Britt Marie Bye har gjennom nesten 10 år reist Norge på langs og på tvers for å fotografere forlatte hus. 63 av disse husene har fått plass i denne boken. I tillegg til vakre bilder av hus over hele landet, får bokkjøperne også møte menneskene som en gang bodde i husene. Forfatteren har gjort en enorm journalistisk research: Hun har søkt gjennom register og historielag, kommet i kontakt med naboer, arvinger, etterlatte. Hun har funnet frem historier om hvem menneskene som en gang bodde i disse husene var, og hvilke historier de etterlot seg. Det er spennende, rare, triste og fine historier. De korte tekstene har skjønnlitterære kvaliteter, selv om de naturligvis fyller alle kriterier for autentisk gjengivelse av historien. Gjennom kamerablikket til Britt Marie Bye får man se hva som skjer med et hus når mennesket blir borte. Verdien av et menneske for et hus fremstår som vel så sentralt som verdien av et godt og varmt hus for et menneske. De er gjensidig avhengig av hverandre, og i denne boken møter vi 63 hus, hvor menneske og hus har skilt lag. Resultatet er forfall, men i noen tilfeller er husene såpass intakte at man kan lese av husene hvordan menneskene levde. Husene er som tidkapsler, som tar oss tilbake til perioder mellom 1700-tallet og frem til 1980-tallet, fotografert i nåtid. Disse husene er levende, tomme museer, spredt over hele landet.

Tommy Roos jobber på fabrikken i hjembyen Forshammar og har vært gift med ungdomskjæresten Martina i mange år. En gang var han byens store rockestjerne, men nå er de store drømmene lagt på hylla, og musikkambisjonene er erstattet med hus, Volvo og hund. Tommy synes selv at alt går greit, men under en samtale med en parterapeut slipper Martina bomben: hun vil skilles. Samtidig får Tommy nyheten om at fabrikken trues av utflagging til Estland, med hundrevis av arbeidsledige som resultat. Tommys liv er i ferd med å kollapse fullstendig,. Men så møter han operasangeren Gunnel Aurell, en gang en internasjonalt kjent stjerne. Kan Gunnel hjelpe ham med å finne tilbake til sin egen stemme? Dette er en roman om de store hendelsene i det lille livet. En slags powerballade i bokform, en sang om den mannen man ønsket å bli og den mannen man faktisk ble. «Den gamle rockestjernens veg til innsikt og modning er en garantert humørspreder i samme stil som Fredrik Backmanns romanfigurer Ove og Britt-Marie.» Alingsås tidning, Kersti Westin «En humørinnsprøyting av de sjeldne (...) Kan inneholde spor av Tommy Roos er en historie å drømme seg bort til, det beste jeg har lest av feelgood-historier siden Jojo Moyes sin Et helt halvt år.» Simen Ingemundsen, Randaberg 24 (Terningkast 6)

Birger får besök av alla sjöodjur i hela världen. De kommer på natten för att ingen ska se dem. Medan de vuxna pratar om viktiga odjurssaker går barnen på upptäcktsfärd i Birgers värld. Den femte boken om det lilla Storsjöodjuret handlar bland annat om kurragömma, killställen och om att få äta efterrätten först. Men kanske mest om att man kan vara lika fastän man är olika. Sagt om Birgerböckerna: "Mina höga förväntningar om boken infriades. Precis som tidigare böcker är detta en rolig och spännande bok med bra driv och ett högt tempo. Jag gillar verkligen de färgstarka och oerhört charmiga bilderna. Birger är en sympatisk och mysig karaktär som är omöjlig att inte tycka om." Carola Lindström, Barnboksbloggen.se, om Olika odjur Bästa barnboken, ever! Och då menar jag alla böckerna. Jag ska villigt erkänna att man som vuxen också skrattar och läser dessa böcker med nöje! Marie Byenfeldt "Språket är lika rikt och varierat som i tidigare böcker och text och bild fungerar perfekt tillsammans. Teckningarna är fantasifulla, färgglada, fulla av humor och fascinerar yngre barn. [---] På ett roligt sätt tas ämnet lika - olika upp. Vi har olika egenskaper, men alla är ändå lika mycket värda och alla behövs. Olika djur fungerar bra både i hem och förskola." Maj-Britt Claesson, BTJ häfte 15104484, om Olika odjur "...ibland är det viktigare att lyda äventyrslusten än ängsliga förmaningar." Susanne Holmlund, Sundsvalls Tidning, om fjärde boken "Har du inte upptäckt Birger än, gör det!" Karin Ljusterdal, Västerås Stadsbibliotek på www.boktips.net, om tredje boken ”Hoppas verkligen på en fortsättning på den bästa barnboksserie vi läst!!!” Ulrika Gaunitz, Stockholm, om första och andra boken ”Böckerna om den lilla sjöodjursungen utstrålar en upptäckarglädje och en leklust att vara rädd om!” Helen Schmidl, ÖstersundsPosten, om första och andra boken "Birgerböckerna är helt fantastiska! Det här är helt klart böcker som man inte bara ska låna från biblioteket utan ha hemma i bokhyllan." Ewa-Maria Wiik, Finland, om första och andra boken.

Berlin har i løpet av de siste årene blitt et av de mest besøkte reisemålene i Europa. Denne nye guiden i Kagges serie med reisebøker viser andre sider av Berlin enn de vanlige severdighetene, som Brandenburger Tor og Kurfürstendamm. Journalist Erle Marie Sørheim har bodd i Berlin i mange år, og tar leseren med til byens pulserende uteliv, til koselige kaffebarer, nystartede bryggerier og en rekke gode spisesteder. Her er tips til museer og gallerier og originale forslag til aktiviteter, som en tur i klatreparken eller en guidet løpetur. For den handleglade viser forfatteren hvilke butikker og merker det er lurt å oppsøke, og ikke minst har guiden flere tips til det «alternative» Berlin, med helsekost, yoga og spennende vinylforretninger. Det historiske og kulturelle Berlin har enormt mye å by på, og her guides vi til interessante minnesmerker både fra andre verdenskrig og DDR-tiden. Sørheims anbefalinger suppleres med tips fra en rekke andre norske Berlin-kjennere.

Reiseguiden inneholder utbrettskart og opplysninger som gir informasjon om byens mest kjente severdigheter, adresser til hoteller, restauranter, kafeer, tesalonger, barer, teatre, konsertlokaler, butikker og markeder, og har også et oversiktskart over byens kollektivtransport. Har stikkordregister.

Fem år er gått, og Iselin og Ewald er fremdeles sporløst forsvunnet. Maren har blitt husfrue på Thrane. Noen ganger måtte Maren klype seg selv i armen for å skjønne at det var sånn livet hennes hadde blitt. Hun var så heldig. Det hadde sin pris, selvfølgelig. Det var alltid sånn. Noen måtte betale. På gulvet i boligen til en rik stoffhandler i den lille byen Naroun i Algier krabber en lyshåret slavinne rundt og skrubber fliser. Vil hun noen gang få oppfylt sin drøm om å komme hjem til Norge? Dette er siste bok i serien.

"Lenge drømte jeg at min mor var svart. Da jeg kom tilbake fra Afrika, diktet jeg meg en historie, en fortid, for å flykte fra virkeligheten. I dette landet, i denne byen der jeg ikke kjente noen, der jeg var blitt en fremmed. Da min far ved oppnådd pensjonsalder kom tilbake til Frankrike for å gjenoppta livet sammen med oss, oppdaget jeg at det var han som var afrikaneren. Det var vanskelig å erkjenne det. Jeg ble nødt til å gå tilbake i tiden, begynne fra begynnelsen igjen, prøve å forstå. Til minne om dette skrev jeg denne lille boken." I Afrikaneren (2004) forteller Le Clézio om hvordan han som åtteåring i 1948 kommer til Nigeria for å treffe sin far for første gang. Faren arbeidet lenge som lege i Afrika. Det to år lange besøket kom for alltid til å prege Le Clézio og hans forfatterskap. Afrikaneren er like mye et portrett av faren som av Afrika og forfatteren selv.

Boka handler om falne fra samveldelandene. Førtifem av disse ligger begravet på Eiganes kirkegård i Stavanger. I tillegg er sju flygere begravet på Helleland kirkegård og fem ingeniørsoldater på Vestre gravlund i Oslo. Disse deltok i operasjon Freshman. Den handler også om de som mistet sine kjære. Målet er å fortelle hvem disse mennene var, hvilke oppdrag de deltok i, hvordan de døde, hvordan de er blitt minnet og hedret i ettertid, og hvordan det var for familiene å leve videre med tapet av sine kjære. Boka kombinerer krigshistorie, særlig om andre verdenskrig i Norge, med det personlige perspektivet; de som mistet livet og familiene deres. Den er et produkt av forskningsprogrammet "Minnestudier" ved UiS og følger opp publiseringen av Krigsminner: Sola Krigsgraver (Dessingué, Smith-Solbakken og Wallin Weihe, 2009), en bok som på lignende måte tar utgangspunkt i krigsgravene på Sola kirkegård nær Stavanger og Dunkirk, City of Memories (Dessingué og Ryckebusch, 2011), som omhandler hvordan verdenskrigene har påvirket byen Dunkirk.

Marie er knust over bruddet med Peder og bekymrer seg for at natten de delte, skal ha fått følger … Hun tvang seg til å holde jordmoras blikk, vel vitende om at hun løy den andre rakt opp i ansiktet. Hva annet kunne hun gjøre enn å nekte? tenkte hun fortvilet. Josefa hadde tidligere nevnt at hun ikke kunne ha Marie i sin tjeneste om det var slik at hun var løsaktig og var blitt på småveier. Byens jordmor kunne naturligvis ikke ha en medhjelperske med umoralsk livsførsel. Dora konfronterer Lorentz med at hans far har spilt bort familiens penger. Kan de risikere å bli stående på bar bakke?

Marte Spurkland (red): Sorg Tekstene i diktantologien Sorg er ment til bruk i gravferd og andre sammenhenger der vi sørger over noen som har forlatt oss. Når vi opplever store begivenheter i livene våre, trenger mange av oss hjelp til å finne de ordene som uttrykker våre følelser best. Denne boka gir den hjelpen.I Sorg finnes ulike perspektiver på døden, som gjør at boka kan brukes både der noen brått mistet livet og der avskjeden tok lengre tid og kanskje var forventet. Erik Bye, Kolbein Falkeid, Tarjei Vesaas, André Bjerke, Tove Ditlevsen og Åse Marie Nesse er blant bidragsyterne.

En samfunnskritisk miljøstudie Berlin, på tidspunktet for den globale økonomiske krisen i 1928: Gustav Hartmann, en gang transportør, kan ikke lenger forsørge familien som drosjesjåfør. Biltaxier foretrekkes av kunder. Han skjuler denne situasjonen for sin kone Marie ved å låne penger av gjestgiver Fietzke. Han pantsatte eiendommen med huset på som sikkerhet. Familien hans fant ut om det ved en tilfeldighet og ønsket å få ham erklært sinnssyk. Etter å ha blitt innkalt til å møte i retten, forlater han byen i drosjen sin uten noen bestemt destinasjon. Hans Fallada var en tysk forfatter. Han er særlig kjent for sine presise miljøskildringer og sin framstilling av arbeidere og småborgere på 1930-tallet, i første rekke for romanen Kleiner Mann, was nun? (1932, oversatt flere ganger til norsk, siste oversettelse med tittelen Lille mann – hva nå, 2013) og for romanen Jeder stirbt für sich allein (1947, oversatt to ganger til norsk, siste oversettelse med tittelen Alle dør alene, 2011), hvor han beskriver ekteparets Otto og Anna Quangels ensomme kamp mot nasjonalsosialismen. Rudolf Dietzen, som hans opprinnelige navn var, vokste opp i Greifswald, Berlin og Leipzig. Han følte tidlig at han ikke ville klare å innfri forhåpningene faren hadde til ham og utviklet seg til å bli en outsider i skolemiljøet. Hans Fallada tilbrakte han lang tid på psykiatriske institusjoner og fengsel. Etter slutten på andre verdenskrig var Fallada en kort periode borgermester i Feldberg (Mecklenburg) før han flyttet til Berlin, hvor han arbeidet som journalist etter anbefaling fra Johannes R. Becher.

Aschehougs forfatterskole er i gang med det fjerde kullet med studenter. Skolen går over ett år med Merete Morken Andersen som lærer, med oppgaveskriving, ren undervisning, besøk og foredrag av forfattere samt gruppearbeid med fokus på og kritikk av hverandres tekster. De 34 forfatterskolestudentene som hittil har fullført Aschehougs forfatterskole, er blitt invitert til å sende inn et skjønnlitterært bidrag til denne antologien, og de 12 beste tekstene er valgt ut. Her er biter av romaner vi kanskje vil kunne lese i fremtiden, her er noveller og mer eksperimentelle forsøk. Forfatterskolen avler gode forfatterspirer. Noen av dem har allerede debutert med egen bok. Ferskvare er en enestående anledning til å skaffe seg innsikt i hvordan det står til med rekrutteringen av norske forfattere, og leserne vil få øynene opp for hvilke navn man skal være oppmerksom på i framtiden. Disse er med: Torkel Brekke, Kari Fredrikke Brænne, Charlotte Marie Lundestad Bråten, Bjørn Bye, Gøhril Gabrielsen (har debutert med romanen Unevnelige hendelser), Jenny Hval, Gabriel Michael Vosgraff Moro (har debutert med romanen Autobahn), Håkon Fredrik Preus, Bjarte Samuelsen (debuterer i vår med romanen Tilsynekomst, Rita Løvseth Sandnes, Sara Li Stensrud, Arne Sørli.

Et av Inger Christensens viktigste lyriske verk for første gang på norsk. "Det. Det var det. Så har det begynt. Det er. Det blir ved. Beveger seg. Videre. Blir til. Blir til det og det og det. Går videre enn det. Blir annet. Blir mer. Kombinerer annet med mer og blir ved med å bli annet og mer. Blir noe. Blir nytt. Noe stadig mer nytt. Blir i neste nå så nytt som det kan bli.[...]" "Det" er Inger Christensens gjennombruddsverk og regnes som et hovedverk i den europeiske modernismen. Da boken utkom i Danmark i 1969, tok den både kritikerne og leserne med storm, og ga Christensen både Kritikerprisen og De Gylne Laurbær. "Det" har blitt stående som et av de mest betydelige konstruksjonsarbeidene innen systemdiktningen. Det er både en samling dikt og et enkeltstående poetisk epos, en filosofisk framstilling av og refleksjon over språk, virkelighet og iakttagelse, presentert i en stramt oppbygget komposisjon. Samtidig er teksten ikke vanskelig tilgjengelig, og viser blant annet fram byen, dens bygninger og rom, og menneskene i den, fra de mange og ned til det enkelte individ, med Christensens gjennomgående fokus på forholdet mellom språk og biologi. Inger Christensens forfatterskap er enestående i sin evne til å forene en suveren form- og språkbeherskelse med stor sanseorientert fylde. Hun fortsetter å inspirere forfattere i både inn- og utland i stadig nye generasjoner.

Demokratiske byrom undersøker sammenhengene mellom fysiske byrom og et velfungerende demokrati. Hvilke egenskaper gjør offentlige byrom mer eller mindre «demokratiske», og hva betyr dette for byutviklingsstrategier og planlegging? Byrommene har alltid vært «demokratisk viktige». De har vært steder hvor det politiske liv har utfoldet seg - gjennom taler, meningsutveksling, demonstrasjoner, aksjoner og ulike former for symbolske handlinger. Selv om mye av den politiske meningsdannelsen nå skjer i media, i virtuelle offentlige og «halvoffentlige» rom, mener mange at det fysiske offentlige rommet har en helt spesiell viktighet for demokratiets helse og fortjener økt oppmerksomhet. Utviklingen av medborgerskap krever at vi utvikler toleranse og aksept for annerledestenkende, og byrommene har derfor en viktig funksjon for å skape samhørighet og inkludering i dagens bysamfunn. Kompakt byutvikling er sett på som den ideale modellen for bærekraftig byutvikling. Kritikere har påpekt at økt fortetting setter eksisterende byrom under press. Norske planmyndigheter, private utbyggere, urbanister av ulikt slag og byene selv har derfor blitt mer opptatt av byromskvaliteter som premiss for byutvikling. I denne boka drøftes byromsstrategiene og planleggingen, kvalitetene ved og bruken av byrom i et demokratisk perspektiv. Boka bidrar med ny kunnskap om hvordan demokratiske kvaliteter vektlegges i utviklingen av offentlige byrom, og hvordan styringen og bruken av byrommene skjer. Bokens redaktører er Gro Sandkjær Hanssen og Marianne Millstein. Øvrige bidragsytere er Jonny Aspen, Sverre Bjerkeset, Marina Hiller Fosshaugen, Siv Ruud Grønningen, Inger Marie Lid, Stian Lied, Don Mitchell, Melissa Murphy, Ingvild Mæhle, Hanna Thuestad, Inger-Lise Saglie og Beata Sirowy.

Intet nytt fra vestfronten er en bok satt i starten av den første verdenskrig, den første mekaniserte krigen Intet nytt fra vestfrontenog ofte ansett som starten av den moderne tidsalder. Boken følger en gruppe unge menn – studenter som igjennom deres lærers rørende patriotiske taler og retorikk blir overbevist til å verve seg inn i den Tyske arme. De skjønner fort at krig er verken strålende eller ærverdig. Boken blir fortalt igjennom perspektivet til en ung mann ved navnet Paul Baumer. Ulikt mange bøker som handler om første verdenskrig eller andre kriger handler ikke denne historien om spesielle slag eller om heltemot, ære eller seier. Paul beskriver i boken krigens avskyeligheter og om de Tyske soldatenes ekstreme fysiske og psykiske lidelser, om den konstant redsel for en plutselig død fra en skarpskytter, de forferdelige forholdene i skyttergravene, sult, den uutholdelige og endeløse bombarderingen av artilleri og giftig gass som ligger som et teppe over slagmarken. Alt for en liten verdiløs jordlapp på størrelse med en fotball bane. Paul får med jevne mellomrom permisjon for å kunne besøke hjembyen. Vekk fra fronten fremheves hans psykiske skader, byen har ikke forandret seg men Paul har gjort det. Han føler at han ikke hører til og føler seg mer og mer fremmedgjort av sine tidligere venner. Etter hvert som krigen utfolder seg begynner Paul og vennene hans å tenke over de forutsetningene de hadde om «fienden» og «rettighetene og urettene» i krigen, om hva som startet krigen. Ingen har noen svar. Romanen er en protest mot krigens grusomheter, som forfatteren selv opplevde som ung soldat i de tyske styrkene. Historien er fortalt av Paul Bäumer. Den begynner med at Paul og Müller møter sin venn, som nylig har blitt såret. Disse tre, sammen med 17 andre, har nylig vervet seg i hæren, kort tid etter begynnelsen av første verdenskrig, etter å ha blitt overtalt av sin rektor, Kantorek. Boken fokuserer ikke på helteaktige historier om mot og tapperhet som så mange andre krigshistorier, men gir et mye mer realistisk syn på det helvetet som soldater befinner seg i. Hver dag er lik, konstante skudd fra artilleri, kampen om å finne mat og den overhengende rollen tilfeldigheten har i liv og død. Alt er beskrevet i detalj. Remarque refererer ofte de levende soldatene som gamle og døde og følelsesmessig utbrukte og kalde. Vi er ikke unge lenger. Vi vil ikke ta verden med storm. Vi flykter fra oss selv, fra våre liv. Vi var atten og hadde begynt å elske livet og verden; og vi måtte skyte det i stykker. oversatt av: Ragnar Kvam ISBN: 82-525-0679-8

London vil aldri bli helt det samme etter at du har lest denne boka. Glem Big Ben og Buckingham Palace og møt menneskene i gatene som gjennom historien har formet den britiske hovedstaden. Bli med til Notting Hill, Camden, Clapham, Peckham, Mayfair, Stamford Hill, Tooting, Southall, Shoredrich, Brixton og Ealing. Her møter du idealistiske ortodokse jøder, lidenskapelige Arsenal-fans, familien som har drevet kafé i Bethnal Green siden 1900, DJ-en som introduserte The Clash for reggae, irske løsarbeidere, hellige krigere, djerve filmregissører, polske bohemer og kompromissløse indiske restauranteiere. Boka er både et storslått byportrett, et aktuelt tidsbilde, og en innsiktsfull historiebok - en annerledes guide til en by som rommer hele verden.

To kvinnehistorier: Therese og Bernadette Finnes det en åndelig virkelighet bak den vi kan se med våre øyne? Kan den i så fall erfares? Den første kvinnen som kommer til orde i denne boken, Therese Martin, fra den lille franske byen Lisieux, svarer ja på dette spørsmålet. Hun døde bare 24 år gammel i et kloster, men i nattbordskuffen fant man hennes erfaringer nedskrevet. De ble utgitt under tittelen «En sjels dagbok», og er oversatt til mange språk. Her rakk hun å vise verden at det eneste som betyr noe i livet, er Kjærligheten. Samtidig gir hun et nesten rystende levende bilde av et klosterliv de færreste har førstehånds kjennskap til. Kan den åndelige, usynlige virkelighet plutselig komme til syne for et par menneskeøyne? Ja, svarer Bernadette Soubirous fra den lille franske byen Lourdes: Den enfoldige unge jenta både så og talte med en kvinneskikkelse som hun etter hvert fikk vite var jomfru Maria. Så vel statens som kirkens menn anså henne som hysterisk. I denne boken kommer hun selv til orde, ut fra det enorme materiale som finnes i forhørsprotokoller og andre samtidige dokumenter. Mange lot seg etter hvert overbevise, og Lourdes er blitt et av verdens mest besøkte valfartssteder. Også Bernadette endte i kloster, og døde 36 år gammel.

Brått lød en ny, skjærende lyd. Landgangen under dem vaiet ikke lenger frem og tilbake, men var i ferd med å forsvinne under føttene deres. Jenny hylte av redsel. «Løp,» skrek Johannes mens han dro Lilly med seg. Det blir et dramatisk gjensyn med Christiania for Lilly, Johannes og Jenny: Idet skipet legger til kai, blir byen rystet av et jordskjelv. Når jordskjelvet er over, får de nok et sjokk. Thorvald Riis har fått nyss om deres hjemkomst, og han har ingen planer om å la dem være i fred …

Puck og Einar Bure skal feire jul i prestegården til Pucks onkel ute på landet. Julefreden senker seg, men idyllen tar brått slutt. De er knapt ankommet før kjøpmannen blir funnet brutalt myrdet i butikken sin. Det er på tide å tilkalle kriminalkommisær Christer Wijk. Ville rykter sprer seg blant innbyggerne i den lille byen, for alle innser at morderen må være en av dem.Christer Wijk og Puck begynner å etterforske drapet, Wijk med sin sedvanlige kløkt og Puck med sjarmerende nysgjerrighet. De oppdager at flere av småbyens innbyggere ikke er det de gir seg ut for å være.Samtidig gjør morderen seg klar til sin neste ugjerning.Mord på kirkegården er en klassisk krimgåte i riktig Agatha Christie-ånd. Forfatteren bruker humor og satire og harselerer elegant med datidens politikk og folkemeninger. Maria Langs roman er nostalgisk krim på sitt beste!6 av Maria Langs krimbøker har nylig blitt filmatisert. Filmene er utgitt på dvd og vises som tv-serie på TV 2.