Nytt liv for saueskinnfellen. Hvis man spør folk som har levd noen år hva de assosierer med ordet skinnfell, vil mange fortelle om gode og myke barndomsopplevelser i en varm og god seng. Skinnellen er symbol for varme og trygghet. I dag dekker skinnfellen andre behov enn for hundre år siden. Men selv om vi i dag har varme hus så er skinnfellen forsatt myk, og fremfor alt er den vakker og dekorativ. Skinnfell med trykk setter preg på et interiør, enten den ligger over en sofa, en stol eller henger på en vegg. Å selv sy skinnfell er å lære seg et gammelt håndverk, å ta vare på tradisjon og kulturarv, å skape noe vakkert - som også er like godt å sove under som for hundre år siden. Å sy skinnfell bør man lære seg på kurs, og denne boka er en utmerket kursbok, som gjør at du kan fortsette på egen hånd.

Politikk påvirker barnehagenes innhold. Ettersom barnehagen har blitt en fullt utbygd velferdstjeneste, har også interessen for innholdet blitt gjenstand for politisk diskusjon. Som del av utdanningspolitikken påvirkes barnehagen av så vel internasjonale som nasjonale politiske trender, med utgangspunkt i ulike verdier, ideologier og tankesett. I denne vitenskapelige antologien tar forfatterne til orde for at barnehagepolitikken bør utfordres av barnehagelærerprofesjonen, og at barnehagelærerne selv må ta ansvar gjennom å fremstå som politiske aktører. Ved bruk av ulike filosofiske perspektiver viser forfatterne hvordan politikk og pedagogikk kan analyseres og gjøres til gjenstand for kritikk og diskusjon. Hanne Blaafalk er førskolelærer med internasjonal master i barnehagepedagogikk. Hun jobber til daglig som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet. Morten Solheim er førskolelærer med master i barnehagepedagogikk. Han jobber til daglig som seniorrådgiver i Utdanningsforbundet. Geir Aaserud er førskolelærer med master i barnehagepedagogikk. Han er tilsatt som høgskolelektor ved Høgskulen på Vestlandet og arbeider med doktorgrad i barnehagepedagogikk. I tillegg til redaktørene har boken følgende bidragsytere: Marit Bøe, Liv Torunn Grindheim, Marius Heimen, Karin Hognestad, Jon Kaurel, Halvor Hals Kolsrud, Brit Nordbrønd og Ragnhild Olsen.

I denne boken presenterer artikkelforfatterne nyere pedagogisk empiri med utgangspunkt i Foucaults ideer. Forfatterne analyserer ulike utsnitt av hverdagen i barnehage, grunnskole, videregående skole og høyere utdanning. Boken er inndelt i metodologiske, læreplanteoretiske, barnehagepedagogiske og spesialpedagogiske diskurser. Ved å bruke Foucaults ideer på det empiriske materialet synliggjør forfatterne ulike måter å vurdere problemstilling, teori, metode, empiri og analyse på. Både masterstudenter, doktorgradsstudenter, undervisere i høyere utdanning og forskere kan ha nytte av boken. Redaktør Ann Elise Rønbeck har doktorgrad i pedagogikk og er dosent ved masterstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring ved Høgskolen i Finnmark. Hun har publisert flere artikler og rapporter blant annet om spesialundervisning, tilpasset opplæring, foreldresamarbeid og elevvurdering. Bidragsytere: Sidsel Germeten er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark og leder masterstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring. Ingeborg Sæbøe Holten er stipendiat i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og er tilknyttet lærerutdanningene. Fredrik Hertzberg er fil.dr. i etnologi og lektor i pedagogikk ved Stockholms Universitet og underviser i veiledning og karriererådgiving. Magnus Dahlstedt er dosent, lektor og fil.dr. i etnisitet ved Linköpings Universitet og underviser i lærerutdanning. Torill Solheim er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark og underviser i praktisk-pedagogisk utdanning. Nils-Fredrik Rønbeck er førstelektor i idrett ved Høgskolen i Finnmark og underviser i friluftsliv og idrett. Geir Zakariassen er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Finnmark og underviser i lærerutdanningene. Hanne Kirsten Nilsen er førstelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark og underviser i førskolelærerutdanning. Beathe Sætveit er høgskolelektor i drama ved Høgskolen i Finnmark og underviser i lærerutdanningene. Mai Brit Helgesen er høgskolelektor i pedagogikk ved Høgskolen i Finnmark og underviser i førskolelærerutdanning. Anne Stokke er dosent i idrett ved Høgskolen i Finnmark og underviser i førskolelærerutdanning. Mirjam Olsen er stipendiat i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Finnmark og underviser på masterstudiet i spesialpedagogikk og tilpasset opplæring.

Hvilke resultater skaper den norske ledelsesmodellen? Etter mange år med utenlandske teorier om ledelse, er endelig boken her om den norske ledelsesmodellen. Den belyser hvordan vi her i landet har utviklet en egen måte å lede på og hvordan den skiller seg fra det store utland. Norsk næringsliv er lønnsomt og har hatt en eventyrlig utvikling de siste 60 årene. En viktig bit er hvordan disse foretakene ledes. Hver bedrift og organisasjon trenger en sterk og god ledelse. Hver bedrift og organisasjon trenger forandring for å drives fremover. Hver bedrift og organisasjon trenger mennesker for å utvikle seg og strekke seg videre. Samarbeid, kunnskap, hardt arbeid og gode holdninger er grunnleggende verdier for norske ledere og bedrifter som har lykkes. I boken har vi med åtte profilerte norske ledere. Disse er: Jens P. Heyerdahl d.y., Finn Jebsen, Janne Vangen Solheim, Hilde Midthjell, Inge Brigt Aarbakke, Linn Cecilie Moholt, Steinar J. Olsen og Alf C. Thorkildsen. Den norske ledelsesmodellen er en suksessfaktor som vi med stolthet kan eksportere. Denne boken gir deg oppskriften.

111 mennesker har blitt spurt om hvilke skiver som har fått dem til å le, gråte, stille de store spørsmålene og danse. Svarene finner du i denne boka.

Eiendomsbegrepet i Den europeiske menneskerettskonvensjon redegjør for hva som skal til for at et gode eller en interesse kan anses som eiendom i konvensjonens forstand. Hva betyr det egentlig å ha eiendomsrett? Er eiendom begrenset til fysiske ting? Hvis ikke, hvilke andre goder og interesser kan defineres som eiendom? Det kan spørres hvorfor definisjonen av hva som utgjør eiendom, er så problematisk. I utgangspunktet er ikke eiendomskonseptet noe annet enn en idé. Det viser seg imidlertid at eiendomsbegrepet ikke har et ensartet innhold, selv innenfor et bestemt land, en bestemt tidsepoke, og heller ikke innenfor en bestemt fagdisiplin som jus. Den sentrale begrunnelsen for å analysere konvensjonens eiendomsbegrep er at det er brukt som kriterium for å angi den vernede interessen i EMK P1-1. Spørsmålet om det foreligger eiendom, er også et spørsmål om denne bestemmelsen er anvendelig. Det er bare inngrep i eiendom som er beskyttet. Når begrepet anvendes på denne måten, blir en tvunget til å ta stilling til begrepets nærmere innhold. I konvensjonspraksis har da også eiendomsspørsmålet blitt problematisert i relativt stor utstrekning. I boken redegjøres det for EMDs kategorisering av eiendomsbegrepet i henholdsvis eksisterende eiendom og andre aktiva, inkludert krav det kan knyttes en berettiget forventning til. Særlig EMDs lære om beskyttelse av berettigede forventninger åpner for en eiendomsdefinisjon som avviker fra den mer tradisjonelle oppfatningen av hva som utgjør eiendom. Fra en norsk synsvinkel er dette interessant ettersom eiendomsbegrepet i EMK P1-1 strekker seg lengre enn det vi er vant til å betegne som eiendom. Boken analyserer også samvirket mellom hva som er beskyttet og selve eiendomsvernet. Disse to spørsmålene kan ikke ses helt uavhengig av hverandre, verken på makro- eller mikronivå. En oversikt over bestemmelsen er også hensiktsmessig ettersom konvensjonens eiendomsvern ennå er nokså ukjent i Norge. Det kan likevel synes som om bestemmelsen stadig oftere påberopes for norske domstoler, som for eksempel i Rederibeskatningssaken.

TVERR SNITT 1 Norsk litteratur fra Havamal til Ibsen. ASCHEHOUGS LITTERATURHEFTER FOR UNGDOM Redigert av Bjørn Elling Solheim og Jon Hildrum. Innhold 1 Eldgamle tider Den eldre Edda: Havamål 8 Den yngre Edda: Balders død 12 - Tokk græet tørre tårer 14-Gudane hemner seg på Loke 15 Olav den helliges saga: Kong Olav vender hjem til Norge 18 - Slaget på Stiklestad 19 - Tormod Kolbrunarskald 26 Njáls saga: Overfallet på Gunnar på Lidarende 28 Kongsspegelen: Faren talar til sonen 33 2 Folkedikting Folkeeventyr: Oskeladden som kappåt med trollet 36- Småguttene som traff trolla på Hedalsskogen 39 - Dumme menn og troll til kjerringer 42 Segner: Jostedalsrypa 45- Førnesbrunen 46 Folkeviser: Han Mass og han Lasse 49 - Margit Hjukse 51-Eg heiter Håvard Hedde 53 - Eg ser deg ut for gluggen 54 - Valdresvisa 55 Stev 56 Gamle ordtak 58 1600- og 1700-tallet 3 Petter Dass: Vær hilset 61 - Vinden og havet 62 - Den nordlandske torsk 64 Claus Frimann: Den norske Fisker 65 Johan Herman Wessel: Smeden og bakeren 81 Edvard Storm: Heimreise frå sæteren 84 Ludvig Holberg: Erasmus Montanus 67, 4 Wergeland og Welhaven Erindringer om Henrik. Ved Camilla Collett 87 er for bratt 93- Omen accipio 94 - Barnet og «Barnevennen» 94 - Siste reis 96 - Jeg dør 98 Johan Sebastian Welhaven: Lokkende toner 100 - Råd for uråd 101 Henrik Wergeland: Hans Jakobsens ost 90- Småguttenes nasjonalsang 92 - Kast av hvor bakken 5

Etter en restaurantkveld oppdager han at frakken hans, den eneste som henger igjen i garderoben, er blitt for trang. En fremmed har tatt feil. Senere på kvelden oppdager han at den fremmede er Ingri Munch Pettersen, den unge eleven han ble betatt av for seks.sju år siden, da han underviste ved en videregående skole sør i landet. Ingri som førte ham til en ny lektorjobb langt nordpå, der også barndommens feriested ligger. Det var der det farlige med Kallemann fant sted. Kallemann som klådde på kusinene hans. Kallemann med det talgaktige nakkehåret. Kallemann som la sin hånd over manges liv.«Suveren skrivekunst.»Stein Roll, Adresseavisen«Med sin nye bok bekrefter Geir Pollen at han er en av Norges fremste romanforfattere.»Tom Egil Hverven, NRK P2«Slik sett framstår Geir Pollen også i sin femte roman som en fascinerende, utfordrende dikter med en rekke kunstneriske kvaliteter å by på.»Steinar Sivertsen, Stavanger AftenbladTerningkast 5. «Språklig sett et mesterstykke.»Odd Erik Hagen, Oppland Arbeiderblad«Kallemann er ei fengslande og underhaldande bok.»Maria B. Solheim, Klassekampen

I tolv år har Harald A. Soleim levd alene som fangstmann innerst i Isfjorden. Tolv år uten å besøke fastlandet og med hunder som eneste selskap. Som pelsjeger knytter han trådene tilbake til Sval...

Den omfattende flyttingen av levninger etter døde sovjetiske krigsfanger som fant sted i 1951, ble kalt «Operasjon asfalt». De døde ble flyttet fra de mange lokale gravplassene spredt over hele Nord-Norge til et felles krigsgravsted på Tjøtta på Helgelandskysten. Operasjonen var nær knyttet til den kalde krigens politikk, og var et resultat av mistenksomhet og frykt for russisk spionasje fra norsk side. Forfatteren beskriver årsakene til at sovjetiske krigsfanger døde, det norsk-russiske samarbeidet vedrørende flyttingen av gravene, gjennomføringen av selve «Operasjon asfalt» samt reaksjonene fra lokalsamfunn og andre. I tillegg skildres forvaltningen av jugoslaviske og polske krigsgraver i etterkrigsårene i regi av norske myndigheter og hva som har preget minnekulturen knyttet til de østeuropeiske ofrene etter andre verdenskrig. Tyngdepunktet i boken er imidlertid lagt på de sovjetiske ofrene for tysk brutalitet i Norge. Marianne Neerland Soleim er instituttleder for Barentsinstituttet ved UiT Norges arktiske universitet i Kirkenes. Hun har tidligere blitt kjent som forfatter av en av ti bøker som ble kåret som de ti viktigste om andre verdenskrig, med ei bok om et beslektet tema: Sovjetiske krigsfanger i Norge 1941-1945, Antall, organisering og repatriering, Oslo 2009.

«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.

I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. Blant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. Boken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. Vibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter. Ingunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS. May Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.