Pen og tilsynelatende ulest pocket

Med brodd mot våre myndigheters politikk i 1940 tar Christian Christensen – eller C.C. som han gjerne ble kalt – for seg den norske marinens krigsinnsats. De som heiste flagget er lagt opp rundt den unge Øivind Schau, som 20. mai 1940 var den første som heiste det norske splittflagget på en motortorpedobåt og dermed markerte at Norge var i krig på Englands side. Forfatteren tar også for seg mange sider av den politiske og militære utvikling gjennom krigsårene. En rekke beslutninger og handlinger stilles i nytt lys og drøftes gjennom Christensens aldri hvilende leting etter årsaken bak de forskjellige konfliktene.

Hans Christian Orsted (1777-1851) is of great importance as a scientist and philosopher far beyond the borders of Denmark and his own time. At the centre of an international network of scholars, he was instrumental in founding the world picture of modern physics. Orsted was the physicist who brought Kant's metaphysics to fruition. In 1820 his discovery of electro-magnetism, a phenomenon that could not possibly exist according to his adversaries, changed the course of research in physics. It inspired Michael Faraday's experiments and discovery of the adverse effect, magneto-electric induction. The two physical phenomena were later described in mathematical equations by J.C. Maxwell. Together these discoveries constitute the prerequisites for the overwhelming development of modern technology. But Orsted was also one of the cultural leaders and organizers of the Danish Golden Age (together with Grundtvig, Kierkegaard, and Hans-Christian Andersen, his protege), and made significant contributions to aesthetics, philosophy, pedagogy, politics, and religion. Orsted remarkably bridged the gap between science, the humanities, and the arts.

Vagants temaavdeling er denne gangen viet film og filmoffentlighet: filmtidsskrifter, filmkritikere, filmfestivaler og alternative produksjons- og visningssteder. Dag Sødtholt tar for seg den legendariske Harald Kolstads kritikergjerning - lang tids arkivarbeid og intervjuer med Kolstads venner og kolleger har ført til en av de lengste artiklene i Vagants historie. Ulrik Eriksen har på sin side portrettert Kolstads forbilde, Pauline Kael, mens Ida Dybdahl har intervjuet C. Christensen om filmmagasinet Ekkos tilblivelse og selvforståelse. Sara Hornum Inanloo har intervjuet kunstneren Lene Berg, som fra en posisjon på siden av etablerte filmmiljøer lager dokumentariske filmer med et internasjonalt publikum. I tillegg inneholder nummeret artikler om og av blant andre Øyvind Berg, Aage Storm Borchgrevink, Eivind Buene, Susanne Christensen, Kjartan Fløgstad, Henning Hagerup, Knut Hamsun, Alfredo Jaar, Georg Johannesen, Amalie Kasin Lerstang, Trude-Kristin Mjelde, Kristian Pedersen, Tore Rem, Øyvind Rimbereid, Sigurd Sandmo, Vibeke Tandberg, Christine Strandmose Toft, Donna Wood og Erling Aadland.

Benny Andersen: Varmedunken. H.C. Andersen: Skyggen. Herman Bang: Franz Pander. Steen Steensen Blicher: Hosekræmmeren. Anders Bodelsen: Drivhuset. H.C. Branner: Skibet. Cecil Bødker: Tyren. Martha Christensen: Lille skat. Tove Ditlevsen:En flink dreng. Finn Gerdes: De andre og Espen. Martin A. Hansen: Høstgildet. Harald Herdal: Hænderne. Knud Holst: Tændstikken. Henning Ipsen: Kikkerne. Johs. V. Jensen: Forsvundne skove. Christian Kampmann: Ly. Hans Kirk: Barnedåben. Tom Kristensen: Hvad er døden? Henning Mortensen: Udflugt. Martin Andersen Nexø: Lønningsdag. Jørgen Nielsen: En katastrofe. Leif Panduro: Tur i natten. Henrik Pontoppidan: Naadsensbrød Klaus Rifbjerg: Frække Jensen. Peter Seeberg: Patienten. Tage Skou-Hansen: Tredje halvleg. C.E. Soya: Ka' du ikke låne mig 200 kroner? Henrik Stangerup: Gensyn. Sigurd Strangen: Haren. Finn Søeborg: Alfred. Villy Sørensen: De forsvundne breve. Vibeke Willumsen: Eftermiddag på stranden. Poul Ørum: Perpendiklen

Var Chr. Christensen en slu forretningsmann som bygde seg opp med skitne triks og skatteunndragelser? Eller var han en bunnsolid reder og verftseier som tok sine avgjørelser på grunnlag av solid kunnskap og vurdering? Hvorfor var det han som sendte det første kokeriet tvers over kloden til Antarktis? Var det kun han som hadde mot, dristighet og økonomiske muskler til å gjennomføre en sånn operasjon? Årene etter 1905 var en gullalder for norsk hvalfangst, den første oljealderen. Det var Klondyke og store fortjenester. Sandefjord ble Norges rikeste by på begynnelsen av 1900-tallet, målt i gjennomsnitt per innbygger. Christensen gikk i fremste rekke og bygget seg opp ved å stå på to bein: Framnæs mek. Verksted og hvalfangsten. Han var hvalfangstpioner i Sørishavet, men var han også en nasjonsbygger, idet han bidro til å bygge opp et næringsliv som var viktig for landet på den tida. Det var viktig økonomisk og det var viktig for Norges ry i utlandet. Det var redere og sjøfolk fra lille Sandefjord i Vestfold i Norge som satte hvalfangsten i Antarktis på dagsordenen. Hvalen i form av en C er logoen til Thor Dahl A/S.

Vagants temaavdeling er denne gangen viet film og filmoffentlighet: filmtidsskrifter, filmkritikere, filmfestivaler og alternative produksjons- og visningssteder. Dag Sødtholt tar for seg den legendariske Harald Kolstads kritikergjerning - lang tids arkivarbeid og intervjuer med Kolstads venner og kolleger har ført til en av de lengste artiklene i Vagants historie. Ulrik Eriksen har på sin side portrettert Kolstads forbilde, Pauline Kael, mens Ida Dybdahl har intervjuet C. Christensen om filmmagasinet Ekkos tilblivelse og selvforståelse. Sara Hornum Inanloo har intervjuet kunstneren Lene Berg, som fra en posisjon på siden av etablerte filmmiljøer lager dokumentariske filmer med et internasjonalt publikum. I tillegg inneholder nummeret artikler om og av blant andre Øyvind Berg, Aage Storm Borchgrevink, Eivind Buene, Susanne Christensen, Kjartan Fløgstad, Henning Hagerup, Knut Hamsun, Alfredo Jaar, Georg Johannesen, Amalie Kasin Lerstang, Trude-Kristin Mjelde, Kristian Pedersen, Tore Rem, Øyvind Rimbereid, Sigurd Sandmo, Vibeke Tandberg, Christine Strandmose Toft, Donna Wood og Erling Aadland.

Forfatteren leverer her en trøst og et kampskrift for røykerne. Boken tar for seg tobakkens betydning for nordmenns sivilisasjon og kultur. Illustrert.

Om forfatterens hårde barndom i et fattigkvarter i København omkring århundredskiftet

Øyenvitneberetninger fra dramatiske jaktturer veksler med skildringer av slit, savn og fattige kår.

Etter et langt liv i tjeneste for det hemmelige Norge, både offisielt og uoffisielt, forteller forfatteren åpent om hva som har foregått bak kulissene på Youngstorget, i E-tjenesten og overvåkingen. Han drøfter begrepet hemmeligholdt i offentlig og halvoffentlig regi, og gir oss en nødvendig innføring på felter som hittil har vært lukket område for offentligheten.