hvordan disse tenkte, kampene de måtte kjempe, lidenskapen, skuffelsene og gleden. «(Her) vil man lære mye, ikke bare om vitenskap, men også om kreativitet, og verdien av det å kunne innta andre, og andres, perspektiver. «Annerledestenkerne» gir samtidig en grundig beskrivelse av den kreative prosessen som er en forutsetning for å kunne frembringe nye lover og teorier som beskriver naturen. Den tar for seg hvordan nye ideer oppstår og hvordan vitenskaplige teorier konstrueres, etableres og testes på bakgrunn av disse ideene.» Bjørn Vassnes, Klassekampen Dette er en bok for alle som er interesserte i en grundigere forståelse av forskningens vesen og dens betydning for utviklingen av det moderne samfunn. 4. utgave byr på mye nytt, spennende stoff. Einstein og hans måte å tenke om viten på har fått større plass. Det samme har kvantefysikken, årsak-virkning-forklaringer og kritikk av postmodernismen. Med sine mange interessante historier og artige anekdoter viser Annerledestenkerne at naturvitenskap kan være svært underholdende lesning! «En av de mest spennende bøkene jeg har lest på norsk». Professor Martin Ystenes, NTNU «Jeg mener at denne boken er et storverk, intet mindre», Per Egil Hegge, Aftenposten

En norsk forfatter reiser til et afrikansk land. Han er opptatt av hva det vil si å være kvinne og mann, og om han kan forstå seg selv på en annen måte så langt borte fra alt han kjenner. Naisoi er en seksten år gammel jente som ikke vil la seg omskjære. Hun vil skaffe seg utdannelse og innflytelse over sitt eget liv. Hun møter David ole, en ung gutt som ingen kjenner og som ingen vet hvor kommer fra. Og så skuffer Naisoi alle som ville hjelpe henne. "Bøyde knær" handler om å underordne seg en annen eller om å få den andre til å underordne seg, om å hengi seg til en annen eller om å holde seg tilbake, om å ta vare på seg selv eller å gi seg selv bort. "Geir Gulliksens nye roman befester ham som en av de mest interessante og skarpsindige forfatterne i Norge (...) Det er godt å lese Geir Gulliksen." Mari Reinholt Aas, Vårt Land "Annerledes og storartet (...) «Bøyde knær» er en av de sjeldne romanene som bør leses alene for sin fortelling om en rekke personer - i en eksotisk afrikansk uland-setting denne gang, og som også tematisk og teknisk er ytterst finurlig, nyansert og spenstig. (...) Like enkelt som forunderlig viser Gulliksen og hans norske jeg-forteller empatisk hvordan de andres liv speiler seg i hans og vårt eget, og har overføringsverdi. Begge veier. Les, opplev, reflekter, lær." Jan Askelund, Stavanger Aftenblad "Det kan ofte være fristende å skrive under på at helvete er de andre, men det er like sant at det er i møte med andre vi blir til som mennesker. Det er en enkel og saktmodig innsikt, men slik Geir Gulliksen nærmer seg den, oppfattes den som interessant og relevant i bok etter bok. Å utforske mulige måter å leve sammen på i vår tid, her hos oss, var drivkraften i hans to forrige romaner, «Tjuendedagen» og «Forenkling». Også høstens utgivelse kretser omkring samliv, kjønnsroller og mellommenneskelige relasjoner, men med «Bøyde knær» utvider han, ydmykt, synsfeltet: Det kan synes langt fra den norske, utdannede middelklassen til Øst-Afrikas savanner, men ved å beholde sitt eget perspektiv som hvit, vestlig mann greier han på imponerende og paradoksalt vis å skrive respektfullt om levemåter som for oss kan framstå som bortimot ubegripelige (...) Gulliksen lykkes litterært i denne risikable forlengelsen av sine to foregående romaner. (...) Dette er en dypt problematisk roman, og nettopp derfor må den leses - og tenkes grundig over. Årets mest interessante bok." Bjørn Ivar Fyksen, Klassekampen "I rekken av gode bøker om å være menn eller kvinner skriver Gulliksen seg inn mot en frihet få, om noen, norske forfattere er i nærheten av å skildre." Tom Egil Hverven, Klassekampen "Sett under ett tegner 'Tjuendedagen', 'Forenkling' og 'Bøyde knær' konturene av et stort samtidslitterært verk i utfoldelse (...) Gulliksen bygger noe her som er originalt i sitt tema, og overbevisende i sitt alvor (...) for enhver leser som er opptatt av sin samtid vil det være maktpåliggende å følge med videre." Olaf Haagensen, Vagant "Sterk roman om å bli den vi er. En av de beste bøkene jeg har lest." Hanne Ørstavik i Dagbladet

Egil Elseth: Wilhelm Andreas Wexels - «Dyret i Aabenbaringen»? (29. mars 1997) Erling Skaug: Pest og kunst (5. april 1997) Tom Eide: Axel Jensen - myten og litteraturhistorien (12. april 1997) Johan R. Ringdal: Eventyr - Mentalhygiene i oppveksten (19. april 1997) Øystein Kock Johansen: Kon-Tiki-ekspedisjonen 50 år etter 26. april 1997) Francis Sejersted: Pressen og ytringsfriheten (3. mai 1997) Berge Furre: Einar Gerhardsen - statsminister før marknaden (10. mai 1997) Anne Jorunn Kydland Lysdahl: «Meget som var Norge, begynte med en sang» - Glimt fra norsk korhistorie (17. mai 1997) Øystein S. Ziener: «Skrive som de bedste i dette Land....». Herman Bang, et forfatterportrett (24. mai 1997) Jon Segtnan: Elias Blix - Han som grunnla den nynorske salmediktinga (31. mai 1997) Gunnar Nerheim: Olje-Norge - Historie og fremtid (14. juni 1997) Jostein Andreassen: Vilhelm Krag - Kulturprofet og politiker (21. juni 1997) Jan Carlsen: Den tredje veien i norsk arkitektur. Om stedskunstens estetikk (28. juni 1997) Kjell Bjorvatn: Drikkevann og helse (5. juli 1997) Bjørn Qviller: Rus og død. Glemte trekk i kulturutviklingen (12. juli 1997)

Verden og Norge Historie vg2/vg3