Korleis laga eit saftig, sunt og knallgodt brød? Det er knapt noko matemne Bodil Nordjore har fått fleire spørsmål om enn brød. Her har ho samla dei 120 aller beste oppskriftene. Du får oppskrifter på kvardagsbrød, brød tilsett ulikt godt, som lauk, oliven eller tomat. Her finn du òg oppskrifter på småbrød som foccacia, franske bagettar og heilnorske rundstykke. Og du får vita korleis ein lagar brødet nordmenn har ete i generasjonar, nemleg flatbrød, og ei solid innføring i korleis ein bakar med surdeig. Bodil Nordjore svarar også på alt ein lurar på når det gjeld baking. Kor lenge skal brød eltast? Kva er ein kald og ein varm deig? Når skal saltet i brødet? Skal ein bruka olje i brødet? Kva skjer med brødet om deigen er laus? Korleis laga eit haldbart brød?

Bodil Nordjore inviterer deg til kjøkkenet sitt i Vinje i Telemark, og her kan du regne med å bli tatt godt vare på. I fjellbygdene er det fortsatt gjestfrihet, nærhet og ærlighet - og den ekte og enkle maten. Dette er egenskaper som Bodil ønsker å fremheve spesielt; ja som er hennes ledetråd i sitt liv som matmenneske og som matformidler. Det er fjellbygdenes lange tradisjoner med å ta i mot gjennomreisende mennesker, enten de ferdes i embeds medfør eller som turister, som forfatteren vil trekke frem i lyset og formidle som en norsk tradisjon det er vel verdt å ta vare på. I fjellbygdene var det alltid tid, alltid mennesker tilstede og alltid mat og husrom. Kom det besøk ryddet man bordet og sa «kom og set deg då - du vil vel ha kaffe!» Det tar ofte tid å lage det enkle og det ligge oftest mye omsorg i dette. Og er det ikke godt å kjenne seg velkommen og kjenne at maten er en kilde til samhandling og den gode og ufarlige samtalen. I denne boka finner du gode historier om mat og mennesker, og ikke minst de mest populære oppskriftene Bodil har fått slik god respons på gjennom årenes løp, enten det er som kokk på mange høyfjellshotell eller som kursleder i å lage gode pølser og annen mat av mange slag. Noen eksempler: røykte og saltede sauseskanker, reindsyrkjøtt kokt i rømme, Vesaaskurv og Mogapølser, Fjukande hollendarer, kaffegraut og nevagraut, kalvedans og tyttebærgrøt.

Rektig trivlege bok heve d blivi, heve bruka fire år på dæn, histørie, båndom, arbeid, goe uppskriftir som virkar!!!!! å mykji, mange gørrgoe bilæti..... høssi d bli slakta, bryggja og baka. høssi du kan gjera rakefiske, lutefiske,oinnekjøt, joleskinke, goe ribbe å adde dei goe måltide du kan ynskje deg. uhørvelege mange goe kakur å dessærar, konfekt å i det heile d bli GO JOL!!! å d beste av alt: DU TARKJI GJERA ALT ........IALLEFALL IKKJI I ÅR!!! strålande solhelsingar frå fjøddi!!

Å vakne ein sundagsmorgon, når kjøtsuppelukte smyg seg som mjuke skyer over heile huset, det er eit minne for livet. Det er som om luktane borar seg inn i kvar einaste krok i deg og vert buande der. Du gløymer det aldri, og vil alltid lengte attende til det. Eg elskar kjøtsuppe, har alltid gjort det, og god kjøtsuppe vil alltid vera min favorittrett so lenge eg lever. Det er noko magisk med denne gryta som romar alt. Gamalt og nytt, røykt og urøykt koka i lag til fenomenale smakar. Berre det å eta poteter som er koka i suppelògen er noko heilt spesielt. Dei vert blanke, saftige, smakfulle og møyre. Du treng ikkje meir enn poteter som er koka i suppelòg om du er svolten nok, dei smakar gòdt kjøt. At gryta hennar mor har vore so viktig for oss er det kanskje ikkje so mange som er klar over. Heilt fram til me fekk støypejarnskomfyren, vart alt koka i ei gryte over varmen i gruva. Det fins like mange måtar og laga kjøtsuppe i gryta på som det fins suppekokarar. Ein nytta det ein hadde der ein budde. Det er ikkje fyri seinare tid at me har fengje oppskrifter. Ein tok den største kjelen ein hadde og fylte den passa med salta og røykt kjøt, gryn og ertar, heile og dela poteter og grønsaker, noko etter kvar i landet ein budde. Då vart det gild, smakfull og mettande mat til alle som kom innom dørane. Gryta hennar mor fylte mange funksjonar, den var trufast og levera alltid det du bad om. Eg vil so gjerne at mange skal kjenne og erfare at det er ikkje vanskeleg å laga kjøtsuppe, eller ei anna god suppe, den varmar hjarto og mettar magar. Du kan trylle med råvare og få magiske smakar fram. Du kan skapa opplevingar som ingen gløymer.

I Heimelaga formidlar Bodil Nordjore levande norske mattradisjonar på innbydande og inspirerande vis. Ho tek utgangspunkt i det me kallar husmannskost, men òg i sin eigen arv og sine personlege erfaringar med mat og matlaging. Det er i det heimelaga dei gode smakane sit, og det veit Bodil Nordjore som få andre. Hennar sterke side er at ho ikkje berre lagar tradisjonsmaten slik ein gjorde før, men gjev rettene sin eigen kreative vri og tilpassar dei vår tids mattradisjonar og råvarer. Dette er mat som er «gammaldags» og «ny» samtidig, men alltid god. Bodil har ikkje nøgd seg berre med vanlege oppskrifter. Her finn du òg menyar til fem retters, ni retters og tolv retters middagar - alt basert på gode, norske retter som er mogleg å få til heime.

Eg vonar denne lefsereisa har gjeve deg innsyn i kor fantastisk rike me er på lefsetradisjonar. Det som er so grenselaust spanande å sjå, er korleis oppskrifter har vandra frå stad til stad, menneskje set sine avtrykk på ei oppskrift, fyri den går vidare til neste. Dette gjer lefsetradisjonar levande og tilgjengeleg for alle. Hardangerlefsa er den lefsa som eg har møtt flest gonger i ulike utgåver, og som flest har eit tilhøve til i heile landet. Å baka lefser med gode råvarer er ein rikdom som gjev status. Det er spanande å sjå kor vidt lefsa famnar som matemne. Det er ei sann glede å arbeide med so kjært matminne som so mange har eit tilhøve til i dag. Lefsa blir gjort levande i alle samanhengar i dag. Eg vonar du som lesar og brukar av lefseboka, finn inspirasjon til å leite på loft og i kjellar etter kjevle og takke, likeeins at du kan finne fram gamle kjære oppskrifter som du kan gjera til dine med dine hender. Bodil Nordjore

No har eg pynta brura. Med denne boka om mjølk, vil eg gjerne at du skal bli like glad i mjølk og mjølkemat som alle dei flotte budeiene i heile landet er. Eg vil gjerne opne ei verd for deg som lesar, som er fylt av kjærleik til historia vår, som er fylt av kunnskap om ei råvare som er gull verdt, og som har gjort det mogeleg for oss å overleva. Kva hadde me vore utan smør? Smøret gav oss pengane. Pengane kunne me byte til varer me ikkje hadde. Smøret var ein stor ressurs. I dag ser me at verdien av kulturlandskapet på setrane rundt i landet gjev oss eit rikt beite for dyra. Det kjem til nytte når ein skal sjå på kvalitet og smak på dei produkta som vert produsera. Det er ein stor rikdom å arbeide med ei so rein, frisk og frodig råvare som mjølk er. Mjølka står støtt og godt på eiga hand. Bodil Nordjore

Med denne boka ynskjer Astri og eg å formidle verdien av kunnskapen om kvinnerolla i eit historisk perspektiv. Me gjev deg innhaldet av kulturmodellen og korleis ein kan nytte den i dag for å forstå kultur. Me ser at det er viktig å formidle tidlegare generasjonars kunnskap. For oss er ikkje tradisjon og kultur rett eller urett, dei er til ei kvar tid levande der dei er. Bodil og Astri er opptekne av gode og reine råvarer, og den reine smaken - her vil du få mange oppskrifter på korleis du på ein enkel måte kan trylle fram matrettar av sild, klippfisk, boknafisk og lutefisk. Det er viktig for meg at du finn glede i denne boka. Det er ei sterk, nær og skildrande historie om Astri og hennar liv i oppvekst under krigen og korleis kvinneperspektivet har utvikla seg i henne etter desse hendingane.

NORDMENN ELSKAR PØLSER! Me kan eta pølser til dei utrulegaste anledningar,og glede oss til ei god pølsefest. Pølse er fourtsigbart, trygt, kjent og kjært. Det blir fleire og fleire lokale pølsemakarar som produserar makalaust gode pølser. I denne pølseboka vil ogso du bli pølseentusiast - pølseelskar. I denne boka vil du finne fakta om pølser, tarmar, krydder, feitt, ernæring og kjøt. Du vil ogso finne gode løysingar på korleis du kan få til spenstige pølser. Meistaren og budeia syner deg korleis du skal få dine pølser gode for deg. Å laga pølser er enkelt, forførande godt og gjev deg meistringskjensle langt inn i ryggmargen. Boka gjev deg ogso inspirerande oppskrifter på korleis du kan laga matrettar med pølser. Gle deg til å bli din eigen pølsemakar! Bodil Irene Gunnarsdotter Nordjore

«Foreldresamarbeid» handler om hvordan barnehagen kan samarbeide med foreldre for å bidra til å styrke barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. En viktig del av utdanningen som fremtidig barnehagelærer vil være å utvikle respekt, anerkjennelse og toleranse for den som er annerledes. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. 2. utgave er oppdatert på forskning og ny rammeplan for barnehagen. I tillegg er etikk, holdninger og relasjonskompetanse blitt utdypet ytterligere. Boka har fått et helt nytt bidrag av Bodil Mørland. Hun beskriver hvordan barnehagen møter familier med barn med nedsatt funksjonsevne. I tillegg bidrar May Britt Drugli med den vanskelige samtalen og Marit Gjervan med flerkulturell kompetanse i den nye utgaven. Vibeke Glaser er cand.polit. og er tilsatt som førsteamanuensis i pedagogikk ved DMMH. May Britt Drugli er dr.philos. og ansatt som professor ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge - Psykisk helse og barnevern ved NTNU. Marit Gjervan er cand.polit. og er i dag ansatt som barnehagerådgiver i Vestby kommune. Bodil Mørland er cand.polit. og førstelektor i pedagogikk ved DMMH.

Målet med denne boken er å forstå hva de frivillige organisasjonene og sivilsamfunnet kan bidra med i lokale integrasjonsprosesser - og hva de ikke kan bidra med. Basert på intervjuer og feltarbeid i fire forskjellige lokalsamfunn, peker forfatterne på mekanismer som bidrar til å hemme og fremme integrasjon gjennom sivilsamfunnet, men også mekanismer som bidrar til å bygge nye fellesskap. Boken bygger på teorien om sosial kapital og diskuterer forholdet mellom sammenbindende, brobyggende og lenkende kapital. Forfatterne peker på betingelser i sivilsamfunnet som bidrar til dannelsen av nettverk, tillit og samarbeid mellom mennesker, men også på rollen lokale myndigheter har når det kommer til å innrette frivillighets- og integrasjonspolitikk på en klok og inkluderende måte - og forankre den. Boken er særlig skrevet til de som arbeider med integrasjon og mangfold, og studenter med behov for oppdatert kunnskap om sivilsamfunn og integrering. Guro Ødegård og Kari Steen-Johnsen er forskere ved Institutt for samfunnsforskning (ISF). Jill Loga er forsker ved Uni Research Rokkansenteret. Bodil Ravneberg er professor ved Høgskolen i Bergen.

Spesialpedagogikk i barnehagen presenterer et bredt spekter av kunnskap om barn med ulike funksjonsnedsettelser, og bidrar til å belyse hvordan spesialpedagoger og barnehagelærere kan skape gode forhold for alle barn i barnehagen, uavhengig av funksjonsnivået. Den første delen av boken handler om spesialpedagogikk på systemnivå. I denne delen presenteres politiske og ideologiske føringer og grunnlagsspørsmål i fagfeltet spesialpedagogikk. Den andre delen beskriver utfordringer knyttet til ulike funksjonsnedsettelser, og viser tilrettelegging som kan være gjennomførbar i barnehagehverdagen. Målgruppen for boken er studenter i spesialpedagogikk og barnehagelærerutdanning. Redaktøren er Bente I. Borthne Hvidsten, høgskolelektor ved Høgskolen i Bergen. De andre bidragsyterne er Nina Carson, Clas Jostein Claussen, Elisabeth Daae, Margaret Klepstad Færevaag, Elinor Hasli, Rune Sarromaa Hausstätter, Ellinor Hjelmervik, Elisabeth Holme, Bente Lilljan Lind Kassah, Alexander Kwesi Kassah, Kari Engan Laberg, Solveig-Alma Halaas Lyster, Gro CC Løhaugen, Inge Nordhaug, Bodil Nordøen, Sonja Helgesen Ofte, Margareth Sandvik, Kjerstin Sjursen, Jon Skranes, Knut Slåtta, Helene Torsteinson, Ingrid Wiig, Gunvor B. Wilhelmsen, Elin Eriksen Ødegaard og Margun Øverland. Redaktør Bente I. Borthne Hvidsten er høgskolelektor i spesialpedagogikk ved Høgskolen i Bergen, avdeling for lærerutdanning. Hun er utdannet ved Høgskolen i Bergen og ved Universitetet i Bergen. Hun har arbeidet ved høgskolen fra 2008 og er fagansvarlig for videreutdanningskursene «Tilpasset opplæring» og «Spesialpedagogikk for barn og unge», som hun kombinerer med en doktorutdanning i profesjonspraksis ved Universitetet i Nordland.

Et godt foreldresamarbeid styrker barnets trivsel, utvikling og læring. Barnehagene er i dag preget av økende mangfold og ulike verdisyn. Et godt foreldresamarbeid forutsetter at barnehagelæreren møter mangfold og ulikhet med respekt, anerkjennelse og toleranse. Målet må være at alle skal oppleve seg sett, tatt hensyn til og inkludert i et fellesskap. Boka er både praksisnær og forskningsbasert. Den er delt inn i tre deler: Del 1 omfatter det moderne foreldreskap, del 2 lovgivning og etikk og del 3 samarbeidets mål, innhold og form. Denne tredjeutgaven er oppdatert i tråd med ny forskning og endringer i barnehagens lovverk. Blant nye tema er barnehagens arbeid for å skape et godt psykososialt miljø, relasjonsarbeid og dialogbygging samt observasjon og dokumentasjon som grunnlag for foreldresamtaler. Bodil Mørland utdyper hvordan barnehagen kan møte familier med barn med nedsatt funksjonsevne. May Britt Drugli skriver om den vanskelige samtalen og Marit Gjervan om barnehagens flerkulturelle kompetanse.