Faidon eller Om sjelen Symposion (DRIKKEGILDET I ATHEN) eller Om det gode Faidros (ELSKOVEN OG SJELEN) eller Om elskov Faidon, oversatt av Egil Kraggerud Hvordan døde Sokrates? Og hva var han opptatt av i sine siste timer? Det er ingenting man heller vil vite i et nyhetshungrig filosofisk miljø, og Sokrates-eleven Faidon gjør ikke skam på forventningene. I detalj skildrer han Sokrates' siste levedag, hvordan den forløp, og hvilke samtaler som fant - eller kan ha funnet sted. Vi følger ham under fengselsoppholdet, under vennenes besøk, avskjeden med familien og selve tømmingen av giftbegeret. Stilt overfor sin egen snarlige død, resonnerer Sokrates omkring sjelens udødelighet. Og hvordan stiller en sann filosof seg til sin egen død, eller til døden overhodet? Det er sterkt eksistensielt pregede spørsmål Platon her bringer på bane; det er som om han vil si: Vårt liv bør være noe mer enn å leve slik det faller seg; det er sjelens eksistens som står på spill. Frelse eller fortapelse settes på dagsorden, like intenst som i noen mysteriereligion. Ikke for ingenting knyttes det an til pytagoreismen, som var opptatt av vår skjebne etter døden og som vektla sjelevandringslæren og asketisk livsførsel. Selv om Platon (bl.a. i Staten) tar klart avstand fra all form for folkelig forsløsningsreligiøsitet, har filosofien hans røtter i filosofisk-religiøse tanker om disse spørsmålene, selv om om han tydelig befinner seg i en rasjonalistisk ende av skalaen. I Faidon videreutvikles dermed troen på sjelens uforgjengelighet og «eksistens» etter døden, men i Sokrates' behandling av spørsmålene erstattes rituelle forskrifter av bevisst øvelse av tanken. Dialogen fremstår dermed som et oppgjør med dødsfrykten samtidig som den legitimerer den filosofiske virksomhet i lys av troen på sjelens fortsatte beståen. Symposion, (Drikkegildet i Athen) oversatt av Egil A. Wyller Det som regnes som Platons mest heltstøpte kunstverk og som et av av alle tiders ypperst prosaverk, er i all hovedsak viet taler til kjærlighetsguden Eros. Rammen om dialogen er et gilde hos den rike atheneren Agathon, der mer eller mindre veltalende og oppegående samtidige på hvert sitt vis nærmer seg det godes vesen. Gjennom Platons mesterlige litterære preges hver av talene av den enkeltes personlighet. Først og fremst er det Sokrates, som her - ved Platons hjelp - holder den ypperste av alle talene. Dernest komedieforfatteren Aristofanes og Alkibiades, verdenshistoriens freidigste frilans-krigsherre! Dernest møter vi den unge Faidros, som har lært seg noen retoriske grep, men hvis tale fremstår som seminaroppgave, sakføreren Pausanias, som forsvarer sin personlige lett forfinede dragning mot menn og dernest legen Eryximakos, som da også fremstår som den inkarnerte snusfornuft, og som etter å ha belært selskapet om rusens skadelige virkninger forlater selskapet i protest. Verten selv, den selvforelskede, feminine tragedieforfatteren Agathon, er det som har ordet og som varter opp med de groveste sofismer da Sokrates endelig hugger til - med Sannheten! Og det i form av et svært raffinert litterært grep: hans Diotima-tale. Mens de andre talerne har vært opptatt av legemet og av kunnskapen, og av det ene og enkelte individs stadium, er det ingen av dem, kanskje med unntak av Agathon som forsøker å fange hva eros egentlig er. I Diotimas/Sokrates' forståelse er det derimot selve stigningen, den ideelt aktivt strebende drift som er eros. Dermed står man foran Diotimas avsluttende sluttsats om Skjønnheten. Men symposiet ender ikke her; først skal Alkibiades, en handlingens mann, holde sin berømte tale til Sokrates. På dette tidspunktet blir det klart at Sokrates er den personifiserte eros. Han forplanter og føder i det enkelte menneskinn, ustanselig på jakt etter det sant menneskelige hos sine medmennesker. Faidros, oversatt av Egil A. Wyller Platons dialog Faidros utgjør den klassisk greske - og den mest intellektuelt avklarede og filosofisk reflekterte - utforming av det allmennmenneskelige urmotiv, elskoven og sjelen, representert gjennom historien om prinsen Amor (eller Cupido) og prinsesse Psyche (gr. psyche = sjel). Platon benytter seg her av mytisk, kollektivt nedarvet stoff; vi gjenkjenner historien fra Apuleius, fra folkeeventyrene (f.eks. Kvitebjørn kong Valemon). Hos Platon går handlingen ut på at Amor/Cupido/Eros befinner seg i naturens - eller sansenes vold. Naturen er her det veldige Pan-riket utenfor bymurene, den verden vi hører og lukter og ser og fornemmer. Platons versjon av Soria Moria, «sannhetens slette», er det som alltid er, hinsides den sanselige natur, men denne er p.t. i sofistenes makt. Dialogen går ut på at Eros, befridd ved Psyche, gjenerobrer sannhetens slette fra sofistene og derpå forskanser seg i påvente av nye angrep. I halvt gjennomsiktig, mytisk språkdrakt beveger dialogen seg fra det skjønnes idé, over Psyche, over Eros og til ideene selv.

Boka omhandler Luthers sangspill "Salomos Høysang". Her forsøker forfatteren å rekonstruere verkets rollefordeling og musikalske grunnstruktur. Sangen belyses åndshistorisk, i prosa og poesi, mens kjærlighetsberuselsen tolkes både sensuelt-erotisk og åndelig-religiøst, ut fra både et kristent og et jødisk perspektiv. Med litteratur-, navne- og emneregister.

Boka omhandler Luthers sangspill "Salomos Høysang". Her forsøker forfatteren å rekonstruere verkets rollefordeling og musikalske grunnstruktur. Sangen belyses åndshistorisk, i prosa og poesi, mens kjærlighetsberuselsen tolkes både sensuelt-erotisk og åndelig-religiøst, ut fra både et kristent og et jødisk perspektiv. Med litteratur-, navne- og emneregister.

Faidon eller Om sjelen Symposion (DRIKKEGILDET I ATHEN) eller Om det gode Faidros (ELSKOVEN OG SJELEN) eller Om elskov Faidon, oversatt av Egil Kraggerud Hvordan døde Sokrates? Og hva var han opptatt av i sine siste timer? Det er ingenting man heller vil vite i et nyhetshungrig filosofisk miljø, og Sokrates-eleven Faidon gjør ikke skam på forventningene. I detalj skildrer han Sokrates' siste levedag, hvordan den forløp, og hvilke samtaler som fant - eller kan ha funnet sted. Vi følger ham under fengselsoppholdet, under vennenes besøk, avskjeden med familien og selve tømmingen av giftbegeret. Stilt overfor sin egen snarlige død, resonnerer Sokrates omkring sjelens udødelighet. Og hvordan stiller en sann filosof seg til sin egen død, eller til døden overhodet? Det er sterkt eksistensielt pregede spørsmål Platon her bringer på bane; det er som om han vil si: Vårt liv bør være noe mer enn å leve slik det faller seg; det er sjelens eksistens som står på spill. Frelse eller fortapelse settes på dagsorden, like intenst som i noen mysteriereligion. Ikke for ingenting knyttes det an til pytagoreismen, som var opptatt av vår skjebne etter døden og som vektla sjelevandringslæren og asketisk livsførsel. Selv om Platon (bl.a. i Staten) tar klart avstand fra all form for folkelig forsløsningsreligiøsitet, har filosofien hans røtter i filosofisk-religiøse tanker om disse spørsmålene, selv om om han tydelig befinner seg i en rasjonalistisk ende av skalaen. I Faidon videreutvikles dermed troen på sjelens uforgjengelighet og «eksistens» etter døden, men i Sokrates' behandling av spørsmålene erstattes rituelle forskrifter av bevisst øvelse av tanken. Dialogen fremstår dermed som et oppgjør med dødsfrykten samtidig som den legitimerer den filosofiske virksomhet i lys av troen på sjelens fortsatte beståen. Symposion, (Drikkegildet i Athen) oversatt av Egil A. Wyller Det som regnes som Platons mest heltstøpte kunstverk og som et av av alle tiders ypperst prosaverk, er i all hovedsak viet taler til kjærlighetsguden Eros. Rammen om dialogen er et gilde hos den rike atheneren Agathon, der mer eller mindre veltalende og oppegående samtidige på hvert sitt vis nærmer seg det godes vesen. Gjennom Platons mesterlige litterære preges hver av talene av den enkeltes personlighet. Først og fremst er det Sokrates, som her - ved Platons hjelp - holder den ypperste av alle talene. Dernest komedieforfatteren Aristofanes og Alkibiades, verdenshistoriens freidigste frilans-krigsherre! Dernest møter vi den unge Faidros, som har lært seg noen retoriske grep, men hvis tale fremstår som seminaroppgave, sakføreren Pausanias, som forsvarer sin personlige lett forfinede dragning mot menn og dernest legen Eryximakos, som da også fremstår som den inkarnerte snusfornuft, og som etter å ha belært selskapet om rusens skadelige virkninger forlater selskapet i protest. Verten selv, den selvforelskede, feminine tragedieforfatteren Agathon, er det som har ordet og som varter opp med de groveste sofismer da Sokrates endelig hugger til - med Sannheten! Og det i form av et svært raffinert litterært grep: hans Diotima-tale. Mens de andre talerne har vært opptatt av legemet og av kunnskapen, og av det ene og enkelte individs stadium, er det ingen av dem, kanskje med unntak av Agathon som forsøker å fange hva eros egentlig er. I Diotimas/Sokrates' forståelse er det derimot selve stigningen, den ideelt aktivt strebende drift som er eros. Dermed står man foran Diotimas avsluttende sluttsats om Skjønnheten. Men symposiet ender ikke her; først skal Alkibiades, en handlingens mann, holde sin berømte tale til Sokrates. På dette tidspunktet blir det klart at Sokrates er den personifiserte eros. Han forplanter og føder i det enkelte menneskinn, ustanselig på jakt etter det sant menneskelige hos sine medmennesker. Faidros, oversatt av Egil A. Wyller Platons dialog Faidros utgjør den klassisk greske - og den mest intellektuelt avklarede og filosofisk reflekterte - utforming av det allmennmenneskelige urmotiv, elskoven og sjelen, representert gjennom historien om prinsen Amor (eller Cupido) og prinsesse Psyche (gr. psyche = sjel). Platon benytter seg her av mytisk, kollektivt nedarvet stoff; vi gjenkjenner historien fra Apuleius, fra folkeeventyrene (f.eks. Kvitebjørn kong Valemon). Hos Platon går handlingen ut på at Amor/Cupido/Eros befinner seg i naturens - eller sansenes vold. Naturen er her det veldige Pan-riket utenfor bymurene, den verden vi hører og lukter og ser og fornemmer. Platons versjon av Soria Moria, «sannhetens slette», er det som alltid er, hinsides den sanselige natur, men denne er p.t. i sofistenes makt. Dialogen går ut på at Eros, befridd ved Psyche, gjenerobrer sannhetens slette fra sofistene og derpå forskanser seg i påvente av nye angrep. I halvt gjennomsiktig, mytisk språkdrakt beveger dialogen seg fra det skjønnes idé, over Psyche, over Eros og til ideene selv

Gjennom de siste to hundre årene har den medisinske utviklingen vært omveltende, og vår evne til å behandle og forebygge lidelser er stadig blitt større. I denne rikt illustrerte antologien belyser flere av våre fremste fagformidlere hvert sitt område innen medisin. Tekstene spenner fra fødsel til død, fra ytterst til innerst, fra 1500-tallet til starten av 1900-tallet. Samlet utgjør «Blod og bein» et gripende dokument over store medisinske gjennombrudd, nytenkende og vågale leger og forskere - og ikke minst over hjerteskjærende pasientskjebner. Med 14 tekster skrevet av: Aina Schiøtz, Mina Adampour, Wasim Zahid, Egil A. Fors, Anne Spurkland, Anne Kveim Lie, Gro Nylander, Preben Aavitsland, Ragnar Stien og Espen Dietrichs, Espen Stueland, Ellen Støkken Dahl, Camilla Stoltenberg,og Hanne Nøkleby, Finn Skårderud, Bjørn Godøy

Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget – som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller – blir det egentlig det? Forskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag? Forfattere: Jonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen

Boken gir en bred og helhetlig tilnærming til hvordan lærere kan skape engasjement og utforskertrang hos elevene. Nye perspektiver på estetiske og tverrfaglige undervisningsmetoder fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Forfatterne viser hvordan slike metoder kan brukes som redskap i pedagogisk virksomhet for å øke elevers trivsel, motivasjon og læringsutbytte. Bidragene i boken er varierte, med perspektiver fra, og på tvers av, ulike fagfelter. Antologien henvender seg til lærerstudenter, lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping. Redaktører for boken er Kristine Høeg Karlsen og Gunhild Brænne Bjørnstad. Øvrige bidragsytere er Marius Akerbæk, Bennyé D. Austring, Liv Anne Fossbråten, Elisabeth Giske, Johannes Hafnor, Målfrid Irene Hagen, Egil Hjertaker, Ellen Høeg, Birgitte Nordahl Husebye, Joakim Karlsen, Einar Krossbakken, Marianne Maugesten, Pål Kristian Moe, Monica Nordbakke, Virginia Lockhart-Pedersen, Marianne Puvatcha, Dan Roger Sträng, Solveig Toft, Merete Cornét Sørensen og Ilmi Willbergh.

Kropp og sinn er en enhet, og fysisk aktivitet styrker psykisk helse. Denne boka beskriver hvordan aktivitet påvirker sinnet, og tegner opp det vitenskapelige grunnlaget for å anbefale fysisk aktivitet i forebygging og behandling av psykiske lidelser. For en inaktiv person er fysisk aktivitet en atferdsendring, og forfatteren beskriver mosjon og bevegelse som et element i kognitiv terapi. Boka integrerer teori og praksis. Målgruppen er studenter, helsepersonell og brukere. For å gjøre stoffet levende har forfatteren illustrert temaene med pasientfortellinger, dikt og utdrag fra litterære tekster. Egil W. Martinsen er professor ved Universitetet i Oslo og overlege ved Klinikk psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus. Han er spesialist i psykiatri og godkjent veileder i kognitiv terapi. Hans medisinske doktorgrad fra 1989 omhandler fysisk aktivitet som behandlingsmetode ved psykiske lidelser, og han har mer enn 30 års erfaring som kliniker og forsker på dette fagområdet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Den kultiverte maten er den første norske antologien om matkultur som samler ny og aktuell flerfaglig forskning i Norge. Innenfor matkulturfeltet er det et stort og udekket kunnskapsbehov både i høyere utdanning og i samfunnet generelt. Ved å samle forfattere fra ernærings- og naturvitenskapsfag til humaniora og samfunnsvitenskap, og fra forskjellige forskningsinstitusjoner og universitetsmiljøer, bygger boken et faglig nettverk rundt felles akademiske refleksjoner knyttet til norsk matkultur. Matkulturen ses i forhold til identitetsbygging, tradisjon, gruppetilhørighet, politiske utfordringer samt etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den preges av politiske utfordringer, og av etiske, historiske og økonomiske endringer i samfunnet. Den kultiverte maten gir en helhetlig forståelse av norsk matkultur, og er bygd opp rundt fire deler. Matkultur nedfelles gjerne i rutiner og handlingsmønstre som fester seg og endres langsomt, og derfor fokuserer den første delen av boka på forståelsen av matkultur i et historisk forløp. Måltidsfelleskap er grunnleggende for sosial samhandling, og den andre delen tar for seg matkultur i et sosiokulturelt perspektiv. Sosiale meninger og praksis forhandles, og i den tredje delen behandles dynamikken i matkulturen i et diskursivt felt. I dag er mat og matkultur et sentralt tema på den offentlige dagsorden og i samfunnsdebatten, og del fire plasserer matkultur i en politisk ramme. Virginie Amilien er kulturforsker ved Statens institutt for forbruksforskning. Erling Krogh har bakgrunn som landbruksøkonom og sosialantropolog, og er førsteamanuensis ved Universitetet for miljø- og biovitenskap. Bidragsytere: Eric Bortzmeyer, Wenche Frølich, Norsk Hotellhøgskole, Helle Margrethe Meltzer og Rannveig Nordhagen, Annechen Bahr Bugge, Gun Roos, Margretha Wandel, Eldbjørg Fossgard, Egil Petter Stræte, Eivind Jacobsen, Thor Øyvind Jensen, Helge Christie, økologisk gardbruker, Atle Wehn Hegnes, Unni Kjærnes & Rannveig Nordhagen

Hva utfordrer samarbeidet mellom profesjonelle innenfor samme institusjon, på tvers av institusjoner og med foreldrene? Hva må til for å oppnå en samlet tidlig innsats for barn og unge i barnehage og skole? Boken viser hvordan en kan oppnå en felles forståelse og komme frem til hensiktsmessige mål og tiltak. Det er viktig å sikre gode overganger i utdanningsløpet, og sammen må lærere og hjelpeapparat sikre at ingen faller utenfor. Det trengs grunnleggende kompetanse i alle samarbeidende ledd for å sikre at alle barn får utnyttet sitt utviklings- og læringspotensial i både barnehage og skole. Gode relasjoner mellom voksne og barn styrker barnets tillit og motivasjon for læring og utvikling. Målgruppen for boken er masterstudenter i pedagogikk, spesialpedagogikk og utdanningsvitenskap, barnehage- og skoleledere, samt hjelpeapparatet. Redaktørene Heidi Omdal og Ragnar Thygesen har med seg bidragsyterne David Lansing Cameron, Carla Chinga-Ramirez, Guy Howard Gilberts, Åse Haraldstad, Magnhild M. Høie, Maryann Jortveit, Øyvind Kvello, David Mitchell, Per Egil Mjaavatn, Heidun Oldervik, Ellen Saur, Anne Brita Thorød, Anne Dorthe Tveit og Elsa Westergård.

Informasjonssamfunnet stiller store krav til journalisters og mediefolks kritiske evne. Denne boka setter søkelyset på det mangfoldet av problemer som kan dukke opp i arbeidet med kilder og kildemateriale. Boka gir nødvendig ballast til journalister og studenter i journalistikk og er nyttig også for studenter og utøvere innenfor mediekunnskap, historie og bibliotek- og informasjonsfag. Sentrale temaer i boka: Kildekritikk som metode Journalisten som kildekritisk problem Skriftlige og muntlige kilder Tilsiktet og utilsiktet informasjon Fotografiet som kilde Forskning og statistikk Kildekritikk for Internett

Noen mennesker sitter på pub om morgen, andre setter heroin i en park. Noen drar på vintur til Toscana, andre ruser seg på mdma og danser i skogen. Hvorfor er det slik i vår kultur at enkelte former for rus er akseptert, mens andre er forbudt? Til alle tider og overalt i verden har mennesker søkt rus. I dag er det en del av de fleste menneskers liv. Rus er avbrudd fra jobb og rutiner og kan gi oss frihet og fellesskap . den hjelper oss å leve. Men alle kjenner noen hvor rusen ikke lenger gir glede, bare smerte, skam og sorg. Rusen er blitt et middel for å takle hverdagen . det er rus for å være. Øystein Skjælaaen har forsket på og arbeidet med rus, men deler også av sine egne opplevelser. Gjennom møter med mennesker og deres historier utfordrer Meningen med rus våre oppfatninger av rusens betydning i samfunnet og for enkeltmennesker. «Skjælaaen er den nysgjerrige aristoteliker, på jakt etter eksempler og arter fra livets snurrige mylder. [...] bærer med seg fortid og kulturhistorie - og et langt rikere arsenal av tidligere tekster og erfaringer [og] åpner seg for det varierte og gatenære språket som omslutter menneskelig praksis. [...] Tilbake står vi med en nykter bok om rus. Det viktigste er at Skjælaaen åpner for en diskusjon om det gode, sanne og skjønne som også er en del av rusens virkning i verden.» Bjarne Riiser Gundersen, Morgenbladet «Mest imponert blir jeg over Skjælaaens innenfra-perspektiv. Her er det ingen distansert forsker som betrakter de andre med fordømmende moralisme. [...] Den er modig og varm - og den gjør verden større.» - Ragnhild Fjellro, Forskerforum «Uhyre velskrevet, faglig sterk, virkelig en glede å lese.» - Willy Pedersen, professor ved UiO «Edruelig om rus [...] Velskrevet og helt uten moralisering.» - Cecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien «... en elegant formulert og tankevekkende bok om rus.» - Sven Egil Omdal, Stavanger Aftenblad, terningkast 5 «Meningen med rus er en viktig bok om en temat

Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer? I «Yt etter evne, få etter behov» får vi eit innblikk i kvardagen til ein heilt vanleg familie som har slutta å vere vanleg. Lea ligg i senga og spelar Hay Day på iPaden og lurer på om ho har ME. Søstera Rakel balanserer på stram line, med åleineomsorg for psykisk utviklingshemma Benjamin, som Lea ikkje makta å vere mor for lenger. Mor til søstrene, Gudrun, er opptatt med å vere der for dottera Linda og hennar familie. Ein dag då Benjamin skal leverast etter eit avlastingsopphald, er ikkje Rakel der for å ta imot han. Med «Yt etter evne, få etter behov» har Olaug Nilssen skrive ein humoristisk og alvorleg roman, og ei forlenging av tematikken i «Tung tids tale» frå 2017: Kven tar ansvaret ingen eigentleg klarer, i vår individualistiske tid? Og finst det balanse i rekneskapen mellom plikt og fridom blant menneska, ikkje minst blant medlemmane i ein familie? FRÅ BOKMELDINGAR: «Sylskarpt familieportrett [...] Ein knallsterk roman om kva som skjer når behovet sprengjer alle rammer [...] svært underhaldande» Marta Norheim, NRK «så nådeløst og forståelsesfullt skrevet at leseren gisper etter luft.» Bjørn Gabrielsen, DN «Sterk og viktig lesing [...] Et av bokhøstens høydepunkt!» Janne Bjørgan, BA «et sterkt driv og en kraft» Guri Hjeltnes, VG «rasende og humoristisk med noe viktig på hjertet» Gro Jørstad Nilssen, BT «et glitrende godt portrett av en familie på bristepunktet.» Maya Troberg Djuve, Dagbladet «en familieroman om evige verdier som ansvar, oppofrelse, tro og kommunikasjon» Frode Johansen Riopelle, Morgenbladet «drivende, spissformulert, og humoristisk» Astrid Fosvold, Vårt Land «et varmt blikk både for dem som orker og de som ikke orker.» Anne Merethe K. Prinos «skrevet for å gi innsikt [...] De siste bøkene til Olaug Nilssen framstår akkut viktige.» Tom Egil Hverven, Bokmagasinet i Klassekampen

Beredskapsboken alle husstander burde ha. Hvordan ville det føles å være innendørs i 72 timer, uten internett, strøm eller vann? For de fleste av oss kunne det fort blitt en ganske utrivelig seanse. Faktisk oppga hele to av tre nordmenn i fjor at de ikke hadde noen plan for et slikt scenario. Kanskje var det derfor Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) før jul sendte ut en brosjyre til alle husstander i landet. Der fikk vi beskjed om å skaffe oss 20 ting som skal ligge parat i tilfelle en krise rammer. Men hvordan oppbevarer du egentlig disse vanndunkene staten mener vi bør ha liggende? Og hvordan løser du toalettsituasjonen dersom vann og strøm forsvinner? Denne boken gir deg svaret og lærer deg hvordan du etablerer en enkel og god egenberedskap. Leser du den, vil 72 timer i en krisesituasjon kanskje ikke bli helt krise allikevel.

På Per Egil Hegges umiskjennelige vis blir vi her introdusert for hundrevis av norske idiomer, og får en oversikt over de mange faste uttrykkene og vendingene som finnes i språket vårt. På en morsom og underfundig måte tar Hegge oss gjennom det ene uttrykket etter det andre, og viser til hvordan det enkelte uttrykket oppsto, betydningen av dem og hva som gjør dem til så gode faste uttrykk. Det er også viet plass til å se på forskjeller og likheter mellom idiomer på norsk og andre språk. Noen ganger er de direkte oversatt, andre ganger er de blitt noe helt annet. Hegge er også innom ord og uttrykk som grenser til de faste uttrykkene som vi kaller idiomer. Boka tar i tillegg for seg enkeltord, som «boikott» og «giljotin», og deres morsomme opphav. I tillegg blir karakteristiske humoristiske uttrykk og enkelttilfellene hapax legomenon (ord som bare opptrer én gang i en tekst) også berørt.

Denne læreboka i fysiologi og anatomi er spesielt tilpasset sykepleierutdanningen. Fysiologien og anatomien presenteres i en integrert form, slik at studenten lettere kan danne seg et helhetlig bilde av kroppens oppbygning og funksjoner. Boka er rikt illustrert, og kliniske eksempler er flettet inn i teksten. Hvert kapittel gir en oversikt over det enkelte organsystemet og avsluttes med spørsmål som gir studenten anledning til å repetere viktige temaer og teste sine kunnskaper. Forfatterne er aktive forskere på internasjonalt nivå og har omfattende undervisningserfaring i anatomi og fysiologi fra universiteter og høyskoler.