Prosjektbasert arbeid brukes ofte som arbeidsform både i profesjonsutdanningene og i yrkespraksis, og det krever ulike former for kunnskap. Denne boka gir en kort innføring i to kunnskapsområder som prosjektbasert arbeid består av. Det ene er det vi gjør for å arbeide fram og ferdigstille et produkt eller et resultat. Det andre er de mellommenneskelige prosessene som aktiviseres i dette arbeidet. Boka svarer på spørsmål som: Hvordan velge tema til et prosjektarbeid? Hvordan konkretisere temaet til en tydelig problemstilling? Hvordan planlegge et samarbeid om et stort prosjekt? Hvilke etiske overveielser må gjøres? Boka retter særlig søkelyset mot hvordan gruppemedlemmenes egne førforståelser påvirker prosjektarbeidet, både i kunnskapsproduksjonen og i de mellommenneskelige relasjonene. Eksemplene i boka er hentet fra bachelorutdanningen i sosialt arbeid og barnevern, men de er også nyttige og gjenkjennbare for studenter innenfor de andre omsorgsfagene. Målgruppen for boka er bachelorstudenter i sosial- og helsefagene. Marianne Rugkåsa, Cecilie B. Neumann, Pernille Skotte og Berit Bergheim har alle bred erfaring med prosjektbasert arbeid, og de har i mange år undervist i prosjektarbeid ved Institutt for sosialfag på OsloMet storbyuniversitetet. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Hvordan bli en god forsker og hvordan skrive ut forskningsresultatene på en god måte? Det handler langt på vei om profesjonsidealer og forskerens etiske ansvar. Metodelitteratur og veiledere oppfordrer ofte studenter og forskere til å reflektere over slike spørsmål, men gir sjelden konkrete råd om hva man kan gjøre i praksis. Nettopp det gjør forfatterne av denne boka. Forskeren tar nødvendigvis sine egne erfaringer med inn i intervjuer og datasamlinger, og mangel på refleksjon over eget ståsted og sin egen opptreden kan forandre og forringe data. Forskeren i forskningsprosessen viser hvordan valg av teorier og problemstillinger styres av blant annet forskerens eget kjønn, klasse og erfaringer. Med utgangspunkt i gestalttradisjonen og dens opphav i fenomenologien klargjør forfatterne hvordan forskeren situerer seg, eller plasserer seg selv i praksis. Også skrivearbeidet preges av forfatterens ståsted. Gjennom eksempler viser boka hvordan en ferdig tekst kan endre seg om forskeren reflekterer over leserens ståsted. Noen sentrale spørsmål i boka: Hvordan kan forskeren situere seg i praksis? Hva snakker egentlig informantene om? Kan makt fjernes i forskningsrelasjoner? Hva er forskerens situasjon, rolle og dilemmaer i forskningsprosessen? Hvilken betydning har situeringen når forskeren skriver ut dataene?

Denne boken presenterer forskningsprosessens faser på en lettfattelig måte. Forfatterne redegjør både for prinsipper og metodiske forhold. De fremhever at det sentrale i en forskningsprosess er problemstillingen, og viser at en undersøkelse består av enkeltdeler som knyttes sammen til en helhet. En forskningsprosess likner på mange måter på dagliglivets aktiviteter, og stoffet i boken er forenklet ved hjelp av mange eksempler på nettopp dette. Målgruppen for boken er nybegynnerstudenter i pedagogikk, psykologi, helseforskning og nærliggende fagområder. Formålet er å gi en lettlest innføring i vitenskapelige prinsipper og metoder slik at disse studentene lettere kan forstå og vurdere enkel forskningslitteratur. Boken vil også være aktuell for andre studentgrupper. Forfatterne har omfattende erfaring fra undervisning i forskningsmetodikk på universitets- og høyskolenivå, og har registrert et klart behov hos nye studenter for en enkel innføring i forskningsmetodologi. Boken er i høy grad basert på denne erfaringen. Thorleif Lund er professor emeritus ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Han har skrevet flere bøker innen forskningsmetodologi. Richard Haugen er professor ved Institutt for pedagogikk og lærerutdanning, Universitetet i Tromsø. Han har tidligere utgitt flere bøker innen pedagogikk og kognitiv psykologi.

Tema i denne boka er omsorgens vilkår i fengsel, her eksemplifisert ved Bredtveit kvinnefengsel. Der har forfatteren arbeidet, observert og foretatt intervjuer. Komplekse forhold mellom omsorg og kontroll tydeliggjøres. Arbeidets organisering og relasjonen mellom fengselsbetjentene og fangene byr på både muligheter og begrensninger for omsorgsutøvelse innenfor murene. Spørsmål om omsorg er lite teoretisert i forskning om fengsel. Cecilie Basberg Neumann har derfor forholdt seg til forskning om omsorgsarbeid som har sitt empiriske utgangspunkt i de mer tradisjonelle pleieyrkene. Boka kom for første gang ut i 1999, men er like aktuell. Denne utgaven har et nytt forord som diskuterer bokas mottakelse, og som framhever omsorg som viktig i seg selv.

Omsorgsarbeidets sosiologi utforsker forholdet mellom profesjon og profesjonsutøvelse med utgangspunkt i sosiologiske teorier. Forfatterne belyser omsorgsarbeidets mangfoldighet og skiftende betydninger i ulike helse- og omsorgsfelt. Boken presenterer en rekke begreper og perspektiver som anvendes i analyser av sykepleie, eldreomsorg, barnevern, brukerstyrt personlig assistanse og velferdskommunen. Omsorgsarbeidets sosiologi diskuterer omsorgens betydning og organisering og går nærmere inn i begreper som håndverksrasjonalitet, usynlig arbeid, profesjonelle handlinger, hverdagsresponsivitet og omsorgsrasjonalitet. Boken henvender seg til studenter og praktikere innen helse- og sosialfag, men kan leses av alle med interesse for omsorgsfeltet. Cecilie Basberg Neumann, Nina Olsvold og Tove Thagaard har delt på redaksjonsarbeidet, og de representerer ulike utdanningsinstitusjoner i Oslo.

Sykepleiepensum

Bokens tema er omsorgens vilkår i fengsel, her eksemplifisert ved Bredtveit kvinnefengsel, der forfatteren både har arbeidet, observert og foretatt intervjuer. Komplekse forhold mellom omsorg og kontroll tydeliggjøres, likeledes muligheter og begrensninger for omsorgsutøvelse i forhold til strukturelle trekk ved arbeidets organisering, og trekk ved relasjonene mellom fengselsbetjentene og fangene. Har litteraturliste.

This book explores the extent to which our lives become an important underlying context for data production. Drawing on insights from Gestalt psychology, feminism and post-structuralism, it discusses how to situate yourself in the different phases of research.

Forskeren i forskningsprosessen tar opp spørsmålet: Hvordan bli en god forsker og hvordan skrive ut forskningsresultatene på en god måte? Det handler langt på vei om profesjonsidealer og forskerens etiske ansvar. Metodelitteratur og veiledere oppfordrer ofte studenter og forskere til å reflektere over dette, men gir sjelden konkrete råd om hva man kan gjøre i praksis. Det gjør denne boka. Forfatterne viser hvordan valg av teorier, forskningsspørsmål og skrivearbeidet styres av blant annet forskerens kjønn, klasse og erfaringer. Med utgangspunkt i gestalttradisjonen og dens opphav i fenomenologien, klargjør forfatterne hvordan forskeren situerer seg, eller plasserer seg selv i praksis. Sentrale spørsmål i boka: Hva snakker egentlig informantene om? Kan makt fjernes i forskningsrelasjoner? Hva er forskerens situasjon, rolle og dilemmaer i forskningsprosessen? Hvilken betydning har situeringen når forskeren skriver ut dataene?

Denne boken handler om helsesøstres bekymrede blikk på barn og foresatte; bekymringer som kan omfatte alt fra dårlig tannhelse til barn som lever med vold og omsorgssvikt. Et sentralt utgangspunkt for bokens analyser er forholdet mellom normalitet og avvik, og dermed de betingelsene helsesøstre ser og kategoriserer i forhold til. Sentralt er også kjønn, klasse og kunnskap, som forfatteren hevder en må analysere for å forstå helsesøstres arbeid og handlinger. Med litteraturliste.

Utviklingstraumer Regulering som nøkkelbegrep i en ny traumepsykologi er en grunnbok som beskriver en ny forståelse av hvordan traumer i oppveksten kommer til uttrykk, og hvordan utsatte barn og unge best kan hjelpes. Utviklingstraumer blir i denne boken forstått i lys av nyere utviklingspsykologisk og nevrobiologisk kunnskap, hvor regulering og toleransevinduet er to avgjørende begreper. Del I av boken redegjør enkelt og pedagogisk for teori og forskning som har ledet frem til den nye traumeforståelsen, mens Del II demonstrerer hva forståelsen betyr i det praktiske arbeidet. Boken gir nye perspektiver på hvordan man kan jobbe regulerende, og inneholder en rekke pedagogiske ressurser og hjelpemidler man umiddelbart kan ta i bruk. Boken er relevant for alle som jobber med barn og unge, for eksempel innenfor skole, barnehage, helsestasjon, barnevern, fosterhjem, tjenester for flyktninger og psykisk helsevern. Den er egnet som pensumlitteratur innenfor et bredt spekter av helse- og sosialfaglige utdanninger. Dag Øystein Nordanger og Hanne Cecilie Braarud er begge psykologer og forskere. De har sammen og hver for seg vært sentrale bidragsytere til at stadig flere tjenester jobber «traumebevisst», gjennom en prisbelønt artikkel om komplekse traumer og mange anerkjente publikasjoner, foredrag og pedagogiske filmer. Her kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.

Norges fremste fagfolk tar for seg ernæring i ulike grupper av befolkningen og helseutfordringer knyttet til ernæring. Samfunnsernæring kan betegnes som samfunnets innsats for å fremme god helse gjennom kosthold og ernæring. Her drøftes mat og måltiders betydning og ulike faktorer som påvirker matvalg samt sosio-økonomiske forskjeller i kosthold. Boka tar for seg ulike tiltak og arenaer for arbeid innen samfunnsernæring og gir et innblikk i hvordan nasjonal og global ernæringspolitikk fastsettes. Forfatterne setter også søkelyset på kosthold og bærekraft. Mat er en viktig bidragsyter til klimagassutslipp. Det å dreie kostholdet i en mer bærekraftig retning vil støtte opp under globale mål om en mer bærekraftig og klimavennlig utvikling. Boken inneholder 19 kapitler organisert i fem deler: Del I Anbefalinger, referanseverdier og politiske føringer Del II Sentrale ernæringsutfordringer og sårbare grupper Del III Faktorer som påvirker vårt matinntak Del IV Folkehelsetiltak for bedre ernæring Del V Sentrale tema for samfunnsernæring Bidragsyterne i denne boka representerer undervisnings- og forskningsinstanser eller interesseorganisasjoner i Norge der samfunnsernæring står sentralt. Bokas redaktører er Dagrun Engeset, førsteamanuensis, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Liv Elin Torheim, professor, Fakultet for helsevitenskap, Institutt for sykepleie og helsefremmende arbeid, OsloMet - storbyuniversitetet. Nina Cecilie Øverby, professor, Fakultet for helse- og idrettsvitenskap, Institutt for folkehelse, idrett og ernæring, Universitetet i Agder. Øvrige bidragsytere presenteres i boken.

Denne boka er skrevet for deg som er i siste del av grunnskolelærerutdanningen (syklus 2). Du skal lese om temaer som du trenger i videreutviklingen av din profesjonelle kompetanse, og som vil være relevante for å utvikle et masterprosjekt. Disse temaene er kommunikasjonen mellom lærer og elev, klasseromsforskning, profesjonsfaglig digital kompetanse, likeverdig opplæring, spesialpedagogikk, sårbare elever, samarbeid i skolens profesjonsfellesskap, mangfold og lærerens samfunnsansvar. Bokas kapitler er skrevet av Nils Breilid, Hanne Christensen, Thomas Eri, Rolf B. Fasting, Monica Johannesen, Simon Michelet, Cecilie Pedersen Dalland, Kirsten E. Thorsen, Inger Ulleberg og Leikny Øgrim, som alle er ansatt ved lærerutdanningen ved OsloMet Storbyuniversitetet. Kirsten E. Thorsen og Hanne Christensen er bokas redaktører. Kirsten E. Thorsen er førstelektor i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hun har mange års erfaring som lærer, skoleleder og lærerutdanner i pedagogikk. Lærerkvalifisering og utfordringer i spenningen mellom teori og praksis i lærerutdanning er hennes forskningsfelt, og hun har publisert en rekke vitenskapelige artikler samt bokkapitler innenfor dette emnet. Hanne Christensen er dosent i pedagogikk ved OsloMet Storbyuniversitetet, Institutt for grunnskole- og faglærerutdanning. Etter flere år i grunnskolen som lærer og skoleleder har hun nå arbeidet i lærerutdanningen i over tjue år. FoU- arbeidene omhandler i stor grad skoleutvikling, klasseledelse og lærerkvalifisering. Hun har på disse feltene publisert artikler og bøker rettet mot studenter, lærere og forskere.

Ifølge opplæringslova er alle lærere ansvarlige for samarbeidet mellom skole og hjem. Foreldrene, som faktisk er den største aktørgruppen i skolen, er en viktig ressurs. Fordi alle elever har rett på et trygt og godt skolemiljø, er et velfungerende skole–hjem-samarbeid avgjørende. I boka tar vi opp betydningen av denne relasjonen. Det er du som lærer som er ansvarlig for å skape gode relasjoner til elever og foreldre. Vi kommer inn på nulltoleranse og aktivitetsplikt, og vi skisserer ulike former for samarbeid. Vi beskriver forskjellige typer foreldremøter og gir tips og råd til hvordan du kan innkalle og gjennomføre foreldremøter, også i utfordrende klasser. Videre beskriver vi hvordan du kan kartlegge det sosiale miljøet i klassen, og hvordan du kan arbeide for å hindre digital mobbing. Boka er rettet mot lærerstudenter og lærere, og gir håndfaste råd og tips om hvordan du kan jobbe for å få til et godt skole–hjem-samarbeid. Cecilie Pedersen Dalland har en ph.d. i pedagogikk. Hun er førsteamanuensis ved OsloMet – Storbyuniversitetet, der hun underviser i pedagogikk, forskningsmetoder, kreativitet og oppgaveskriving. Hun har flere års erfaring som veileder, sensor og foredragsholder, i tillegg til ti års erfaring som lærer i grunnskolen i Oslo. Pernille Grepp Knutsen har jobbet 20 år i skolen og er nå rektor ved Haslum barneskole i Bærum. Ved siden av lærerutdanning har hun en master i skoleledelse fra Handelshøyskolen BI. Hun har holdt flere foredrag om skole–hjem-samarbeid og elevenes psykososiale miljø.

Lærebok i mva, 5. utgave

Kritisk tilnærming til tekst er et eget kjerneelement i læreplanen for norskfaget: Elevene skal lære å forholde seg kritisk til det de leser, og de skal reflektere over hva slags påvirkningskraft og troverdighet tekster har. Denne boka er direkte relevant for norsklærere og lærerstudenter som skal ivareta dette når de leder litteraturundervisning i grunnskole og videregående skole. Boka gir en innføring i noen sentrale kritiske teorier, og den viser hvordan disse kan brukes i analyser av aktuelle ungdomsromaner. Gjennom arbeid med slike analyser oppøver elevene en kritisk tilnærming til litteratur. Det kan bestå i å utforske samfunnstematikk som er åpenbar i en tekst, men det kan også dreie seg om å utforske tankegods og verdier som ikke er like åpenbare ved første øyekast. Boka inneholder gode, lesbare innføringer i fire kritiske teorier: marxisme, postkoloniale studier, kjønnsteori og økokritikk. Med utgangspunkt i disse teoriene utforskes fire skandinaviske samtidsromaner som mange norsklærere kjenner til: Cecilie Eken: Styrke Lars Mæhle: Fuck Off I Love You Zeshan Shakar: Tante Ulrikkes vei Sofia Nordin: En sekund i taget Forfatterne trekker også inn eksempler fra klassiske tekster, annen barne- og ungdomslitteratur, film og andre kulturuttrykk. Boka inneholder mange didaktiske tips som gjør den svært nyttig for litteraturundervisningen. Om forfatterne: Forfatterne Tatjana Kielland Samoilow og Per Esben Myren-Svelstad er begge førsteamanuenser i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning, NTNU i Trondheim.

Nynorsk på nytt er ei bok om nynorskdidaktikk for lærarstudentar og lærarar i grunnskule og vidaregåande skule. I boka presenterer forfattarane forsking og forsøk innanfor opplæringa for elevar med nynorsk som sidemål, og drøftar ulike tiltak som kan vere med på å skape eit språkvennleg miljø i klasserommet og samfunnet. Dei tek også for seg korleis læraren kan legge opp undervisninga slik at det blir meir moro og mindre mas i nynorskundervisninga. Her får læraren tips og råd om korleis ein kan skape motivasjon for emnet, både gjennom gode diskusjonar med elevar og foreldre og gjennom leikorienterte aktivitetar som kan gje stort læringsutbytte. Ideane er retta mot arbeid med nynorsk som sidemål, men kan brukast i all slags språklæring. I denne andre utgåva av boka er mykje av det lesarane har sett pris på i første utgåva, framleis med. I tillegg er det eit eige kapittel om nynorsk grammatikk og språkføring, til hjelp for studentar og lærarar som vil bli betre til både å skrive nynorsk sjølve og til å rettleie elevane sine i skrivinga. Vidare er nyare forsking, forsøk og tiltak sett i lys av fagfornyinga, slik at heile boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Norunn Askeland er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg, Ingrid Ertzeid er universitetslektor ved Universitetet i Agder, og Cecilie Falck-Ytter arbeider som lektor ved Solvang skole i Asker.