Christian Skredsvig (1854-1924) hører hjemme i en av de rikeste periodene i norsk kunst, den som kalles Gullalderen. Boken forteller om Skredsvigs liv og kunst, og presenterer en rekke kunstverk som for en stor del ikke har vært offentlig kjent. Den inneholder mange sitater fra hans litterære verk, og utdrag av korrespondanse med Skredsvigs kunstnervenner. Illustrert. Har oversikt over illustrasjoner, litteraturliste og stikkordregister.

Ny utgave av Christian Skredsvigs selvbiografiske beretning fra kunstnermiljøet i München, Paris og København. Et unikt tidsbilde fra 1870-, 80- og 90-årene, selve gullalderen i nordisk kunst- og kulturliv. Her møter vi mange av våre ledende kunstnere i perioden. Skredsvig forteller blant annet om Casino-besøk i Monte Carlo med en skrantende Munch, som delvis livnærer seg ved å spille rulett. Med tegninger, malerier og portretter av Olaf Gulbransson, Ernst Josephson, Th. Kittelsen, Chr. Krogh, Olaf Krohn, Carl Larsson, Eilif Peterssen, Chr. Skredsvig, Erik Werenskiold m.fl.

2.oppl

Christian Skredsvig - Askeladden blant Gullmalerne. Meget rikt illustrert med fotografier.

En spennende historie om dyr og mennesker i Christian Skredsvigs eventyrlige kunst. Lillesøster Regine er ute med kuflokken og blir borte i fjellet. Christian må ut og lete - og får mange spennende opplevelser på veien. Fortellingen i boken er er basert på Skredvigs eget barndomsminne og viser motiv fra hans hans mest kjente kunstverk. Kjersti S. Sissener (tekst) er kunsthistoriker og har skrevet flere bøker om Chr. Skredsvig. Liv Snarud (ill.) er billedkunstner.

Med 20 portrætter i staalstik af norske forfattere og med illustrationer af A.Bloch, Eivind Nielsen, Chr. Skredsvig, K. Uchermann, Erik Werdenskiold og Oscar Wergeland.

Utstillingen på Blaafarveværket er en reise gjennom 1800-tallet. Kunsten fra dette århundret har satt dype spor i vår kulturhistorie. Det var først på begynnelsen av 1800-tallet at kunstnere i Norge ble definert som kunstnere fremfor håndverkere. Maleriene var et viktig bidrag til grunnmuren for norsk kultur og identitet frem mot unionsoppløsningen og selvstendigheten i 1905. Utstillingen er en del av feiringen av Blaafarveværkets grunnlegger, Tone Sinding Steinsvik, som er intervjuet av Vidar Sandem for boken. En særskilt hilsen fra Nasjonalmuseets direktør Karin Hindsbo foreligger. I et nært samarbeid mellom Blaafarveværket og Nasjonalmuseet er utstillingen kommet i stand, og viser noe av det ypperste innenfor norsk billedkunst. Utstillingen viser til sammen 60 verker av Harriet Backer, Christian Krohg, Oda Krohg, Kalle Løchen, Eilif Peterssen, Edvard Munch, Harald Sohlberg, Lars Hertervig, Hans Gude, Th. Kittelsen, Thomas Fearnley, J.C. Dahl, Knud Baade, Peder Balke, Frits Thaulow, Signe Scheel, P.S. Krøyer, Chr. Skredsvig, Sofie Werenskiold, Kitty L. Kielland, Lars Jorde, Johanna Marianne Freystein, Evelina Stading, August Cappelen, Carl Sundt-Hansen, Annette Anker, Adolph Tidemand, Erik Werenskiold, Asta Nørregaard, Gerhard Munthe og Halfdan Egedius. Hvert enkelt bilde i utstillingen er illustrert og belyses gjennom nyskrevne tekster av Mai Britt Guleng, Vibeke Waallann Hansen, Sandra Lorentzen og Sverre Følstad. Summary in English.

Kjente malerier av: Harriet Backer-Fr.Collett-I.C. Dahl-Olaf Isaachsen-Chr. Krohg-Edvard Munch-Eilif Peterssen-Chr. Skredsvik-Harald Sohlberg-Jørgen Sørensen-Fritz Thaulow-Erik Werenskiold

Illustrert farmakologi gir en god og lettfattelig forklaring på hvordan legemidler tas opp og fraktes med blodet til stedet legemidlene skal virke, hvor lenge legemidlene holder seg i kroppen, hvordan legemidlene virker, og hvordan de skilles ut. Boken gir også en grunnleggende forståelse for hvordan legemidler påvirker hverandres virkning. Omtalen av de enkelte legemiddelgruppene gir et godt grunnlag for rasjonell farmakoterapi. Denne 4. utgaven av Illustrert farmakologi er en oppdatert og gjennomrevidert versjon av boken som tidligere har vært gitt ut i to bind og som har vært en klassiker i utdanningen av sykepleiere, vernepleiere og andre helsefagstudenter. Hovedlinjene i teksten oppsummeres i slutten av hvert kapittel. En nettressurs utdyper enkelte områder av teksten og inneholder også oppgaver til hvert tema. Siden førsteutgaven av boken kom ut i 1997, er den oversatt til svensk, dansk, engelsk og spansk. Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Roy Lyså er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige bidragsytere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

En bruksbok for et bedre arbeidsmiljø og for bedre og sikrere virksomheter. Ny og utvidet utgave! Virksomheter med godt arbeidsmiljø gjør det best ? og samfunnet går bedre med gode virksomheter. Det finnes mange metoder for å utvikle et godt arbeidsmiljø, og til ulike prosesser passer ulike verktøy: dialogkonferanser, prioriteringsseminar, spørreskjemaer, risikoanalyser eller klistrelapper. Hva passer der du er? De ansattes kunnskap og innsikt er sentrale i utviklings- og HMS-arbeid i enhver virksomhet. Brukt på riktig måte kan slike kunnskaper være det som skiller mellom liv og død, gevinst eller tap, sikker eller farlig drift. Slike kunnskaper kommer ikke automatisk. Det kreves gode prosesser og gode prosessverktøy. For å få resultater trenger man også å vite hvordan man bruker denne kunnskapen i den daglige driften.

I denne monumentale biografien kommer vi for første gang tett inn på en av de virkelig store "nasjonale strategene" i det 20. århundres Norge - Jens Chr. Hauge (1915-2006. Dette var en mann som skydde medienes søkelys og i mange sammenhenger var omstridt. Olav Njølstad tar opp en rekke spennende spørsmål angående Hauges rolle på flere områder - som hjemmefrontleder under krigen, da Norge meldte seg inn i NATO, overvåkingen av kommunistene under den kalde krigen, hans plass i Arbeiderpartiets uformelle makthierarki etter at han trakk seg ut av politikken. I tillegg tegnes et menneskelig portrett som gjør inntrykk.