DEN STORE BOKEN OM VITAMINER OG MINERALER - slik bruker du tilskudd i optimale doser for å bekjempe sykdom, og forbedre helsen din. Hippokrates fra Kos (460-377 f.Kr), legekunstens far, skrev: "Din mat skal være din medisin, og din medisin skal være din mat." Vitaminer og mineraler kan hjelpe deg å bli frisk! Men hvilke vitaminer og mineraler - og hvilke doser? Denne boken gir deg svarene. Legemidler kan aldri fungere som vitaminer, men vitaminer kan fungere som medisiner. Dette er den grundigste boken om bruk av vitaminer og mineraler i optimale doser, både for å forebygge og lindre, men også for å kurere mot lettere og mer alvorlige sykdommer, allergier og styrke immunforsvaret. Boken har særlig fokus på fordøyelse, overforbruk av sukker, allergier, vitaminunderskudd og gir deg regler for god helse gjennom optimale doser av vitaminer og mineraler. Den norske utgaven inneholder også nyttig tilleggsmateriale - om vitaminenes historie, en introduksjon til vitaminene og mineralenes verden og milepæler i ernæringsvitenskapens historie. Satt sammen og redigert av Dag Viljen Poleszynski. Forord av lege Jan-Øyvind Lorgen, Den store boken om vitaminer og mineraler bør alle helsebevisste mennesker ha i sin bokhylle.

Denne kostholdsklassikeren, nå revidert for tredje gang, gir deg svaret på hvorfor og hvordan et LCHF-kosthold kan forebygge, og til og med kurere, hjertesykdom, sukkersyke, muskel- og skjelettplager, og mage- og tarmlidelser. Du vil føle deg bedre og leve lenger ved å legge om spisevanene! Bedre uten brød inneholder norske pasienthistorier og er gjennomarbeidet for norske forhold av blant annet ernæringsterapeut Jens Veiersted, dr. philos., Dag Viljen Poleszynski og kostholdsveileder Kenn Hallstensen. Boken inneholder også et intervju med lege og kostholdsekspert Sofie Hexeberg som bruker denne behandlingen i sin egen legepraksis.

Framveksten av medisinske alternativer handler om hvordan den såkalte opposisjonsmedisinen i de senere år har utfordret den etablerte skolemedisinen. Utfordringen har ført til strid og maktkamp, men den kan gi helsevesenet mulighet til å utvikle en bedre medisin. Med dette som utgangspunkt peker Poleszynski på nødvendigheten av at helsevesenet revurderer medisinens framtidige rolle. Boka skisserer medisinens historie, diskuterer velbrukte og nye medisinske alternativer, foretar teoretiske analyser og gir innspill til dagens viktige helsepolitiske debatt om hva slags medisinsk framtid vi ønsker oss.

Informativt og oppsiktsvekkende om sukkerets negative virkninger Sukkerets skadevirkninger er satt på den internasjonale dagsorden blant annet hos Verdens Helseorganisasjon. I denne boken kan du lese om sukkerets virkning på mennesker, både fysisk og psykisk. Kort sagt - i boken får du en utfyllende oversikt over alt du bør vite om sukkerets skadevirkninger og hva du kan gjøre for å begrense inntaket.

Boka diskuterer innholdet i EØS, EF og EU, demokratiet, norsk landbruk og forsvarssystemer. Den viser konkret hvilke alternativer som bør iverksettes for å få et bedre samfunn, nasjonalt, i Norden, i Europa og i verden for øvrig. Forfatterne forklarer hvorfor det stadig blir viktigere å støtte seg til brede folkebevegelser for miljøvern, solidaritet og likestilling enn maktens elitespillere og vekstfilosofiens representanter.

Med denne debattboka viser forfatterne ulike veivalg for Norge. Boka bidrar til å vise alternativene til EF-medlemskap, og fokuserer og oppdaterer de perspektivene som forfatterne mener er nødvendige for å trekke debatten i en mer konstruktiv retning.

Tenk deg at det dypt inne i Amazonasjungelen finnes en superfrukt; et bær som inneholder 30 ganger så mye antioksidanter som druer og rundt dobbelt så mye som blåbær! I tillegg inneholder det livsviktige sunne fettsyrer og en rekke vitaminer og mineraler - alle i høye doser. I Brasil har ikke bare indianerne alltid sverget til açai, men også idrettsutøvere og fysisk aktive, fordi bæret styrker musklene og skjellettet, samtidig som det øker prestasjonsevnen. Nå er açai på full fart inn i Europa. I boken Antioksidantbomben açai lærer forfatteren og forskeren Alexander Schauss deg alt du trenger å vite om hvilke helsegevinster du kan oppnå ved å bruke de samme bærene som indianerne i Amazonas har brukt i årtusener og hvilke egenskaper det besitter. Açai kan gjøre underverker for ditt immunforsvar og din helse. Boken er gjennomgått av fagredaktør i Mat & Helse, Dag Viljen Poleszynski.

Boken gir en innføring i sukkersyke.

Er det slik at vi stadig blir mer frigjorte når det gjelder seksualitet, og at de forestillingene når det gjelder seksualitet som preger samfunnslivet på 1800-tallet er et tilbakelagt stadium i dag? Ikke på noen måte, hevder den franske filosofen Foucault. Ved å se nærmere på hvordan seksualitetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter viser han at vår tids frigjøring bare viderefører 1800-tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Det er mulig vi er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt i stedet for en kilde til økt nytelse. Michel Foucault er en av de 20. århundrets største filosofer, og det karakteristiske ved hans arbeid er at han setter spørsmålstegn ved mange av våre tilvante forestillinger. Særlig utfordrer han vår tro på at den vitenskapelige utviklingen bidrar til å frigjøre oss fra underkastelse og tvang. Vitenskapen fører snarere med seg økt kontroll, påpeker han. Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.

Friedrich Nietzsche (1844.1900) er kanskje den største av de store, radikalt nytenkende tyske filosofene. Hans verker er blitt sterkt kritisert, glødende omfavnet, misforstått og misbrukt, men aldri neglisjert. Slik talte Zarathustra (1883.85) er kanskje den viktigste nøkkelen til Nietzsches tankeverden. Hovedtemaet er at mennesket er en skapning i stadig utvikling, som for å realisere seg selv må ha vilje til makt. Bare slik kan mennesket av i dag «overvinnes» og «overmennesket» oppstå .; et menneske som har innsett at Gud er død, men som ikke fortviler over dette og i stedet helt og holdent setter sin vilje inn på selv å fylle verden med mening. Nietzsche kan på mange måter sies å ha betydd like mye for litteraturen som for filosofien, ikke minst på grunn av sin mesterlige språkføring. Slik talte Zarathustra er kanskje det ypperste eksempelet på dette. Verket utkom første gang på norsk i 1962 og har siden blitt trykket i flere opplag og utgaver.

En fabelaktig rekonstruksjon av livene til maleren Paul Gauguin (1848.1903) og hans mormor Flora Tristán (1803.1844). Begge leter etter det gode liv. Flora Tristán rømmer fra sin peruanske ektemann, som begikk incest med deres felles datter. Barnebarnet Paul forlater kone og barn og det besteborgerlige livet i Paris, og blir maler og outsider. I sin søken etter det ’frie’ livet havner han på øya Tahiti i Stillehavet. Terningkast 6. «Latinamerikansk mesterskudd.»Yngvar Ustvedt, VG «Det skrives ikke bedre i dag . Et mesterstykke av en litterær komposisjon som bare denne skriftmagiske peruaner kan fremtrylle. »Terje Stemland, Aftenposten«. en bok som gir ilinger av fryd under lesningen.»Torbjørn Trysnes, Fædrelandsvennen«Mario Vargas Llosa skriver fletta av de fleste, også i høstens bok om maleren Paul Gauguin og hans bestemor Flora Tristán.»Turid Larsen, Dagsavisen

På spennende vis inkluderer Dag O. Hessen sin kunnskap om genteori, biologi og evolusjonslære i en personlig og fabulerende bok om livet på jorden - om vårt forhold til det metafysiske - og om de utrolige tilfeldighetene som preger tilværelsen "En gang trodde vi at vår skjebne lå i stjernene. Nå vet vi, i store trekk, at vår skjebne ligger i genene." Sitatet er hentet fra biologen James D. Watson, som fant strukturen på DNA-molekylet for 50 år siden. Men hva innebærer egentlig dette? At kroppen bare er en overlevelsesdrakt for arvestoffet vårt? At vi egentlig mangler den frie viljen vi er så stolte av? Og hvor finnes Gud i dette bildet? Gener, Gud og Gaia kretser rundt Watsons spissformulering. På spennende vis inkluderer Dag O. Hessen sin kunnskap om genteori, biologi og evolusjonslære i en personlig og fabulerende bok om livet på jorden - om vårt forhold til det metafysiske - og om de utrolige tilfeldighetene som preger tilværelsen.

Ingmar Bergmans tre verk Den gode viljen (1991), Søndagsbarn (1993) og Fortrolige samtaler (1996) omtales gjerne som «romantrilogien» fordi de ikke ble skrevet med tanke på filmatisering, men som litterære beretninger. De hører sammen som tre veier inn i barndommens erindringsmateriale. Bergmans fiksjonslek med sjangeren er hverken romaner i tradisjonell forstand eller konvensjonelle erindringer. Utforskningen av foreldrenes konfliktridde kjærlighet og ekteskap, er gjennomgangsmotivet i trilogien, men formen er unik for hver av de tre bøkene - snart erindringslek, snart kammerspill - men tvers igjennom preget av Bergmans unike evne til å fremkalle det menneskelige dramaet i hverdagens fortielser. Ingmar Bergman (1918-2007) er mest kjent som filmregissør, men under 100-årsmarkeringen har forfatteren Bergman fått økt oppmerksomhet. Forfatterskapet rommer foruten bøkene et femtitall filmmanuskripter, hundrevis av artikler og essays, samt private skrifter i form av notater, arbeidsbøker og brev. Hans litterære kvaliteter har alltid vært fremhevet, men det er først de senere årene at han har fått sitt virkelige gjennombrudd som forfatter. Han er i dag en av verdens mest spilte dramatikere. Romantrilogien innledes med et nyskrevet essay av Daniel Mendelsohn. I sitt eget forfatterskap har Mendelsohn fornyet erindringssjangeren med bøker som Forsvunnet og En odyssé hvor han forener lærdomshistorie fra Bibelen og Homer med personlig utforskning av egen familiehistorie. Han er professor i antikkens kultur ved Bard College og regnes blant USAs ledende kulturkritikere. Mendelsohn skriver regelmessig for The New Yorker og The New York Review of Books.

"Til syvende og sist skal mennesket ikke spørre hva meningen med livet er, men oppleve seg selv som den livet retter spørsmålet til." Dette er én av konklusjonene Viktor E. Frankl treffer i logoterapien, som han utviklet på bakgrunn av sine tre år som konsentrasjonsleirfange. Han hadde et ønske om å utbre teoriene sine, og dette gav ham en mening med livet og gjorde ifølge ham selv at han overlevde de umenneskelige vilkårene i konsentrasjonsleiren. I logoterapien blir viljen til mening framhevet som menneskets viktigste drivkraft, i motsetning til Freuds viljen til lyst og Adlers viljen til makt. Den bygger på den moderne eksistensialismen, som tar utgangspunkt i menneskets frie valg og ansvar, framfor å oppfatte det som maskinelt og styrt av arv og miljø. Logoterapien, som i dag utøves på flerfoldige klinikker verden over, beskrives klart og enkelt i bokens andre halvdel, mens første del beskriver Frankls opplevelser som konsentrasjonsleirfange - en beskrivelse som er spesielt rystende på grunn av framstillingens nøkterne og analyserende form. Boken er gjenopptrykt i utallige opplag, og flere millioner utgaver er solgt verden over. Den er listet som en av de ti mest innflytelsesrike bøkene i USA.

Det er våren 1847 og kunstnerdrømmen til den unge Hjalmar Kjerulf er i ferd med å knuses. I en fattigslig leilighet i Bonn ligger han med langt fremskreden lungetuberkulose. Han blir pleiet av billedkunstneren Hans Gude og broren, komponisten Halfdan Kjerulf. De tre er nære venner, men vennskapet blir satt på prøve. Vi følger familien Kjerulf fra brødrenes barndom frem til Hjalmars sykeleie. Den velstående Christiania-familien blir hjemsøkt av ulykker. Søsteren Ida dør ung midt i et stormende kjærlighetsforhold med Johan Sebastian Welhaven. Like etter dør faren og etterlater de som er igjen i økonomisk ruin. Dette er en fortelling om en families fall, men også om viljen til å forsere motstand, om pågangsmot og troen på det gode - og om en begavet kvinne som uforutsett forbitrer et vennskap og tilintetgjør en manns drømmer. "Den fødte forteller. Marianne Storberg gir leseren en historietime med schwung. (...) At hun kan stoffet sitt ut og inn er tydelig: det er et overskudd i teksten, Storberg skriver med selvtillit (...) Boka bygges opp som en spenningsroman, det er nesten så en holder pusten mens en leser ..." Ellen Sofie Lauritzen, Dagbladet "Glitrende debut. Når Marianne storberg tar doktorgraden sin over i fiksjonen, skjer det med bravur. (...) Det er dristig - og i dette tilfellet svært vellykket. Det er vellykket fordi Marianne Storberg skriver særdeles godt. Setningene viser forfatterens store sans for detaljer, uten at dette bremser historien. Det flyter lett av gårde hele veien. Det er også vellykket fordi Marianne Storberg forteller en drivende god historie. (...) Dette er en debut som fortjener bred oppmerksomhet i den norske bokhøsten." Dag Otter Johansen, Budstikka (terningkast 5)

NEW YORK TIMES besteller! Over 1 million solgte eksemplarer i USA. BLIR FILM (Universal Pictures)Dette er en av de mest utrolige historier fra andre verdenskrig. Helten, Louis Zamperini (f. 1917), var en ung og lovende idrettsstjerne da andre verdenskrig brøt ut. Louie (klengenavnet) var en annerledes tøffing helt fra han ble født. Louie lot seg aldri styre. Det var lenge hans svakhet, men det skulle bli hans styrke. Så kom krigen. Etter Pearl Harbour ble Louie innrullert i flyvåpenet. En dag styrter han og besetningen i en B-24 Liberator over Stillehavet. De er tre som overlever styrten, og i 47 døgn driver de omkring på en redningsflåte. Louie og piloten ender i japansk fangenskap. Louie må gjennomgå de grusomste pinsler. Viljen til å overleve og en ufattelig mental styrke og smarthet redder ham. Og en dag er krigen over. Da begynner en annen krig, Louis nattlige mareritter. Familien hans gjør alt de kan for å redde ham fra å bli sinnssyk av traumene, det holder på å gå helt galt. Men Louie henter nok en gang opp sine siste krefter. Han blir fri, mannen som løp som besatt. I dag er Louis Zamperini 94 år. Uslåelig!Forfatteren Laura Hillenbrand er kjent for storselgeren Seabiscuit, som også ble en gedigen filmsuksess.

Dag Birger Rosenberg er en spennende personlighet med en unik historie. I en alder av 32 år ble han rammet av en alvorlig hjerneblødning som resulterte i total lammelse av kroppens høyre side. Etter to hjerneoperasjoner med et ni måneders langt rehabiliteringsopphold, begynte han å skrive. Først dikt, og så om opplevelsene fra sykehuset, livet som lam i en rullestol og treningen for å komme seg ut av den. I 2005 skrev han debutromanen «Siste Natt På Naxos». Miljøet i romanen er lagt til Oslo og på de greske øyene Mykonos og Naxos. I 2014 gav han ut den selvbiografiske «Viljen Til Livet», om de vanskelige årene etter hjerneblødningen. Et innblikk i hans kamp og vilje til å finne ut av sitt nye liv, og oppdagelsen av selve livskraften. «Livslinjen» er en samling dikt helt fra oppvåkningen etter hjerneblødningen og fram til i dag. Diktene beskriver hans tøffe kamp med undrende tanker og artige impulser. Jeg ønsker å bringe ned tiden ta noe tilbake hente meg inn oppsummere gevinsten av det tapte

Er det slik at vi stadig blir mer frigjorte når det gjelder seksualitet, og at de forestillingene når det gjelder seksualitet som preger samfunnslivet på 1800-tallet er et tilbakelagt stadium i dag? Ikke på noen måte, hevder den franske filosofen Foucault. Ved å se nærmere på hvordan seksualitetens historie henger sammen med en rekke politiske, økonomiske og sosiale krefter viser han at vår tids frigjøring bare viderefører 1800-tallets måte å forholde seg til seksualitet på. Det er mulig vi er på vei til å gjøre seksualiteten til et vitenskapelig objekt i stedet for en kilde til økt nytelse. Michel Foucault er en av de 20. århundrets største filosofer, og det karakteristiske ved hans arbeid er at han setter spørsmålstegn ved mange av våre tilvante forestillinger. Særlig utfordrer han vår tro på at den vitenskapelige utviklingen bidrar til å frigjøre oss fra underkastelse og tvang. Vitenskapen fører snarere med seg økt kontroll, påpeker han. Espen Schaanning har oversatt boken og skrevet et lengre etterord. Han er professor i Idéhistorie ved Universitetet i Oslo, har fransk doktorgrad i filosofi, og en norsk doktorgrad i idéhistorie om Michel Foucault som vitenshistoriker.