Orientalismen handler om bildene Vesten har skapt av Østen gjennom flere århundrer. "Det menneskelige og humanistiske ønsket om opplysning og frigjøring kan ikke så lett holdes tilbake, tross den sterke opposisjonen fra denne verdens Rumsfelder, bin Ladener, Sharoner og Busher. Jeg vil gjerne tro at Orientalismen har hatt en plass på den lange og ofte avbrutte veien mot menneskelig frihet", skrev Edward W. Said noen måneder før sin død høsten 2003. Orientalismen er minst like viktig i dag som da den utkom første gang i 1978. Saids undersøkelse av vestens oppfatninger av arabere og islam griper rett inn i vår egen tid. Forfatteren viser hvordan mennesker fra arabiske land er blitt fremstilt som fremmede, ikke-rasjonelle og truende av vestlige vitenskapsmenn, forfattere og filosofer. Vesten og Østen er blitt oppfattet som motpoler - hvor den førstnevnte representerer opplysning og fornuft, den sistnevnte sanselighet og mystikk. En uttalt hensikt med boken er å stimulere til å forstå forstå forholdet mellom Oksidenten og Orienten på nye måter. Fremfor å tenke at regionene som hverandres kulturelle motpoler, viser forfatteren at de overlapper hverandre på uttallige måter. I Orientalismen oppfordrer Edward W. Said oss til å fortsette å arbeide for en verden hvor ulike kulturer samarbeider og krysses med hverandre i mangfoldige møter.

The seminal work that has redefined our understanding of colonialism and empire, with a preface by the author'Stimulating, elegant and pugnacious' Observer'Magisterial' Terry EagletonIn this highly-acclaimed work, Edward Said surveys the history and nature of Western attitudes towards the East, considering orientalism as a powerful European ideological creation - a way for writers, philosophers and colonial administrators to deal with the 'otherness' of eastern culture, customs and beliefs. He traces this view through the writings of Homer, Nerval and Flaubert, Disraeli and Kipling, whose imaginative depictions have greatly contributed to the West's romantic and exotic picture of the Orient. Drawing on his own experiences as an Arab Palestinian living in the West, Said examines how these ideas can be a reflection of European imperialism and racism.

Boka inneholder en samling intervjuer med den anerkjente kultur- og litteraturkritikeren Edward W. Said. Han forteller om hvordan folkelig motstand har vært sentralt for hans forståelse av kultur, historie og sosiale omveltninger. Her presenteres forfatterens visjon om en sekulær, demokratisk fremtid i Midtøsten - og i verden. Med register.

Forfatteren er professor i litteraturhistorie ved Columbia University, New York. Han er en innflytelsesrike talsmann for palestinernes interesser i den vestlige verden, og hans totalt uavhengige posisjon har gjort ham like upopulær i Arafats regime som i Israel. I tillegg er han internasjonalt kjent som musikkritiker, litteraturforsker og politisk kommentator. Osloavtalen har han kritisert fra første stund, og levert flengende analyser av i en årrekke. I denne selvbiografien slipper han sine lesere innpå seg, og han gir et innblikk i en flerkulturell verden som i dag er borte.

In this wide ranging intellectually vigorous study, Said traces the origins of “orientalism” to the centuries long period during which Europe dominated the middle and near east and from its position of power, defined “the orient” simply as “other than” the occident

In late l991 and early 1992, at the time of the first Intifada, Joe Sacco spent two months with the Palestinians in the West Bank and Gaza Strip, travelling and taking notes. Upon returning to the United States he started writing and drawing Palestine, which combines the techniques of eyewitness reportage with the medium of comic-book storytelling to explore this complex, emotionally weighty situation. He captures the heart of the Palestinian experience in image after unforgettable image, with great insight and remarkable humour. The nine-issue comics series won a l996 American Book Award. It is now published for the first time in one volume, befitting its status as one of the great classics of graphic non-fiction.

From one of the most important intellectuals of our time comes an extraordinary story of exile and a celebration of an irrecoverable past. A fatal medical diagnosis in 1991 convinced Edward Said that he should leave a record of where he was born and spent his childhood, and so with this memoir he rediscovers the lost Arab world of his early years in Palestine, Lebanon, and Egypt. Said writes with great passion and wit about his family and his friends from his birthplace in Jerusalem, schools in Cairo, and summers in the mountains above Beirut, to boarding school and college in the United States, revealing an unimaginable world of rich, colorful characters and exotic eastern landscapes. Underscoring all is the confusion of identity the young Said experienced as he came to terms with the dissonance of being an American citizen, a Christian and a Palestinian, and, ultimately, an outsider. Richly detailed, moving, often profound, Out of Place depicts a young man's coming of age and the genesis of a great modern thinker. "Absorbing. . . . An almost Proustian portrait." -- The New York Times "Said has turned the writing of a memoir itself into perhaps the most profound type of homecoming a perennial exile can know." -- The Village Voice Literary Supplement "Engrossing. . . . [Said has] an almost Proustian feel for smells, sounds, sights, and telling anecdotes." -- The New York Review of Books "If autobiography is above all a means of explaining one's self to oneself, then Out of Place . . . must be seen as a triumph." -- The Boston Globe

A landmark work from the intellectually auspicious author of Orientalism that explores the long-overlooked connections between the Western imperial endeavor and the culture that both reflected and reinforced it. "Said is a brilliant . . . scholar, aesthete and political activist."--Washington Post Book World.

Traditional humanistic education has been under assault for many years. In this, his final book, Edward Said argues that a more democratic form of humanism - one that aims to incorporate, emancipate, and enlighten - is still possible. Proposing an enhanced dialogue between cultural traditions as a strategy for revitalizing the humanities, Said contends that words are vital agents of historical and political change and that reading teaches people to continually question, upset, and reform. By considering the emerging social responsibilities of writers and intellectuals in an ever more interconnected world and pointing out that the canonized thinkers of today were yesterday's revolutionaries, Said makes a persuasive case for humanistic education and a more democratic form of criticism.

A collection of essays by the late journalist on the Middle East, published between 2000 and 2003, includes pieces on Clinton's negotiations on the "Law of Return" for Palestinians, the Bush administration's ill-advised allegiances to the Christian right and oil companies, and the writer's impassioned condemnation of the war in Iraq. Reprint.

The essays in this book were written between the end of 2000 and early 2003. They offer Edward Said's commentary on the deepening crisis in the Middle East: pre 9/11, to the bombing of the World Trade Center, through to Afghanistan and the early days of the war in Iraq. This collection is filled with the eloquence, anger and the immense humanity for which Said was so loved and admired. Urgent, thought-provoking and troubling, it gives us a valuable perspective of the events of the last few years.

Palestineren Edward Said går til jøden Sigmund Freud for å si noe viktig om konflikten i Midtøsten. Ved hjelp av psykoanalysens far forsvarer forfatteren tanken om splittet identitet. Utgangspunktet er Freuds iakttakelse om at jødedommens grunnlegger ikke selv var jøde, men egypter. Skarpt og elegant finner Said fragmenterte selvbilder hos Moses, Freud og seg selv, så vel som i den israelske stat og blant palestinske opprørere. Freud og det fremmede setter konflikten mellom palestinere og jøder inn i en tankevekkende religiøs, historisk og politisk sammenheng. Fremfor å forsøke å skape en helstøpt identitet, oppfordrer Said oss til å se mulighetene i mangfoldet som kjennetegner den flerkulturell verden vi lever i. Edward W. Said ble født av palestinske foreldre i Jerusalem i 1935. Han vokste opp i Kairo, og er utdannet i USA. Han arbeidet som professor i engelsk og litteraturvitenskap ved Columbia University i New York. Han har skrevet en rekke bøker om litteratur, politikk og musikk, deriblant Orientalismen (1978), Culture and Imperalism (1993) og Reflections on Exile and other essays (2000). Said var en ledende talsmann for den arabiske verden. Han døde høsten 2003 av leukemi.

Forfatteren mener at en av de intellektuelles oppgaver er å prøve og bryte ned klisjeer og forenklede kategorier som innskrenker menneskenes tanker og meddelelser. Med intellektuelle mener han de som i sine offentlige opptredener hverken kan forutsies eller tas til inntekt for et slagord, en ortodoks partilinje eller et fast dogme. Said hevder at de intellektuelles problem ikke er massesamfunnet, men snarere de profesjonister, eksperter og konsulenter - av "intellektuelle" som har sin viktigste rolle å gi det de gjør autoritet, samtidig som de tjener store penger.

Gjennom sin analyse av hvordan vestlige forfattere, malere, korsfarer, og senere politikere og samfunnsvitere har skapt vårt bilde av Orienten, retter Said skarp kulturkritikk mot vestlig imperalisme. Her kartlegger han hvordan "orientalisen" har formet sine romantiske og eksotiske forestillinger og lagt grunnlaget for vår moderne mangelfulle innsikt i Midt-Østens kulturer. Boken utkom første gang i USA i 1978. Har register.

Edward Said (1935-2003) er kjent som kulturteoretiker og forfatter av bl.a. Orientalismen. Men han var også mangeårig musikkritiker og selv en habil (amatør-) musiker. Fra 1986 var han fast musikkskribent i The Nation. Musikalske betraktninger utkom i 1991. Boken handler om musikerens rolle, og vektlegger utøverens utsatte posisjon. Said ser på forholdet mellom musikk- og idrettsprestasjoner, mellom kontemplasjon og opptreden og mellom utøver og publikum. Her er en rekke noteeksempler fra Beethoven til Boulez. Forfatteren skriver følsomt om forholdet mellom tekst og tolkning (partitur, notasjon, transkripsjon og interpretasjon) og mellom amatør og profesjonell. Rollen til den legendariske pianisten Glenn Gould, de "sære" konsertopptredenene hans, og tilbaketrekningen fra det offentlige, blir inngående drøftet. Said er heller ikke redd for forslitte temaer som innhold/form og politikk/kunst, og evner å gi dem ny og frisk aktualitet. Han har en mening om Wagners programmatiske musikk, Paul de Mans antatte fascisme-sympatier og Rushdies provokative romaner. Og tanker om Adornos kulturteori. Men fremfor alt kritiserer Said europeernes eurosentrisme, i musikken så vel som i musikkritikken. Musikk en mulighet for dialog. Derfor gjør han oss også kjent med kvalitetene hos den arabiske sangeren Umm Kathoum.

Beskrivning saknas från förlaget. Kolla gärna upp förlagets (Ordfront Förlag) hemsida, där det kan finnas mer information.

En samling av artikler og intervjuer med litteraturprofessoren Edward W. Said