I denne boken forteller over 80 sjøfolk om livet til sjøs på 50-, 60- og 70-tallet. Det handler om et strengt føydalsamfunn der skipperen er konge og messegutten slave, og om førstereisen som dro ut i ung alder. Vi får bli med sjøfolkene til kirken, horehus og tatoveringssjapper, og på eventyr i fremmede strøk. Med bildeliste og fakta om båtene.

Forfatterne har intervjuet over 100 tidligere sjøfolk om livet til sjøs. De forteller om kommunisthets, rasehat, selvmord og ulykker, om gode hjelpere som tante i Vancouver, Velferden og jentene i hver havn. Med tekst og bilder gir boken et tilbakeblikk på denne epoken. Med sjømannsanger, ordforklaringer, kilder og fakta om båtene.

"Sjøfolkenes minnealbum" er bok nummer fire i serien om sjøfolks liv, særlig etter 2. verdenskrig. Gjennom korte tekster og hundrevis av unike bilder forteller forfatterne om daglig dont, hyggelige havner, fest og feiring, fotball og fritid. Det gode kameratskapet beskrives, noe som var spesielt viktig hvis skip ble rammet av ulykker. Edvarden Forlag har tidligere utgitt "Vi som dro til sjøs", "Sjøfolkenes hemmeligheter" og "Den store boken om Amerikabåtene". Disse sjømannsbøkene er solgt i mer enn 30 000 eksemplarer. Responsen har vært enestående, noe som skyldes de mange flotte bildene og en usnobbet stil der historiene fortelles rett fra levra. Medias dom "Disse eventyrlige og opplysende bøkene bugner av kunnskap som har gått hus forbi i de forholdsvis tallrike bøkene om skip, redere, tonnasje og rederier." ESPEN SØBYE, Dagbladet "Det er en fantastisk historie forfatterne har å fortelle." VI MENN "Vi som dro til sjøs" is an important documentation from the 1950-70's" NORWAY TIMES på lederplass "Det er få bøker jeg har fått i hende i det nye årstusen jeg har lest på så strak arm som "Vi som dro til sjøs". JON MICHELET, BERGENSAVISEN "Nå har etterkrigstidens sjøfolk fått sitt arbeidsliv dokumentert i en praktfull og omfangsrik bok." LARS HELGE NILSEN, Bergens Tidende

Diesem Katalog bietet die eizigartige Gelegenheit, die Arbeitsmethoden des Künstlers aus der Nähe zu beobachten - Edvard Munchs "Laboratoriumspraxis" - und präsentiert die neuere Forschung. Heute fällt es schwer zu verstehen, wie radikal und kontroversiell diese Gemälde zu seiner Zeit waren und welche Signalrolle sie in der norwegischen Kulturpolitik zwischen 1909 und 1916 spielten.

I 1911 fikk Universitetet ved sitt 100-årsjubileum ny Aula. Den ble dekorert av Edvard Munch. Til 200-årsjubileet er salen og maleriene restaurert. Antologien om de berømte maleriene har følgende artikler: Robert Marc Friedman: "Et forjættende symbol"Aulaen, Universitetet og folket. Patricia G. Berman: Strategisk modernitet: Munch og Universitetet.Knut Ljøgodt: "...Nordiske marmorguder": Utsmykninger og utsmykningsplaner ved Det Kongelige Fredriks universitet i Christiania på 1800-tallet. Petra Pettersen: Munchs forarbeider til Aulamaleriene.Tine Frøysaker: Bevaring av Edvard Munchs aulamalerier

I de dager er et julemagasin som ønsker å vise vei inn til julemysteriets kjerne. Med særlig fokus på litterære tekster og kunstverk av høy kvalitet, kombinert med solid refleksjonsstoff og relevante reportasjer, er dette et magasin som åpner for ettertanke og sanselig opplevelse. Edvard Hoem bidrar med en nyskrevet salme og Jon Fosse med en fersk novelle. Øvrige bidrag er av Tove Nilsen, Levi Henriksen, Barbro Raen Thomassen, Odveig Klyve og Alf Kjetil Walgermo, med mange flere. Ansvarlig redaktør: Martin Eikeland Gjesteredaktør: Turid Barth Pettersen Kunstansvarlig: Mirjam Raen Thomassen Utgitt av NMS og Bibelselskapet

Tverrfaglighet har vært tema i skole og lærerutdanning lenge, og LK20 understreker viktigheten av å jobbe på tvers av fagdisipliner, blant annet gjennom de tverrfaglige temaene. I lærerutdanningen jobbes det med fagovergripende temaer, blant annet digital kompetanse, forsknings-og utviklingskompetanse og mangfoldskompetanse. Det er disse tre fagovergripende kompetansene denne boka har som omdreiningspunkt. Ved å lese denne boka får du som lærerstudent og lærer inngående kjennskap til hva fagovergripende kompetanse for lærere er. Vi retter oppmerksomheten mot tverrfaglighet og fagovergripende mål i grunnskole og lærerutdanning – og hvilken kompetanse lærere trenger for å ivareta disse. Boka presenterer fagovergripende lærerkompetanser fra en rekke synsvinkler, med kapitler både fra læreres praksis i klasserommet og forskeres funn etter intervjuer og observasjoner. På denne måten framkommer et mangefasettert bilde. Gjennom kapitlene i denne boka kan alle som jobber med skole og lærerutdanning, få nye perspektiver på lærerens kompetanse, og også bedre forståelse av de mange perspektivene som finnes. Monica Johannesen, Pål Lundberg og Bjørn Smestad er bokas redaktører. Bidragsytere er Kriss Freyr Baldvinsson, Lillan Solsrud Buraas, Astrid Gillespie, Silje Gjertsen, Lisbeth Elvebakk, Per Jacob Gisholt, Sandra Kristina Hansen, Ove Edvard Hatlevik, Ellen Konstanse Hovik, Heidi Hvistendal, Harald Jarning, Evy Jøsok, Anders Heggenes Lauvstad, Anke Wiesenack Lillehauge, Birgitte Lund Nielsen, Siri Pettersen, Lars Reinholdtsen, Hanne Rinholm, Sofie Storkersen, Kirsten E. Thorsen, Karin Vedvik, Leikny Øgrim og Mona Liland Aabel. Monica Johannesen er professor i IKT og digital kompetanse ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet. Hun underviser og forsker i fagfeltet digitalisering og læreres digitale kompetanse og har ledet og deltatt i en rekke prosjekter om digitalisering av utdanning. Pål Lundberg er førstelektor i norskdidaktikk ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet. Han har lang erfaring som norsklærer i grunnskolen, og forskningsinteressene omfatter blant annet flerspråklighet, vurdering, praksisopplæring og profesjonell lærerkompetanse. Bjørn Smestad er dosent i matematikkdidaktikk ved Fakultet for lærerutdanning og internasjonale studier, OsloMet, og dosent II ved Høgskulen i Volda. Han har et bredt interessefelt innen lærerutdanning og har blant annet forsket på mangfoldsdimensjoner i matematikkfaget. Han har også deltatt i større forskningsprosjekter som har sett på hvordan lærerstudenter utvikler seg til profesjonsutøvere gjennom teori- og praksisstudier.

Bauhaus på norsk er den første publikasjonen som belyser Bauhaus' innflytelse på norsk design, billedkunst, arkitektur og kunstpedagogikk i mellomkrigsog etterkrigsårene. Boken forteller den ukjente historien om de tre norske Bauhausstudentene Herman Espeler Brodtkorb, Ola Mørk Sandvik og Hans Mollø-Christensen, samt arkitekten og forleggeren Edvard Heiberg som var professor ved skolen. Like mye som Bauhaus på norsk handler om nordmenn på tysklandsferd, er det også fortellingen om kjente utenlandske Bauhauskunstnere som Marianne Brandt, Ivo Pannaggi og Vilhelm Bjerke Petersen som på ulike tidspunkt var bosatt i Norge. Boken sporer også Bauhaus' påvirkning på norsk stålrørsmøbel- og brukskunstproduksjon, samt forteller den unike historien om Jakob Prytz og Arne Korsmos arbeid med å innføre Bauhausundervisning ved Statens håndverks- og kunstindustriskole (SHKS). Publikasjonen inneholder et unikt, upublisert utvalg av fotografier, samt bidrag av Kåre Bulie, Thomas Flor, Widar Halén, Kirsten Ruud Salomonsen, Pia Rönicke, Lars Mørch Finborud og Milena Hoegsberg.

Sjelevenner i norsk kultur På 1800-talet stod vennskapet høgt i kurs, og ikkje minst varme vennskap mellom to personar av same kjønn. Tvillingsjeler eller sjelevenner forstår kvarandre i alt. Den eine er ikkje heilt lykkeleg utan den andre. Denne boka handlar om fjorten slike vennepar, sju kvinnelege og sju mannlege, der dei fleste er kunstnarar, anten innan biletkunst, litteratur eller musikk. To av dei kvinnelege vennepara er forretningskvinner og viktige pionerar i sine respektive bransjar. Historia om dei nære forholda fortel òg korleis personane har funne inspirasjon og kraft i vennskapet og utvikla seg ved hjelp av den andre. Dette er nokre av para i boka: Harriet Backer og Kitty Kielland, Bjørnstjerne Bjørnson og Clemens Petersen, Synnøve Finden og Pernille Holmen, Edvard Grieg og Frantz Beyer, Gunvor Hofmo og Ruth Maier, Tor Jonsson og Jan-Magnus Bruheim, Marie Høeg og Bolette Berg.

Den 16. juli fyller Dag Solstad 80 år. I den anledning har Forlaget Oktober invitert til et festskrift med bidrag fra forfatterkollegaer. 50 år er gått siden forrige festskrift, som ble laget til Dag Solstads 30-årsdag i 1971. Bidragsyterne i denne nye boken er: Kjersti Annesdatter Skomsvold, Espen Haavardsholm, Kjartan Fløgstad, Vigdis Hjorth, Jon Fosse, Gunstein Bakke, Maria Navarro Skaranger, Per Petterson, Edvard Hoem, Tove Nilsen, Alf van der Hagen, Hanne Ørstavik, Rune Christiansen, Trude Marstein, Marit Tusvik, Espen Søbye, Terje Holtet Larsen, Hans Petter Blad, Einar Økland og Jan Erik Vold.

Gull i munn - idrettsheltenes egne favorittoppskrifter er kokeboken som aldri tidligere er blitt laget. Folkekjære norske toppidrettsutøvere byr på sine egne favorittoppskrifter og seg selv! Du kjenner vel uttrykket «uten mat og drikke duger helten ikke»? I denne boken får du et innblikk i hva toppidrettsutøverne spiser for å klare å skape magiske idrettsøyeblikk. Men du får også vite hva som kommer på bordet når de virkelig skal nyte et bedre måltid, hvilke retter de serverer gjestene sine, og hvilke godsaker de koser seg med en lørdagskveld. Olympiatoppens ernæringsavdeling gir oss noen av sine favorittoppskrifter og formidler hvordan alle som trener, kan spise godt og riktig for å prestere bedre både på trening og i konkurranse. Kjøkkensjefen på Olympiatoppen bidrar med nyttige grunnoppskrifter og gode tips. Gull i munn er kokeboken for alle som er interessert i idrett, trening og mat. Utøverne som har bidratt: Aksel Lund Svindal, Anders Fannemel, Anne Margrethe Hausken Nordberg, Are Strandli, Astrid Uhrenholdt Jacobsen, Birgit Skarstein, Edvald Boasson Hagen, Eirik Verås Larsen, Eivind Henriksen, Else-Marthe Sørlie Lybekk, Emil Hegle Svendsen, Emilie Moberg, Felix Baldauf, Harmeet Singh, Ingvild Stensland, Ingvill Måkestad Bovim, Kjetil André Aamodt, Kristoffer Brun, Lars Haugen, Lavrans Solli, Linn-Kristin Riegelhuth Koren, Loyd Remi Pallander Solberg, Magnus Krog, Marit Bjørgen, Mathis Olimb, Mats Zuccarello, Olaf Tufte, Ole Einar Bjørndalen, Sarah Louise Rung, Stig-André Berge, Suzann Pettersen, Sverre Lunde Pedersen, Thea Therese Vingmark Næss, Therese Johaug, Tiril Kampenhaug Eckhoff, Tiril Sjåstad Christiansen, Tonje Angelsen og Vladimir Vukicevic.

Bogen gør rede for islams historie og fortæller om baggrunden for mange muslimers tanker og handlinger præget af Koranan og traditioner. Desuden besvares en række konkrete spørgsmål vesterlændinge ofte stiller sig i forbindels med islam somreligion og livsholdning

Kjente malerier av: Harriet Backer-Fr.Collett-I.C. Dahl-Olaf Isaachsen-Chr. Krohg-Edvard Munch-Eilif Peterssen-Chr. Skredsvik-Harald Sohlberg-Jørgen Sørensen-Fritz Thaulow-Erik Werenskiold

"Undrer meg på hva jeg får å se", spør Bjørnson seg i diktet "Over de høye fjelle". Han måtte ut for å finne svar, finne en videre horisont for kunstnergjerningen og sitt politiske engasjement. Og ikke minst for å finne arbeidsro. I Roma bodde han til sammen 10 år, fordelt på seks opphold. Her levde familien sammen med norske og nordiske kunstnere og forskere som H.C. Andersen, P.A. Munch, Ole Bull, Edvard Grieg og Jonas Lie, malerne Christian M. Ross, Eilif Peterssen og Marcus Grønvold - for å nevne noen. Og alltid var det kvinner i nærheten. For Bjørnson ble Roma også en viktig kamparena. Herfra kjempet han for frifinnelsen av Alfred Dreyfus og Linda Murri og han var frihetskjemperen Garibaldis kanskje største beundrer. Han traff dem alle og han fikk Europas presse i tale. De hjemlige debattene fikk styrke og nytt perspektiv sett fra det klassiske Italia. Han levde vekselvis i harmoni og konflikt med sine omgivelser, men aldri i likegyldighet.

Edvard blir alvorlig skadet i en ulykke på verftet, og selv om han blir varm i hjertet av å tenke på Aurora, vil han ikke at hun skal binde seg til en krøpling som ham ... Aurora kjenner Ailes sønn Karl-Johan litt fra før, men plutselig har de noe til felles. For å finne ut hvordan det går med Edvard forsøker hun å få Karl-Johan til å lure henne inn hos familien Domingo.

Helt uten forvarsel er Edvard plutselig borte, og Aurora forstår ingenting. De har ikke gitt hverandre løfter, men de har kysset, og hun har oppfattet det som at de har en forståelse. Aurora er ute og spaserer med fetter Fredrik da de får øye på tre guttunger som har kastet seg over en stakkar som er alene. Uten å tenke seg om hiver Aurora seg inn i basketaket, og før hun vet ordet av det, havner både hun og en av guttelørvene utenfor kaikanten ...

Aurora har ikke svart på brevet Edvard sendte henne like før jul, og han oppfatter det som et svar så godt som noe. Samtidig er nabojenta Marta stadig innom på Bjørkemo, og selv om hun er irriterende med alt småpratet sitt, er det vanskelig ikke å bli smigret av den utilslørte oppmerksomheten ... Skredet og sykehusoppholdet i Hammerfest har fått store og uventede følger for Aurora, men det får henne likevel ikke fra å ville hoppe på ski når hun kommer hjem til Tromsø.

Raija er mer eller mindre blitt tvangsgiftet med futen Ole Edvard Hermanssøn. Han er nærmest besatt av sin vakre hustru og utstyrer henne med blonder og vakre kjoler – akkurat som om Raija bryr seg om slikt. Futen har kjøpt hennes ja, men ikke hennes kjærlighet. Det sørger Raija for at han ikke skal glemme. Ole nærmest slepte henne med seg til soveværelset og slengte henne fra seg på sengen. – Du har ingen rett til å ydmyke meg slik, hveste Raija. – Om jeg ikke har det, hvem skulle da ha rett til det? Øynene var svarte av sinne. Han heiste henne opp etter fletten. Den andre neven hans tildelte henne noen syngende ørefiker. – Tispe, mumlet han mellom tennene og hoppet opp i sengen og satte seg overskrevs på henne. Raija spyttet ham i ansiktet.

Mathias skal holde konserter rundt omkring i hele Europa, og Edvard blir med onkelen og familien hans som hjelpemann. Etter en konsert i Royal Albert Hall kjenner en ung kvinne ham igjen og utbryter: - Eddi Bjorrkemoe! I Tromsø vil Aurora at Sverre skal lære henne å kjøre automobil, og med litt kvinnelist får hun det omsider som hun vil ...

Bokserien består av 20 bøker. AURORA– En historie om umulig KJÆRLIGHET og en STOR DRØM. Seksten år gamle Aurora elsker fart og spenning, og aller best liker hun å være med fetter Fredrik og kameratene hans rundt i byen. På et av disse eventyrene treffer hun verftsarbeideren Edvard, og hun får kjenne på hittil ukjente følelser. Samtidig kommer spanskesyken til Tromsø, og heller ikke byens velstående familier går klar. Da Auroras mor blir syk, avsløres familiehemmeligheter som setter hele Auroras verden på hodet … Handlingen er lagt til 1920-talles Tromsø