Omkring 1980 skjedde et ideologisk omslag i hele den vestlige verden. Nye regjeringer i USA og Storbritannia innvarslet et politisk klimaskifte, og rådgivere fra liberalistiske tenketanker satte en ny agenda. Markedet skulle styre seg selv, uten politisk inngripen. Tretti år etter er verden gått inn i den verste finanskrisen siden mellomkrigstiden. Her blir de sentrale ideologer for den nye liberalismen i etterkrigstiden presentert og kritisert: Milton Friedman, Ludwig von Mises, Friedrich Hayek, Trygve Hoff, Ayn Rand og John Rawls. Samtidig blir de sammenlignet med liberalister fra en klassisk tradisjon: Adam Smith og David Ricardo. Dette er fortellingen om en gruppe mennesker som har hatt avgjørende innflytelse på vår tids politiske tenkning. Boken inneholder bidrag fra Mikkel Astrup, Lars Mjøset, Håvard Friis Nilsen, Rune Skarstein, Chr. Anton Smedshaug, Dag Østerberg og Camilla Bakken Øvald.

Ti-år med stigende velstand, industrialisering og demokratisering har nådd toppen. Det tok to generasjoner etter andre verdens.krig å bygge opp velferdsstaten med sosiale seire, folkestyre og fordeling, som etter hvert alle tok for gitt. Men det har bare tatt få år å demontere mye av dette i Sør-Europa og bringe flere stater tilbake den sosiale usikkerhet som preget vanlige folk før innføringen av velferdsstaten. Nå står Europa overfor utfordringer på nivå med trettiårene, men med en statlig gjeldsgrad som etter en krig, politiske løsninger som har strandet og en produksjonssektor som skal klare overgang til automatisering og forny-bar energi. Norge med en særlig god sosial modell har mye å ta vare på. Da må vi kjenne både forutsetninger for modellen og hvordan vi skal ta den videre i et Europa der statssamarbeidet skal finne nye former. Uten å forstå de lange historiske linjer i Europa, de ulike kulturområdene og nasjonalstatens rolle, vil verken Norge eller andre europeiske land greie denne overgangen. En overgang som krever en ny sosial kontrakt, og et mer realorientert statssamarbeid tilpasset det enkelte lands kultur og historie. Chr. A. Smedshaug har en doktorgrad fra Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. Han har arbeidet med Internasjonale spørsmål og jordbrukspolitikk i Landbruks- og matdepartementet og Norges Bondelag. Han har siden 2011 vært daglig leder i analyseselskapet AgriAnalyse som arbeider med handelspolitikk, EU og politisk økonomi. Han har skrevet flere bøker bl.a. «Feeding the world in the 21st century». 2010, Anthem Press, London. «Kan jordbruket fø verden?» Universitetsforlaget. 2 utg 2012, og «Gjeld. Hvordan vesten lurte seg selv». ResPublica. 2. utg 2014.

Enten du er jeger, viltforvalter eller grunneier som driver utleie av jaktterreng, er forholdet mellom småvilt og rovvilt av stor interesse. Boken tar for seg spørsmål som: Hva er den viktigste dødsårsaken blant de ulike småviltartene? Hvem spiser småviltet? Hvilke byttedyr kan forventes å være begrenset av predasjon? Hjelper det med rovviltkontroll? Hva slags tetthet kan man vente seg av småvilt? I denne boken oppsummerer forfatterne og forskerne dagens kunnskap på dette området. De har samlet de nyeste forskningsresultatene fra blant annet Norge, Sverige, Finland, Danmark, Skotland og Nord-Amerika.

Alle varige nasjoner i verden har et tidsmessig og stedlig utgangspunkt for sin tilblivelse. For Norge har årstallet tradisjonelt vært ca. 872 og i Hafrsfjord i Sør-Rogaland. Landets første betydningsfulle konge regnes som Harald Hårfagre og den første store rikssamlingskongen. Ved å delta på de to store minnehøytidelighetene for rikssamlingen i 1872 og 1972 har kongehus og regjering legitimert en tverrpolitisk tradisjon for at opphavet til Norge som nasjon er knyttet til kong Harald Hårfagre. I denne boka får vi noen nærbilder av flere minnefester for Norges fremvekst som selvstendig rike. I 2022 markeres 1150-årsdagen for rikssamlingen. Boka er den første i sitt slag som på objektivt vis prøver å samle trådene i ulike syn på Norges tilblivelse. Det er et slags kortfattet oppslagsleksikon for å bli kjent med en dramatisk historie som utgjør landets røtter. Den er et must for alle som vil ha solid bakgrunnskunnskap om hvordan Norge ble Norge. Som professor i historie ved Universitetet i Bergen Knut Helle skrev i 1972: «Vi trenger å jubilere for vi trenger å knytte vår identitet ikke bare til vår egen tid, men også til fortiden. Prøv å gjøre tankeeksperimentet at fortiden er borte - det er som å lide et hukommelsestap. Historien er en del av vår erfaring.» Boken er en utvidet og revidert utgave av Hafrsfjord og den norske rikssamlingen.

Boka gjer greie for kva som er utmark, og utnyttinga av utmarksressursane før og no. Ho går gjennom rammevilkåra for bruk av utmarka og gir ei innføring i dei viktigaste dyre- og fiskeartane som kan utnyttast. Boka gir også ei innføring i korleis ein kan utvikle næringar av utmarksressursar, og korleis marknaden er for forskjellige utmarksprodukt i dag. Har stikkordregister.

«Strålende (...) sterk forklaring (...) Idet verden er i ferd med å falle utfor stupet kommer en bok som forklarer hvordan vi havnet der.» Roger H. Schjerva, Ny Tid «...enkel og lettfattelig (...) forfatteren var så klarsynt at han allerede i 2006 så hvor det bar. (...) Mens vi skjelvende venter på hva som kan skje i Norge, kan det være lurt å lese denne boka. Den gir både historie, politiske og økonomiske forklaringer på hvordan Vesten kunne stelle seg slik. Forfatteren er ikke en gang økonom. Kanskje er det forklaringen på at han klarer å se utviklingstrekkene så klart og presentere det hele så enkelt.» Stein Aabø, Dagbladet «En glimrende og hyperviktig bok!» Hallvard Bakke, Økonom og tidl. statsråd (AP) «...en velskreven (...) informativ. Ei lettlesen og god bok!» Rune Skarstein, Økonom, NTNU Konsekvensene av finanskrisen som brøt ut for et tiår siden i høst, 15. september 2008, følger oss økonomisk og politisk. For å forstå den frustrasjon som nå kommer til uttrykk gjennom Brexit, Trumps valgseier og parlamentsvalg over hele Europa, er bakgrunnen for finanskrisen avgjørende. Skal noe endres til det bedre, må vi vite hvor vi står hen og hvordan vi kom hit. Og hva som skal til for å bedre situasjonen. Denne utgaven er derfor utstyrt med et fyldig etterord i anledning 10-årsdagen nå i 2018, med særlig vekt på den løpende debatten knyttet til forholdet mellom folk og elite, stat versus marked og balansegangen mellom fri flyt og reguleringer av arbeidskraft, kapital og varer som avgjørende politiske skillelinjer.

Hva vil det bety for Norge når klimaendringene fører til at Nordøstpassasjen eller polhavet blir en av verdens viktigste sjøtransportveier? Hva er status for Norge som energi- og oljeproduserende nasjon, i en verden med økende knapphet på energi? Hva bør være Norges strategi mellom stormakter med ulike interesser, i en verden med økende konfliktnivå? Hva slags forsvar ønsker vi i vår nye geopolitiske situasjon? Dette er spørsmål som blir behandlet i denne boka, der Norges strategiske utfordringer settes tydelig på kartet. Her drøftes Norge geopolitisk og ut fra et ressursperspektiv: Klimaendringene vil kunne føre til at vi i løpet av et par tiår vil flytte fra verdens geografiske utkant til sentrum for den globale handelsøkonomien. Store deler av verdens energiressurser ligger i våre nordområder, og store deler av Russlands enorme produksjon av olje og gass vil bli skipet ut langs norskekysten.dette krever sikkerhetspolitisk årvåkenhet. Denne boka reiser forsvars- og sikkerhetspolitiske spørsmål på ny.med utgangspunkt i at de gamle svarene ikke gjelder lenger. Bokas bidragsytere er Kirsti Bergstø, Jon Bingen, Bernt Bull, Ingrid Fiskaa, Alexander Harang, Marianne Marthinsen, Chr. Anton Smedshaug, Ågot Valle, Ingjald Ørbeck Sørheim, og Stein Ørnhøi.

50 portretter av kjente personer, skrevet av bl.a. Christian Krogh, Sven Elvestad, Paul Gjesdahl, Anton Beinset, Gunnar Larsen, Bjørn Gabrielsen m. fl.

Boken inneholder norske trollformler og magiske oppskrifter, samlet inn av Anton Christian Berg og første gang utgitt i 1901-02. Stoffet er hentet fra artikler i tidsskrifter og aviser, folkeminnesamlernes notatbøker, arkeologisk materiale i form av magiske amuletter og fra 1600-tallets hekseprosesser. Men det er først og fremst i de håndskrevne svartebøkene Bang fant den norske magien. Har litteraturliste, geografisk register og sak- og emneregister.

Illustrert farmakologi gir en god og lettfattelig forklaring på hvordan legemidler tas opp og fraktes med blodet til stedet legemidlene skal virke, hvor lenge legemidlene holder seg i kroppen, hvordan legemidlene virker, og hvordan de skilles ut. Boken gir også en grunnleggende forståelse for hvordan legemidler påvirker hverandres virkning. Omtalen av de enkelte legemiddelgruppene gir et godt grunnlag for rasjonell farmakoterapi. Denne 4. utgaven av Illustrert farmakologi er en oppdatert og gjennomrevidert versjon av boken som tidligere har vært gitt ut i to bind og som har vært en klassiker i utdanningen av sykepleiere, vernepleiere og andre helsefagstudenter. Hovedlinjene i teksten oppsummeres i slutten av hvert kapittel. En nettressurs utdyper enkelte områder av teksten og inneholder også oppgaver til hvert tema. Siden førsteutgaven av boken kom ut i 1997, er den oversatt til svensk, dansk, engelsk og spansk. Hege Thoresen er professor i farmakologi ved Farmasøytisk institutt og Institutt for klinisk medisin, Universitetet i Oslo. Terje Simonsen er spesialist i klinisk farmakologi. Han har i mange år vært førsteamanuensis ved Institutt for medisinsk biologi og ved Institutt for klinisk medisin, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Roy Lyså er siv.ing. innen bioteknologi og dr.scient. i farmakologi. Han er avdelingsingeniør ved Institutt for medisinsk biologi, UiT Norges arktiske universitet, Tromsø. Øvrige bidragsytere er Hege Christensen, Harald Thidemann Johansen, Eili Tranheim Kase, Ida Robertsen, Arild Chr. Rustan og Rigmor Solberg, alle ansatt ved Farmasøytisk institutt, UiO.

En bruksbok for et bedre arbeidsmiljø og for bedre og sikrere virksomheter. Ny og utvidet utgave! Virksomheter med godt arbeidsmiljø gjør det best ? og samfunnet går bedre med gode virksomheter. Det finnes mange metoder for å utvikle et godt arbeidsmiljø, og til ulike prosesser passer ulike verktøy: dialogkonferanser, prioriteringsseminar, spørreskjemaer, risikoanalyser eller klistrelapper. Hva passer der du er? De ansattes kunnskap og innsikt er sentrale i utviklings- og HMS-arbeid i enhver virksomhet. Brukt på riktig måte kan slike kunnskaper være det som skiller mellom liv og død, gevinst eller tap, sikker eller farlig drift. Slike kunnskaper kommer ikke automatisk. Det kreves gode prosesser og gode prosessverktøy. For å få resultater trenger man også å vite hvordan man bruker denne kunnskapen i den daglige driften.

I denne monumentale biografien kommer vi for første gang tett inn på en av de virkelig store "nasjonale strategene" i det 20. århundres Norge - Jens Chr. Hauge (1915-2006. Dette var en mann som skydde medienes søkelys og i mange sammenhenger var omstridt. Olav Njølstad tar opp en rekke spennende spørsmål angående Hauges rolle på flere områder - som hjemmefrontleder under krigen, da Norge meldte seg inn i NATO, overvåkingen av kommunistene under den kalde krigen, hans plass i Arbeiderpartiets uformelle makthierarki etter at han trakk seg ut av politikken. I tillegg tegnes et menneskelig portrett som gjør inntrykk.

I denne praktboka finner du de kjente og kjære eventyrene som passer best for små barn. Fra "Pannekaken", "De tre bukkene Bruse" og "Per, Pål og Espen Askeladd" til "Mannen som skulle stelle hjemme", "Veslefrikk med fela" og mange flere. Alle eventyrene er vakkert illustrert av Harald Nordberg.