Hva er egentlig feminisme? Hva er feminismens rolle i dag? Hva vil det si å være feminist? Alle feminister ønsker likestilling mellom kjønnene, men de er ikke nødvendigvis enige i spørsmål om hijab, likelønn, porno og permisjon. «hva er FEMINISME» er en oversiktlig, kritisk og engasjerende introduksjon til et mangfoldig fenomen. Forfatteren viser hvordan kjønnsurettferdighet arter seg og hvordan feminister forklarer den. Hun tar for seg de viktigste feministiske retningene og diskuterer dem i lys av aktuelle politiske tema. Feminismen har revolusjonert kvinners stilling i moderne demokratier, men mange kamper gjenstår. Hvordan skal fremtidens feminister lykkes? Cathrine Holst staker ut veier videre. Denne 2. utgaven av boken er oppdatert og inneholder blant annet en diskusjon av feminismens fjerde bølge. Kan vi egentlig snakke om en fjerde bølge? Fra noen anmeldelsene av 1. utgave: «Det er blitt ei imponerende bok der Holst med letthet og språklig klarhet trekker leseren med seg gjennom historisk utvikling, teoretiske begreper og politisk debatt.» Terje A. Olsen, Tidsskrift for kjønnsforskning «Holst har levert en gjennomtenkt, velskrevet og overbevisende historie om hvorfor det ble som det ble. Den er (...) til å bli klok av.» Helga Hernes, Sosiologisk tidsskrift «Holst lykkes langt på vei å fremstille feminismen og kvinnebevegelsen som noe uensartet og mangslungent (...) hva er FEMINISME er etter min oppfatning en leseverdig og nødvendig bok.» Siri Øyslebø Sørensen, Tidsskrift for samfunnsforskning «Allerede i åpningskapitlet `Kjønnsanalyse¿, tar Holst leseren med på en tankevekkende rundreise i statistikkens verden, et briljant bevis på at kvinner i kjølvannet av 1970-årene har erobret nye intellektuelle områder, og i dag kan tilby viten vi gjerne skulle hatt for 40 år siden. Dette gjelder for så vidt hele den korte, gjennomtenkte og balanserte fremstillingen.» IdaLou Larsen, Prosa «For dem som er sultne på kunnskap om hva feminisme er, er Holsts bok en praktisk og forståelig innføring. For dem som kan mer, er den en nyttig oversikt over historien og de siste årenes feministiske strømninger og viktige debatter.» Kaia Storvik, Dagsavisen «Dette er moderne feministisk historiefortelling.» Martine Aurdal, Dagbladet «Cathrine Holst (...) skriver lett, godt og klokt om hva feminisme er, har vært og kan være i fremtiden. Og hun får sagt utrolig mye på rundt 150 sider.» Hilde Bondevik, Salongen.no «På elegant vis klarer hun å både gi et bredt bilde og å ta et tydelig standpunkt. Hun viser hvordan man kan argumentere for og imot de fleste satte synspunkter, men glir på ingen måte ut i relativisme.» Julie Eliassen Brannfjell, Bokmerker.org «Holst (...) viser kor fruktbart det kan vere å vere skulert i begge disiplinane (sosiologi og filosofi), og å vite at dei er ulike. Resultatet er ein udogmatisk presentasjon av kva feminisme kan vere.» Oddgeir Osland, Forskerforum «Forfatteren lykkes langt på vei i å gi et oversiktlig bilde av hvor kompleks og sammensatt feminismen er.» Miriam Lund Knapstad, Aftenposten «Bokas styrke er blant annet viljen til å koble teori og praksis tett sammen i omtalen av aktuelle saker.» Susanne Christensen, Klassekampen

The Nordic countries Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden are frequently considered a distinct group of countries in political science studies. The term Nordic model(s) is sometimes used to describe the policies pursued by these countries. The aim of the book is to examine whether there is one or several Nordic model(s), whether there have been any changes over time in the distinctiveness of the Nordic countries, and when and why the Nordic model(s) emerged. Moreover, in light of recent global economic, legislative and political integration, will the Nordic distinctiveness last? This book examines Nordic models in several key areas of political science, such as state- and nation-building, political parties and party systems, determinants of party choice, representation and parliamentarism, gender and politics, central governmental institutions, regional and local governments, interest intermediation and interest group representation, and welfare state and knowledge regimes. The Nordic Models in Political Science provides an introduction for students and academic readers interested in Nordic politics in general and Nordic models in particular. «This is a thorough and balanced assessment of the 'Nordic model'. It shows that, in spite of change and transnational convergence, distinctive features of the Nordic states have survived, producing substantially different outcomes in important policy fields.» - Michael Keating, Professor of Politics, Universities of Aberdeen and Edinburgh Editor: Oddbjørn Knutsen, Professor at the Department of Political Science, University of Oslo Other contributors: Harald Baldersheim, Einar Berntzen, Karl Hagen Bjurstrøm, Johan Christensen, Tom Christensen, Åse Gornitzka, Knut Heidar, Cathrine Holst, Stein Kuhnle, Axel West Pedersen, Bjørn Erik Rasch, Hilmar Rommetvedt, Lawrence E. Rose, Siv Sandberg, Hege Skjeie and Mari Teigen.

«Så her kommer min uforbeholdne anbefaling: Boken er en god investering, spesielt for forskere i begynnelsen av sin karriere, siden den tar hverdagslig yrkespraksis på alvor.» Kjetil Vikene, Forskerforum nr. 6, 2020. «Forskningsetikk vil kunne utstyre enhver med det nødvendige moralske kompass for å kunne være en aktpågivende forsker med god forskningsetisk integritet.» Ole Herman Ambur, Forskningsetikk nr. 2, 2020. Denne boken er en faguavhengig innføring i forskningsetikk og etisk ansvarlig forskningspraksis i en forskningsorganisasjon. Boken gir råd og hjelp til å handle ansvarlig som forsker og forskningsleder. Forfatteren tar utgangspunkt i at forskere i det daglige må forholde seg både til forskningsetikken og til lover og regler. Men fremfor å skille mellom juss og etikk kombinerer boken disse to perspektivene i en praktisk vinkling på forskerens arbeidsoppgaver, og presenterer konkrete eksempler på typiske forskningsetiske problemstillinger som mange møter. Slik bidrar boken til å bevisstgjøre leseren på hvordan moral spiller inn i det daglige forskervirket, og formidler relevant kunnskap og erfaringsmateriale fra forskervirkeligheten. «Denne boken vil vi ha nytte av! Den spenner ut lerretet og berører alle viktige etiske problemstillinger som vi møter både som forskere og ledere. Den fungerer både som lærebok og oppslagsverk, og måten forfatteren behandler de ulike temaene på, gir grunnlag for gode refleksjoner hos leseren. Den peker også på betydningen av godt arbeidsmiljø, medarbeiderskap, lederskap og organisasjonskultur for å gjøre gode etiske avveininger i hverdagen.» Norunn Myklebust, administrerende direktør, Norsk institutt for naturforskning «Kunnskap om forskningsetikk er helt avgjørende for alle som befatter seg med forskningsarbeid. Forskningsetikk gir en rik og grundig innføring i forskningsetikk generelt, og i de etiske dilemmaene en forsker møter i hverdagen, spesielt. Boken er et glimrende oppslagsverk som bør ligge på alle forskeres bord.» Tone Fløtten, daglig leder, Fafo «Forskningsetiske avveininger er blitt både viktigere og vanskeligere. Her er et grundig og oppdatert oppslagsverk - alle burde ha det i hyllen sin. De praktiske eksemplene er gull verdt i undervisningen.» Cathrine Holst, professor i sosiologi, Universitetet i Oslo DAG SLOTFELDT-ELLINGSEN har arbeidet som forsker, vært direktør i SINTEF og vært medlem av og ledet en rekke styrer, råd og utvalg innenfor forskersamfunnet, bl.a. som medlem av Nasjonalt utvalg for gransking av redelighet i forskning (?2016).

Jürgen Habermas har siden slutten av 1960-tallet vært en sentral premissleverandør for akademisk og intellektuell debatt i Norge. I denne boka fortolker en ny generasjon akademikere Habermas i et kritisk og fornyende perspektiv. Boka er således også et forsøk på å bryte 68.erne monopol på å forvalte Habermas i den norske offentligheten. En kritisk lesning skal på en og samme tid føre leseren inn i forfatterens tanker, skape interesse for og debatt omkring disse, samt føre tankene et skritt videre gjennom å ta posisjonen opp til kritisk vurdering i lys av nyere forskning og samfunnsutvikling. To temaer går som røde tråder gjennom Habermas. forfatterskap, og preger bidragene i denne boken, nemlig tanken om .fornuftens demokratisering. og .demokratiets fornuft.. Fornuftens demokratisering fordi vi alle tilkjennes og avkreves en kommunikativ fornuft. Og demokratiets fornuft fordi kommunikasjon og .kraften i det bedre argument. er selve grunnpilaren i det moderne samfunnets demokratiske styresett. Odin Lysaker (f. 1976) og Gunnar Aakvaag (1972) er redaktører. Øvrige forfattere er: Ståle R.S. Finke (f. 1966), Kjersti Fjørtoft (f. 1966), Espen Hammer (f. 1966), Jan-Olav Henriksen (f. 1961), Cathrine Holst (f. 1974), Kjartan Koch Mikalsen (f. 1975), Arne Johan Vetlesen (f. 1960), Iver Ørstavik (f. 1965).

Politikk i grenseland setter norsk politikk under lupen. Kapittelforfatterne er sentrale forskere og fagformidlere fra både samfunnsvitenskap, historie og jus. Her er også bidrag fra forskere utenfor Norge, om «håpefullt lederskap», demokratiets selvforsvar og patriotisme. Bidragsytere: Grete Brochmann (ISS, Universitetet i Oslo) Ottar Brox (NIBR) Dag Harald Claes (ISV, Universitetet i Oslo) Fredrik Engelstad (ISS/ Universitetet i Oslo) Sverker Gustavson (Uppsala universitet) Bernt Hagtvet (ISV, Universitetet i Oslo) Knut Heidar (ISV, Universitetet i Oslo) Gudmund Hernes (FAFO) Cathrine Holst (ARENA, Universitetet i Oslo) Thomas Hylland Eriksen (SAI, Universitetet i Oslo) Geir Lundestad (Det norske Nobelinstituttet) Janne Haaland Matlary (ISV, Universitetet i Oslo) Helge Pharo (IAKH, Universitetet i Oslo) James H. Read (Saint John's University) Marit Reitan (ISS, NTNU) Fredrik Sejersted (Universitetet i Oslo) Ian Shapiro (Yale University) Astri Suhrke (Chr. Michelsens institutt) Rolf Tamnes (IFS) Uffe Østergård (Copenhagen Buisness School)

Innføring i sentrale filosofiske problemer og posisjoner. Boken faller tematisk i fire deler. Den første behandler ulike spørsmål innen etikk, den systematiske undersøkelsen av våre oppfatninger om rett og galt. Den andre er viet politisk filosofi, studiet av grunnleggende politiske begreper som makt, frihet og rettferdighet. Den tredje tar opp temaer knyttet til menneskesyn, nærmere bestemt om mennesker har fri vilje, samt ulike fundamentale modeller for menneskelig atferd. Siste del omhandler vitenskapsfilosofi, det vil si hva som kjennetegner vitenskapelig begrunnelse og forklaring. Boken utgjør pensum på EXPHIL 100 og SVEXPHIL 4 og 6 ved Universitetet i Stavanger. Ståle Gundersen, Tarjei Mandt Larsen og Cato Wittusen står for tekstutvalget. De er alle filosofer og exphil-lærere ved Universitetet i Stavanger. Bokens bidragsytere er: Eivind Balsvik, Espen Gamlund, Nils Gilje, Harald Grimen, Cathrine Holst, Mathias Kaiser, Ronny Kjelsberg, Jørgen Pedersen, Lars Fr. H. Svendsen og Per Arne Tufte.

Demokrati er noe alle i den vestlige verden instinktiv kjenner og verdsetter, og som vi assosierer med folkestyre, valg og medbestemmelse. Substantivet demokrati og adjektivet demokratisk benyttes i alle debatter med stor selvfølgelighet. Begrepet brukes imidlertid med svært varierende definisjoner, ja, noen ganger med rent motstridende forståelse. Det er åpenbart at det ikke bare eksisterer et underskudd på debatt rundt demokratibegrepet; det er også behov for en grunnleggende debatt rundt de utfordringer dagens demokrati er stilt overfor. Denne artikkelsamlingen baserer seg på innledninger fra Oslostudentenes demokratiuke i april 2008. Bidragsytere: Elin Allern, Kjerstin Aukrust, Anders Ravik Jupskås, Bernt Hagtvet, Allan Dreyer Hansen, Cathrine Holst, Torbjørn Røe Isaksen, Karl Kristian Rådahl Kirchhoff, Olof Petersson, Stein Ringen, Mona Renate Ringvej, Andreas Snildal, Kai Østberg & Øyvind Østerud.

Innføring i sentrale filosofiske problemer og posisjoner. Boken faller tematisk i fire deler. Den første behandler ulike spørsmål innen etikk, den systematiske undersøkelsen av våre oppfatninger om rett og galt. Den andre er viet politisk filosofi, studiet av grunnleggende politiske begreper som makt, frihet og rettferdighet. Den tredje tar opp temaer knyttet til menneskesyn, nærmere bestemt om mennesker har fri vilje, samt ulike fundamentale modeller for menneskelig atferd. Siste del omhandler vitenskapsfilosofi, det vil si hva som kjennetegner vitenskapelig begrunnelse og forklaring. Boken utgjør pensum på EXPHIL 100 og SVEXPHIL 4 og 6 ved Universitetet i Stavanger. Ståle Gundersen, Tarjei Mandt Larsen og Cato Wittusen står for tekstutvalget. De er alle filosofer og exphil-lærere ved Universitetet i Stavanger. Bokens bidragsytere er: Eivind Balsvik, Espen Gamlund, Nils Gilje, Harald Grimen, Cathrine Holst, Mathias Kaiser, Ronny Kjelsberg, Jørgen Pedersen, Lars Fr. H. Svendsen og Per Arne Tufte.

Hvordan kan vi skape en verdensorden som kan minske kjønnsbaserte krenkelser og vold mot kvinner i krig og konflikt? Hvordan kan vi styrke kvinners deltakelse i fredsprosesser? Disse spørsmålene har vært en ledetråd i Helga Hernes' arbeid med kjønnsperspektiv på krig og konflikt de siste årene. Denne jubileumsboken har samlet tekster av personer som er blitt inspirert av Helga Hernes' arbeid, og bidragsyterne er blitt utfordret til å fokusere på kjønn, krig og konflikt ut fra sine respektive ståsteder innen forskning, politikk og diplomati. Blant bidragsyterne finner vi Cathrine Holst, Janne Haaland Matlary, Iver Neumann, Thorvald Stoltenberg (intervjuet av Hege Duckert), Jonas Gahr Støre, Henrik Syse og Stein Tønnesson.

The Nordic countries Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden are frequently considered a distinct group of countries in political science studies. The term Nordic model(s) is sometimes used to describe the policies pursued by these countries. The aim of the book is to examine whether there is one or several Nordic model(s), whether there have been any changes over time in the distinctiveness of the Nordic countries, and when and why the Nordic model(s) emerged. Moreover, in light of recent global economic, legislative and political integration, will the Nordic distinctiveness last? This book examines Nordic models in several key areas of political science, such as state- and nation-building, political parties and party systems, determinants of party choice, representation and parliamentarism, gender and politics, central governmental institutions, regional and local governments, interest intermediation and interest group representation, and welfare state and knowledge regimes. The Nordic Models in Political Science provides an introduction for students and academic readers interested in Nordic politics in general and Nordic models in particular. «This is a thorough and balanced assessment of the 'Nordic model'. It shows that, in spite of change and transnational convergence, distinctive features of the Nordic states have survived, producing substantially different outcomes in important policy fields.» - Michael Keating, Professor of Politics, Universities of Aberdeen and Edinburgh Editor: Oddbjørn Knutsen, Professor at the Department of Political Science, University of Oslo Other contributors: Harald Baldersheim, Einar Berntzen, Karl Hagen Bjurstrøm, Johan Christensen, Tom Christensen, Åse Gornitzka, Knut Heidar, Cathrine Holst, Stein Kuhnle, Axel West Pedersen, Bjørn Erik Rasch, Hilmar Rommetvedt, Lawrence E. Rose, Siv Sandberg, Hege Skjeie and Mari Teigen.

22. februar 2010 fyller filosofen og samfunnsforskeren Jon Elster 70 år. I den anledning har Rune Slagstad redigert et festskrift til hans ære. Elster er en av de mest profilerte norske forskerne internasjonalt sett. Fra 1970-årene har han vært professor i statsvitenskap ved University of Chicago, og fra 1995 ved Columbia University i New York. I 2005 ble han utnevnt til professor ved Collège de France. Festskriftet innledes med et intellektuelt portrett av Elster forfattet av Rune Slagstad. Flere sentrale norske samfunnsforskere og filosofer (blant dem Dagfinn Føllesdal, Cathrine Holst og Olav Gjelsvik) har bidradd med kritiske artikler om vitenskapsfilosofen Jon Elster - med tilsvar fra jubilanten selv. Han var også en sentral bidragsyter til Pax leksikon, og noen av de mest kjente leksikonartiklene hans er med i festskriftet.

Hans Skjervheim har hatt stor betydning for norsk åndsliv og offentlig ordskifte. Han hadde en unik evne til å vise hvordan tidløse filosofiske problemstillinger ikke bare angår fagfilosofer, men også er til stede i den politiske debatt og i hverdagens små og store utfordringer. Mange forbinder nok Skjervheim særlig med «positivismestriden» på 1960- og 1970-tallet. Denne antologien viser bredden i virksomheten hans, og at mange av Skjervheims tekster har noe betydelig å si om også vår egen tids utfordringer - blant annet om tiltroen til vitenskapen, filosofiens rolle, forvitringen av den liberale orden, økologisk krise, algoritmestyrte sosiale medier, «fake news» og identitetspolitikk. Forfatterne er en blanding av en eldre garde, som skrev og virket samtidig med Skjervheim, og en yngre garde bestående av toneangivende fagpersoner fra ulike fagområder i dag. De tar alle for seg en eller flere sentrale tekster av Skjervheim og leser dem inn i samtidige problemstillinger. Disse nylesningene aktualiserer og bruker av Skjervheims filosofiske og litterære arv, men peker også på blindflekker og svakheter i hans tenkning - helt i tråd med slik Skjervheim ønsket å bli lest. Bidragytere: Andreas Holmedahl Hvidsten, Gunnar Skirbekk, Lars Petter Storm Torjussen, Ole Jacob Madsen, Arne Johan Vetlesen, Cathrine Holst, Øyvind Østerud, Jon Hellesnes, Aksel Tjora, Martin Eide, Frode Helmich Pedersen, Nils Gilje, Jan Inge Sørbø, Lill Kristin Mork Bjørgen

Det internasjonale fenomenet - nå over 12 millioner solgte bøker! Da bokhandlersønnen Daniel er ti år, tar faren ham med til gamlebyen i Barcelona og «De glemte bøkers kirkegård». Her finner Daniel boken Vindens skygge, som holder ham oppe natten igjennom. Mannen som skrev den, ble funnet drept mange år tidligere. Da andre antikvarer i Barcelona får høre hvilken bok Daniel har funnet, tilbyr de ham hva som helst for den. Men Daniel er ubestikkelig; han vil ikke skille seg av med boken for alt i verden. Og samtidig begynner han jakten på flere bøker av den mystiske forfatteren Julián Carax. Etter som årene går, begynner det å skje skremmende ting omkring Daniel, blant annet blir han oppsøkt gjentatte ganger av en mann uten ansiktstrekk, som lukter svidd. Mannen sier han er en av hovedpersonene i Vindens skygge, og krever at Daniel gir ham boka. De mystiske opptrinnene vikler ham inn i en skruestikke av gåter, personer og steder i hjertet av det gamle og spøkelsesaktige Barcelona.