Verdens jordbruksproduksjon må dobles i løpet av de neste femti år for å holde tritt med befolkningsveksten. Hva skal til for at jordbruket skal oppnå den produksjonsveksten som må til for å kunne ernære jordas befolkning i fremtiden? Det er ulike syn på dette: Noen sverger til fri handel og minst mulig regulering, mens andre ser statens rolle som avgjørende, og at jordbruket bare kan bli effektivt i kombinasjon med industri. I denne boka tar forfatteren for seg hvorfor vi har det syn på landbruket som vi har, hva som er bakgrunnen for dagens landbrukspolitikk, og hvilken rolle landbruket spiller i et lands utvikling. Han diskuterer hva som skal til for å utvikle landbruket i utviklingsland og argumenterer for hvordan en produktiv global landbrukspolitikk kan og bør utformes. Den internasjonale forsyningskrisen på matvarer har dreid fokuset i denne reviderte utgaven mot hvilken rolle jordbruket spiller i samfunnet. Jordbruket produserer samfunnets viktigste ressurs - mat. Samtidig er forholdet mellom jordbruket og det øvrige samfunn helt avgjørende for den totale produksjon og effektivitet i jordbruket. Boka søker å se jordbruket i et globalt perspektiv, men med norsk erfaringsbakgrunn. Jordbruket sees som en økonomisk sektor i en bred samfunnssammenheng, særlig holdt opp mot industrien. Og den tar opp kvalitative forskjeller mellom jordbruk og industri og hvilke konsekvenser disse forskjellene har. Denne andre utgaven av boka er ajourført også i forhold til de store globale endringer som har funnet sted i økonomisk og politisk utvikling, grunnet den vestlige gjeldskrisen.

«Strålende (...) sterk forklaring (...) Idet verden er i ferd med å falle utfor stupet kommer en bok som forklarer hvordan vi havnet der.» Roger H. Schjerva, Ny Tid «...enkel og lettfattelig (...) forfatteren var så klarsynt at han allerede i 2006 så hvor det bar. (...) Mens vi skjelvende venter på hva som kan skje i Norge, kan det være lurt å lese denne boka. Den gir både historie, politiske og økonomiske forklaringer på hvordan Vesten kunne stelle seg slik. Forfatteren er ikke en gang økonom. Kanskje er det forklaringen på at han klarer å se utviklingstrekkene så klart og presentere det hele så enkelt.» Stein Aabø, Dagbladet «En glimrende og hyperviktig bok!» Hallvard Bakke, Økonom og tidl. statsråd (AP) «...en velskreven (...) informativ. Ei lettlesen og god bok!» Rune Skarstein, Økonom, NTNU Konsekvensene av finanskrisen som brøt ut for et tiår siden i høst, 15. september 2008, følger oss økonomisk og politisk. For å forstå den frustrasjon som nå kommer til uttrykk gjennom Brexit, Trumps valgseier og parlamentsvalg over hele Europa, er bakgrunnen for finanskrisen avgjørende. Skal noe endres til det bedre, må vi vite hvor vi står hen og hvordan vi kom hit. Og hva som skal til for å bedre situasjonen. Denne utgaven er derfor utstyrt med et fyldig etterord i anledning 10-årsdagen nå i 2018, med særlig vekt på den løpende debatten knyttet til forholdet mellom folk og elite, stat versus marked og balansegangen mellom fri flyt og reguleringer av arbeidskraft, kapital og varer som avgjørende politiske skillelinjer.

Enten du er jeger, viltforvalter eller grunneier som driver utleie av jaktterreng, er forholdet mellom småvilt og rovvilt av stor interesse. Boken tar for seg spørsmål som: Hva er den viktigste dødsårsaken blant de ulike småviltartene? Hvem spiser småviltet? Hvilke byttedyr kan forventes å være begrenset av predasjon? Hjelper det med rovviltkontroll? Hva slags tetthet kan man vente seg av småvilt? I denne boken oppsummerer forfatterne og forskerne dagens kunnskap på dette området. De har samlet de nyeste forskningsresultatene fra blant annet Norge, Sverige, Finland, Danmark, Skotland og Nord-Amerika.

Ti-år med stigende velstand, industrialisering og demokratisering har nådd toppen. Det tok to generasjoner etter andre verdens.krig å bygge opp velferdsstaten med sosiale seire, folkestyre og fordeling, som etter hvert alle tok for gitt. Men det har bare tatt få år å demontere mye av dette i Sør-Europa og bringe flere stater tilbake den sosiale usikkerhet som preget vanlige folk før innføringen av velferdsstaten. Nå står Europa overfor utfordringer på nivå med trettiårene, men med en statlig gjeldsgrad som etter en krig, politiske løsninger som har strandet og en produksjonssektor som skal klare overgang til automatisering og forny-bar energi. Norge med en særlig god sosial modell har mye å ta vare på. Da må vi kjenne både forutsetninger for modellen og hvordan vi skal ta den videre i et Europa der statssamarbeidet skal finne nye former. Uten å forstå de lange historiske linjer i Europa, de ulike kulturområdene og nasjonalstatens rolle, vil verken Norge eller andre europeiske land greie denne overgangen. En overgang som krever en ny sosial kontrakt, og et mer realorientert statssamarbeid tilpasset det enkelte lands kultur og historie. Chr. A. Smedshaug har en doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har arbeidet med Internasjonale spørsmål og jordbrukspolitikk i Landbruks- og matdepartementet og Norges Bondelag. Han har siden 2011 vært daglig leder i analyseselskapet AgriAnalyse som arbeider med handelspolitikk, EU og politisk økonomi. Han har skrevet flere bøker bl.a. «Feeding the world in the 21st century». 2010, Anthem Press, London. «Kan jordbruket fø verden?» Universitetsforlaget. 2 utg 2012, og «Gjeld. Hvordan vesten lurte seg selv». ResPublica. 2. utg 2014.

I 2022 skal 1150-årsjubileet for Norges grunnleggelse markeres. I sentrum for jubileet står det avgjørende slaget i Hafrsfjord som fant sted ca. 872. I denne boken belyser cand.philol. Sigvald Grøsfjeld (f. 1966) den historiefaglige debatten om rikssamlingen og de viktigste stridsspørsmålene i tilknytning til slaget: Hvorfor ble Hafrsfjord åsted for dette store og avgjørende slaget? Hvem var Haralds Hårfagres motstandere i slaget? Når fant egentlig slaget sted? Dr. Scient, Christian Anton Smedshaug (f. 1969) avrunder fremstillingen med å sette den norske rikssamlingen inn i en europeisk ramme. Her viser han at den norske rikssamlingen kan sees som den første av sitt slag i Europa, og at den var unik ved at den ikke var drevet frem med kristendommen som sentraliserende ideologi. Professor Torgrim Titlestad (f. 1947) setter det hele inn i et større perspektiv, og redegjør for hvorfor de norrøne sagaenes omtale av Hafrsfjord-slaget må antas å ha en ikke ubetydelig kildeverdi.

Alle varige nasjoner i verden har et tidsmessig og stedlig utgangspunkt for sin tilblivelse. For Norge har årstallet tradisjonelt vært ca. 872 og i Hafrsfjord i Sør-Rogaland. Landets første betydningsfulle konge regnes som Harald Hårfagre og den første store rikssamlingskongen. Ved å delta på de to store minnehøytidelighetene for rikssamlingen i 1872 og 1972 har kongehus og regjering legitimert en tverrpolitisk tradisjon for at opphavet til Norge som nasjon er knyttet til kong Harald Hårfagre. I denne boka får vi noen nærbilder av flere minnefester for Norges fremvekst som selvstendig rike. I 2022 markeres 1150-årsdagen for rikssamlingen. Boka er den første i sitt slag som på objektivt vis prøver å samle trådene i ulike syn på Norges tilblivelse. Det er et slags kortfattet oppslagsleksikon for å bli kjent med en dramatisk historie som utgjør landets røtter. Den er et must for alle som vil ha solid bakgrunnskunnskap om hvordan Norge ble Norge. Som professor i historie ved Universitetet i Bergen Knut Helle skrev i 1972: «Vi trenger å jubilere for vi trenger å knytte vår identitet ikke bare til vår egen tid, men også til fortiden. Prøv å gjøre tankeeksperimentet at fortiden er borte - det er som å lide et hukommelsestap. Historien er en del av vår erfaring.» Boken er en utvidet og revidert utgave av Hafrsfjord og den norske rikssamlingen.

Boka gjer greie for kva som er utmark, og utnyttinga av utmarksressursane før og no. Ho går gjennom rammevilkåra for bruk av utmarka og gir ei innføring i dei viktigaste dyre- og fiskeartane som kan utnyttast. Boka gir også ei innføring i korleis ein kan utvikle næringar av utmarksressursar, og korleis marknaden er for forskjellige utmarksprodukt i dag. Har stikkordregister.

<p>'Feeding The World in the 21st Century: A Historical Analysis of Agriculture and Society' provides a historical understanding of agricultural development over the last two centuries. Characteristics of the period have included the opening of the prairies in the late 18th century, the invention of industrial fertilizer and the tractor's displacement of the horse. Such profound developments have led to an abundance of food and peace and prosperity within the world market. This situation began at the end of the American Civil War and continued until 2005, when prices rose in spite of increased production. Smedshaug gives a historical background of the current situation, while discussing the ultimate challenge of how to feed a world of 10 billion people. This challenge has to be met in the light of climate change, water shortage, and not least the declining availability of fossil fuel. <p>Smedshaug's analysis and recommendations underline the need for every country to have the freedom to establish an agricultural policy adapted to the given national natural conditions, as well as the need to put the producer at the heart of the policy in such a way that all countries can utilize their potential to produce food, and hence to feed the world.

15 år gammel dro Anton Christian Houen ut i Europa for å realisere sine drømmer. Denne reisedagboka forteller om hans møte med den europeiske kultur, dramatikk og romantikk på 1840- og -50-tallet, og om klassiske kulturminner, politiske forhold og kvinner. Med person- og kilderegister. Ill.

Boken inneholder norske trollformler og magiske oppskrifter, samlet inn av Anton Christian Berg og første gang utgitt i 1901-02. Stoffet er hentet fra artikler i tidsskrifter og aviser, folkeminnesamlernes notatbøker, arkeologisk materiale i form av magiske amuletter og fra 1600-tallets hekseprosesser. Men det er først og fremst i de håndskrevne svartebøkene Bang fant den norske magien. Har litteraturliste, geografisk register og sak- og emneregister.

Dagne Groven Myhren: Forelskelse og diktersyner hos Henrik Wergeland (26. august 1995) Christian Fr. Borchgrevink: JA til alternativ medisin? (2. september 1995) Siri Sande: Norsk arkeologisk forskning i Hellas (9. september 1995) Anton Brøgger: Hvordan kan skader på arvestoffet være årsak til kreftsykdom? (16. september 1995) Harald Næss: Norges-arven i USA (23. september 1995) Ove Kr. Sundberg: Paul Hindemith og nazismen (7. oktober 1995) Roar Eide: Hjalmar Christensen - Forfatter, forsker, kulturkritiker (14. oktober 1995) Per Morten Kind: Barn som forskere (21. oktober 1995) Egil Elseth: Magnus Brostrup Landstad - Kulturvilje og kristentro (4. november 1995) Finn Jor: Søren Kierkegaard - Filosofi med livet som innsats (11. november 1995) Tor Brustad: Wilhelm Conrad Röntgen. 100 år siden hans store oppdagelse (18. november 1995) Reidar Huseby: Kulturbrevet 1945 - anerkjent ihjel? (2. desember 1995) Noralf Rye: Vann - en livsviktig, men truet ressurs (9. desember 1995) Jan Terje Faarlund: Grammatikk - ikkje berre pugg (16. desember 1995) Tore Rem: Charles Dickens' julefortellinger (23. desember 1995)

Called "The Black Pope" by many of his followers, Anton La Vey began the road to High Priesthood of the Church of Satan when he was only 16 years old and an organ player in a carnival: "On Saturday night I would see men lusting after halfnaked girls dancing at the carnival, and on Sunday morning when I was playing the organ for tent-show evangelists at the other end of the carnival lot, I would see these same men sitting in the pews with their wives and children, asking God to forgive them and purge them of carnal desires. And the next Saturday night they'd be back at The carnival or some other place of indulgence."I knew then that the Christian Church thrives on hypocrisy, and that man's carnal nature will out!" From that time early in his life his path was clear. Finally, on the last night of April, 1966-Walpurgisnacht, the most important festival of the believers in witchcraft-LaVey shaved his head in the tradition of Ancient executioners and announced the formation of The Church Of Satan. He had seen the need for a church that would recapture man's body and his carnal desires as objects of celebration. "Since worship of fleshly things produces pleasure," he said, "there would then be a temple of glorious indulgence . . ."

Aldri før har du visst at Norge i så stor grad var en andedam – nei, et donaldland! Visste du at det moderne Norges egentlige røtter er å finne i Andeby? Og at også mange av verdiene Norge er tuftet på, stammer fra Donalds univers? Med skråsikre spissformuleringer og munter, bløtkokt analyse ser Øyvind Holen på hvordan Donald Duck &amp; Co har preget utviklingen av Norge fram til i dag, hvor nasjonens samhold står i fare på grunn av synkende opplagstall. Carl Barks' mest populære historier om den folkekjære anda spiller en viktig rolle i den åndelige og kulturelle marshallhjelpen fra oversjøs. For den er beviselig – eller? Og kan det være at det i disse historiene finnes et felles verdigrunnlag å bygge landet vårt videre på? I Donald-landet intervjues også donaldistene Fred. Olsen, Thomas Hylland Eriksen, John Christian Elden, Finn-Erik Vinje, Øystein Sørensen, Kristin Clemet, Gert Nygårdshaug, samt sjefdonaldisten Jon Gisle. Om forfatteren: Øyvind Holen (f. 1973) er journalist i Dagens Næringsliv, forfatter, tegneserieskaper o g blogger. Han har lest Donald Duck &amp; Co siden han var to år gammel. Om Carl Barks: Carl Barks (1901–2000) skrev og tegnet 6371 sider med Disney-tegneserier fra 1942 til 1966. Han skapte Skrue McDuck, B-gjengen, Petter Smart, Dolly Duck, fetter Anton og Magica fra Tryll, men fikk ikke lov til å signere tegneseriene og fikk aldri bedre betalt enn 45 dollar per side. Tegneseriene hans har vært bærebjelken i ukebladet Donald Duck &amp; Co siden starten i 1948, et blad som har solgt i over 330 millioner eksemplarer. I Norge har barksismen spilt en større rolle enn marxismen. Sagt om boken: «På samma sätt [som Carl Barks' serier] kommer Holens bok att leva i hundratals år (…) Köp därför boken medan du kan – detta är en bok som inte kommer att dyka upp på antikvariat på ett bra tag,» Bild &amp; Bubbla

Anton Hoëm og Christian W Beck har i flere tiår arbeidet med begrepene kunnskap, virkelighet og samfunn innen fagfeltet: Samfunnsrettet pedagogikk. De går i boka tett inn på hvordan raske samfunnsendringer og en ny virkelighet gir ny kunnskap, nye kunnskapsformer og ny bruk av kunnskap. Tillit er blitt et viktig kunnskapstema. Forfatterne mener det er gode grunner til å sette spørsmålstegn ved troverdigheten til mye av den nye kunnskapen, som blir tilgjengelig gjennom media.

Using almost a thousand case studies, both real and fictional, Dr van Hooff provides us with a unique and engaging insight into self-killing in the Graeco-Roman world.The author analyses the methods and motives which lie behind self-killing relating them to ancient popular morality as it appears in the various media and traces the development of the concept of self-murder, as opposed to the original idea of autothanasia, which lies at the root of the Christian abhorrence of suicide.

Georg Anton Krohg (1817-1873) fra gården Munkvoll ved Trondheim er blitt stående i skyggen av to storheter i norsk historie. Faren, statsråd Christian Krohg og sønnen, kunstneren Christian Krohg. Men selv sto han i sin samtid i sentrum på flere områder; som studentleder, aviseier, redaktør og skribent, som krigshelt og ikke minst som landets mest fremtredende skandinavist. Og det var kampen for nordisk fellesskap - den skandinaviske idé - som ble hans viktigste livsoppgave. Slik Krohg så det, var de norske, danske og svenske folk forent av historie, språk og kultur. Fundert på dette synet tonet han flagg for skandinavismen gjennom mange år. Men etter en seierrik fremgang fulgte tapte slag og retrett. Det tyntes i skandinavistenes rekker, inntil Krohg til slutt sto som den siste på skansen. Per R. Christiansen (f. 1953) er historiker og journalist. Han har tidligere utgitt en rekke bøker om historie, kulturhistorie, kunst- og idrettshistorie. Blant hans senere bøker er biografien om brødrene Oluf, Karl og Evald Rygh (2020).

50 portretter av kjente personer, skrevet av bl.a. Christian Krogh, Sven Elvestad, Paul Gjesdahl, Anton Beinset, Gunnar Larsen, Bjørn Gabrielsen m. fl.

Children of Lucifer explores the historical origins of Satanism, the "anti-religion" that adopts Satan, the Judeo-Christian representative of evil, as an object of veneration. Ruben van Luijk traces its development from a concept invented by the Christian church to demonize its internal and external competitors, to a positive (anti-)religious identity embraced to varying degrees by groups in the modern West. Van Luijk offers a comprehensive intellectual history of this long and unpredictable trajectory; a story that involves Romantic poets, radical anarchists, eccentric esotericists, Decadent writers, and schismatic exorcists, among others, culminating in the establishment of the Church of Satan by carnival entertainer Anton Szandor LaVey. Yet, he argues, this story is more than just a collection of colorful characters and unlikely historical episodes. The emergence of new attitudes towards Satanproves to be intimately linked to the Western Revolution-the ideological struggle for emancipation that transformed the West and is epitomized by the American and French Revolutions. It is also closely connected to secularization, that other exceptional historical process during which western culturespontaneously renounced its traditional gods in order to enter into a self-imposed state of religious indecision. Children of Lucifer, thus, makes the case that the emergence of Satanism presents a shadow history of the evolution of modern civilization as we know it.