Boka omhandler den nye generasjonen norske muslimer, deres identitetskonstruksjon og selvforståelse og hvordan de blir oppfattet i det norske samfunnet. Forfatteren diskuterer ulike aspekter ved muslimske ungdommers sammensatte identiteter og analyserer tilhørighetsformenes mangfold i lys av nyere tenkning omkring kultur, identitet og religion. En betydelig del av boken er viet området kjønn. De unge muslimene både viderefører og endrer den religiøse tradisjonen. Forfatteren undersøker med utgangspunkt i dette forandringene i den religiøse tradisjonen i lys av sosiale og kulturelle endringsprosesser i vår tid. Hun viser også hvilken betydning den norske innvandringskonteksten har for de unge muslimenes religiøse identitet og praksis. Har litteraturliste.

Er det slik at erfaringer med eksklusjon og en følelse av å ikke helt høre til i Norge er en avgjørende bakgrunn for en gryende politisk mobilisering blant etterkommere av innvandrere? Ulike nasjonale og internasjonale hendelser i løpet av de siste tjue årene har vært med på å forme unge med etnisk minoritetsbakgrunn. De kritiske hendelsene skriver seg inn i en historisk utvikling; fra Rushdie-saken, Gulfkrigen, via Benjamin-saken, Fadime-saken, til 11. september og Karikaturkrisen. En næranalyse av mobilisering i tilknytning til et utvalg slike kritiske hendelser i nyere tid gjør det mulig å analysere fram minoritetsunges politisk engasjement som går utover konvensjonell politisk deltakelse i form av stemmegivning og partimedlemskap. Forfatterne er spesielt opptatt av hva unge voksne med minoritetsbakgrunn deler av erfaringer, antakelser og oppfatninger; det vi kan kalle mobiliseringsgrunnlaget. Det fokuseres spesielt på politisk engasjement. Samtaler med rappere, antirasister, praktiserende muslimer, og mennesker som driver nettsteder/nettfora. «(Forfatterne) har presentert en imponerende samling case-studier av hvordan ulike former for engasjement blir vekket i en rekke ulike miljøer.» Bengt Andersen, Tidsskrift for Samfunnsforskning « (...) en meget leseverdig bok med mange åpenbare kvaliteter, ikke minst for hvitinger med tabloide medievaner.» Anders Todal Jenssen, Sosiologisk tidsskrift

Hans P. Schjønsby: Blaarud og Sanderud på 1800-tallet. Trond Tendø Jacobsen: 100-åring med fremtiden foran seg. Christian Erlandsen: Psykiatrien før og nå - et tilbakeblikk. Christian Erlandsen: Peter Skredders vei skal den hete! Kristian Messenlien: Unga på Gammelsaga. Egil M. Kristiansen: Snekkeren fra Tangen som bygde hovedstaden. Ragnhild Glærum: Elisif Lind og et lite stykke kunsthistorie fra Stange. Røyne Kyllingstad: Fruens livegne Negerinde. Arne Nygårdsmoen: Eli Jensdotter hadde ben i nasan! Svein-Erik Ødegaard: Stangeskjebner i eldre tid - Kristian Halvorsen Løvbakke. Per Johansen: Folk kæilt'n bære Martin tufs. Marius Langberg: Stangesokninger søkte lykken på de syv hav. Kjell Mangerud: Landmannsballet - en 100-årig tradisjon. Elin Johnsen: Hotelleventyret på Espa. Elin Johnsen: Stenby skole og pensjonat. Elin Johnsen: Breidablikk pensjonat. Terje Kristoffersen: Skudt seg selv i hield i 1811. Terje Mølmen Moen: Bjølsen Valsemølles filialer på grøderike Hedemarken. Solveig Nordal: "Jeg trodde ungen lå i den svarte veska".

Årets ultimate bok til de sportsinteresserte! Boken er fullt oppdatert med det siste års små og store sportsbegivenheter, både ute og hjemme - og innen de aller fleste idrettsgrener. . Aksel Lund Svindal suste ned til VM-gull og vant verdenscupen sammenlagt så å si på målstreken . Petter Northug satte inn en superspurt og gjorde svensker og russere til statister da Norge kapret stafettgullet i ski-VM . Anders Jacobsen kom fra det store intet og hoppet seg rett inn i verdenstoppen og nordmenns hjerter . Ole Einar Bjørndalen håvet inn nye VM-gull i skiskyting . Det norske fotballandslaget banket Malta og Ungarn med kalassifre i EM-kvalen . Kontroversielle Christiano Ronaldo skjøt Manchester United til ligagull Dette og mye mer finner du i Sportsboken 2007, også idretter du ser mindre av på TV og i aviser, slik som bandy, orientering, vintertriatlon og kickboksing m.m.

Gjennomillustrert praktantologi over Edvard Munchs brev, notater, utstillingslister, litterære tekster og dagbøker. Boken kaster lys over Munch som språkbruker, arkivskaper, forfatter og forteller. Bidragsytere - Per Thomas Andersen - Christian Janss - Mai Britt Guleng - Hilde Bøe - Henninge M. Solberg - Åshild Haugsland - Gerd Woll - Lasse Jacobsen - Øyvind Eide - Sivert Thue - Hans-Martin Frydenberg Flaatten - Hilde Dybvik - Øivind Storm Bjerke - Per Faxneld - Ingebjørg Ydstie Boken utgis på hhv. norsk og engelsk.

P2-akademiet bokserie bind XLVI (45) inneholder: Erik Kolstad: Kvikksølv, kaos og klima - værvarslingens historie, Anne Hege Simonsen: I stengslenes tid. Nye barrierer etter Berlinmurens fall, Jorunn Skjermo: Tare i tankene, Harald Hornmoen: "Forskningsformidling!", Per Brandtzæg: Hvorfor er matallergi et økende problem?, Øyvind Paasche: Fortidens skjulte klimaskatter, Dag Hareide: Ondskapens mange ansikter i etterkrigstidens Norge, Kristin Lyhmann: Med maske og lur -skandinaviske scenebilder hogd i stein, Rune Blix Hagen: Trollskap og julemystikk i norske hekseprosesser, Ruth Danielsen: Myten som fortelling og språk, Camilla Stoltenberg: Skjebne eller sjanse - om gener, miljø og helse, Liv Gjems: Barn, samtaler og læring, Inge Eidsvåg: "Så ser min dröm ut" Et møte med Edith Södergrans liv og diktning, Gaute T. Einevoll: Matematisk hjerneforskning: Kan vi regne ut hvordan vi tenker?, Tonje Maria Mehren: Parapsykologi i Norge - et glemt kapittel?

Kjell Nordstokke: «Kjærligheten som redder liv». Fra den diakonale bevegelsens historie (14. november 2002) Finn Aaserud: Niels Bohr - vitenskapsmann og myte (21. november 2002) Olav Hamran: Det alkoholfrie samfunn - utopien som forsvant. I anledning Vinmonopolets 80-års jubileum (28. november 2002) Christine Myrvang: Slemme pikers feminisme. Tøylesløst konsum og kulturkrise på 1920-tallet (5. desember 2002) Karl Gervin: «Intet være bange, Lussinotti lange.» Om norske advents- og juletradisjoner (12. desember 2002) Arvid Vollsnes: Fartein Valen - moderne norsk europeisk komponist (19. desember 2002) Bjarte Bruland: Det norske holocaust. Jødedeportasjonene under krigen (26. desember 2002) Siv Frøydis Berg: Drømmen om det hele menneske. Den unge Karl Evangs kulturradikale prosjekt (2. januar 2003) Magne Haugland: Operasjon Carhampton. Linge-kompaniets mest katastrofale aksjon (9. januar 2003) Knut Jørgen Røed Ødegaard: Gammaglimt - det store kosmiske mysteriet (16. januar 2003) Halvor Moxnes: Det begjærende menneske. Foucault og seksualitetens etikk (23. januar 2003) Kristian Fossheim: Johannes Haarklou - ein av norsk musikkhistories mest allsidige komponistar (30. januar 2003) Thomas Chr. Wyller: Dekknavn W/25X. Motstandskampen på Grini (6. februar 2003) Arnulf Skjennald: Fra X-stråler til computere. Wilhelm Conrad Röntgen og hans pionérarbeide (13. februar (2003) Einar-Arne Drivenes: «... saa langt livet rakk, for Norges ære.» Polarforskning og nasjonsbygging (20. februar 2003)

Ken Opprann har i femten år reist verden rundt og fotografert mennesker i møte med sin gud. Flere ganger i året har han oppsøkt store religiøse festivaler, besøkt hellige steder og dokumentert religionsutøvelse i ulike former og sammenhenger - i hellige hus så vel som i det offentlige og private rom. Ken Opprann har i femten år reist verden rundt og fotografert mennesker i møte med sin gud. Flere ganger i året har han oppsøkt store religiøse festivaler, besøkt hellige steder og dokumentert religionsutøvelse i ulike former og sammenhenger - i hellige hus så vel som i det offentlige og private rom. Opprann har avbildet mangfold, særtrekk og nyanser innen fem verdensreligioner, samt fellestrekk på tvers av trosgrensene. Med praktverket TRO er Ken Oppranns enestående dokumentariske og kunstneriske arbeid samlet i bokform. Det er fotografens ønske at hans bilder skal bidra til en bredere allmenn nysgjerrighet, respekt og forståelse på tvers av geografiske, politiske og religiøse grenser. Fem av Norges fremste religionshistorikere bidrar med tekster om teologi, praksis og tradisjon innenfor kristendom (Christine Amadou), islam (Kari Vogt), hinduisme (Knut A. Jacobsen), jødedom (Dagfinn Rian) og buddhisme (Hanna Havnevik).

Norsk litterær årbok er ein årleg litteraturvitskapleg antologi. I 2022-utgåva diskuterer Agnete Bueie fenomenet podkast i eit litterært perspektiv. Christine Hamm gjer ei kritisk lesing av Havboka av Morten Strøksnes, og Lisbeth P. Wærp les Roy Jacobsens Barrøyromanar i eit øylitterært perspektiv. Kjell Askildsen døydde i 2021. I ein av årbokartiklane argumenterer Sigurd Tenningen for ei breiare forståing forfattarskapen hans. Espen Grønlie undersøkjer det norske lyrikkåret 2021. Den grønlandske forfattaren Niviaq Korneliussen vart tildelt Nordisk råds litteraturpris for romanen Naasuliardarpi (Blomsterdalen). Sophie Wennercheid presenterer både romanen og forfattarskapen i lys av denne tildelinga. Årboka inneheld også artiklar om Ludvig Holberg, tsjekkisk litteratur i Noreg, Grønne greier, Tegnehanne og litteraturformidlingsmetoden shared reading.

Hva vet vi om den norske litteraturen på 1990-tallet? Har det skjedd et litterært generasjonsskifte, og er for eksempel naivisme, kropp, familie og individualisme typisk for 1990-tallslitteraturen, slik enkelte påstår? Alt dette og mer til søkes det svar på i denne boken. Nye forklaringer presenterer lesninger av et variert utvalg norske litterære tekster fra perioden etter 1990. Boken er en oppfølger til Forklaringer (Fagbokforlaget 2002), som presenterte lesninger av tekster fra norrøn litteratur og fram til og med Rolf Jacobsen. Nye forklaringer innledes med to oversiktsartikler over samtidslitteraturen - en om epikken etter 1990 og en om lyrikken. Deretter følger tolv lesninger av samtidslitteratur. Her tolkes sentrale tekster av forfatterne Bjarte Breiteig, Lars Saabye Christensen, Gro Dahle, Jo Eggen, Jon Fosse, Nikolaj Frobenius, Frode Grytten, Inger Elisabeth Hansen, Jan Kjærstad, Erlend Loe, Trude Marstein og Hanne Ørstavik. Tekstene som omtales, er alle trykt i boken, enten i sin helhet eller som utdrag. Boken er en fagdidaktisk studiebok, ment som en inspirasjonskilde for lærere i den videregående skolen og ungdomsskolen, men retter seg like mye mot andre litteraturinteresserte. Per Arne Michelsen (red.) er lærebokforfatter og underviser i norsk ved Høgskolen i Bergen. Marianne Røskeland (red.) er tidligere redaktør for Norsklæreren og arbeider som lektor ved Arna gymnas. De øvrige bidragsyterne er Per Thomas Andersen, Morten Auklend, Gro Byrkjeland, Nina Goga, Christine Hamm, Trygve Kvithyld, Andreas Lombnæs, Bjarne Markussen, Øyvind Rimbereid, Øystein Rottem, Erik Skjeveland og Eirik Vassenden. Boken er utgitt av Fagbokforlaget i samarbeid med Landslaget for Norskundervisning (LNU).

Bli med på menneskets fantastiske reise, fra cellemembraner og amøber til vi reiste oss på to og forlot Afrika.

Hvorfor blir ofte ikke mennesker som er i risiko for å begå straffbare handlinger, gitt hjelp i tide? Hvorfor kan personer med kognitive funksjonsnedsettelser tilstå en handling de ikke har begått? Og hvilken innvirkning kan de profesjonelle aktørenes forutinntatthet om funksjonshemmede ha i en straffesak? Boken handler om hvordan funksjonshemmede som er mistenkt for et straffbart forhold, blir møtt av strafferettspleien. Enhver person som er mistenkt, siktet eller tiltalt i en straffesak, kan oppleve sårbarhet i møte med politiet og de øvrige tjenestepersonene i straffesakskjeden. Funksjonshemmede kan imidlertid møte særlig store utfordringer, noe som kan utgjøre alvorlige trusler for deres rettssikkerhet. Funksjonshemmede kan ha reduserte muligheter til å forstå og bli forstått i en straffeprosess. Spriket mellom de menneskerettighetene de har, og dagens praksis kan sies å være påfallende stort. Boken er et bidrag til å gjøre arbeidet med å fremme bedre likestilling, ikke-diskriminering, forståelse og rettssikkerhet for funksjonshemmede i møte med strafferettspleien. Forfatterne gir status på kunnskapsfeltet og bidrar til å endre et fagfelt der mye fremdeles er ugjort. Boken er relevant for studenter, praktikere og beslutningstakere. Bokens redaktør er Nina Christine Dahl. Øvrige bidragsytere er: Ray Bull, Bernt Barstad, Robert Envik, Eireen Finden, Veerle Garrels, Kristina Kepinska Jakobsen, Patrick Kermit, Odd Morten Mjøen, Karianne Moen, Stian Slotnes Larsen, Svein Øverland, Thea Myrvang, Terje Olsen, Linn Løvlie Slette, Dagfinn Sørensen, Erik Søndenaa og Tone Hee Åker.

Simon Strulovitsj, rik kunstsamler og filantrop, med en fraværende hustru og en datter som har gått av sporet, har behov for noen å snakke med. Så da han møter Shylock på en kirkegård i Cheshires rikmannsstrøk, inviterer han ham med seg hjem. Det blir begynnelsen på et bemerkelsesverdig vennskap. Et annet sted i området er den rike og manipulerende Plurabelle (alias Anna Livia Plurabelle Cleopatra Ekte-skjønnhet-varer-evig Christine) stjerne i sin egen tv-serie og lever i en boble av plastisk kirurgi og overdådige selskaper. Hun deler fordommer og spydigheter med sin trofaste venn D Anton, hvis forsøk på å leke Cupido involverer Strulovitsj datter - og et pund kjøtt på rappen.

re-envisaging of Shakespeare's The Merchant of Venice, from the Man Booker Prize-winner and our great chronicler of Jewish life. 'Who is this guy, Dad? What is he doing here?' With an absent wife and a daughter going off the rails, wealthy art collector and philanthropist Simon Strulovitch is in need of someone to talk to. So when he meets Shylock at a cemetery in Cheshire's Golden Triangle, he invites him back to his house. It's the beginning of a remarkable friendship ...

Det har i de senere tiårene vært omfattende samfunnsvitenskapelig forskning om betydningen av sosiale og kulturelle forhold for psykiske lidelser og organisering av psykisk helsevern, særlig internasjonalt. De samfunnsvitenskapelige perspektivene har imidlertid vært mindre kjent i Norge tross gode enkeltbidrag, og det har manglet norsk litteratur som gir en samlet fremstilling av disse perspektivene. Hensikten med denne boken er å gi en introduksjon til samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykiske lidelser, organisering av psykisk helsevern og psykiatri. I boken vil vi redegjøre for eksisterende samfunnsvitenskapelige bidrag til forståelse av psykiske lidelser og psykisk helsevern, særlig innenfor fagene sosiologi, sosialantropologi, statsvitenskap og psykologi. Noen bidrag i boken vil presentere selvstendig forskningsarbeid på de temaene forfatterne diskuterer. Boken er todelt; første del omhandler samfunnsvitenskapelige perspektiver på psykisk sykdom og annen del omhandler samfunnsvitenskapelige perspektiver på organisering av psykisk helsevern. Boken er aktuell for alle helse- og sosialfaglige utdanninger på høgskole- og universitetsnivå. Tematisk er boken beregnet for videreutdanninger i psykisk helsearbeid, men den kan også benyttes innenfor tema psykisk helsevern i grunnutdanningen. Bidragsytere er: Christine Friestad, Marianne Jakobsen, Trond Hatling, Kari Ludvigsen, Reidun Norvoll, Per Bernhard Pedersen, Helge Ramsdal, Nora Sveaass, Sunniva Ørstavik.

Christine M. Korsgaard presents a compelling new view of humans' moral relationships to the other animals. She defends the claim that we are obligated to treat all sentient beings as what Kant called "ends-in-themselves". Drawing on a theory of the good derived from Aristotle, she offers an explanation of why animals are the sorts of beings for whom things can be good or bad. She then turns to Kant's argument for the value of humanity to show that rationality commitsus to claiming the standing of ends-in-ourselves, in two senses. Kant argued that as autonomous beings, we claim to be ends-in-ourselves when we claim the standing to make laws for ourselves and each other. Korsgaard argues that as beings who have a good, we also claim to be ends-in-ourselves whenwe take the things that are good for us to be good absolutely and so worthy of pursuit. The first claim commits us to joining with other autonomous beings in relations of moral reciprocity. The second claim commits us to treating the good of every sentient creature as something of absolute importance. Korsgaard argues that human beings are not more important than the other animals, that our moral nature does not make us superior to the other animals, and that our unique capacities do not make us better off than the other animals. She criticizes the "marginal cases" argument and advances a new view of moral standing as attaching to the atemporal subjects of lives. She criticizes Kant's own view that our duties to animals are indirect, and offers a non-utilitarian account of the relationbetween pleasure and the good. She also addresses a number of directly practical questions: whether we have the right to eat animals, experiment on them, make them work for us and fight in our wars, and keep them as pets; and how to understand the wrong that we do when we cause a species to goextinct.