Fra hjelpearbeideti Biafra.

Rosendal Kammermusikkfestival, en festival som Leif Ove Andsnes har tatt initiativet til. Festivalens hovedkomponist er Franz Schubert (1797-1828), særlig hans sene verk, som er preget av den sykdom han måtte kjempe med både fysisk og psykisk. Derfor undertittelen Schubert 1828. Schubert var komponist i den tidlige romantikk hvor mange av de ledende åndene som Wilhelm Heinrich Wackenroder (1773-98), Ludwig Tieck (1773-1853), Friedrich Wilhelm Schelling (1775-1854) og Carl Gustav Carus (1789-1869) blant mye annet var opptatt av forholdet mellom musikk og maleri, toner og farger. Derfor har vi gjort dette til hovedtema for de to utstillingene. Den første tar for seg 1800-tallets romantiske landskapsmaleri i Tyskland og Norge som på flere måter tematiserer dette forholdet. Det gjorde også Franz Schuberts venn, maleren Moritz von Schwind (1804-71). Han forsøkte bl.a. à male en Beethoven-symfoni (riktignok omgjort til programmusikk) og á gjenskape de såkalte Schubertiadene, hvor Schubert bokstavelig talt spilte hovedrollen. Dessverre er bare noen få bilder originalverk, men de plansjene vi har fått laget gir ihvertfall et visst inntrykk av verkene selv. På festivalen skal også Arne Nordheims komposisjon Partita für Paul (1985) fremfores, derfor har vi valgt Paul Klee og Vasilij Kandinskij som tema for den andre utstillingen. Og her med originalverk, länt inn fra Bergen Kunstmuseum. Disse kunstnerne videreførte og utdypet forholdet mellom maleri og musikk, fordi det abstrakte maleri lå nærmere musikken enn det figurative, og også var et forsøk på å gjøre maleri til visuell musikk. Slik er det en rød tråd gjennom de to utstillingene, selv om de ved første øyekast kan virke svært forskjellige. Gunnar Danbolt Kurator for utstillingen

Dödsorsak Ogaden är en initierad skildring av den svenske flygaren Carl Gustaf von Rosens fyrtioåriga insatser för Afrika, från 1935 när han under brinnande krig kom till Etiopien som ambulansflygare för Röda Korset, via tiden som chef för Etiopiens flygvapen och engagemanget i svältkatastrofens Biafra 1968-1970, fram till 1977 och den tilltagande konflikten om den etiopiska Ogadenprovinsen som till slut tog hans liv. Carl Gustaf von Rosen dödades i den somaliska arméns anfall på Gode, ett samhälle dit han kommit för att organisera evakueringen av hjälparbetare som utsatts för attacker av gerillan. Heli von Rosen arbetade med flyghjälp i den lilla organisationen Air Mula som Carl Gustaf von Rosen startat. Hennes berättelse om sin svärfar är fylld av dramatik, men ger också en fördjupad bakgrund till konflikterna på Afrikas horn.

Synonimous with the starvation that killed almost two million people, Biafra was a parastate that voted to secede from Nigeria in May 1967. Formally recognized by Gabon, Ivory Coast, Tanzania, and Zambia, and supported by France, Israel, Portugal, Spain, South Africa, Rhodesia, and even the Vatican, Biafra's attempt to leave Nigeria resulted in the Nigerian Civil War, which was to last until January 1970.Although lacking official support from abroad, the Biafran authorities quickly built up a military. Their efforts to set up an air force, supported by numerous Europeans - were widely publicised. Indeed, Biafra-related adventures of Polish World War II ace Jan Zumbach, or the Swedish pilot Carl Gustaf von Rosen reached the status of legends before long.Far less is known about the Biafran Army and Navy, their capabilities and intentions, or the conduct of their combat operations. Indeed, the establishment of multiple commando units, and a special guerrilla outfit designed to emulate the Viet Cong, but especially the local manufacture of weapons - including armoured vehicles - remain largely unknown to the public.Based on years of thorough research, The Biafran Army is the first work ever to offer a comprehensive, in-depth study of the build-up, training, composition, equipment, and combat operations of all the three branches - the army, the air force, and the navy - of the secessionist military during the Nigerian Civil War.Illustrated by more than 120 rare photographs, maps, and colour profiles, this account provides a unique source of reference for enthusiasts and professionals alike.

This book brings together the work of Carl Gustav Jung and Hans Urs von Balthasar, two of the most creative thinkers in psychology and theology in the twentieth century, to critically compare their ideas on the perennial question of God's involvement with evil.In later life Jung embarked on a project relating to Christianity, with psychotherapeutic and theological intentions, forming his collection of essays, Symbolik des Geistes, in which God and evil was a major theme. Balthasar gave significant attention to Jung's psychology in his own theological trilogy, but opposed the approach to God and evil that Jung presented. In this book Les Oglesby provides a thorough examination of convergences and divergences in Jung and Balthasar's thinking, their different approaches to the origins and reality of evil, as well as their alternative theological orientations. The book culminates with a study of each man's understanding of the central event of Christianity, Christ's death on the Cross and his descent to the dead and discusses how Balthasar's `vertical' and Jung's `horizontal' approach to this major happening can be held together fruitfully with one another.Illustrating how analytical psychology and Christian theology can mutually enrich one another when they are held in creative tension, this book invites reflection on the meaning of the central symbol of Christianity, and God's involvement with evil as an aid to integrated psychological living and theological maturity. It will prove fascinating for students of psychology and religion as well as for Jungian analysts and practical theologians.

Lysbærere er skikkelser som gjennom sitt virke har arbeidet for de gode kreftene i menneskelivet. Med kjærlighet, offervilje, tro og handlekraft setter de sitt liv inn i tjeneste for menneskeheten. Benedicte og Harald Thiis viser i denne boken sitt personlige utvalg av lysbærere, presentert gjennom deres livshistorier og bidrag til verdens utvikling. Blant lysbærerne finner vi større og mindre profeter, mestre og vise, hellige, martyrer, jordiske engler, helter, oppdagere, forskere, kunstnere, filosofer og eventyrfortellere. Vi kan nevne Buddha, Kristus og Bahá?u?lláh, Milarepa, Frans av Assisi, Pater Pio, Hildegard von Bingen, Martin Luther King, Carl Gustav Jung, Marcello Haugen, Moder Theresa, Mahatma Gandhi, Helen Keller, Fridtjof Nansen, Wolfgang Amadeus Mozart, Kahlil Gibran, Sokrates, Stephen Hawking og Astrid Lindgren.

Lycklig den som hittar fram till Gustav Mahlers musik tidigt i livet. Den kan bli en följeslagare av trofastaste slag. Lycklig också den som hittar fram till Mahlers musik senare. Den kan ge resonans åt erfarenheterna men också visa vägen till helt nya. Hans musik är som legendens spanska värdshus: ju mer man tar med sig dit, desto mer får man tillbaka väl där. Min bok handlar om Mahlers symfonier, de tio numrerade samt Das Lied von der Erde. Mahlers musik är ofta intagande men den bjuder också motstånd: mot allt det lättköpta, likgiltiga, formelartade i så mycket av hans ­samtids kultur liksom i vår egen. Den försvarar sig mot den snabba konsumtionens alster, den som lämnar så lite kvar, för erfarenheten, för minnet, för framtiden när den väl konsumerats. Låt mig säga till dem som känner tvekan inför Mahlers musik: var inte för snabb att avfärda den, ge den en chans. För ingen annan musik låter oss uppleva samma spänning mellan det igenkännbara, trygga och det överraskande, nya. Hos Mahler kan allt hända.Carl-Johan Malmberg

In der Geschichte des Friedensnobelpreises hat es vier deutsche Preistrager gegeben: Gustav Stresemann 1926, Ludwig Quidde 1927, Carl von Ossietzky 1936 (fur 1935) und Willy Brandt 1971. Diese Preisverleihungen waren stark umstritten und loesten sowohl in Deutschland als auch in Norwegen politische Kontroversen aus. Die Studie stellt die Friedensarbeit der deutschen Preistrager vor, beleuchtet die Entscheidungsprozesse im Nobelkomitee, untersucht die oeffentlichen Reaktionen und thematisiert die Folgen fur die deutsch-norwegischen Beziehungen. Auf der Grundlage eines ausfuhrlichen Quellenstudiums gelangt sie zu dem Ergebnis, dass die deutschen Friedensnobelpreise die Verleihungspraxis in neue Bahnen gelenkt und in einem betrachtlichen Umfang zur Popularitat des weltweit wichtigsten Friedenspreises beigetragen haben.

Bilden av det svenska 1700-talets byggnader och inredningar formades på ett målmedvetet sätt under 1900-talets första årtionden. Många av de fragmentariska miljöer som fanns vid seklets början rekonstruerades metodiskt, inte minst med de kulturhistoriska museernas och den akademiska forskningens hjälp. Särskilt 1930-talet innebar ett genombrott för sådana projekt. I Sjuttonhundratalet som svenskt ideal diskuterar Victor Edman hur historieskrivning, kulturminnesvård och musealisering samverkade i skapandet av ett mycket uppmärksammat svenskt kulturarv. Bokens tre huvudexempel Skogaholms herrgård på Skansen, Carl von Linnés bostadshus i Uppsala samt Gustav III:s paviljong på Haga speglar olika sidor av den moderna bilden av svenskt 1700-tal. Victor Edman är docent i arkitekturhistoria och verksam som forskare och lärare vid Arkitekturskolan KTH.

A century ago, Vienna and Budapest were the capital cities of the western and eastern halves of the increasingly unstable Austro-Hungarian empire and scenes of intense cultural activity. Vienna was home to such figures as Sigmund Freud, Gustav Klimt, and Hugo von Hofmannsthal; Budapest produced such luminaries as Bela Bartok, Georg Lukacs, and Michael and Karl Polanyi. However, as Peter Hanak shows in these vignettes of Fin-de-Siecle life, the intellectual and artistic vibrancy common to the two cities emerged from deeply different civic cultures. Hanak surveys the urban development of the two cities and reviews the effects of modernization on various aspects of their cultures. He examines the process of physical change, as rapid population growth, industrialization, and the rising middle class ushered in a new age of tenements, suburbs, and town planning. He investigates how death and its rituals--once the domain of church, family, and local community--were transformed by the commercialization of burials and the growing bureaucratic control of graveyards.He explores the mentality of common soldiers and their families--mostly of peasant origin--during World War I, detecting in letters to and from the front a shift toward a revolutionary mood among Hungarians in particular. He presents snapshots of such subjects as the mentality of the nobility, operettas and musical life, and attitudes toward Germans and Jews, and also reveals the striking relationship between social marginality and cultural creativity. In comparing the two cities, Hanak notes that Vienna, famed for its spacious parks and gardens, was often characterized as a "garden" of esoteric culture. Budapest, however, was a dense city surrounded by factories, whose cultural leaders referred to the offices and cafes where they met as "workshops." These differences were reflected, he argues, in the contrast between Vienna's aesthetic and individualistic culture and Budapest's more moralistic and socially engaged approach. Like Carl Schorske's famous Fin-de-Siecle Vienna, Hanak's book paints a remarkable portrait of turn-of-the-century life in Central Europe.Its particular focus on mass culture and everyday life offers important new insights into cultural currents that shaped the course of the twentieth century. Originally published in 1998. The Princeton Legacy Library uses the latest print-on-demand technology to again make available previously out-of-print books from the distinguished backlist of Princeton University Press. These editions preserve the original texts of these important books while presenting them in durable paperback and hardcover editions. The goal of the Princeton Legacy Library is to vastly increase access to the rich scholarly heritage found in the thousands of books published by Princeton University Press since its founding in 1905.

Nordic National Cinemas explores the film histories and cultures of Denmark, Finland, Iceland, Norway and Sweden and traces the twentieth-century development of each country's domestic film production and cinema audience. The authors examine the place in cinema history of such internationally renowned figures as the film-makers Mauritz Stiller, Victor Sjöström, Carl Dreyer and Ingmar Bergman, directors of such classics as Cries and Whispers, Vampyr, Ordet and Wild Strawberries, and of nationally important film-makers such as August Blom, Gustaf Molander, Lau Lauritzen and Nils Malmros. They also discuss the work of contemporary film-makers such as Gabriel Axel, director of Babette's Feast, the Kaurismäki brothers, directors of The Match Factory Girl and The Leningrad Cowboys and Lars von Trier, director of Breaking the Waves. The authors stress that, despite the similarities and collaborations between the countries, Nordic cinema is the cinema of five particular traditions. Discussing each country's film culture, they consider three specific questions: state control and support of film production; the cultural characteristics of Nordic film which both unify and define the peculiarities of each country: film production, content and form. In a final chapter the authors assess the direction and future of the Nordic cinemas. Tytti Soila is Associate Professor in Cinema Studies at Stockholm University. She is a contributor on film to the Swedish National Encyclopedia and the Finnish National Filmography. Astrid Söderbergh Widding is Associate Professor in Cinema Studies at Stockholm University. Gunnar Iversen is Associate Professor of Film Studies at the Norwegian University of Science and Technology, Trondheim. Series editor: Susan Hayward Cover image: Greta Garbo. courtesy of the Kobal Collection R 11 New Fetter Lane, London EC4P4EE 29 West 35th Street. New York NY 10001 Printed in Great Britain 0701 KR 270.00 Design: Byrom ma Studies ISBN 0-415-08195-5 9 780415 081955

En fascinerende innføring i Carl Gustav Jungs liv og arbeid. Jung var overbevist om at livet har en åndelig hensikt utover de materielle målene vi setter oss. Oppgaven vår er etter hans skjønn å oppdage og utvikle våre dype, medfødte ressurser.

Carl Gustav Gilbert Hamilton, også kalt Coq Rouge, er greve, opprører og morder i statens tjeneste. Før han kan sendes på oppdrag til Moskva må han gjennom en omfattende renvasking for mistanke om uønsket virksomhet. Denne finner han svært pinlig. I Moskva sitter en spiondømt svensk avhopper og sprer gift. Hvis mannen ikke stoppes straks, kan det utvikle seg til en grenseløs agentkrig. Dette er den fjerde romanen om Carl Hamilton.

Bok nr.8 i historien om Carl Hamilton. Jakten på en særdeles kaldblodig våpensmugler engasjerer de svenske, russiske og palestinske sikkerhetstjenestene. De endelige beslutningene blir tatt i Pentagon, men etter en tøff ekspedisjon i Saharas glohete ørken og et slutthensynsløst oppgjør i Barcelona, kan Hamilton for en gangs skyld føle seg som en seiersherre.

Den sveitsiske psykolog og psykiater Jung (1875-1961), gunnlegger av den såkalte analytiske psykologi, var en av Freuds mest fremstående elever, men brøt med ham og dannet sin egen dybdepsykologiske skole. Dette er en høyst uvanlig selvbiografi, ført i pennen av Aniela Jaffe, Jungs venn og kollega.

Carl Gustav Fleischer var den første allierte generalen som beseiret tyske styrker under annen verdenskrig, ved Narvik våren 1940. Med dårlig utstyrte mannskaper, som også hadde lite øvelse bak seg, drev han den tyske krigsmaskinen tilbake. Men Fleischer hadde kritisert forsvarspolitikken i 1930-årene og var lite populær i regjeringskontorene. I London ble det skarpe diskusjoner mellom regjeringen og Fleischer, og det endte med at han ble plassert på sidelinjen som militærattaché i Canada. Fleischer opplevde det som en ydmykelse. Så valgte han, helten fra Narvik, døden for egen hånd. Dette er en kritisk bok, der Fleischers motstandere får stå til rette og blir utsatt for en flengende kritikk. Boken vakte atskillig debatt da den utkom i 2000. Denne utgaven er forsynt med et etterord av professor Ole Kristian Grimnes.